ORIGINAL: Orly
ORIGINAL: emobabe85
ORIGINAL: Orly
ORIGINAL: Orly
Lurer også på hvordan dere kan si at Gud er god, barmhjertig og allmektig og blabla når han utrydder et helt folk, når han sier at førstefødte skal dø osv? Og er han virkelig barmhjertig når f.eks et ektepar mister alle barna sine, noe som ifølge kirken bare er en prøvelse? Er det en god og barmhjertig ting å gjøre? Greit at mennesker misbruker makt, men gud er jo for fanden meg "allmektig", burde jo ikke være noe problem å fikse alt. Med mindre han liker å se hele verden lide, noe som ikke egentlig er et tegn på godhet.[8|][>:]
Og dette med at evolusjonen er fabrikkert, sorry at jeg sier det, men det får meg til å tenke på dem som mener at Bush er en reptil og at vi alle har innstallert mikrobrikker i oss.[:D]
Oooog en siste ting. Jeg har intenting i mot kristendommen, det jeg har noe imot er KIRKA. Prester, kirker, sekter, whatever. Tror det finnes en høyere makt, om det er gud eller Allah eller hvem pokker spiller ingen rolle, går ut for det samme. Men, den ansvarsfraskrivelsen det faktisk er å skylde sine holdninger på bibelen, er bare latterlig. Vi har alle ansvar for vårt eget liv, og det finnes ingen som styrer tøylene for oss. Vi er ingen marionettdukker. Håper jeg.
Quoter meg selv, jeg. Er det noen som har noe svar? Jeg ser for meg 3 muligheter.
1. Det finnes ingen Gud.
2. Dersom det finnes en Gud, og at han er god, så er han iallefall ikke allmektig.
3. Dersom det finnes en Gud, og han er allmektig, så er han iallefall ikke god.
Det andre kaller gud, tror jeg bare er en stor energi av kjærlighet som ikke har noen ting med kristendommen eller bibelen å gjøre i det hele tatt..."det" er bare en energi, uten noen makt i det hele tatt..bare kjærlighet...
Det jeg mener også, bare dårlig til å formulere meg.[:D]
Men hvordan kan man si at gud er både god og allmektig, når man ser hvordan verden er og all drittet som har skjedd både av ham, og andre mennesker?
Det tror jeg faktisk er en "sunnere" måte å tro på en gud på.
Det er ikke til å stikke under en stol, at den dagen folk slutter å tro på en Gud, så vil Gud forsvinne. Tviler på det noen gang vi skje da men, for å vise det på en annen side. Jeg tror ikke på noen Gud, så for meg eksiterer ikke Gud, men vist slutter jeg å tro at sola eksiserer, så vil den like vel mest sannsynlig stå opp i morgen like vel, for det er liksom ingen tvil om at den er der, selv om jeg ikke ser den kvar dag, så har jeg sett den flere ganger, og om jeg ikke ser den, så gir den meg like vel dagslys kvar dag.
Kanskje litt teit forklart, men jeg tror på det jeg kan se, høre og føle, men også ting jeg leser som for meg virker logisk og gir meg en god forklaring på ting jeg kanskje før ikke skjønte.
Et annet poeng jeg kanskje også vil ha frem, er at for de som tror på Gud, enten det er en egen, skapt av kjærlighet eller en de har vokst opp med og/eller lest om i en bok eller 2, eller gjennom en åpenbaring (eller hva de kaller det) så kjennes den Guden ekte ut for den som tror på den Guden, og det gir dem en forklaring på ting de før kanskje ikke skjønte. Og det syns jeg folk bør respektere, og den respekten bør gå begge veier, så vi slipper kriger, krangler og uenigheter. Noe som dessverre er veldig vanskelig for mange, særlig maktpersoner i div stater.[8|][>:]
Så selv om jeg kanskje syns det høres og virker tåpelig alt de sier og tror på, og jeg kan finne på å gå i en diskusjon om emnet, så er jeg egentlig ikke ute etter å omvende de fra å tro. Selv dette kanskje virket litt selvmotsigende.[8|][:D]
Ja, mye babbel her fra meg nå ja.[:D] Men uansett så syns jeg det høres bedre ut å tro på at det finnes en Gud skapt av kjærlighet og menneske sinn, enn en Gud skrevet om i en bok, som skapte oss og som ikke alltid er like hyggelig og forteller deg hvordan du bør og ikke bør leve osv.