Jeg synes helt ærlig at disse historiene er litt skumle å lese. For én dag, så er det alvorlig, også er det ingen som rekker å gjøre noe... Kanskje satt på spissen, men det er jo sånn de burde tenke når de svarer. Dette er sjanser jeg mener at ingen kan ta, uten å fysisk sjekke pasienten. Nå ønsker jeg ikke å si noe stygt om føden jeg lå på i svangerskapet, men hadde en episode der også, som helt ærlig kunne kostet meg livet... Jeg hadde kjent SF. Var hjemme på en type perm, frem til kontroll om 10 dager. Ringte føden 2 dager etter utskrivelse, med hva jeg kan kalle en klumpfot full av vann. På telefon møtte jeg den ene dama, som ikke tok det så alvorlig. 3 dager senere sender min kommunale jordmor meg til sykehuset med samme høye blodtrykk, men denne gangen også med truende eklampsi... Nå gikk det bra etter 4 døgn på intensiven, men føler at noen har lekt litt med livet mitt. Hva om jeg kom inn 3 dager før? Dumt å tenke sånn, men jeg gjør det allikevel. Dette er også grunnen til bekymringen min for galleblæra mi for øyeblikket også Som da kontordama mener er muskelsmerter