Det er interessant å lese de forskjellige synspunkene på dette
.
Er enig med det dere skriver - og enden på visa er jo at vi får jo en fantastisk FANTASTISK gave - og det er verdt alt slitet!
Gleder meg masse til å se den lille - holde - kose og bare vite at vi er hennes trygge voksne videre i livet.
(Og at jeg blir kvitt "pregnancybrain"... Igår så kokte jeg kaffe. Tok meg en halv kopp med litt melk i. Skulle fylle på og kunne faen ikke finne termosen!
Det er jo ikke rart. Den stod jo i kjøleskapet....)
.Er enig med det dere skriver - og enden på visa er jo at vi får jo en fantastisk FANTASTISK gave - og det er verdt alt slitet!
Gleder meg masse til å se den lille - holde - kose og bare vite at vi er hennes trygge voksne videre i livet.
(Og at jeg blir kvitt "pregnancybrain"... Igår så kokte jeg kaffe. Tok meg en halv kopp med litt melk i. Skulle fylle på og kunne faen ikke finne termosen!
Det er jo ikke rart. Den stod jo i kjøleskapet....)





Men ja, kanskje jeg må få trippel fødselsgave denne gangen da... 
jeg ble så utrolig glad, og det var nok mest fordi jeg skjønte at det å bli pappa, og å se at jeg ble mamma, var så sterkt for han at han hadde behov for å vise meg takknemlighet, kjærlighet og at han satte pris på oss. Det var så spontant og ektefølt og jeg følte at han virkelig tenkte på meg og hvem jeg er!
.
.
Men mannen derimot, han får ikke noe annet enn de velskapte barna jeg gir han