"Pressegave"

Fabmamma40

Glad i forumet
Julikulene 2020
Har dere hørt om dette før?! Har jeg aldri hørt om, det må være noe som har kommet det siste året.

Har lest på andre forumer (etter jeg googlet det) og folk blir skuffet over at ikke kjæresten/mannen har kjøpt pressegave - og det vil si at de var...dårlig... til... å ... føde *himler med øynene*


Var i en babyshower for en liten stund siden og da snakket de om det der. Jeg blir litt sånn - matt - og tenker jo at det ønsker hvertfall ikke jeg.


Gaven er jo barnet i seg selv? Og den som trenger en gave er hvertfall mannen min som har stått i husarbeid, handling, trøsting, våken-netter fordi jeg driver å snur og vender på meg.
 
Min mor var superskuffet for at hun ikke fikk det da jeg ble født, det hadde alle venninnene hennes fått. Så definitivt ikke noe nytt og amerikansk...
Mulig verdien av gavene har økt med årene?
 
Min mor var superskuffet for at hun ikke fikk det da jeg ble født, det hadde alle venninnene hennes fått. Så definitivt ikke noe nytt og amerikansk...
Mulig verdien av gavene har økt med årene?

Det har vart såpass lenge ja. Har aldri hørt om det - og ingen av mine venninner har noen gang fått det. Måtte spørre pappa om han gav det til min mor. Og spurte svigermor.

Men er ikke verdien barnet? Eller er det bare jeg som tenker slikt?
 
Aldri hørt om og har heller ikke forventninger om å få gave. Men jeg fikk ett smykke av svigers (nye svigerforeldre med baby nummer 2) når nummer 2 kom, ble veldig overrasket og glad :happy:
 
Skjønner ikke alt gavehysteriet for tida jeg... folk skal jo ha premier og gaver for hver minste lille prestasjon! før fikk Man gaver når man hadde bursdag og til jul og var fornøyd med det....
Nei, pressegave? For noe tull! Babyen må da vel være mer enn bra nok premie/gave i seg selv???
 
Last edited:
Aldri høyrt om pressegave før:hilarious: men viss fødselsgave er det samme så har eg høyrt og fått det;) er enig i at den beste gaven er bebis:Heartred
Men eg satt pris på å få eit navnesmykke :) Ska ikkje vera såvoldsomt, men eit lite symbol på det me får og har gått gjennom. Dette ligger ikkje for alle, men i dei familier det er vanlig med ein oppmerksomhet er det jo hyggelig:D
 
Største gaven er jo babyen. Aldri falt meg inn å tenke å få noe gave utenom av mannen osv...
 
Jeg trenger overhodet ingen gave, og ville bare syntes det var kleint hvis mannen min følte at han burde styre med det nå. Det er heller han som fortjener en gave, etter alt han har gjort for meg og babyen de siste ni månedene. :)
 
Har dere hørt om dette før?! Har jeg aldri hørt om, det må være noe som har kommet det siste året.

Har lest på andre forumer (etter jeg googlet det) og folk blir skuffet over at ikke kjæresten/mannen har kjøpt pressegave - og det vil si at de var...dårlig... til... å ... føde *himler med øynene*


Var i en babyshower for en liten stund siden og da snakket de om det der. Jeg blir litt sånn - matt - og tenker jo at det ønsker hvertfall ikke jeg.


Gaven er jo barnet i seg selv? Og den som trenger en gave er hvertfall mannen min som har stått i husarbeid, handling, trøsting, våken-netter fordi jeg driver å snur og vender på meg.

Jeg er motsatt, jeg syns ikke mannen FORTJENER en gave når JEG har gått gravid i 40 uker, spydd, hatt vondt daglig, hormoner som har gjort meg til et jævlig menneske +++
Ja, han har stått i det, men det skulle da for pokker bare mangle? Vi har sammen ønska oss et barn. Han har vært like delaktig på å lage det, slipper ganske billig unna prosessen med å bære det frem og slipper VELDIG billig unna å føde det. Så nei, jeg syns ikke mannen fortjener noen verdens ting, annet enn de velskapte barna jeg gir han.
Jeg forventer heller ingen gave fra han, men er det noen som skal få gave her i huset så er det faen meg jeg :hilarious:
 
Jeg er motsatt, jeg syns ikke mannen FORTJENER en gave når JEG har gått gravid i 40 uker, spydd, hatt vondt daglig, hormoner som har gjort meg til et jævlig menneske +++
Ja, han har stått i det, men det skulle da for pokker bare mangle? Vi har sammen ønska oss et barn. Han har vært like delaktig på å lage det, slipper ganske billig unna prosessen med å bære det frem og slipper VELDIG billig unna å føde det. Så nei, jeg syns ikke mannen fortjener noen verdens ting, annet enn de velskapte barna jeg gir han.
Jeg forventer heller ingen gave fra han, men er det noen som skal få gave her i huset så er det faen meg jeg :hilarious:
Kunne ikke sagt det bedre! Fader ikke mye de mannfolka har prestert gjennom 40 uker, selv om de kanskje har vasket og ryddet litt mer enn vanlig! Vi har jo faktisk produsert fiks ferdige mennesker! Med alt det innebærer av plager og vondter og hormoner!
 
Kunne ikke sagt det bedre! Fader ikke mye de mannfolka har prestert gjennom 40 uker, selv om de kanskje har vasket og ryddet litt mer enn vanlig! Vi har jo faktisk produsert fiks ferdige mennesker! Med alt det innebærer av plager og vondter og hormoner!

Nei vettu hva! At de bidrar litt ekstra/mye ekstra alt ettersom er noe jeg håper alle kommende mødre burde ta som en selvfølge. De fortjener da ingen diplom for å være en god mann og kommende pappa. Kjenner jeg får litt vondt av dem som føler de må takke mannen for noe så grunnleggende..
 
Jeg fikk gave med nr 1, og får også gave nå med nr 2. Det samme gjør de fleste venninnene mine, og mamma fikk også gave ved fødselen til meg og mine søstre. Det betyr ikke at vi ikke ser på babyen som noe stort og flott, men det er en stor livshendelse og (for min del) en veldig krevende prosess å gå gravid, så synes ikke det er en så borti natta ting å gjøre. Er ingen tvang, men en feiring. Som jeg personlig synes er mer fortjent enn ved f.eks bursdager og lignende. I vårt tilfelle synes jeg også at mannen min burde få en gave, for med min hyperemesis, bekkenløsning og stort sett alle andre plager, har han hatt hjemmekontor med 2-åring springende rundt og alt ansvar for hus og hjem. Orker ikke springe rundt etter en gave til ham nå, men godt mulig det blir en bedre middag ute ila høsten eller lignende.
 
Bestemor fekk eit skikkelig fint smykke av bestefar då far min blei født. Så det er nok ikkje nytt eller amerikansk. Ho har alltid sagt at dersom far min fekk ei dotter, så skulle smykket gå i arv. Eg arva det då bestemor døydde for nokre år sidan. Eit veldig fint minne :Heartred
 
Sniker fra august.

Aldri fått "pressegave", dog så har jeg jo fått blomster eller noe i den duren etter fødsel, og det i seg selv er jo hyggelig. En liten oppmerksomhet til mor for jobben hun har gjort. Samtidig er jo også barnet en gave i seg selv, er jo ingen selvfølge i seg selv.
 
Ble snakk om det med samboeren for en god stund tilbake siden, vi ble enig om vist han følte før å kjøpe noe skulle det være mat til meg :hilarious: dette vær før korona tok av å nå får han vel neppe forlate sykehuset for å kjøpe mat så da får det bare være :p
Trenger jo ikke noe gave fra han, trenger bare ekstra støtte ;)
 
Nei vettu hva! At de bidrar litt ekstra/mye ekstra alt ettersom er noe jeg håper alle kommende mødre burde ta som en selvfølge. De fortjener da ingen diplom for å være en god mann og kommende pappa. Kjenner jeg får litt vondt av dem som føler de må takke mannen for noe så grunnleggende..

Jeg forventer at han vasker, tar hensyn, ordner mat osv - men kan være takknemlig fordetom. Særlig når han løfter meg opp når jeg står og gråter fordi tørketrommelen ikke blir ferdig når jeg vil og verden derfor går under. Eller når jeg blir sur fordi han ikke lager pannekaker etter oppskrifta jeg ville ha. Han trenger ikke en sportsbil, men en takknemlighet og kanskje en fin oppmerksomhet som at man lager en middag når man en eller annen gang har overskudd igjen, det vil jeg føle behov for. Uansett om jeg lager et menneske, så kan jeg ikke bare ta og ta - men aldri si takk eller vise takknemlighet. Kjenner jeg får vondt av et samliv hvor man ikke viser takknemlighet for hverandre, men respekterer at andre ser det annerledes :)
 
Jeg forventer at han vasker, tar hensyn, ordner mat osv - men kan være takknemlig fordetom. Særlig når han løfter meg opp når jeg står og gråter fordi tørketrommelen ikke blir ferdig når jeg vil og verden derfor går under. Eller når jeg blir sur fordi han ikke lager pannekaker etter oppskrifta jeg ville ha. Han trenger ikke en sportsbil, men en takknemlighet og kanskje en fin oppmerksomhet som at man lager en middag når man en eller annen gang har overskudd igjen, det vil jeg føle behov for. Uansett om jeg lager et menneske, så kan jeg ikke bare ta og ta - men aldri si takk eller vise takknemlighet. Kjenner jeg får vondt av et samliv hvor man ikke viser takknemlighet for hverandre, men respekterer at andre ser det annerledes :)

Så leit at den eneste måten du kan takke han på er å gi han gave. Her takker jeg han hver dag for at han er her for meg og datteren vår, jeg takker han for maten, jeg takker han for at han drar ut og kjøper is når jeg 10 min før stengetid får panikk etter en is vi ikke har. Så joda, er massevis av takknemlighet og kjærlighet i denne familien ;) men at han skal ha en gave for at JEG føder barnet vårt, som HAN også så inderlig ønska seg. Nope. Og det forventer han heldigvis ikke heller ❤️
 
Jeg har fått min, sandaler som var gull verdt nå på slutten. Han skal såklart også få pressegave. Men jeg har ikke funnet noe enda
 
Back
Topp