Jeg er motsatt, jeg syns ikke mannen FORTJENER en gave når JEG har gått gravid i 40 uker, spydd, hatt vondt daglig, hormoner som har gjort meg til et jævlig menneske +++
Ja, han har stått i det, men det skulle da for pokker bare mangle? Vi har sammen ønska oss et barn. Han har vært like delaktig på å lage det, slipper ganske billig unna prosessen med å bære det frem og slipper VELDIG billig unna å føde det. Så nei, jeg syns ikke mannen fortjener noen verdens ting, annet enn de velskapte barna jeg gir han.
Jeg forventer heller ingen gave fra han, men er det noen som skal få gave her i huset så er det faen meg jeg![]()
Forstår ikke helt hvorfor dere ser slik på det
Her liker vi å gi hverandre oppmerksomhet året igjennom. Vi har vel glemt av en årsdag men hvorfor skal ikke det å få en baby sammen være noe like stort å gi hverandre en oppmerksomhet for. For min samboer er dette hans første barn og han er helt suveren både mot stesønnen sin og meg.
Og nei, verken han eller jeg ser det som naturlig at han skal få en gave, foruten andre ting jeg allerede har gitt han som morsomme pappa t-skjorter osv. Det verste er at jeg får følelsen av at alt jeg tenker om dette er noe jeg bør skamme meg litt over etter å ha lest alle innleggene her, men jeg greier liksom ikke å gjøre det merker jeg
Når det er sagt vet jeg at jeg kommer til å få en fødegave også, og det synes jeg er skikkelig stas. 

