"Pressegave"

Jeg er motsatt, jeg syns ikke mannen FORTJENER en gave når JEG har gått gravid i 40 uker, spydd, hatt vondt daglig, hormoner som har gjort meg til et jævlig menneske +++
Ja, han har stått i det, men det skulle da for pokker bare mangle? Vi har sammen ønska oss et barn. Han har vært like delaktig på å lage det, slipper ganske billig unna prosessen med å bære det frem og slipper VELDIG billig unna å føde det. Så nei, jeg syns ikke mannen fortjener noen verdens ting, annet enn de velskapte barna jeg gir han.
Jeg forventer heller ingen gave fra han, men er det noen som skal få gave her i huset så er det faen meg jeg :hilarious:

Forstår ikke helt hvorfor dere ser slik på det :) høres ut som at alt er mannfolkene sin feil og en tortur vi går igjennom :hilarious:
Her liker vi å gi hverandre oppmerksomhet året igjennom. Vi har vel glemt av en årsdag men hvorfor skal ikke det å få en baby sammen være noe like stort å gi hverandre en oppmerksomhet for. For min samboer er dette hans første barn og han er helt suveren både mot stesønnen sin og meg. :)
 
Dette har vært tråd før - men fødegave er ikke et nytt fenomen nei. Det er faktisk ganske vanlig :) kommer nok litt an på hvor man bor.
I min omgangskrets og familie er det vanlig at kvinnen får en fødegave som barnet arver videre når den blir voksen/får barn selv.
Jeg fikk derfor en såkallt «slavering» av mine foreldre, som min mor fikk av sin mor da hun fødte meg. Den er et symbol på at nå er du mor og altså en «slave» for dette barnet for resten av livet. Det er en flott gullring så det er rent symbolsk med dette «slave» greiene. Datteren vår vil arve denne ringen videre av meg når hun eventuelt blir mor selv.
Av min mann fikk jeg en alliansering med 2 diamanter i, en for oss og en for barnet. Så var planen da å fylle på med diamanter for flere barn. Men talentløst nok er den ringen borte vekk... så da regner jeg med at jeg får en ny alliansering nå når babyen kommer, ikke fordi jeg krever det, har jo trossalt rotet bort den første, men han har fisket etter om jeg liker gult eller hvitt gull på ringer best osv ;-)
Av svigers fikk jeg et Jane Køenig smykke med bokstaven til barnet. Så da regner jeg vel med å få bokstaven til neste barn når vi har annonsert hva navnet blir :)

absolutt veldig kjekt å få fødegaver som kan arves videre til barna. Jeg har også en gullring som min oldemor fikk av min oldefar når hun fødte min farfar.
 
Forstår ikke helt hvorfor dere ser slik på det :) høres ut som at alt er mannfolkene sin feil og en tortur vi går igjennom :hilarious:
Her liker vi å gi hverandre oppmerksomhet året igjennom. Vi har vel glemt av en årsdag men hvorfor skal ikke det å få en baby sammen være noe like stort å gi hverandre en oppmerksomhet for. For min samboer er dette hans første barn og han er helt suveren både mot stesønnen sin og meg. :)

Jeg har ikke sagt at mannen min gjør noe feil i det hele tatt. Jeg sier bare at jeg ser ingen grunn til at han skal få en gave/premie for dette svangerskapet. Vi gir blomster (dvs han gir meg blomster) nå og da, eller kjøper med iskaffe eller noe annet digg om han er ferdig tidlig på jobb en dag. Syns det er superkoselig! Men å knytte en gave til han som takk for at han har vært "snill og grei" og holdt ut med meg disse mnd er bare utrolig unaturlig. Det handler ikke om at han gjør noe feil :)

Og ja, for noen er faktisk et svangerskap (eller deler av det) tortur.
 
Last edited:
Forstår ikke helt hvorfor dere ser slik på det :) høres ut som at alt er mannfolkene sin feil og en tortur vi går igjennom :hilarious:
Her liker vi å gi hverandre oppmerksomhet året igjennom. Vi har vel glemt av en årsdag men hvorfor skal ikke det å få en baby sammen være noe like stort å gi hverandre en oppmerksomhet for. For min samboer er dette hans første barn og han er helt suveren både mot stesønnen sin og meg. :)
Jeg syns ikke vi fortjener noe ekstra noen av oss jeg! Vi har valgt å få dette barnet, og har dratt lasset sammen, på hver vår måte. Det er ikke synd på meg for at jeg går gravid og skal føde, men det er fader ikke synd på han heller fordi han har måttet ta i litt ekstra hjemme når jeg har spydd og hatt gangsperre og ryggvondt.
Syns det er trist at folk må styre med gaver i ett sett for å vise noen at de er verdsatt. Vi viser hverandre takknemlighet i hverdagen for alt mulig rart uten at det skal handle om ting.
At man på død og liv må ha gaver og premier hele tida for alt mulig er heller ikke noe jeg ønsker at barna mine skal tenke, ønsker å gi dem helt andre verdier enn det....
 
Jeg og mannen min er veldig glad i å gi hverandre gaver, så han tar det litt som en selvfølge at han skal gi meg noe, siden jeg har gått gravid og bært frem barnet vårt. Ja, baby er gave i seg selv, og ja, jeg synes det er stas at jeg i tillegg får en gave.:joyful: Og nei, verken han eller jeg ser det som naturlig at han skal få en gave, foruten andre ting jeg allerede har gitt han som morsomme pappa t-skjorter osv. Det verste er at jeg får følelsen av at alt jeg tenker om dette er noe jeg bør skamme meg litt over etter å ha lest alle innleggene her, men jeg greier liksom ikke å gjøre det merker jeg:hilarious:

Det er så vidt jeg vet en veldig gammel tradisjon, men i Norge blir den vel oftest referert til som "fødegave" og ikke "pressegave" tror jeg. :)
 
Jeg syns ikke vi fortjener noe ekstra noen av oss jeg! Vi har valgt å få dette barnet, og har dratt lasset sammen, på hver vår måte. Det er ikke synd på meg for at jeg går gravid og skal føde, men det er fader ikke synd på han heller fordi han har måttet ta i litt ekstra hjemme når jeg har spydd og hatt gangsperre og ryggvondt.
Syns det er trist at folk må styre med gaver i ett sett for å vise noen at de er verdsatt. Vi viser hverandre takknemlighet i hverdagen for alt mulig rart uten at det skal handle om ting.
At man på død og liv må ha gaver og premier hele tida for alt mulig er heller ikke noe jeg ønsker at barna mine skal tenke, ønsker å gi dem helt andre verdier enn det....

Amen ❤️
 
Jeg syns ikke vi fortjener noe ekstra noen av oss jeg! Vi har valgt å få dette barnet, og har dratt lasset sammen, på hver vår måte. Det er ikke synd på meg for at jeg går gravid og skal føde, men det er fader ikke synd på han heller fordi han har måttet ta i litt ekstra hjemme når jeg har spydd og hatt gangsperre og ryggvondt.
Syns det er trist at folk må styre med gaver i ett sett for å vise noen at de er verdsatt. Vi viser hverandre takknemlighet i hverdagen for alt mulig rart uten at det skal handle om ting.
At man på død og liv må ha gaver og premier hele tida for alt mulig er heller ikke noe jeg ønsker at barna mine skal tenke, ønsker å gi dem helt andre verdier enn det....

Jeg og mannen styrer ikke med gaver for å vise at vi verdsetter hverandre - vi er bare veldig glad i å gjøre det begge to. Noen ganger typ t-skjorte fordi jeg så en som jeg tenkte wow, den vil han bli glad for! Eller at han kjøper med rislunsj til meg fordi han vet at jeg ikke har matlyst den dagen og stresser litt med å få i meg nok mat når det er sånn. Tilogmed nå som vi har hatt en del problemer viser vi jo at vi verdsetter hverandre mer med handlinger og ord, gavene er liksom bare en greie i tillegg til mange andre ting. :)

Synes det blir rart hvis vi skal begynne og diskutere intensjonen til hvorfor noen gir mer gaver enn andre. Selv om jeg absolutt ser at det hadde vært utrolig trist hvis det var fordi det var eneste måten man kan vise at man verdsetter noen, det skal jeg være enig i. Jeg ser heller ikke greia med at det betyr at man må hive gaver og premier etter barna sine hvis man velger og gi partneren sin gaver, men kan godt hende jeg misforstod akkurat den. :bag:
 
Jeg og mannen styrer ikke med gaver for å vise at vi verdsetter hverandre - vi er bare veldig glad i å gjøre det begge to. Noen ganger typ t-skjorte fordi jeg så en som jeg tenkte wow, den vil han bli glad for! Eller at han kjøper med rislunsj til meg fordi han vet at jeg ikke har matlyst den dagen og stresser litt med å få i meg nok mat når det er sånn. Tilogmed nå som vi har hatt en del problemer viser vi jo at vi verdsetter hverandre mer med handlinger og ord, gavene er liksom bare en greie i tillegg til mange andre ting. :)

Synes det blir rart hvis vi skal begynne og diskutere intensjonen til hvorfor noen gir mer gaver enn andre. Selv om jeg absolutt ser at det hadde vært utrolig trist hvis det var fordi det var eneste måten man kan vise at man verdsetter noen, det skal jeg være enig i. Jeg ser heller ikke greia med at det betyr at man må hive gaver og premier etter barna sine hvis man velger og gi partneren sin gaver, men kan godt hende jeg misforstod akkurat den. :bag:

Jeg syns det er forskjell på sånne småting som du nevner her. Det er jo de hverdagslige tingene som betyr noe. Men en t-skjorte eller rislunsj er jo ingen fødegave. Forskjellen er der tenker jeg da. Jeg kjøper også med noe til mannen min hvis jeg kommer over noe godt eller kult, men det blir jo en gave ut av det blå og ikke en fødegave :)
 
Så leit at den eneste måten du kan takke han på er å gi han gave. Her takker jeg han hver dag for at han er her for meg og datteren vår, jeg takker han for maten, jeg takker han for at han drar ut og kjøper is når jeg 10 min før stengetid får panikk etter en is vi ikke har. Så joda, er massevis av takknemlighet og kjærlighet i denne familien ;) men at han skal ha en gave for at JEG føder barnet vårt, som HAN også så inderlig ønska seg. Nope. Og det forventer han heldigvis ikke heller ❤️

Hvor henter du det i fra at det må være en materiell gave, det å vise takknemlighet? Hvorfor må «gave» være negativt? En gave kan være en fotosamling på en ekstern harddisk til en pappa som er mye borte, en felles utflukt eller et armbånd fra «mamma og lillemor». Mye mulig det snakkes forbi hverandre, for jeg tror ikke noen her inne mener at en mann fortjener en sportsbil for å holde ut med ei gravid konemor.
 
Jeg syns det er forskjell på sånne småting som du nevner her. Det er jo de hverdagslige tingene som betyr noe. Men en t-skjorte eller rislunsj er jo ingen fødegave. Forskjellen er der tenker jeg da. Jeg kjøper også med noe til mannen min hvis jeg kommer over noe godt eller kult, men det blir jo en gave ut av det blå og ikke en fødegave :)

Ho jeg svarte snakket jo om å gi gaver "i ett sett" så jeg regner med at ho snakker om mer enn fødegave ho også, derfor jeg skrev som jeg skrev. :happy: Når det er sagt vet jeg at jeg kommer til å få en fødegave også, og det synes jeg er skikkelig stas. :angelic:
 
Ho jeg svarte snakket jo om å gi gaver "i ett sett" så jeg regner med at ho snakker om mer enn fødegave ho også, derfor jeg skrev som jeg skrev. :happy: Når det er sagt vet jeg at jeg kommer til å få en fødegave også, og det synes jeg er skikkelig stas. :angelic:

Tror ho mente større gaver hver gang man var takknemlig for noe. Ikke sånne småting som egentlig ikke ansees som gaver, men som en slags oppmerksomhet kanskje. Jeg vet ikke, men var sånn jeg tolket det :p
Jeg syns også det er veldig koselig om jeg får fødegave. Det er andre veien jeg ikke ser greia :p
 
Hvor henter du det i fra at det må være en materiell gave, det å vise takknemlighet? Hvorfor må «gave» være negativt? En gave kan være en fotosamling på en ekstern harddisk til en pappa som er mye borte, en felles utflukt eller et armbånd fra «mamma og lillemor». Mye mulig det snakkes forbi hverandre, for jeg tror ikke noen her inne mener at en mann fortjener en sportsbil for å holde ut med ei gravid konemor.

Nei det vet man jo ikke da, hva andre legger i gave. Sånn sett er det nok stor sannsynlighet for at man snakker forbi hverandre :)
Det er vel absolutt ingen her som har planer om å gi en sportsbil, men diskusjonen er jo om man skal gi fødegave til en mann som ikke har gått gjennom et svangerskap og fødsel eller ikke :)
 
"Push gift" som jeg er vant til å kalle det er veldig vanlig her også! Og det må jo være lov at noen gjør det og andre ikke, uten at man trenger å diskutere det noe nærmere :happy:

Mannen min hadde googlet det lenge og vel etter forrige fødsel og funnet mye pros and cons, så han endte med et kompromiss der jeg fikk en litt finere første morsdagsgave. Det syns jeg var veldig hyggelig, men hadde ikke holdt det i mot ham dersom jeg ikke fikk noenting. Det eneste jeg hadde ytret at jeg ønsket meg var et fenalår (høygravid i jula), men det fikk jeg altså ikke :laughing025
 
Tror ho mente større gaver hver gang man var takknemlig for noe. Ikke sånne småting som egentlig ikke ansees som gaver, men som en slags oppmerksomhet kanskje. Jeg vet ikke, men var sånn jeg tolket det :p
Jeg syns også det er veldig koselig om jeg får fødegave. Det er andre veien jeg ikke ser greia :p

Ja, ikke vet jeg, som sagt kan det godt hende jeg misforstod. :p Ser heller ikke greia med fødegave til mannen - og hvis man ser på den engelske varianten er det veldig lite "push" som foregår for mannen sin del, altså er det ikke mannen det er ment for tenker jeg. :hilarious:
 
Ja, ikke vet jeg, som sagt kan det godt hende jeg misforstod. :p Ser heller ikke greia med fødegave til mannen - og hvis man ser på den engelske varianten er det veldig lite "push" som foregår for mannen sin del, altså er det ikke mannen det er ment for tenker jeg. :hilarious:

Ikke sant :hilarious: Jeg _forventer_ som sagt ingen fødegave selv, men hadde blitt veldig glad for det. For det er en stor påkjenning og jobb å bære frem et barn, og det er jo praktisk talt noe vi "gir" til mannen for evig tid. Så er absolutt for fødegave til kvinnen, bare ikke motsatt :hilarious:
 
Jeg syns ikke vi fortjener noe ekstra noen av oss jeg! Vi har valgt å få dette barnet, og har dratt lasset sammen, på hver vår måte. Det er ikke synd på meg for at jeg går gravid og skal føde, men det er fader ikke synd på han heller fordi han har måttet ta i litt ekstra hjemme når jeg har spydd og hatt gangsperre og ryggvondt.
Syns det er trist at folk må styre med gaver i ett sett for å vise noen at de er verdsatt. Vi viser hverandre takknemlighet i hverdagen for alt mulig rart uten at det skal handle om ting.
At man på død og liv må ha gaver og premier hele tida for alt mulig er heller ikke noe jeg ønsker at barna mine skal tenke, ønsker å gi dem helt andre verdier enn det....

Er heller ikke det som er poenget vårt, og sikkert de fleste andre som gir en oppmerksomhet av og til. Vi styrer ikke med gaver i ett sett og om så så kjøper vi heller aldri noe dyrt. Vi får ett barn i dette livet sammen så en liten fødegave er ikke noe vi gjør hele tiden :) Vi er mer opptatt i hverdagen av å takke hverandre og si fine ting, lage en kakao eller noe annet helt uten at den andre spør. Skjønner at det er det du mener er viktig og der er vi enige. Han her (og sønnen) blir sikkert vel så glad med en kurv med cola og godis når han kommer hjem etter fødsel :Heartblue
 
Min mor fikk barselgave av min far da jeg ble født, et gullarmbånd.
Med fare for å høres grådig ut så har jeg sagt til mannen min at jeg også ønsker med barselgave. Så vi får se hva det blir til
 
Min mor fikk barselgave av min far da jeg ble født, et gullarmbånd.
Med fare for å høres grådig ut så har jeg sagt til mannen min at jeg også ønsker med barselgave. Så vi får se hva det blir til

Jeg har også sagt det rett ut! Ønsker meg et gullhjerte med navna til begge barna gravert. Om jeg får det er en annen sak :hilarious:
 
Samboeren min har sagt han skal kjøpe sjokolade. Jeg sa meg fornøyd med det :hilarious: Men tipper han har glemt det når den tid kommer.. Gaver er ikke hans sterkeste side.
 
I min familie har det i flere generasjoner blitt gitt fødegave, og da vært noe varig som gjerne arves. Så som en annen skrev har også jeg arvet den ringen min mor fikk da jeg ble født. Blant egen stiftet familie og venner ser jeg det er veldig ulikt og har dermed ingen forventninger
 
Back
Topp