Prøvedagbok: klare for nummer to!

Søndag 5. desember/mandag 6. desember
Nå er jeg 16+1, eller, strengt tatt,16+2 uker på vei, siden klokka er godt over midnatt.

Jeg er selvfølgelig veldig glad og letta over at alt ser ut til å gå bra med mini og svangerskapet foreløpig, og har da også troa på det videre.

Likevel er ting litt tungt nå. Det blir litt klaging her, beklager det!

Jeg har blitt så mye sjuk denne høsten, og jeg er helt utslitt. Med tanke på hvor mye jeg har vært dårlig har jeg hatt lite fravær fra jobb, men jeg har likevel hatt flere egenmeldinger enn jeg har hatt resten av arbeidslivet totalt. Jeg har på det meste brukt «egenmelding del av dag» og dagen etter vanlig egenmelding for en hel dag. Så fort jeg har tenkt at jeg kan klare det, har jeg stilt opp på jobb, sånn som man skal.

Problemet da er at jeg aldri rekker å bli ordentlig frisk og få tilbake litt overskudd før jeg er sjuk på nytt (gjerne i kombinasjon med sykt barn, så det er ikke så mye avslapning i å være hjemme).

På hjemmebane tar mannen alt, men til tross for det er jeg like sliten. Jenta vår vil bare til pappaen, og det er ikke så rart, for det de absolutt han som er primæromsorgspersonen hennes for tida. Jeg bidrar ekstremt lite hjemme, og er i tillegg en «dårlig» gravid, som har glemt folsyre flere dager enn jeg har huska det, som aldri går tur eller trener, og som i tillegg nå dessverre har brukt en del Paracet for å holde ut dagene.

Klokka er 3 på natta, og her sitter jeg, med en kopp nypete og Babyverden. Vi la oss 2130, men jeg har fortsatt ikke sovet noe, primært pga usigelige mengder av snørr og en sår hals, samt hodepine og vondt i bihulene. Til slutt måtte jeg bare stå opp og ta en pause fra å prøve på å sove.

I morra sier mannen at han synes jeg må ringe legen. Kanskje han vurderer at jeg skulle hatt en liten sykmelding. Det er veldig rart å tenke på, men jeg tror virkelig det er det jeg trenger nå, i en 14 dagers tid. Da kunne jeg både blitt frisk og deretter kommet litt ovenpå før 100 % jobb igjen. Vi får se hva det blir til. Jeg kommer ikke til å be om sykmelding, men legge fram situasjonen sånn som den er, fortelle om hvor sliten jeg er. Jeg gruer meg, både til å ringe legekontoret, til en eventuell time og ikke minst til å ringe inn egenmelding til sjefen. Hun gjør de telefonsamtalene mer kjipe enn de trenger å være, og jeg føler hun ikke tror på meg når jeg sier jeg er dårlig. Som om ikke jeg allerede har plenty av dårlig samvittighet når jeg tar en egenmeldingsdag :p

Jaja, det var dagens klaging, i hvert fall Babyverdens andel :p

Ellers går det fint her, altså! Jeg har fått innkalling til oul, det blir like før jul. Kvalmen er på vei til å gi seg og magen vokser sakte, men sikkert :)

Håper alt er bra med deg som titter innom!:Heartred
 
Sitronjenta skrev:
Søndag 5. desember/mandag 6. desember
Nå er jeg 16+1, eller, strengt tatt,16+2 uker på vei, siden klokka er godt over midnatt.

Jeg er selvfølgelig veldig glad og letta over at alt ser ut til å gå bra med mini og svangerskapet foreløpig, og har da også troa på det videre.

Likevel er ting litt tungt nå. Det blir litt klaging her, beklager det!

Jeg har blitt så mye sjuk denne høsten, og jeg er helt utslitt. Med tanke på hvor mye jeg har vært dårlig har jeg hatt lite fravær fra jobb, men jeg har likevel hatt flere egenmeldinger enn jeg har hatt resten av arbeidslivet totalt. Jeg har på det meste brukt «egenmelding del av dag» og dagen etter vanlig egenmelding for en hel dag. Så fort jeg har tenkt at jeg kan klare det, har jeg stilt opp på jobb, sånn som man skal.

Problemet da er at jeg aldri rekker å bli ordentlig frisk og få tilbake litt overskudd før jeg er sjuk på nytt (gjerne i kombinasjon med sykt barn, så det er ikke så mye avslapning i å være hjemme).

På hjemmebane tar mannen alt, men til tross for det er jeg like sliten. Jenta vår vil bare til pappaen, og det er ikke så rart, for det de absolutt han som er primæromsorgspersonen hennes for tida. Jeg bidrar ekstremt lite hjemme, og er i tillegg en «dårlig» gravid, som har glemt folsyre flere dager enn jeg har huska det, som aldri går tur eller trener, og som i tillegg nå dessverre har brukt en del Paracet for å holde ut dagene.

Klokka er 3 på natta, og her sitter jeg, med en kopp nypete og Babyverden. Vi la oss 2130, men jeg har fortsatt ikke sovet noe, primært pga usigelige mengder av snørr og en sår hals, samt hodepine og vondt i bihulene. Til slutt måtte jeg bare stå opp og ta en pause fra å prøve på å sove.

I morra sier mannen at han synes jeg må ringe legen. Kanskje han vurderer at jeg skulle hatt en liten sykmelding. Det er veldig rart å tenke på, men jeg tror virkelig det er det jeg trenger nå, i en 14 dagers tid. Da kunne jeg både blitt frisk og deretter kommet litt ovenpå før 100 % jobb igjen. Vi får se hva det blir til. Jeg kommer ikke til å be om sykmelding, men legge fram situasjonen sånn som den er, fortelle om hvor sliten jeg er. Jeg gruer meg, både til å ringe legekontoret, til en eventuell time og ikke minst til å ringe inn egenmelding til sjefen. Hun gjør de telefonsamtalene mer kjipe enn de trenger å være, og jeg føler hun ikke tror på meg når jeg sier jeg er dårlig. Som om ikke jeg allerede har plenty av dårlig samvittighet når jeg tar en egenmeldingsdag :p

Jaja, det var dagens klaging, i hvert fall Babyverdens andel :p

Ellers går det fint her, altså! Jeg har fått innkalling til oul, det blir like før jul. Kvalmen er på vei til å gi seg og magen vokser sakte, men sikkert :)

Håper alt er bra med deg som titter innom!:Heartred
Klikk for å utvide …
Jeg ser absolutt ikke noe galt i å be om en sykemelding! Du skal ikke trenge å føle at du ikke "strekker til", da er det bedre å ta seg litt tid til å hente deg inn igjen! Men jeg ser hva du mener, jeg har selv en sjef som i utgangspunktet er veldig forståelsesfull når man er syk/tar en feriedag, men der kommer alltid ett stikk. Ta deg en god sykemelding, ta vare på deg selv, mini og den lille, og kom sterkere tilbake når kroppen har fått hvilt! Graviditet er ingen sykdom, men kroppen din produserer et nytt menneske - det er et mirakel i seg selv og ikke rart at det krever energi!
 
Snorkfrøken85 skrev:
Jeg ser absolutt ikke noe galt i å be om en sykemelding! Du skal ikke trenge å føle at du ikke "strekker til", da er det bedre å ta seg litt tid til å hente deg inn igjen! Men jeg ser hva du mener, jeg har selv en sjef som i utgangspunktet er veldig forståelsesfull når man er syk/tar en feriedag, men der kommer alltid ett stikk. Ta deg en god sykemelding, ta vare på deg selv, mini og den lille, og kom sterkere tilbake når kroppen har fått hvilt! Graviditet er ingen sykdom, men kroppen din produserer et nytt menneske - det er et mirakel i seg selv og ikke rart at det krever energi!
Klikk for å utvide …

Takk for hyggelig svar. Det er sant, det krever litt å produsere et nytt menneske, også virker det som immunforsvaret mitt har brutt helt sammen.

Det ble sykmelding etter telefontime med legen, han hørte på stemmen min at jeg hadde en virusinfeksjon og lytta da jeg forklarte hvor sliten jeg er av å alltid få en ny sykdom kasta over meg før jeg har rukket å bli frisk. Så nå skulle et par av dagene i sykmeldinga brukes bare til å hente overskudd, ikke til å faktisk være syk. Veldig godt for meg at legen sa dette, jeg ville aldri i livet brukt egenmelding for å hente overskudd. Nå føler jeg at jeg kan nyte et par dager for meg selv fullt ut når jeg en gang blir frisk fra denne dritten (som forresten har blitt enda verre enn det var i natt, enn at det er mulig, da:hilarious:).

Jeg har forresten ingen graviditetsplager, da! For å se det positive! Kun et ødelagt immunforsvar og «alle» sykdommene det er mulig å få i en barnehage;)
 
Godt nyttår!
I morgen er jeg 20 uker på vei, nærmer seg 20+1 og såkalt «halvveis»!

Jeg har vært på oul, alt så bra ut, og jeg fikk samme termindato som jeg selv fant ved første positive test ved hjelp av babyverdens terminkalkulator :)

I tillegg har jeg blitt frisk - hurra - og julefeiringa har kommet og gått. Ellers er det lite nytt å melde, akkurat nå nyter vi at alle i familien er friske samtidig:love2

Jeg er litt sliten om dagen, men har store planer om å få gått meg noen turer og kanskje begynne å trene igjen snart. Må bare prøve å få litt overskudd først :rolleyes:

Håper du som er innom har hatt en fin juletid og at det blir et riktig godt nytt år!:Heartred
 
Lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Jeg er 26 uker og noen dager gravid, så nærmer meg tredje trimester.

Denne graviditeten har ikke blitt helt som forventa. Jeg har egentlig hatt det litt tungt en stund, og nå har jeg endelig tatt ordentlig tak i det.

Lege og jordmor sier svangerskapsdepresjon. Jeg vet ikke. Men jeg har fått henvisning til psykolog, noe som føles veldig rart, og som jeg nesten ikke vil si til mannen en gang, ikke fordi det er noe galt med å gå til psykolog, men fordi det er så «ikke meg». Jeg er også 100 % sykmeldt de neste par ukene, jeg håper der hjelper for å fylle litt på de tomme energilagrene mine. Så vil jeg begynne å jobbe igjen, men kanskje gradert. Vi får se.

Det er mange tanker og følelser som konkurrerer om plassen nå. Jeg har ganske ambivalente følelser rundt det hele. Skammer meg litt, lurer på om jeg har overdrevet? Samtidig var det ikke mulig å stoppe tårene inne hos legen. Om noe, så holdt jeg igjen. Likevel. 100 % sykmelding. Psykolog. Det er mye. Veldig mye :confused005

Ja, ja. Nå er det i gang. Jeg får hjelp, og skal bli kvitt dette tungsinnet som har hengt over meg en stund. Starte med blanke ark. Fokusere på den fine familien min, som fortjener en mer energisk kone og mamma:Heartred
 
Så trist å høre at du har det sånn:Heartred
Men du har gjort en kjempejobb med å ta tak i tingene nå! Du fortjener hjelp, og du må aldri skamme deg over at du føler deg sånn som du gjør!

Håper ting blir litt bedre for deg fremover!
Sender en klem :Heartpink
 
29+2

En liten oppdatering herfra. Ting er fortsatt ganske tungt, øynene er stadig såre etter gråting, men 100 % sykmelding gjør veldig godt. Jeg har fått flere fine øyeblikk med lille S, og det er godt å få sove ut på dagen når hun er i barnehagen. På grunn av en del fysiske plager må jeg ligge mye, så ståing, sitting og gåing «sparer» jeg til tida hvor frøkna ikke er i barnehagen og til 1-2 treningsøkter i uka. Jeg klarer også å konsentrere meg om skjønnlitteratur og samfunnsaktuelle podcaster etc igjen, så ting går nok i riktig retning.

Jeg gruer meg til å antakelig jobbe gradert etter sykmeldinga går ut på onsdag. Jeg føler meg veldig i skvis mellom min egen nokså strenge arbeidsmoral, behovet for å fremstå noenlunde oppegående og behovet for å være noenlunde oppegående, både psykisk og fysisk. Jeg ønsker heller ikke å være en sånn pasient som stadig ber om høyest mulig gradering av sykmeldinga. Naturlig nok er jeg veldig spent på hva legen mener, jeg har legetime i morgen. Dagen etter har jeg vurderingssamtale hos psykolog, som jeg stresser en del med. Hele situasjonen føles feil.

Uansett hvordan det blir med sykmelding videre føler jeg det er uendelig lenge igjen å være gravid med de plagene jeg har, men samtidig er det godt å kun ha én unge å bruke energi på, så det gjør meg ingenting om jeg føder etter maks overtid heller. Jeg trenger litt tid før jeg er klar for å ønske er nytt familiemedlem velkommen.

Sånn, da er vel gørra ute for nå! Da skal jeg ta en dupp, seinere i dag skal jeg lese, kose med katten og tenke positivt. Og sikkert forberede meg litt til legetimen.

Håper du som titter innom får en fin dag :)
 

Vedlegg

  • 4866CCA2-1167-4E47-A382-894269AC77CA.png
    4866CCA2-1167-4E47-A382-894269AC77CA.png
    831,7 KB · Visninger: 64
32+2, mandag 28. mars

Da er det ca 2 måneder til termin. Både mannen og jeg synes magen er gigantisk, men jeg får stort sett kommentarer fra andre om at den er liten. Dette til tross for at den er mye større enn på samme tidspunkt i forrige graviditet. Jeg er fornøyd med at den ikke er enda større, synes det er tungt nok med den magen jeg har.

I natt våkna jeg med skikkelig vondt i magen og ryggen. Det kom i bølger og varte i ca 45 min der det ikke var sjans til å sove. Jeg trodde nesten det var tidlige rier, for det var skikkelig vondt, og jeg følte ikke det hjalp stort å puste rolig. Men det var nok bare luftsmerter på grunn av at jeg spiste store mengder gulrot med dipp på kvelden:rolleyes: Herregud, jeg er så pysete. Begynte å grue meg litt til fødsel igjen nå, ja!:hilarious:

På forrige legetime forlenget legen sykmeldingen min (100 %) i en hel måned. Han mente det var best, men vi hadde også en samtale om at jeg synes det er vanskelig moralsk sett å ha 100 % sykmelding når jeg ikke er dårligere fysisk enn det jeg er. Det føltes veldig godt at han var så tydelig på at den lille energien jeg har skal gå til det viktigste i livet - lille snuppa vår.

Jeg har også vært til vurderingssamtale hos DPS, som igjen har vært i kontakt med helsestasjonen, som da har kapasitet til ikke bare å følge meg opp, men til og med til å gi meg ekstra oppfølging resten av svangerskapet. Psykologene mente at jeg ikke har en depresjon, men at jeg har mange vanlige og helt naturlige bekymringer, som slitenheten gjør verre. Jeg tror kanskje de ville sett det annerledes hvis de møtte meg et par uker tidligere, da jeg gråt flere ganger daglig og omtalte livet som fargeløst, men sykmelding tre uker i forkant av psykologtimen hjalp veldig og ting var allerede da lysere, så vurderingen er nok helt rett. De anbefalte at sykmeldinga forlenges helt til permisjonen begynner, men sa også at det er opp til legen. Vi får se, det er bare snakk om ca 3 uker, så jeg skal holde ut å jobbe gradert også.

Ellers i livet, så har den ene bestefaren min gått bort. Det er veldig trist, men jeg orker ikke egentlig å forholde meg til det følelsesmessig. Jeg var borte fra frøkna og mannen i flere dager pga begravelse, og kjenner det var godt å komme hjem til vår lille boble her igjen. Det er lettere å fokusere på andre ting her, og jeg møter ikke like mange kjente og halvkjente som vil snakke om magen (og innholdet). Jeg har aldri vært borte fra snuppelupp over en natt før, men det gikk greit. Neste gang blir nok under fødsel og barseloppholdet, og deretter blir det lenge til neste gang:Heartred

Ei veldig god venninne prøver å bli gravid, men det går litt sakte. Jeg håper det klaffer og at spiren sitter snart, selvfølgelig mest for hennes del, men også litt fordi det naturlig påvirker relasjonen når den ene er i en krevende prøveperiode, mens den andre to ganger har blitt kjapt gravid og attpå til har det tungt på grunn av nettopp graviditet og småbarnsliv. Jeg vil så gjerne støtte henne, men er ikke noen god støtte nå. Så jeg gleder meg til ungen er ute, til tungheten min er borte og til hun er gravid.

Dette var muligens tidenes lengste oppdatering! Men noe må jeg finne på, her jeg ligger, mens mannen er på jobb og snuppa er i barnehagen. Jeg burde søkt om foreldrepermisjon og foreldrepenger, og gjort noe småtteri i huset, men jeg blir litt tappa hver helg, når jeg ikke har samme muligheter for å slappe av som ellers, så ting tar tid:hilarious:

Håper du som eventuelt har lest helt til hit får en fin dag videre og en fin uke!
 
Last edited:
Mandag 4. april, 33+2

Æsj, har vært hos legen nå, og klarte å foreslå at jeg skal jobbe 30 %, siden jeg føler det mentale er mye bedre. Jeg sa jo ikke noe om at det nå er mye fysisk som absolutt ikke er godt, med vondt i rygg, bekken og hode, kvalme som har kommet tilbake og dårlig nattesøvn. Jeg nevnte heller ikke at jeg har hatt en ny episode av det han sist trodde var et angstanfall.

Det er bare snakk om de tre siste ukene før permisjon, og jeg skal begynne så smått mandag i neste uke. Så jeg skal holde ut, men kjenner jeg gruer meg også.

Er litt irritert på meg selv nå, jeg kunne i det minste nøyd meg med 20 % jobb, når jeg tross alt fortsatt er veldig sliten, til tross for 100 % sykmelding. Jeg vet legen ville godtatt å sykmelde meg 80 % uten å blunke. Men, men. Man lærer så lenge man lever:rolleyes: Det kan jo hende det er bra å jobbe litt igjen også, håper det☺️

Ellers, så har snuppelupp snart bursdag, og blir hele to år. Det blir en liten feiring hjemme med noen gode venner, en fin blanding av voksne og noen barn:Heartred

Håper du som titter innom har en fin dag og får en fin uke:Heartred
 
Sitronjenta skrev:
Mandag 4. april, 33+2
Æsj, har vært hos legen nå, og klarte å foreslå at jeg skal jobbe 30 %, siden jeg føler det mentale er mye bedre. Jeg sa jo ikke noe om at det nå er mye fysisk som absolutt ikke er godt, med vondt i rygg, bekken og hode, kvalme som har kommet tilbake og dårlig nattesøvn. Jeg nevnte heller ikke at jeg har hatt en ny episode av det han sist trodde var et angstanfall.

Det er bare snakk om de tre siste ukene før permisjon, og jeg skal begynne så smått mandag i neste uke. Så jeg skal holde ut, men kjenner jeg gruer meg også.

Er litt irritert på meg selv nå, jeg kunne i det minste nøyd meg med 20 % jobb, når jeg tross alt fortsatt er veldig sliten, til tross for 100 % sykmelding. Jeg vet legen ville godtatt å sykmelde meg 80 % uten å blunke. Men, men. Man lærer så lenge man lever:rolleyes: Det kan jo hende det er bra å jobbe litt igjen også, håper det☺️

Ellers, så har snuppelupp snart bursdag, og blir hele to år. Det blir en liten feiring hjemme med noen gode venner, en fin blanding av voksne og noen barn:Heartred

Håper du som titter innom har en fin dag og får en fin uke:Heartred
Klikk for å utvide …
Hvis du har kontorjobb og har mulighet til å ha hjemmekontor klarer du kanskje å få til 20 % i stedet for 30 % hvis det trengs en av ukene? Er vel ikke sikkert de klarer å hoste opp så altfor mye krevende oppgaver som skal gjøres på 12 timer ganger tre uker heller? Så forhåpentligvis blir det mer tre symbolske jobbuke med noe arbeid. Håper i eventuelt sjefen er snill med deg eller at du kan ring legen hvis det blir for mye. Plutselig merker du kanskje at noe jobb er godt for hodet også ❤️ lykke til med innspurten ☺️
 
Søskendrøm2022 skrev:
Hvis du har kontorjobb og har mulighet til å ha hjemmekontor klarer du kanskje å få til 20 % i stedet for 30 % hvis det trengs en av ukene? Er vel ikke sikkert de klarer å hoste opp så altfor mye krevende oppgaver som skal gjøres på 12 timer ganger tre uker heller? Så forhåpentligvis blir det mer tre symbolske jobbuke med noe arbeid. Håper i eventuelt sjefen er snill med deg eller at du kan ring legen hvis det blir for mye. Plutselig merker du kanskje at noe jobb er godt for hodet også ❤️ lykke til med innspurten ☺️
Klikk for å utvide …

Tusen takk:Heartred
Ja, jeg håper at litt jobb blir godt for hodet, at det føles bedre når jeg først er i gang. Og jeg har allerede avtalt med arbeidsgiver at jeg skal ha hjemmekontor, og ta hyppige pauser, hvis det blir gradert sykmelding. Så det er ikke snakk om at jeg skal stresse meg gjennom de få timene jeg skal jobbe daglig for å rekke mest mulig. I tillegg er det jo faktisk påske neste uke, så da blir det jo bare 30 % av de ordinære 19 timene den uka jeg faktisk skal jobbe. Og etter det er det snakk om til sammen to fulle uker. Jeg bør virkelig klare det. Som du sier, kan jeg i verste fall ringe legen om det ikke går. Håper å unngå det, da.

Takk for gode ord! Det skal nok gå bra :)
 
Sitronjenta skrev:
Tusen takk:Heartred
Ja, jeg håper at litt jobb blir godt for hodet, at det føles bedre når jeg først er i gang. Og jeg har allerede avtalt med arbeidsgiver at jeg skal ha hjemmekontor, og ta hyppige pauser, hvis det blir gradert sykmelding. Så det er ikke snakk om at jeg skal stresse meg gjennom de få timene jeg skal jobbe daglig for å rekke mest mulig. I tillegg er det jo faktisk påske neste uke, så da blir det jo bare 30 % av de ordinære 19 timene den uka jeg faktisk skal jobbe. Og etter det er det snakk om til sammen to fulle uker. Jeg bør virkelig klare det. Som du sier, kan jeg i verste fall ringe legen om det ikke går. Håper å unngå det, da.

Takk for gode ord! Det skal nok gå bra :)
Klikk for å utvide …

Jeg tenkte som deg; hallo, 2-3 små uker det skal jeg klare å presse meg gjennom, men det gjorde jeg absolutt ikke og synes det var så nederlag å måtte 100% sykmelde meg den siste uka føre permisjon istedenfor å jobbe 40 som jeg hadde gjort. Så ikke press deg for mye, høres ut som du skulle fortsette med 100% sykmelding, men er jo bare å ta ny kontakt om det ikke funker! Og det må du virkelig gjøre for du trenger å slappe litt av føre fødsel og livet som 2 barnsmor❤
 
Luna94 skrev:
Jeg tenkte som deg; hallo, 2-3 små uker det skal jeg klare å presse meg gjennom, men det gjorde jeg absolutt ikke og synes det var så nederlag å måtte 100% sykmelde meg den siste uka føre permisjon istedenfor å jobbe 40 som jeg hadde gjort. Så ikke press deg for mye, høres ut som du skulle fortsette med 100% sykmelding, men er jo bare å ta ny kontakt om det ikke funker! Og det må du virkelig gjøre for du trenger å slappe litt av føre fødsel og livet som 2 barnsmor❤
Klikk for å utvide …

Huff, skjønner det ble tungt. Men neida, jeg skal ta det rolig, prøve å bruke tida mest mulig på enkle saker og hygge med kolleger. Også ringer jeg legen om der blir for ille, ja! :)

Takk for omtanken:Heartred
 
Lørdag 09.04. - 34+0

Jeg tror faktisk at slutten av svangerskapet er «redda». Det er så mye bedre mentalt nå. Tyngre fysisk, har både vond rygg og vondt bekken, og jeg er veldig sliten, men jeg føler meg mye mer klar for den nye hverdagen nå. Jeg begynner til og med å kjenne litt glede over dette, i små blaff. Framtida ser rett og slett lysere ut. Jeg har også vent meg til tanken på å begynne å jobbe litt, og tenker nå at det kan bli bra også.

Jeg har brukt en del tid på et fødselsforberedende kurs, Positiv fødsel. Jeg føler det har hjulpet meg til å tenke mer positivt rundt tida etter fødsel også, og jeg har blitt bedre på avspenning, noe jeg virkelig har hatt behov for. Om det hjelper meg til å føle mer kontroll og bedre smertehåndtering under fødsel gjenstår å se.

Jeg synes jeg begynner å merke litt sånne murringer som kan være modningstegn. Tror fortsatt ikke at mini kommer før tidligst termindato (og ønsker absolutt ikke det heller), men uansett gøy hvis kroppen gjør seg litt klar.

I helga har vi bursdagsjente i hus, jeg kan nesten ikke tro at lille snupp allerede er to år! Hun er veldig viljesterk, og har begynt å prate en del. Vi synes hun har mange ord, men det er fortsatt sånn at vi må oversette for at andre skal forstå hva hun sier. Hun har bare blitt søtere og søtere for hver dag fra fødselen til nå, og vi snakker ofte om hvor fantastisk hun er:Heartred

Jaja, nok fra meg for nå! Ha en fin dag, og en god påske!:Heartred
 
Ferdig. Kaputt. Lei. Og endelig ser jeg enden!
Torsdag 28. april, 36+5
Nå er jeg ferdig med dagens arbeidstimer, og i morgen er siste arbeidsdag før permisjonen tar til (jeg har jobba litt mange timer med tanke på sykmeldingsgrad, så kan slippe å jobbe på mandag, som egentlig skulle vært siste dag). Blir mye møter og andre greier og lite faktisk produksjon i morgen, så jeg føler sånn sett at jeg er ferdig med jobb for en god stund.

Jeg har skikkelig vondt i bekkenet og ryggen, og begynner i tillegg å bli forkjøla m/hodepine, så jeg tror ikke det hadde gått mange dagene før jeg måtte bedt om å gå opp til 100 % sykmelding nå. Merkelig hvor forskjellige svangerskap kan være, med første var jeg også sliten da jeg gikk ut i permisjon, men ikke som dette, og det til tross for at jeg har vært mye sykmeldt denne gangen. Forrige gang hadde jeg ikke én dag med sykmelding mens jeg var gravid. Det var absolutt tungt, men ikke sånn som nå.

Jeg håper virkelig at jeg rekker å samle litt krefter før babyen kommer - og merker heldigvis ingenting som indikerer snarlig fødsel heller. Det er bra, for det er litt som skal ordnes før det.

Jeg satser på å få vaska og sortert litt babyklær og pakka fødebag i løpet av neste uke, og så hadde det vært fint å ordne et sted å legge babyklærne også (et sted som ikke er i poser i boden):hilarious:

Ellers må hengevugge og bilstol gjøres klar, og vi må skaffe ny vogn til blivende storesøster. Så tror jeg vi er i mål! Sånn cirka :p Alt er på halv tolv her:rolleyes:

Blir skikkelig feiring etter jobb i morgen, i hvert fall - jeg gleder meg så sykt til å ha helt fri nå!!!:Heartred
 
17. mai - gratulerer med dagen!!

39+3 og en uke til termindato

Innom og oppdaterer litt her igjen. Litt rart tidspunkt, midt på dagen 17. mai, men!

Permisjonen hittil har vært fin, men mindre avslappende enn forventa, med både babyshower, sykdom på hele gjengen og familiebesøk (overnatting). I dag har jeg skikkelig vondt i hodet og i bekkenet (styra mye med 17. mai-forberedelser i går), så nå er jeg klar for dupp:hilarious:

I ettermiddag er det barnetog her hvor vi bor og vi skal en tur til noen naboer og grille etterpå. Da blir det bunad på både frøkna og meg (jeg får den utrolig nok fortsatt på til tross for gigamagen min, det er fordelen med å ha bunad som i utgangspunktet er litt for stor. Den sitter ikke helt som den skal, men godt nok en uke før termin, tenker jeg).

Når det gjelder modning, så kjenner jeg litt småmurring her og der, og litt oftere kynnere enn før. Magen er litt ustabil, sånn fordøyelsesmessig. Bekkenet har blitt en del verre og jeg har også blitt mer kvalm. Kasta opp her om dagen. Så jeg tror nok at noe vil skje i løpet av ca 2 uker, men det er ikke godt å si! Jeg satser på å slappe masse av den siste tida fram mot fødsel, i hvert fall :)

Ha en fin dag, alle sammen!!
 
Back
Topp