Ja, en av hans (tidligere) nærmeste kamerater har gått gjennom ivf med sin samboer. Han fikk testikkelkreft i ung alder og frøs ned sæd før behandling. Min samboer mener at dette ikke er samme greia da vi har fått to barn på naturlig vis, og kanskje dette var et tegn på at vi skulle gi oss.Har han noen kompiser som har gjennomgått IVF som han kan snakke med? Menn er ofte ikke så gode til å oppsøke andre felleskap som kan avmystifisere og berolige. Min mann var veldig skeptisk til IVF, men det hjalp å snakke med andre menn som kunne fortelle hvor glade de var for at de hadde gjennomgått det. IVF er tøft og bør ikke tas lett på, men det er samtidig en lettelse å kunne legge mye av arbeidet i hendene på profesjonelle. Jeg håper du når frem til ham med hvor viktig det er for deg.
Så jeg tror ikke at jeg får ham til å snakke med noen om dette, han syns dette er så privat og liker ikke at "alle" vet vår business




Min mann hater å innrømme sånne følsomme personlige greier, så han gjør alt han kan for å skjule/dytte unna/avlede tema. Av og til er han ikke klar over det en gang, men bare avfeier vanskelige temaer uten å reflektere over det. Tror en del menn fremdeles har innstinktet: «Me strong man, me take care of you», eller er jeg helt på villspor?
Så, synes det er blodig urettferdig at han skal være den som setter strek her etter alt du har gjennomgått av sorg og smerte. Du står her fremdeles og ønsket er der.. det er utrolig tøft av deg å ville prøve videre. Det burde han støtte deg i 

