Sender deg masse gode tankerBegynte å kjenne endel smerter nå, så tok en test. Ingen tvil om hva som er på gang nå, og nå har jeg det skikkelig dritt rett og slett!jeg var forberedt på at det kom til å stikke litt i hjertet, men dette var direkte vondt
(Ja, strever litt med søvnen for tiden)
Jeg har vært sykemeldt, er nå gått i ferieEr du sykemeldt nå? Ferie? Eller er det kanskje godt å kunne gå på jobb og tenke på noe annet? Jeg kjenner så veldig igjen i det voldsomme behovet for å komme videre, ha en plan, og når det er noe du har så inderlig lyst på.. Ja.. Jeg får litt lyst til å fike til mannen din
Sender deg mange varme tanker og trøsteklemmer
Fy søren så tøft å må gå igjennomBegynte å kjenne endel smerter nå, så tok en test. Ingen tvil om hva som er på gang nå, og nå har jeg det skikkelig dritt rett og slett!
(Ja, strever litt med søvnen for tiden)
Syns du det er litt greit å se på testene at hormonene i kroppen fungerer selv om? Eller tror du at du kommer til å «skåne seg» mot LH tester? Utrolig sårt, vondt og vanskelig uansett Hjerteklemmer til deg 
Jeg vet ikke, det var faktisk tøffere å se den nokså sterke testen enn jeg forventet at det skulle være. Men samtidig er det greit å vite når man kan noenlunde forvente tr på besøkFy søren så tøft å må gå igjennom
Men altså... Han var vel den som overbeviste deg om barn nr3, og det er jo ikke din feil at det har dradd ut. Så at ønsket nå ligger sterkt hos deg, etter å ha følt på flere runder med håp som har endt i hjerteknus.. det er jo ikke så rart at ønsket ditt er så sterkt. Nå er det jo sånn at ivf er eneste mulighet for barn nr3, og siden det ikke er noe galt med eggene dine og evnen til å bli gravid, så ser jeg ikke for meg at det skal bli så mye styr..Hatt en samtale med samboer nå. Han ønsker virkelig ikke ivf. Han føler at prøvingen har dratt så ut, at tiden går fra oss, meningen var at nevøen vår (som nå er blitt 3år) kunne leke med tredjemann etterhvert som h*n vokste til. I tillegg tenker han på ivf som noe veldig styr som han ikke kan tenke seg
Jeg knakk helt sammen og tårene begynte å trille, så jeg klarte ikke å få sagt så veldig mye mer enn at jeg ønsker veldig et barn til
Jeg har så vondt inni meg nå!!
Ps: ikke vært noe el foreløpig. Det ble med den ene testen som ble litt sterkere, ingen smerter eller noe.
Forstår så utrolig godt at dette gjør vondt, og jeg håper... aller helst at han snur, når han innser hvor vondt det er for deg, men.. om ikke, så håper jeg i alle fall at den vondten letter for deg ganske snart
Jeg vet ikke innerst inne hva som er problemet, eneste han ville si at det virket som så mye styr osv.Men altså... Han var vel den som overbeviste deg om barn nr3, og det er jo ikke din feil at det har dradd ut. Så at ønsket nå ligger sterkt hos deg, etter å ha følt på flere runder med håp som har endt i hjerteknus.. det er jo ikke så rart at ønsket ditt er så sterkt. Nå er det jo sånn at ivf er eneste mulighet for barn nr3, og siden det ikke er noe galt med eggene dine og evnen til å bli gravid, så ser jeg ikke for meg at det skal bli så mye styr..
Joda, det er jo litt stimulering og ultralyder og egguttak, men det er det jo du som må gjennom. Han trenger ikke gjøre så mye annet enn å levere godsaker i en kopp et par ganger
Men.. åh. Nei, jeg ble litt frustrert på dine vegne.. Men jeg vet jo at menn er skikkelig rare, og noen synes det er så ekstremt nederlag å gå mot ivf. Om det er det ukjente med det, eller at man må ha legehjelp til en relativt intim sak..? Raringer...
Nei, jeg sender deg en kjempeklem og masse gode tanker
Veldig enig med det @Lillafrosk skriver, kanskje du kan si at du ønsker å snakke om dette videre og at dere ikke tar en beslutning akkurat nå. Tror det er en modningsprosess både for han og for henne. Jeg var jo og skeptisk til ivf, men nå den siste tiden har jeg gledet meg til det fordi det betydde et skritt videre med større sannsynlighet for å bli mor.Jeg vet ikke innerst inne hva som er problemet, eneste han ville si at det virket som så mye styr osv.
Jeg skulle ønske han aldri nevnte at han ville ha nr 3, da hadde jeg sluppet unna mye hjertevondt de siste to årene
Det er jo akkurat det. Du var fornøyd med de to du hadde, til han begynte å be om nr3. Da synes jeg det er...litt urettferdig, at han skal stille seg i veien for nr3 etterpå.Jeg vet ikke innerst inne hva som er problemet, eneste han ville si at det virket som så mye styr osv.
Jeg skulle ønske han aldri nevnte at han ville ha nr 3, da hadde jeg sluppet unna mye hjertevondt de siste to årene
Det er jo selvsagt ikke hans feil heller at ting ble som det ble, men tenker at man fullfører det man starter på
Jeg liker det ikke selv, å ha så vondtDet er jo akkurat det. Du var fornøyd med de to du hadde, til han begynte å be om nr3. Da synes jeg det er...litt urettferdig, at han skal stille seg i veien for nr3 etterpå.
Nei, vet ikke, jeg, altså. Men jeg liker ikke at du har det så vondt...
men håper jeg får landet litt og kan klare å forklare hvor viktig det har blitt for meg med en tredjemann.
Hatt en samtale med samboer nå. Han ønsker virkelig ikke ivf. Han føler at prøvingen har dratt så ut, at tiden går fra oss, meningen var at nevøen vår (som nå er blitt 3år) kunne leke med tredjemann etterhvert som h*n vokste til. I tillegg tenker han på ivf som noe veldig styr som han ikke kan tenke seg
Jeg knakk helt sammen og tårene begynte å trille, så jeg klarte ikke å få sagt så veldig mye mer enn at jeg ønsker veldig et barn til
Jeg har så vondt inni meg nå!!
Ps: ikke vært noe el foreløpig. Det ble med den ene testen som ble litt sterkere, ingen smerter eller noe.
Han ville prøve på et tredje barn, får deg med på tanken om et barn til- så skjer det som ikke skal skje TO ganger: du står igjen på bar bakke, ønsker sårt det tredje barnet(som begynte med hans ønske om det) og nå backer han ut fordi dere må over på IVF
Eneste han må gjøre i dette er å støtte deg og cumme i en kopp, lissom
Nei, dette forstår jeg ikke?
Når han vet hvor mye det betyr for deg å få dette tredje barnet, og setter han seg på bakbeina og ønsker ikke IVF, på tross av han ser hvor hjertevondt og lei deg du er Nei, dette er ikke greit
Får så vondt av deg Kan det hjelpe han at du skriver det ned akkurat slik du føler det(vær brutalt ærlig, så han virkelig får høre hvordan/hvor ille vondt du har det og hvor sårt du ønsker tredjemann) og forklarer han det i et brev? Sender deg mange, mange trøsteklemmer
Synes mannen din er urimelig og urettferdig overfor deg, på en og samme gang
Ja, jeg respekterer at han har sin mening, men jeg syns vi kan snakke mer om det før han blankt sier nei. Å ta en uforpliktende samtale på klinikken for å høre litt mer om prosessen osv.Tenker det er reelle bekymringer din mann kommer med, og at det ikke må avfeies hvis man skal møte partner for en god dialog. Han synes kanskje ikke det er verd «styret» og er klar til å slå seg til ro med de dere har. Men han burde vært mer lydhør til deg og spurt hva du ønsket også, det føler jeg ikke kommer godt nok frem. Hvis en av dere har et ønske om IVF så er det viktig å snakke videre om det, og det virker ikke som han er villig til å snakke videre om det, det er det jeg synes blir feil.
At han synes det virker styrete og best å gi opp nå, er jo hans opplevelse og det kan ingen ta fra han, men her er dere faktisk to om saken, så du må si ifra til han hva du ønsker slik at han ikke tar solo-valg her.
Vil deg og dere alt vel, og håper det ordner seg at han snur mening når han innser hvor mye det betyr for deg
Helt enig med deg, masse lykke til - håper inderlig det ordner segJa, jeg respekterer at han har sin mening, men jeg syns vi kan snakke mer om det før han blankt sier nei. Å ta en uforpliktende samtale på klinikken for å høre litt mer om prosessen osv.
Tror jeg får skrive et brev til ham, da jeg syns det er enklere å kunne uttrykke meg skriftlig uten at tårer og snørr skal avbryte
Jeg prøvde å grave litt igår. Da han sa at han ikke ville, så spurte jeg forsiktig hvorfor. Nei, det virker så styrete, var svaret. Jeg tror ikke han helt har satt seg inn i hva det går i, og derfor ønsker jeg en samtale med klinikkenHelt enig med deg, masse lykke til - håper inderlig det ordner seg
Jeg opplevde at min mann var lunken til IVF, men når jeg fikk snakket ordentlig med han så skjønte jeg at han følte det «stakk i manndommen hans», og at han ikke ville at jeg skulle utsettes for all belastningen med sprøyter og hormoner. Kanskje hvis du spør spørsmål for å prøve å forstå hva han mener med «styrete» og hva som ligger bak det så kan det skape mer forståelse og rom for dialog? Jeg vet ikke, du vet best her, vi kommer bare med innspill for å prøve å hjelpe og støtte
Jeg er enig med alle som har kommentert hittil. Han må også ta et INFORMERT valg og ikke bare gå ut fra at det er styrete. Jeg har ikke vært så mye her inne i det siste, men tenker på deg og prøver å følge med. Det er ikke rettferdig at du skal miste begge egglederne og deretter få det neiet fra mannen. Skriv brev og snakk med klinikken. <3 KlemmerJeg prøvde å grave litt igår. Da han sa at han ikke ville, så spurte jeg forsiktig hvorfor. Nei, det virker så styrete, var svaret. Jeg tror ikke han helt har satt seg inn i hva det går i, og derfor ønsker jeg en samtale med klinikken
