Godt han får litt tid å tenke seg om. Uansett selv om han må være lyttende til deg, så er det jo en prosess for han ogsåVi har ikke pratet så mye mer om ting enda, jeg lar ham få tenke en liten stund. Men jeg har også jobbet litt med meg selv og begynner å kjenne at den fulle fortvilelsen jeg opplevde begynner å gi seg. Jeg skulle gjerne ha hatt en baby nr 3, men jeg ser selv at det kan bli vanskelig. Jeg er innforstått med at det mest sannsynlig ikke skjer, og har hatt noen dager der ungene har vært på tur med besteforeldre (de var med dem til dk fra søndag-onsdag) der jeg følte selv at jeg fikk tenkt mye.
Vi har stått i maling i 5-6t hver dag bortsett fra mandag (alene med maling tirsdag, onsdag, torsdag da samboer var på jobb) og fått mye alenetid til å tenke. Jeg merker at jeg setter mer og mer pris på de to jeg tross alt har fått
Mulig jeg kommer til å slite litt mer når jeg går tilbake til hverdagen og treffe kollegaene som vet alt som har skjedd. Men får fortsette å ta en dag av gangenjeg har ikke gitt helt opp tanken på nr 3, men merker at jeg er mer avslappet til det. Ikke like gretten på samboer slik jeg var, jeg ser mer og mer fordeler med dagene slik vi har det
Jeg tror ikke det er lett å ta riktig valg når man står midt i sorg. Jeg mistet jo i begynnelsen av april, og sendte henvisning til IVF i slutten av april. Jeg var ikke ferdig med sorgen, og var veldig var på følelsene mine og hvordan de utviklet seg, var det sorgen som gjorde at jeg var villig til å ta steget til IVF eller var det ønsket om baby? Ønske om baby og tryggheten på ønsket vokste seg bare større etter henvisningen, men det er jo selvfølgelig ikke det samme som du har vært gjennom så jeg mener ikke å sammenligne, bare dele min erfaring Blir nok tøft ja å begynne på jobb igjen etter det du har vært gjennom, og møte omsorgsfulle kollegaer igjen, men du kommer deg gjennom det også Kanskje det kan være lurt å tenke gjennom potensiale scenarioer og hvordan du ønsker å reagere. Jeg var ikke åpen om det på jobb (men det var jo ikke så inngripende fysisk det jeg gikk gjennom som en komplett SA), så jeg måtte tenke litt gjennom i forkant hva jeg skulle si når alle spurte om jeg hadde hatt en fin påske så jeg ikke knakk sammen.Godt du er mer avslappet og ikke gretten, det er jo et bedre utgangspunkt for god dialog også, selv om det ikke står på deg mtp god dialog, så er det jo alltid greit og hjelper på at det er en grei energi/mellom linjene fra deg.
Håper dere finner ut av det i fellesskap og kommer til en enighet som begge kan leve med. Nå er jeg bare kommet til uttak og innsett på mandag i IVF prosessen, men jeg synes det har godt over all forventning, og at det har blitt faktisk en spennende og lærerik prosess, hvor både meg og min mann har hatt fine øyeblikk sammen. Kjærligheten og nærheten mellom oss når han setter sprøytene på meg, gleden vi delte når det gikk fint på ul for responsvurderingen, og omsorgen han har vist meg idag på egguttaket, nesten som han er litt stolt av rugemaskinen hans
Og alle de fine sykepleierne og legene vi har møtt, helledussen for en fin gjeng som jobber på fertilitetsklinikken 
Igjen så deler jeg bare min erfaring, sier ikke at IVF er riktig valg for dere, det må dere to finne ut av, jeg bare håper ikke at valget blir tatt på at det er så styrete 
Håper ikke din er sånn, men at han faktisk tenker over det 
