Ja, en av hans (tidligere) nærmeste kamerater har gått gjennom ivf med sin samboer. Han fikk testikkelkreft i ung alder og frøs ned sæd før behandling. Min samboer mener at dette ikke er samme greia da vi har fått to barn på naturlig vis, og kanskje dette var et tegn på at vi skulle gi oss.
Ja min også er veldig privat på det der, mens jeg er mer som bloggerne som sier «du må EIE historien din!»Ja, en av hans (tidligere) nærmeste kamerater har gått gjennom ivf med sin samboer. Han fikk testikkelkreft i ung alder og frøs ned sæd før behandling. Min samboer mener at dette ikke er samme greia da vi har fått to barn på naturlig vis, og kanskje dette var et tegn på at vi skulle gi oss.
Så jeg tror ikke at jeg får ham til å snakke med noen om dette, han syns dette er så privat og liker ikke at "alle" vet vår business
Ja, jeg er bedre til å formulere meg skriftlig, og tonen blir ikke så krassJa min også er veldig privat på det der, mens jeg er mer som bloggerne som sier «du må EIE historien din!»
Tror kanskje brev til han som de andre foreslår kan være en god ide
Hvis jeg er sur på min mann må jeg av og til skrive en sms og forklare hvorfor, for hvis jeg snakker til han når jeg er sur så kan jeg fort bli litt kvass og øglete i talen, så mye mer konstruktivt å skrive en sms
brev er skrevet. Jeg og ungene er på hytta, han sover hjemme da han er på tidligvakt i helga. Så imorgen kjører vi hjem og ordner med hønene, kattene osv, og da legger jeg frem brevet så han finner det når han kommer hjem 
så bra, ønsker det aller beste utfallet for dereJa, jeg er bedre til å formulere meg skriftlig, og tonen blir ikke så krass
Min mann hater å innrømme sånne følsomme personlige greier, så han gjør alt han kan for å skjule/dytte unna/avlede tema. Av og til er han ikke klar over det en gang, men bare avfeier vanskelige temaer uten å reflektere over det. Tror en del menn fremdeles har innstinktet: «Me strong man, me take care of you», eller er jeg helt på villspor?
Ja, jeg skjønner hva du menerTenkte litt mer på dette…. Hvem vet, kanskje han har en form for dårlig samvittighet for at han kom med ønske om nr 3, og synes skikkelig synd på deg for alt du måtte gå gjennom, og derfor avfeier han det med at det er «styrete». Folk snakker om «girl math», men «guy logic» forundrer meg gang på gang
Meningen min å skrive dette, var bare at det kan være det er underliggende ting som styrer din manns kommunikasjon/valg, det trenger ikke å være at han ikke er lydhør eller ikke bryr seg om hva du mener. Hvis du skjønner hva jeg mener?
men ser ikke helt for meg samboer så i tråd med sine følelser, hvertfall ikke slik han viser
Kanskje han ikke er klar over det selv egentligJa, jeg skjønner hva du mener
Styrete..? Absolutt ikke en enkel vei, men styret og smertene er det din kropp som må i gjennom, ikke hans 
Så, synes det er blodig urettferdig at han skal være den som setter strek her etter alt du har gjennomgått av sorg og smerte. Du står her fremdeles og ønsket er der.. det er utrolig tøft av deg å ville prøve videre. Det burde han støtte deg i 
jeg kjenner min samboer, og hvis jeg presser for mye, så "låser" han seg helt. Jeg la frem brevet på bordet hjemme igår før jeg og ungene dro på hytta, så det leste han nok igår kveld da han kom hjem etter å ha besøkt oss litt her ute. Ikke hørt noe enda 
Det er så urettferdig som det kan få blitt *klem*Takk for gode svar, alle sammen
Men jeg begynner virkelig å bli en bitter frøken! Igår fortalte svigermor at datter til ei hun kjenner er gravid igjen. Hun har to barn med to forskjellige, dette blir tredje barnefar, som også er et narkohue her i området. Det er ikke til å legge under en stol at hun har hatt sine utfordringer med å ta vare på ungene opp igjennom. Venninnen til svigermor har hatt ungene (hun eldste er like gammel som min minste som blir 8 ila året, yngste er tre år yngre) mye boende hos seg da mammaen "nekter" å bli ordentlig voksen. Hun fester MYE når hun selv får lyst, hun har til og med gått på fest i nabohuset med babycall. Når minsten ble urolig i 2-3tiden, gikk hun hjem og roet ham, og så gikk hun tilbake på festen. Alt under innflytelse av alkohol. Dette er info som kom fra venninne til svigermor, som da har tatt mye vare på ungene.
Altså, hun her skal sette tredje unge til verden!?! Hvorfor.... Hun vil jo ikke være voksen og ansvarlig
Å snakke det ihjel er sunt, tenker jeg. Smerter og sorg er en del av livet det også, og det hjelper overraskende mye å få kunne snakke fritt om opplevelsene sine.
Ja, prøver å prate om det. Men jeg "føler" de rundt meg regner med at jeg har gått videre,men det er jo ikke bare babyer jeg har mistet. Det er drømmer og håp, i og med at jeg ikke kan bli naturlig gravid igjen.Å snakke det ihjel er sunt, tenker jeg. Smerter og sorg er en del av livet det også, og det hjelper overraskende mye å få kunne snakke fritt om opplevelsene sine.
