Miniknøttet
Gift med forumet
Jeg har endelig bestemt meg for å lage egen dagbok.
Litt om meg:
Jeg er 37 år og samboeren min er 33 år. Da vi ble sammen for et år siden, bestemte vi at jeg skulle kutte p-pillene med en gang. Vi har ikke gått inn for å prøve å bli gravid. Overraskelsen var stor da det viste seg at jeg hadde blitt gravid i oktober. Jeg hadde en liten mistanke siden jeg hadde kastet opp pga at jeg var kjempesulten, og at jeg reagerte på lukt. Graviditetstesten viste at jeg hadde rett.
Vi begynte å planlegge framtida for oss og babyen; diskuterte navn, hva vi skulle kjøpe, bestilte legetime og time hos jordmor. På legetimen fikk jeg henvisning til endokrinolog pga at jeg har lavt stoffskifte + henvisning til OUL. Vi rakk også en time hos jordmor.
1. januar oppdaget jeg litt rosa på papiret. Dette skjedde to ganger. Dagen etter snakket jeg med legen, og fikk beskjed om at dette ikke var alvorlig. På ettermiddagen kom det mer rosa på papiret, og det ga seg ikke. Da jeg våknet neste dag hadde det fortsatt ikke gitt seg. Jeg ringte legevakta. De sa også at det ikke var noe alvorlig, men at jeg kunne skaffe en TUL om jeg var bekymret. Jeg fikk time til TUL samme dag. Der viste det seg at babyen var 8+4, mens jeg var 13+0. Det ble konstatert MA. Jeg fikk time på sykehuset dagen etter. Der fikk jeg tablett som skulle tas neste dag. Jeg tok tabletten på morgenen. På ettermiddagen satte aborten i gang. Jeg lå på sofaen og kjente jeg plutselig ble klissvåt mellom beina. Jeg fossblødde og måtte på sykehus. Der ble fostersekken og morkaka dratt ut uten bedøvelse. Resten hadde kommet ut hjemme. Dette var en helt forferdelig opplevelse! Heldigvis har jeg blitt lovt enda tettere oppfølging neste gang.
Nå venter jeg på at blødningen skal gi seg, slik at vi prøve på ny baby. Vi venter nok til jeg har fått tilbake mensen. Jeg har kjøpt eggløsningstest, slik at prøvinga ikke tar altfor lang tid.
Litt om meg:
Jeg er 37 år og samboeren min er 33 år. Da vi ble sammen for et år siden, bestemte vi at jeg skulle kutte p-pillene med en gang. Vi har ikke gått inn for å prøve å bli gravid. Overraskelsen var stor da det viste seg at jeg hadde blitt gravid i oktober. Jeg hadde en liten mistanke siden jeg hadde kastet opp pga at jeg var kjempesulten, og at jeg reagerte på lukt. Graviditetstesten viste at jeg hadde rett.
Vi begynte å planlegge framtida for oss og babyen; diskuterte navn, hva vi skulle kjøpe, bestilte legetime og time hos jordmor. På legetimen fikk jeg henvisning til endokrinolog pga at jeg har lavt stoffskifte + henvisning til OUL. Vi rakk også en time hos jordmor.
1. januar oppdaget jeg litt rosa på papiret. Dette skjedde to ganger. Dagen etter snakket jeg med legen, og fikk beskjed om at dette ikke var alvorlig. På ettermiddagen kom det mer rosa på papiret, og det ga seg ikke. Da jeg våknet neste dag hadde det fortsatt ikke gitt seg. Jeg ringte legevakta. De sa også at det ikke var noe alvorlig, men at jeg kunne skaffe en TUL om jeg var bekymret. Jeg fikk time til TUL samme dag. Der viste det seg at babyen var 8+4, mens jeg var 13+0. Det ble konstatert MA. Jeg fikk time på sykehuset dagen etter. Der fikk jeg tablett som skulle tas neste dag. Jeg tok tabletten på morgenen. På ettermiddagen satte aborten i gang. Jeg lå på sofaen og kjente jeg plutselig ble klissvåt mellom beina. Jeg fossblødde og måtte på sykehus. Der ble fostersekken og morkaka dratt ut uten bedøvelse. Resten hadde kommet ut hjemme. Dette var en helt forferdelig opplevelse! Heldigvis har jeg blitt lovt enda tettere oppfølging neste gang.
Nå venter jeg på at blødningen skal gi seg, slik at vi prøve på ny baby. Vi venter nok til jeg har fått tilbake mensen. Jeg har kjøpt eggløsningstest, slik at prøvinga ikke tar altfor lang tid.