5+0:
Da er jeg endelig over kjemisk grensen, og i denne uken skal hjertet begynne å slå hvis alt er normalt
Siste test tatt i dag:
Vis vedlegget 449840
En real dye stealer
Og med det tenker jeg at jeg slutter å teste. Gidder ikke kjøpe ny clearblue digital heller, for med denne streken er jeg fornøyd med det jeg ser så langt. Og jeg vil jo uansett få svar på om det er liv på TUL, så får vente tålmodig på det.
Av symptomer så er jeg kvalm litt av og på. Har dårlig matlyst, men tvinger meg til å spise litt likevel. Også er jeg litt mer trøtt enn ellers! Men ellers har jeg overraskende mye energi og er i fin form
Litt emosjonell imellom slagene også
Jeg sliter litt med å glede meg sånn skikkelig på egne vegner, da venninna mi ikke opplever økning på sine tester. Det ser ikke lovende ut dessverre
Og nå har jeg satt meg i en situasjon hvor jeg ikke vet helt hvordan jeg skal fortelle om graviditeten min til henne. Føles teit ut at jeg ikke har delt noe av min reise med henne, når hun har vært så åpen mot meg. Men samtidig så har jeg ikke lyst til å dele dette med noen før vi evt. har sett et bankende hjerte siden vi mistet sist
Og det har vært vanskelig å skulle snakke med henne om dette når hun så sårt prøver å bli gravid selv. Så tenker jeg holder nyheten vår for meg selv til TUL. Vi har litt lyst til å dele det med familien på julaften. Men kanskje jeg forteller det til venninna mi etter TUL sånn at hun i det minste får vite det først
Da har hun kanskje fått bearbeidet skuffelsen i noen dager, sånn at det ikke blir et slag rett i fjeset hennes om at jeg er gravid nå. Jeg tror hun blir glad på våre vegner altså, men jeg vil tro at det må være en sårbar og kjip situasjon for henne når hun selv ønsker så sterkt å bli gravid igjen. Livet er ikke rettferdig altså. Håper det løser seg for dem snart og at de også kan få sitt etterlengtete barn