*poff*

Syns det du gjorde var bra jeg! Sikkert ikke etter "boka", men jeg håper jeg hadde gjort det samme hadde det vært mitt barn og håper noen hadde tatt den samme praten med sønnen min om det var han som var bølle!
 
Syns det var kjempebra at du gjorde noe, jeg. Syns ikke du gikk over streken i det hele tatt, mtp hvordan situasjonen har vært. Håper det funker i lengden

Og jeg hadde ikke hatt noe problem med å takle at andre foreldre hadde irettesatt mitt barn om h'*n hadde oppført seg sånn. Men må jo samtidig si at jeg forventer at personalet skal si ifra til meg om mitt barn er et "problembarn" i b.hagen.
 

Rekekreke skrev:

azeret skrev:
Har inte läst allt så kanske någon som skrivit något liknande MEN:

Tänk på den stackars pojken! Av det du beskriver så verkar det som om detta är en pojke som kommer från en hemsk omgivning hemma... Han kan inte ha det lätt, oavsett så är det någonting som plågar honom :(

Kanske är han värre på måndagar och fredagar? Du kan ju höra med dagispersonalen? Det ligger säkert mycket frustration, ilska och sorg bak ett sånt uppförande... :/ 

Varför tar du honom inte  bara med på en "play date"? Förklarar för din son att du vill göra det för att du tror att det kanske hjälper om han får lära känna honom utanför dagis också och att du kan prata lite med pojken som är elak mot honom... Om du då behandlar honom jätte snällt hela tiden och visar kärlek mot honom och får honom att förstå på ett "smart" sätt så kanske det kommer upp fler saker som får dig att förstå varför... Inga barn föds elaka, de flesta föds snälla och jag förstår att det är jobbigt att det är som det är.

Absolut inte säkert att jag hade klarat att ta ett sånt barn hem men det är nog det mest pedagogiska och riktiga att göra.. Hade hoppats jag hade gjort det...
Nå er jeg rimlig sikker på at dette ikke er tilfelle akuratt her...
Men jeg bare lurer på en ting ang det du skriver her...
Skal mobbere komme unna med og mobbe og plage andre, kun fordi de kansje ikke har det bra hjemme?
Skal det ikke få konsekvenser å være slem på grunn av dette?
Burde ikke andre sette grenser som kansje ikke er hjemme??

Det er noe som heter, kjærlig, men bestemt folkens...

Selfølgelig skal man prøve og forstå, og selfølgelig skal man vise kjærlighet... Noe annet enn å smile til alle barn når jeg møter de, snakke pent til de og være hyggelig det aller meste av tiden kunne aldri falt meg inn faktisk.
Men jeg sier i fra når det er noe, men nå er denne sitvasjonen over, den er ferdig, og når jeg henter etterpå kommer jeg til å smile og være like hyggelig igjen...

Hva får noen til å tro at jeg noen gang kunne funnet på og oppføre meg truende ovenfor ett barn egentlig??
Og hva får dere til å tro at jeg noen gang kunne funnet på å gå rundt og ulme etter ett barn?
Hvor får dere det fra at jeg ikke smiler, og snakker hyggelig med dette barnet hver eneste dag når jeg henter og leverer??

Det första som du skrivit här (som jag fyllt i) är något jag aldrig sagt. Jag tycker absolut att mobbare ska få konsekvenser och är så emot mobbning det bara går!!! Det jag menar är att jag tror att många av de som mobbar inte har det bra hemma. 4/5 mobbare i klassen hade det synligt dåligt hemma (den ena har faktiskt blivit en mördare). Det här är barn som hade kunnat bli något om någon såg DEM och inte bara deras problem och hjälpte dem. Detta blir en helt annan diskussion och allt jag egenligen ville var att du skulle se det lite ifrån den vinkeln, för om den här pojken skulle ha problem hemma så finns det ingenting förutom possetiv uppmärksamhet som hjälper. Vad respekt och kärlek är kan säkert tolkas olika men jag tror att du och jag menar detsamma om det.

Det andra du skriver.. Missförstå mig inte bara för att många här inne överreagerar på din handling. Som andra säger så är det viktigt att barn får höra sanningen (på ett snällt, bestämt sätt), så som du gjorde. DET är också respekt så jag är helt ening med din reaktion (min sambo ville göra en "high five" för han var så enig i det du gjorde. DEN FICK HAN INTE, SÅ TÖNT ÄR JAG INTE. HAHA)..
 

Cutie Funny Bubbles skrev:
Personlig så hadde jeg blir drit forbanna hvis noen snakket til mitt barn slik.
Og trusler til et barn. jaja.


Men jeg skjønner jo samtidig frustrasjonen din, med din sønn som blir dårlig behandlet.

Det er da vel ikke trusler å be om at alle skal oppføre seg og vere snille med hverandre!
Jeg hadde gjordt det samme om noen var stygg med min lille gutt...
Det er jo ikke bare småtteri når ungen gråter og sliter med søvnen om natta.
 

Knerthen skrev:
Skjønner at det må være frustrerende at noen holder på slikt med barnet ditt, men hadde noen av foreldrene i barnehagen til småen snakket slikt til mitt barn hadde det blitt månelyst...
Seriøst?
Så du hadde blitt forbanna om noen hadde snakka til barnet ditt om h*n slo og erta andre barn slik at de gråt og ikke fikk sove om nettene?
Slik jeg ser det har hun ikke sagt noe galt.
Det eneste hun ba om var at han skulle oppføre seg og vere snill og høflig mot de andre barna, er det virkelig så ille da?
Visst ikke foreldrene klarer å snakke til ungen, og de barnehageansatte ikke klarer ta tak så var det jaggu på tide han fikk høre hvor skapet skal stå!

 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!
"om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden..."

Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!
"Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også..."
Dette hadde aldri noen gang handlet om dette ene barnet, om du leser litt nøyere...

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!
"Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det."
Burde ikke noen gjøre NOE?? Om du fikk høre at ditt barn plaget ett barn daglig, og barnehagen ikke hadde kapasitet til å ta seg av det...Dermed setter de en ekstra person på saken, som i tilegg gjør det gratis, og meget pedagogisk riktig og forsåvidt, som tilfeldigvis er en foreldre, er det virkelig så galt??

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!
Oooook.....




Fordi jeg ikke er enig med deg, så betyr ikke det at jeg ikke har lest hva du skrev i sted, og at du trenger og kopiere det inn på nytt vet du!

Pedagogisk riktig og sette en forelder, forelderen til offeret (og IKKE ansatt i barnehagen) til og holde øyne med mobberen i barnehagen en hel dag?? Vet du, det er nettopp derfor jeg stiller spørsmålstegn til de pedagogiske kunnskapene og ferdighetene du påberoper deg i denne sammenheng! Det er ingenting pedagogisk riktig i dette!

Nei, jeg hadde ikke sittet på ræva og sett barnet mitt bli plaget. Jeg hadde snakket til barna det gjald i situasjoner som du nevner jeg også, men ikke truet med og følge dem en hel dag i barnahgen, og i allefall ikke gjort det! Jeg hadde tatt saken videre, både til foreldre, styrer og eventuelt videre ut over det også om ikke styrer tok afære!

Men nei, uansett hva du sier her, så kommer jeg ikke til og bli enig på noen som helst måte at det er greit hverken og true med og forfølge barna en dag, og i allefall ikke og faktisk tilbringe en dag for og holde øye med disse barna!

Nå må du faen meg gi deg!!!
Alt skal jo vere så "pedagogisk riktig" idag at jeg spyr.
Drit i hva som er pedagogisk riktig og få litt skikk på barna, så blir det nok bra.
Om de barnehageansatte er såpass ubrukelig at de ikke klarer å følge med på urokråkene når det er blitt et såpass stort problem så kan de jo stikke den pedagogikken sin opp der sola aldri skinner.
Man trenger ikke følge en pedagogisk manual for å oppdra fine, høflige og snille barn!
 
hvis den BØLLA hadde vært MIN sønn, så håper jeg virkelig at en voksen hadde satt han på plass. Ansatte i barnahagen eller andre foreldre, I don`t give a shit!
 

Bizarre skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!
"om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden..."

Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!
"Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også..."
Dette hadde aldri noen gang handlet om dette ene barnet, om du leser litt nøyere...

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!
"Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det."
Burde ikke noen gjøre NOE?? Om du fikk høre at ditt barn plaget ett barn daglig, og barnehagen ikke hadde kapasitet til å ta seg av det...Dermed setter de en ekstra person på saken, som i tilegg gjør det gratis, og meget pedagogisk riktig og forsåvidt, som tilfeldigvis er en foreldre, er det virkelig så galt??

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!
Oooook.....




Fordi jeg ikke er enig med deg, så betyr ikke det at jeg ikke har lest hva du skrev i sted, og at du trenger og kopiere det inn på nytt vet du!

Pedagogisk riktig og sette en forelder, forelderen til offeret (og IKKE ansatt i barnehagen) til og holde øyne med mobberen i barnehagen en hel dag?? Vet du, det er nettopp derfor jeg stiller spørsmålstegn til de pedagogiske kunnskapene og ferdighetene du påberoper deg i denne sammenheng! Det er ingenting pedagogisk riktig i dette!

Nei, jeg hadde ikke sittet på ræva og sett barnet mitt bli plaget. Jeg hadde snakket til barna det gjald i situasjoner som du nevner jeg også, men ikke truet med og følge dem en hel dag i barnahgen, og i allefall ikke gjort det! Jeg hadde tatt saken videre, både til foreldre, styrer og eventuelt videre ut over det også om ikke styrer tok afære!

Men nei, uansett hva du sier her, så kommer jeg ikke til og bli enig på noen som helst måte at det er greit hverken og true med og forfølge barna en dag, og i allefall ikke og faktisk tilbringe en dag for og holde øye med disse barna!

Nå må du faen meg gi deg!!!
Alt skal jo vere så "pedagogisk riktig" idag at jeg spyr.
Drit i hva som er pedagogisk riktig og få litt skikk på barna, så blir det nok bra.
Om de barnehageansatte er såpass ubrukelig at de ikke klarer å følge med på urokråkene når det er blitt et såpass stort problem så kan de jo stikke den pedagogikken sin opp der sola aldri skinner.
Man trenger ikke følge en pedagogisk manual for å oppdra fine, høflige og snille barn!
Nei, det trenger man ikke! Men i barnehagen forventer jeg at de er pedagogisk riktige, da dette er noe som skrytes slik av av alle barnehager og barnehageansatte! Hadde jeg fått høre at en forelder var i barnehagen en dag for og holde oppsynmed mitt barn hadde det virkelig blitt månelyst, og jeg hadde saksøkt både forelderen og barnehagen tror jeg!

Missforstå meg rett, jeg har ingenting i mot at noen gir mitt barn tilsnakk om hun ikke oppfører seg skikkelig, det setter jeg bare stor pris på, men igjen er dette to forskjellige ting!

 
Hadde gjort det samme, synes du gjorde det helt riktige og hadde mitt barn oppført seg sånn så hadde det vært flott om personen som var tilstede sa noe, kanskje det da går opp et lite lys for barnet enn hvis mor/far prøver. Som regel hører de heller mere på andre enn foreldrene.
 

gullgutt09 skrev:
jeg synes det var bra gjort :) og hadde min sønn vært så slem, så håper jeg virkelig at noen hadde snakka til han.. Enten så vet ikke foreldrene hvordan han er eller så er det de som er opphavet til det og ikke bryr seg. I sånne tilfelle funker det svært sjelden at foreldrene selv snakker til barna.. Så godt gjort ja. Hadde nok gjort det samme :)

Samme her. Synes ikke det du sa var annet enn klar tale på dårlig oppførsel. Jeg synes at andre skal få lov til å si fra til andres barn - selvsagt på en ordentlig måte. Det samme gjelder når noen gjør noe bra, da synes jeg også man kan rose selv om man ikke kjenner barnet.
 
Synes ikke det du sa var så ille, men etter reglene i bhg så skal ikke foreldre irettesette andres barn, den jobben skal personalet ta. Er man ikke fornøyd med den jobben de gjør så får man ta det videre.
 

Veteran Karla skrev:
Synes ikke det du sa var så ille, men etter reglene i bhg så skal ikke foreldre irettesette andres barn, den jobben skal personalet ta. Er man ikke fornøyd med den jobben de gjør så får man ta det videre.

slik er det ja.    gjør ikke personalet noe, hadde jeg gått videre med saken til styrer.
 
det der vil jeg kategorisere som mobbing!
barnehagen bør ha en handlingsplan for både forebygging og hvordan de jobber når mobbing oppstår i bhg. hadde krevd å vite hva de faktisk gjorde (generelt) ved slike tilfeller for å vite at de tar det alvorlig nok. for dette høres ut som systematisk mobbing!

som en "trøst" for deg så er det mobberne som kommer dårligst ut senere i livet imotsetning til hvordan mobbeoffere klarer seg. Men det er vondt å se på et barn som blir mobbet! men mobberen trenger hjelp!
 
dette var en lang tråd. gadd ikke lese mer enn første siden. men om du har barnet der jeg tror du har han, så har jeg hørt rykter om denne gutten. bra sagt :o)
 

Rekekreke skrev:

azeret skrev:
Har inte läst allt så kanske någon som skrivit något liknande MEN:

Tänk på den stackars pojken! Av det du beskriver så verkar det som om detta är en pojke som kommer från en hemsk omgivning hemma... Han kan inte ha det lätt, oavsett så är det någonting som plågar honom :(

Kanske är han värre på måndagar och fredagar? Du kan ju höra med dagispersonalen? Det ligger säkert mycket frustration, ilska och sorg bak ett sånt uppförande... :/ 

Varför tar du honom inte  bara med på en "play date"? Förklarar för din son att du vill göra det för att du tror att det kanske hjälper om han får lära känna honom utanför dagis också och att du kan prata lite med pojken som är elak mot honom... Om du då behandlar honom jätte snällt hela tiden och visar kärlek mot honom och får honom att förstå på ett "smart" sätt så kanske det kommer upp fler saker som får dig att förstå varför... Inga barn föds elaka, de flesta föds snälla och jag förstår att det är jobbigt att det är som det är.

Absolut inte säkert att jag hade klarat att ta ett sånt barn hem men det är nog det mest pedagogiska och riktiga att göra.. Hade hoppats jag hade gjort det...
Nå er jeg rimlig sikker på at dette ikke er tilfelle akuratt her...
Men jeg bare lurer på en ting ang det du skriver her...
Skal mobbere komme unna med og mobbe og plage andre, kun fordi de kansje ikke har det bra hjemme?
Skal det ikke få konsekvenser å være slem på grunn av dette?
Burde ikke andre sette grenser som kansje ikke er hjemme??

Det er noe som heter, kjærlig, men bestemt folkens...

Selfølgelig skal man prøve og forstå, og selfølgelig skal man vise kjærlighet... Noe annet enn å smile til alle barn når jeg møter de, snakke pent til de og være hyggelig det aller meste av tiden kunne aldri falt meg inn faktisk.
Men jeg sier i fra når det er noe, men nå er denne sitvasjonen over, den er ferdig, og når jeg henter etterpå kommer jeg til å smile og være like hyggelig igjen...

Hva får noen til å tro at jeg noen gang kunne funnet på og oppføre meg truende ovenfor ett barn egentlig??
Og hva får dere til å tro at jeg noen gang kunne funnet på å gå rundt og ulme etter ett barn?
Hvor får dere det fra at jeg ikke smiler, og snakker hyggelig med dette barnet hver eneste dag når jeg henter og leverer??


En utskjemt etterpåklatt etter som jeg har forstått. Det er ikke bare rekekreke som har hatt denne erfaringen med dette barnet.
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jeg er ikke tom for argumenter, jeg blir bare lei av og diskutere, siden jeg tydeligvis øpnsker mobberen alt godt og driter i offeret, siden jeg er uenig i måten det håndteres på!

Det første har jeg aldri påstått, og det andre har jeg tilbakevist opp til ørten ganger allerede, så i stedet for at jeg gjentar meg selv så kan du jo bare scrolle deg opp til et av mine tidligere innlegg.

Du mener premisset er feil, jeg gjør det ikke! I HI står det at hun sa tilgutten at om han ikke hører kommer hun til barnehagen og passer på dem. Ikke at hun skulle komme og leke med andre barn, tilbringe tid med sønnen sin osv. for og se hva som foregår. Det som blir sagt her er ikke det somblir sagt til gutten. Ergo mener jeg det kan virke truende ovenfor barnet. det er en femåring vi snakker om.

Det er nettopp det jeg reagerer på. Du har bestemt deg for at kommentaren "jeg kommer og passer på dere" betyr "jeg kommer og henger over deg i barnehagen, og hvis du ikke oppfører deg så kommer jeg og tar deg". HI har også forklart nærmere utover i tråden. Hvorfor er ikke dette bra nok for deg? Får du mer ut av diskusjonen ved å tolke HI i absolutt verste mening, og ignorere alle forsøk på å forklare at det ikke var ment så ille som du tror?

At hun snakket til barnet, og ga beskjed om at slik oppførsel ikke er akseptabel, og at han får skjærpe seg mener jeg er helt riktig derimot.

Det er ganske mange som blir plaget, ertet og mobbet både i skole og barnehage, desverre! Og det må absolutt tas tak i og gjøre noe med! Det skal ikke være slik!
Men hva skjer om foreldrene til alle disse barna skal dukke opp i barnehagen og på skolen og tilbringe dagen(e) der, hvordan skal tilstandene bli da? Jeg vil tro de fleste lærere og barnehageansatte ikke ser veldig positivt på det, av mange grunner. Jeg vil også tro at det vil bli fullstendig kaos! Den mobber den, og den forteller sindeforeldre at det er omvendt, og den er sur på den og sier at den mobber, og plutselig er skolene og barnehagene fulle av foreldre. Hvem skal si at du har god nokgrunn,du kan få være her, eller du har ikke, du får gå?

Dette er jo et totalt urealistisk scenario. For det første så vil jeg tro at de fleste barnehager og skoler evner å respondere bedre på en forelders henvendelse om mobbing enn HI sin barnehage har gjort. Leste du det, da? De sier at de ikke kan følge med barna til enhver tid, enda de vet at det er snakk om en gutt som jevnlig plager og er voldelig mot de andre barna. Behovet for at foreldre passer på barna sine i bhg og skole er rett og slett ikke så stort, så det du skisserer som "kaos" blir noe søkt å komme med som argument, selv om du synes det er et godt virkemiddel i diskusjonen. I de få tilfellene hvor det faktisk gjøres så lite fra bhg og skole sin side så vil de fleste foreldre velge å ta ut sine barn, både fordi de ikke ønsker å være tilstede selv av forskjellige grunner og ikke minst fordi de må på jobb. Det betyr likevel ikke at dette alltid er det riktige, eller det mest effektive. 

Skjønner ikke hvordan du kan si at jeg kommer med argumentene mine uten og komme med forslag? Jeg har kommet med flere forslag tidligere i tråden. Ganske mange. Ett av de var utprøvd. Men det er vanskelig og komme med så mange tips og råd når man får deler av en historie, og ikke hvet hvem som er snakket med og hva som er forsøkt.

Forslagene dine har vært å ta ut ungen fra bhg, noe som i praksis vil si at mobberen får fortsette livet sitt uten konsekvenser eller tiltak, mens offeret må gjøre endringer som muligens kan gå på bekostning av hans livskvalitet, da tilgangen på barnehageplasser ikke er den beste mange steder i landet - foruten at det prinsipielt er og blir helt feil at offeret må lide enda mer.
Invitere "bølla" hjem, noe som ikke har hatt effekt.
Ta kontakt med høyere instanser, noe som gjerne kan gjøres, men som jeg har sagt før, så vil det likevel trolig være en lang periode hvor ingenting skjer, og det er neppe fruktbart for noe å fjerne gutten fra barnehagen i den perioden.

Jeg synes det er bedre at en mor oppholder seg i barnehagen sammen med alle barna en dag eller to, enn at et barn må forlate trygge omgivelser av hensyn til mobberen sin. Og en femåring tåler at noen ser til at han og de andre ikke plager hverandre og er voldelige. Om han føler seg truet av det tviler jeg på, men i så fall er det faktisk ikke det man må ta hensyn til i denne sammenhengen.

Det har gått for langt når en mobber ikke kan ha tilsyn av voksne fordi han kan føle seg forulempet av det. Det er å beskytte mobberen, enten du vil det eller ei.

 
Så BRA!!!!!
Ser noen her ikke hadde likt om andre snakket slikt til sitt barn,men jeg hadde faktisk synes det var greit. Jeg vil ikke at mitt barn skal mobbe/erte andre,og om jeg enten ikke hadde vist om det.eller barnet hadde gitt F....i hva jeg hadde sagt hadde jeg satt stor pris på at andre hadde irettesatt han også og sagt at slik er rett og slett ikke akseptabelt,for det er det IKKE! Er så mye ondskapsfulle unger der ute at noen må sette de på plass.
 

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jeg er ikke tom for argumenter, jeg blir bare lei av og diskutere, siden jeg tydeligvis øpnsker mobberen alt godt og driter i offeret, siden jeg er uenig i måten det håndteres på!

Det første har jeg aldri påstått, og det andre har jeg tilbakevist opp til ørten ganger allerede, så i stedet for at jeg gjentar meg selv så kan du jo bare scrolle deg opp til et av mine tidligere innlegg.

Du mener premisset er feil, jeg gjør det ikke! I HI står det at hun sa tilgutten at om han ikke hører kommer hun til barnehagen og passer på dem. Ikke at hun skulle komme og leke med andre barn, tilbringe tid med sønnen sin osv. for og se hva som foregår. Det som blir sagt her er ikke det somblir sagt til gutten. Ergo mener jeg det kan virke truende ovenfor barnet. det er en femåring vi snakker om.

Det er nettopp det jeg reagerer på. Du har bestemt deg for at kommentaren "jeg kommer og passer på dere" betyr "jeg kommer og henger over deg i barnehagen, og hvis du ikke oppfører deg så kommer jeg og tar deg". HI har også forklart nærmere utover i tråden. Hvorfor er ikke dette bra nok for deg? Får du mer ut av diskusjonen ved å tolke HI i absolutt verste mening, og ignorere alle forsøk på å forklare at det ikke var ment så ille som du tror?

JEG vet nå at det ikke var dette hun mente, guttungen gjør ikke, siden det er oss hun har utbrodert utsagnet for ikke ham. Derfor mener jeg fortsatt at det kan oppfattes som truende for en femåring. Jeg tolker ikke HI i værste mening, i allefall ikke mer enn du tolker mine utsagn i værste mening. ;)

At hun snakket til barnet, og ga beskjed om at slik oppførsel ikke er akseptabel, og at han får skjærpe seg mener jeg er helt riktig derimot.

Det er ganske mange som blir plaget, ertet og mobbet både i skole og barnehage, desverre! Og det må absolutt tas tak i og gjøre noe med! Det skal ikke være slik!
Men hva skjer om foreldrene til alle disse barna skal dukke opp i barnehagen og på skolen og tilbringe dagen(e) der, hvordan skal tilstandene bli da? Jeg vil tro de fleste lærere og barnehageansatte ikke ser veldig positivt på det, av mange grunner. Jeg vil også tro at det vil bli fullstendig kaos! Den mobber den, og den forteller sindeforeldre at det er omvendt, og den er sur på den og sier at den mobber, og plutselig er skolene og barnehagene fulle av foreldre. Hvem skal si at du har god nokgrunn,du kan få være her, eller du har ikke, du får gå?

Dette er jo et totalt urealistisk scenario. For det første så vil jeg tro at de fleste barnehager og skoler evner å respondere bedre på en forelders henvendelse om mobbing enn HI sin barnehage har gjort. Leste du det, da? De sier at de ikke kan følge med barna til enhver tid, enda de vet at det er snakk om en gutt som jevnlig plager og er voldelig mot de andre barna. Behovet for at foreldre passer på barna sine i bhg og skole er rett og slett ikke så stort, så det du skisserer som "kaos" blir noe søkt å komme med som argument, selv om du synes det er et godt virkemiddel i diskusjonen. I de få tilfellene hvor det faktisk gjøres så lite fra bhg og skole sin side så vil de fleste foreldre velge å ta ut sine barn, både fordi de ikke ønsker å være tilstede selv av forskjellige grunner og ikke minst fordi de må på jobb. Det betyr likevel ikke at dette alltid er det riktige, eller det mest effektive. 

Selvfølgelig kan de ikke ha øynene på ham hele dagen, det sier seg jo selv! Det er vel en del andre barn som også trenger hjelp og oppmerksomhet, og en god del gjøremål i løpet av dagen, så uten ekstra ressurser er det klart det ikke lar seg gjøre! Ett slikt svar betyr jo ikke at de ikke gjør det de kan for og holde øye med ham så mye som mulig!

Jeg tror du ville blitt overrasket over hvor ofte for lite gjøres fra skoler og barnehager sin side. Og da spesielt i offeret og dets foreldes øyne forståelig nok! Hvem skal avgjøre hva som er handling nok til at foreldrene ikke skal troppe opp? Du? Skolen? Offeret? Foreldrenetil offeret? Det er jo ofte like mange meninger om det som sider og parter vil jeg tro.

Skjønner ikke hvordan du kan si at jeg kommer med argumentene mine uten og komme med forslag? Jeg har kommet med flere forslag tidligere i tråden. Ganske mange. Ett av de var utprøvd. Men det er vanskelig og komme med så mange tips og råd når man får deler av en historie, og ikke hvet hvem som er snakket med og hva som er forsøkt.

Forslagene dine har vært å ta ut ungen fra bhg, noe som i praksis vil si at mobberen får fortsette livet sitt uten konsekvenser eller tiltak, mens offeret må gjøre endringer som muligens kan gå på bekostning av hans livskvalitet, da tilgangen på barnehageplasser ikke er den beste mange steder i landet - foruten at det prinsipielt er og blir helt feil at offeret må lide enda mer.
Invitere "bølla" hjem, noe som ikke har hatt effekt.
Ta kontakt med høyere instanser, noe som gjerne kan gjøres, men som jeg har sagt før, så vil det likevel trolig være en lang periode hvor ingenting skjer, og det er neppe fruktbart for noe å fjerne gutten fra barnehagen i den perioden.

Jeg synes det er bedre at en mor oppholder seg i barnehagen sammen med alle barna en dag eller to, enn at et barn må forlate trygge omgivelser av hensyn til mobberen sin. Og en femåring tåler at noen ser til at han og de andre ikke plager hverandre og er voldelige. Om han føler seg truet av det tviler jeg på, men i så fall er det faktisk ikke det man må ta hensyn til i denne sammenhengen.

Det har gått for langt når en mobber ikke kan ha tilsyn av voksne fordi han kan føle seg forulempet av det. Det er å beskytte mobberen, enten du vil det eller ei.

Som sagt tidligere er det ikke så lett og gi råd når hi har kommet med så lite opplysninger. At hun har snakket med barnehagen og de sier de ikke kan ha øynene på ham hele tiden forteller veldig lite om hvem i barnehagen som er snakket med, hvor mange ganger, hvordan, hva som er blitt sagt utover at de ikke kan følge med ham hele tiden, om det pågår noen andre tiltak osv. osv.

Jeg har foreslått og snakke med andre ansatte,styrer blandt annet. Jeg nekter nemlig og tro at alle de voksne i barnehagen gir blaffen i om ett barn blir mobbet! At de ikke kan følge med ham hele tiden er en ting, men at ingen er interessert i og sette i gang noen tiltak har jeg faktisk vondtfor og tro.

Ja, jeg kom med forslaget om og invitere hjem barnet det gjaldt, og det var utprøvd. Jeg kom også med forslag om og snakke med barnehagen om de kunne arrangere lekegrupper, der de setter disse to barna i små grupper sammen med ett par andre, og det alltid er en voksen og observerer, slik at de kan se på måter til og få disse to til og gå bedre overens, og hjelpe de i gang.
Jeg foreslo og snakke med foreldrene til barnet for og felles kunne finne en løsning, eller drøfte problemet.

Hva forventer du egentlig? Kan jeg ikke si at jeg er enig hvis jeg ikke sitter med løsningen på problemet? Jeg er vel den i tråden her som har kommet med flest forslag, så hvorfor skal jeg bli slaktet for og ikke komme med noen?

En mobber kan fint ha tilsyn av voksne, jeg har aldri sagt den ikke kan det. Du klager på at jeg ikke leser det hi skriver her, men jeg trur du skal ta brillene fatt selv, og lese det jeg faktisk skriver!

Det jeg mener er, at i barnehagen, i barnehagetiden, så skal ikke ett barn ha tilsyn av offerest Mor/far/foresatte, som ikke en gang er ansatt i barnehagen. Det betyr ikke at barnet ikke kan ha tilsyn i det hele tatt! Det er ikke snakk om og beskytte mobberen, det er snakk om hvordan voknse mennesker kan opptre. Og voksne mennesker kan ikke gå til barnehagen og si "I dag skal jeg tilbringe dagen her, leke med andre barn, og passe på at xxx sitt barn oppfører seg fint!"

Det med og ta sitt barn ut av barnehagen var ikke ett forslag i første omgang, noe du nok forsto om du ønsket, men ja, det var ett "kriseforslag", hvis det tar tid og få bukt med problemet. Langt ifra ideelt, lang ifra rettferdig, men det er en måte og beskytte barnet på der og da!





 
Jeg syns det du gjorde var bra jeg!
Klarer ikke de ansatte å ta tak i det, må foreldrene gjøre det! Hadde mitt barn gjort sånn mot andre hadde jeg blitt glad for at noen hadde tatt tak i det for jeg tviler på at ungen min hadde fortalt meg at ho hadde fått andre unger til å gråte hver dag osv.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp