Peony og mannen prøver på en liten blomst

:Heartpink CD 8

Det flyr så mange tanker gjennom hodet mitt nå. Og jeg har klump i magen.
Fikk melding fra Riksen om at jeg skal starte på nesespray 2. oktober. Allerede nå?! Jeg trodde jeg var klar, men jeg er ikke det. Jeg er ikke klar til å starte med IVF ennå. :(
Snakket lenge med mannen min i går, og vi venter på IVF. Prøver litt til på egenhånd. Største grunnen er alle hormonene. Jeg takler dem så fryktelig dårlig. Ikke bare sliter jeg veldig innvendig når jeg tar hormoner, men jeg blir et monster og familien min blir lidende under det.

Så nå skal jeg bare - slappe av! :)
Trene, leve livet, jobbe med mitt indre og passe på at kroppen min har det bra og lage et optimalt hus til en liten mageboer.

Beslutningen om å sette IVF-planene på is har gjort meg flere kilo lettere.
 
Kan jeg spørre om du har vært gjennom.ivf forsøk før ? Mtp at du gruer deg sånn for hormonene ?
 
~Ønskebarn17&19 skrev:
Kan jeg spørre om du har vært gjennom.ivf forsøk før ? Mtp at du gruer deg sånn for hormonene ?
Klikk for å utvide …
Nei, ikke vært gjennom IVF. Men fikk hormoner snart et år siden ved Fertilitetsklinikken. Gikk noen runder på Letrozol og Ovitrelle, og det må være de som har gjort meg mer hormonell.
Det positive med dem er at jeg fikk en helt stabil syklus,
Ser du er en av assistert-jentene: har begge to blitt til ved ivf? Hvordan synes du prosessen ha vært? Tenker både på hormoner, uttak og innsett.
 
Peony skrev:
:Heartpink CD 8

Det flyr så mange tanker gjennom hodet mitt nå. Og jeg har klump i magen.
Fikk melding fra Riksen om at jeg skal starte på nesespray 2. oktober. Allerede nå?! Jeg trodde jeg var klar, men jeg er ikke det. Jeg er ikke klar til å starte med IVF ennå. :(
Snakket lenge med mannen min i går, og vi venter på IVF. Prøver litt til på egenhånd. Største grunnen er alle hormonene. Jeg takler dem så fryktelig dårlig. Ikke bare sliter jeg veldig innvendig når jeg tar hormoner, men jeg blir et monster og familien min blir lidende under det.

Så nå skal jeg bare - slappe av! :)
Trene, leve livet, jobbe med mitt indre og passe på at kroppen min har det bra og lage et optimalt hus til en liten mageboer.

Beslutningen om å sette IVF-planene på is har gjort meg flere kilo lettere.
Klikk for å utvide …
Vi utsatte også søknad om IVF, fordi jeg hadde hatt nok stress det samme året og jeg orket ikke mer. Det var sårt, men veldig deilig å ha gjort. Vi søkte i underkant av et år senere. Fikk avslag pga min vekt. Jeg satte igang med vektreduksjon, men rakk det ikke innen 6 mnd (da hadde vi sluppet å sende ny henvisning). Fristen har nettopp passert, og jeg føler meg roligere enn jeg har gjort på lenge. Vekta går stabilt nedover. I denne farta vil jeg være innenfor kravet til Riksen om et par-tre måneder, og det er helt greit. I august fikk det jo til selv også, og det kan jo hende det skjer igjen? :)

Jeg ser jo at du er en del eldre enn det jeg er. Når går toget for deg for å få hjelp offentlig? De er vel mer liberale på det i det private? Om vi hadde hatt midler til det, og vi var fast bestemt og fysisk klare for IVF, tror jeg kanskje at vi hadde gått for privat i ventetiden. Men inntil videre venter vi.
 
Peony skrev:
Nei, ikke vært gjennom IVF. Men fikk hormoner snart et år siden ved Fertilitetsklinikken. Gikk noen runder på Letrozol og Ovitrelle, og det må være de som har gjort meg mer hormonell.
Det positive med dem er at jeg fikk en helt stabil syklus,
Ser du er en av assistert-jentene: har begge to blitt til ved ivf? Hvordan synes du prosessen ha vært? Tenker både på hormoner, uttak og innsett.
Klikk for å utvide …
Ja, jeg kjenner ikke til letrozol (annet enn venner som har gått på de) men ovitrelle inneholder jo hcg (gravidhormonet) så klart det kan gjøre deg litt hormonell (samme med en graviditet da hehe)

Ja, jeg har hatt to fullverdige forsøk (fersk) dvs hormonstinulering og uttak. 3 innsett (et fryseforsøk)
Fryseforsøket var i naturlig syklus, så jeg testa etter eggløsning, hadde en kontroll og gyn og det var det. Definitivt det beste forsøket. (Dessverre MA 9+3)
Første fersk forsøket hadde jeg endel hodepine og var sliten men det gikk på et vis. Uttaket var ganske vondt her. (Fikk en jente)

Andre forsøket hadde jeg sykt barn (kronisk) og sov nesten ingenting og var ganske ødelagt etter MA'en så dette var definitivt det verste. Det krevde mye både psykisk og fysisk samtidig som jeg fikk ekstremt høye doser ifht sist gang. (Litt annen medisin og) husker jeg tenkte underveis om ikke dette går så orker jeg ikke en runde til. Uttaket var veldig overkommelig denne gangen fordi jeg sa ifra! Og fikk mye mer smertestillende samt etter uttaket, siden jeg hadde mange egg denne gangen og hadde hatt så mye smerter sist. Resulterte i 3 på frys og en i magen. Så nå sitter jeg her da, etter det som føles som et slit siden November 2018 og er gravid uke 26+4 med en liten gutt. Er det slitsomt med hormoner ? Ja. Er det slitsomt med stimulering og uttak ? Ja. Innsett er det enkleste! Men er det verdt det ? Ja.

Vet ikke om jeg svarer på spørsmålet ditt men, uansett hvilken vei folk må ta for å få barnet sitt, så tror jeg de fleste sier det er verdt det.
 
:Heartpink CD 17

I går og i dag fikk jeg maksimal på fertilitetsmonitoren! :hello2
Jeg har troa denne pp'en. Har hatt godt med EL-slim. EL-slim - herlig ord! laughing1
Det vanskeligste er "å ikke stresse". Men jeg gjør ting jeg vil, trenger mye, tar med et glass vin (eller tre!) og planlegger fremtiden.
 
TR kom og gikk igjen. :(
Nå er jeg på CD 9.
Alle maser sånn om dette "du må bare slappe av". Og jeg vet jo det er riktig. For når jeg ble gravid i vår, så var det i den pp'en hvor jeg slappet av. I tillegg til at jeg hadde en baby å bære på under EL, jeg tror det hjalp. :D

Jeg har trent masse denne uka, og neste helg skal jeg på et yoga-event. Det tror jeg blir bra! Det er like etter EL, så da trenger jeg jo ro.

Nå er vi kommet til PP3 etter SA.

FrøkenMG skrev:
I august fikk det jo til selv også, og det kan jo hende det skjer igjen? :)

Jeg ser jo at du er en del eldre enn det jeg er. Når går toget for deg for å få hjelp offentlig? De er vel mer liberale på det i det private? Om vi hadde hatt midler til det, og vi var fast bestemt og fysisk klare for IVF, tror jeg kanskje at vi hadde gått for privat i ventetiden. Men inntil videre venter vi.
Klikk for å utvide …
Vi fikk det jo også til naturlig nå i vår. Nå i høst har vi prøvd i 3 år, så det føles liksom litt skummelt. Jeg kan ikke vente 3 år til...

Jeg har sagt i fra til Riksen at jeg ikke ønsker IVF i år. Henvisningen lukkes i desember, og da er det over og ut i det offentlige. Jeg er 39 år nå, og de har en grense på 39 år ved søketidspunkt.
Men vi har bestemt oss for å ta det privat (kanskje om et år?) hvis det ikke klaffer naturlig. Mannen min er 99.9% sikker på at vi klarer det naturlig, men støtter meg uansett hva jeg ønsker.
Jeg tenker at IVF i det private er helt ok, med tanke på at de som jobber der har bedre tid også.
 
Back
Topp