Pågående spontanabort

[MarenN]

Her går det ingen vei. Jeg har selv begynt å slå meg til ro med at det ikke blir flere. Det er sårt, men kjennes litt godt at jeg ikke bare kjenner fortvilelse

Kjedelig at det skulle bli sånn for dere, men godt at du har begynt å finne litt mer ro i at det kanskje ikke blir flere den fortvilelsen du beskriver er helt forferdelig og altoppslukende.. er det eneste man tenker på, reproduksjonsinstinktet tar liksom over... Jeg hadde det slik mellom nr 1 og 2, samboeren min var mye sykere på den tiden, og vi levde mange år hvor det var bestemt at vi ikke skulle ha flere enn ett barn. Jeg tenkte på det, drømte om det, googlet og håpet døgnet rundt, år etter år. Klistret på meg en smil når andre fortalte at de skulle ha barn, mens jeg gråt i stillhet i dusjen når jeg var alene. Så meldte nr 2 sin ankomst litt overraskende og vi føltes lenge komplett, så kom ønske om en til tilbake. Men denne gangen ikke like desperat som sist, jeg vet jeg kommer til å leve godt med to friske barn, meen en tredje er hjertelig velkommen det ble mer altoppslukende etter spontanaborten, for vi var liksom så nære - vi skulle blitt 5 i starten av mars... Nå har vi landet på ny og større bil (som vi måtte ha uansett), vi kaller det ikke prøving men som sagt gjør ingenting for at det ikke skal skje. Så da blir det opp til naturen, men den evinnelige utålmodigheten som følger med denne prosessen for meg har meldt sin ankomst selv om det kun er 4 uker siden spontanaborten i dag

 

[Knøtta88]

Håper han ombestemmer seg ang en til! Men uansett godt å få tatt en avgjørelse den ene eller andre veien

Ja, jeg ser uansett fram til å bare få avklart, også gå videre. Det skal på en måte bli godt uansett.
Jeg ønsker deg all hell og lykke videre! Klem

 

[Knøtta88]

Her går det ingen vei. Jeg har selv begynt å slå meg til ro med at det ikke blir flere. Det er sårt, men kjennes litt godt at jeg ikke bare kjenner fortvilelse

Åh, føler med deg! Det ble en heftig vei til en slik avgjørelse for deg i så tilfelle, og kjenner igjen den sårheten av å være sååå nære!
Jeg trøster meg av og til med at det kanskje var denne spontanaborten som skulle til for å tvinge fram et punktum. Men noen dager er fæle. Heldigvis noen gode også. Håper du får flere og flere gode dager du også! Klem

 

[AnneS]

Åh, føler med deg! Det ble en heftig vei til en slik avgjørelse for deg i så tilfelle, og kjenner igjen den sårheten av å være sååå nære!
Jeg trøster meg av og til med at det kanskje var denne spontanaborten som skulle til for å tvinge fram et punktum. Men noen dager er fæle. Heldigvis noen gode også. Håper du får flere og flere gode dager du også! Klem

Så dere prøver ikke noe mer? Det var vel ikke helt planlagt med denne overraskelsen dere hadde, men det har ikke gitt litt blod på tann da?
Jeg svinger veldig mellom at jeg er innforstått med at det ikke blir flere, til å ville mase hull i hodet på samboer for at vi skal prøve litt men har hvertfall kommet et steg videre fra den altoppslukende følelsen av å måtte ha nr 3, så vi får se videre

 

[MarenN]

Så dere prøver ikke noe mer? Det var vel ikke helt planlagt med denne overraskelsen dere hadde, men det har ikke gitt litt blod på tann da?
Jeg svinger veldig mellom at jeg er innforstått med at det ikke blir flere, til å ville mase hull i hodet på samboer for at vi skal prøve litt men har hvertfall kommet et steg videre fra den altoppslukende følelsen av å måtte ha nr 3, så vi får se videre

Forstår at dette er ambivalent etter alt dere har vært igjennom...
Det er sikkert uansett hvilke vei dere dere velger en avgjørelse som vil ta tid å lande på

 

[MarenN]

Ja, jeg ser uansett fram til å bare få avklart, også gå videre. Det skal på en måte bli godt uansett.
Jeg ønsker deg all hell og lykke videre! Klem

Det er forståelig

 

[AnneS]

Forstår at dette er ambivalent etter alt dere har vært igjennom...
Det er sikkert uansett hvilke vei dere dere velger en avgjørelse som vil ta tid å lande på

Ja, tar nok litt tid å slå seg til ro med hva enn vi bestemmer oss for

 

[MarenN]

Mensen har ikke kommet og jeg føler meg trøtt og oppblåst så tenkte jeg skulle ta en test for moroskyld uten noen forhåpninger i dag.. denne er. svak men det er utvilsomt strek.. jeg tok aldri test etter spontanaborten så for alt jeg vet er den positiv etter dette. Jeg aner ikke om jeg har hatt eggløsning og evt når, på ultralyd 8/8 så det ut som den var rett rundt hjørnet men jeg har ikke hatt noen symptomer på det. I så fall er det egentlig veldig tidlig å få såpass tydelig strek i forhold til min normale syklus som pleier å være litt lang. Så nå angrer jeg nesten på at jeg testet. Tok HCG prøve 25/7 som var på kun 42 så det burde jo vært ute av kroppen og ikke slå ut på test nå, eller?

Jeg kjenner ikke på noe glede eller forventninger, mer tom og rådvill. Klarer ikke tro på ny graviditet og hvis det skulle vise seg å være det tror jeg nok også at jeg ikke kommer til å klare og forholde meg så veldig til det på mange mange uker enda, og ha behov for jevnlig HCG måling hos fastlegen frem til evt ultralyd i uke 8-10.. kjenner denne spontanaborten har gjort meg litt avstumpet emosjonelt
Legger ved bilde. Dere andre som har opplevd spontanabort, har dere tatt test som er positiv 5 uker etter?

 

[Daisybloom]

Mensen har ikke kommet og jeg føler meg trøtt og oppblåst så tenkte jeg skulle ta en test for moroskyld uten noen forhåpninger i dag.. denne er. svak men det er utvilsomt strek.. jeg tok aldri test etter spontanaborten så for alt jeg vet er den positiv etter dette. Jeg aner ikke om jeg har hatt eggløsning og evt når, på ultralyd 8/8 så det ut som den var rett rundt hjørnet men jeg har ikke hatt noen symptomer på det. I så fall er det egentlig veldig tidlig å få såpass tydelig strek i forhold til min normale syklus som pleier å være litt lang. Så nå angrer jeg nesten på at jeg testet. Tok HCG prøve 25/7 som var på kun 42 så det burde jo vært ute av kroppen og ikke slå ut på test nå, eller?

Jeg kjenner ikke på noe glede eller forventninger, mer tom og rådvill. Klarer ikke tro på ny graviditet og hvis det skulle vise seg å være det tror jeg nok også at jeg ikke kommer til å klare og forholde meg så veldig til det på mange mange uker enda, og ha behov for jevnlig HCG måling hos fastlegen frem til evt ultralyd i uke 8-10.. kjenner denne spontanaborten har gjort meg litt avstumpet emosjonelt
Legger ved bilde. Dere andre som har opplevd spontanabort, har dere tatt test som er positiv 5 uker etter?

Jeg har fått beskjed om at det ikke er uvanlig at man har hcg i kroppen 4 uker etter abort. Hvis den var positiv etter 5 uker skulle jeg ta kontakt med sykehuset for da kan det være rester som ligger igjen (eller at det fortsatt er på nedgang). Jeg tror jeg ville tatt kontakt igjen, og tatt ny blodprøve.

 

[MarenN]

Jeg har fått beskjed om at det ikke er uvanlig at man har hcg i kroppen 4 uker etter abort. Hvis den var positiv etter 5 uker skulle jeg ta kontakt med sykehuset for da kan det være rester som ligger igjen (eller at det fortsatt er på nedgang). Jeg tror jeg ville tatt kontakt igjen, og tatt ny blodprøve.

Takk for svar, får ta kontakt med fastlegen for å se om den er stigende eller synkende. Tok blodprøver med to dagers mellomrom i slutten av juli, da sank den fra 190 til 42 på to dager så jeg synes det er litt rart om den ikke har gått ned mer enn fra 42 til 25 (som jeg tror er grensen for utslag på test) på 4 uker men jeg har ingen kunnskap om dette fra før. Så ja helt sikkert lurt med blodprøve bare for å slippe og lure

 

[Daisybloom]

Takk for svar, får ta kontakt med fastlegen for å se om den er stigende eller synkende. Tok blodprøver med to dagers mellomrom i slutten av juli, da sank den fra 190 til 42 på to dager så jeg synes det er litt rart om den ikke har gått ned mer enn fra 42 til 25 (som jeg tror er grensen for utslag på test) på 4 uker men jeg har ingen kunnskap om dette fra før. Så ja helt sikkert lurt med blodprøve bare for å slippe og lure

Ja, det høres jo litt rart ut? Men vi er visstnok ekstra fertile i månedene etter en abort, så det kan jo være du rett og slett er gravid? Du har jo rukket en EL på de ukene vil jeg tro, og syklus kan være litt annerledes etter en abort. Krysser fingre for deg

 

[MarenN]

Ja, det høres jo litt rart ut? Men vi er visstnok ekstra fertile i månedene etter en abort, så det kan jo være du rett og slett er gravid? Du har jo rukket en EL på de ukene vil jeg tro, og syklus kan være litt annerledes etter en abort. Krysser fingre for deg

Tusen takk for det!
Ja jeg vet rett og slett ikke, kjenner jeg har null forventninger.. men jeg fikk time hos fastlegen allerede i morgen for blodprøve så da får jeg se hva den ligger på og om den er økende, siden testen er så svak så vil jo HCG være lav i morgen. Men at den skal bruke 4 uker fra 42 til null når den falt ned 150 på to dager er litt rart. Jeg har ikke merket symptomer på eggløsning som jeg til vanlig er veldig bevisst på når er, men alt har jo vært litt unntak siden 14 juni når forrige sikker eggløsning var som endte i graviditet og påfølgende spontanabort. Jeg har blitt veldig lett gravid tidligere, tok tre mnd uten å være bevisst syklus med nummer en, en syklus med nummer to og ett ubeskyttet samleie med nummer tre jeg mistet i juli.. Jaja uansett hva det er så er det kjekt å ha et sted å skrive ned noen tanker og å få kommet til legen og få avklart litt i morgen. Skulle det være et nytt svangerskap så kommer vel frykten for spontanabort ganske kraftig tilbake mistenker jeg .... Den frykten har jeg levd naivt uten tidligere, men livet skjer

 

[Furutre]

Tusen takk for det!
Ja jeg vet rett og slett ikke, kjenner jeg har null forventninger.. men jeg fikk time hos fastlegen allerede i morgen for blodprøve så da får jeg se hva den ligger på og om den er økende, siden testen er så svak så vil jo HCG være lav i morgen. Men at den skal bruke 4 uker fra 42 til null når den falt ned 150 på to dager er litt rart. Jeg har ikke merket symptomer på eggløsning som jeg til vanlig er veldig bevisst på når er, men alt har jo vært litt unntak siden 14 juni når forrige sikker eggløsning var som endte i graviditet og påfølgende spontanabort. Jeg har blitt veldig lett gravid tidligere, tok tre mnd uten å være bevisst syklus med nummer en, en syklus med nummer to og ett ubeskyttet samleie med nummer tre jeg mistet i juli.. Jaja uansett hva det er så er det kjekt å ha et sted å skrive ned noen tanker og å få kommet til legen og få avklart litt i morgen. Skulle det være et nytt svangerskap så kommer vel frykten for spontanabort ganske kraftig tilbake mistenker jeg .... Den frykten har jeg levd naivt uten tidligere, men livet skjer

Håper det er en ny graviditet
Det er en tidligtest du har tatt, så den slår ut når hcg er rundt 10. Jeg hadde positive tester i 6 uker etter MA uten at det var rester, men jeg mistet i uke 11 så kanskje derfor hcg hang i så lenge.

 

[MarenN]

Håper det er en ny graviditet
Det er en tidligtest du har tatt, så den slår ut når hcg er rundt 10. Jeg hadde positive tester i 6 uker etter MA uten at det var rester, men jeg mistet i uke 11 så kanskje derfor hcg hang i så lenge.

Takk for det, tar gjerne imot det - og at det går veien neste gang (om det er nå eller senere)
Ja så de kunne slå ut på så lavt nivå så kan like gjerne være det som noe nytt.. fikk svak svak strek på make sure billigstrips også og de tror jeg hadde grense på 25? Men den var så svak at jeg nesten ikke så den.. Har litt strekking og bobling nederst over livmor, er ufattelig trøtt om kvelden og tidvis veldig oppblåst, dette begynte for to dager siden, men det kan jo være at jeg øyeblikkelig får mensen også. Blir greit med blodprøve i morgen og evt en til neste uke om mensen ikke kommer for å se om det øker eller ikke. Jeg tenker det er pga spontanaborten, men jeg blir gjerne positivt overrasket om det er ny graviditet. Men holder forhåpningene nede for å ikke bli skuffet, er jo en sjanse for at det går galt igjen også om det skulle være graviditet og det vet jeg ikke hvordan jeg evt reagerer på.. nei huff angrer på at jeg testet, ble egentlig bare forvirret av det

 

[Furutre]

Takk for det, tar gjerne imot det - og at det går veien neste gang (om det er nå eller senere)
Ja så de kunne slå ut på så lavt nivå så kan like gjerne være det som noe nytt.. fikk svak svak strek på make sure billigstrips også og de tror jeg hadde grense på 25? Men den var så svak at jeg nesten ikke så den.. Har litt strekking og bobling nederst over livmor, er ufattelig trøtt om kvelden og tidvis veldig oppblåst, dette begynte for to dager siden, men det kan jo være at jeg øyeblikkelig får mensen også. Blir greit med blodprøve i morgen og evt en til neste uke om mensen ikke kommer for å se om det øker eller ikke. Jeg tenker det er pga spontanaborten, men jeg blir gjerne positivt overrasket om det er ny graviditet. Men holder forhåpningene nede for å ikke bli skuffet, er jo en sjanse for at det går galt igjen også om det skulle være graviditet og det vet jeg ikke hvordan jeg evt reagerer på.. nei huff angrer på at jeg testet, ble egentlig bare forvirret av det

Hvis det er en ny graviditet, vil testene mest sannsynlig øke i styrke i løpet av helga også - håper for din del
Bra du får blodprøver, det er greit å vite uansett, også når du føler på symptomer
Kjenner så igjen det med å holde forventningene nede etter en mist.

 

[MarenN]

Hvis det er en ny graviditet, vil testene mest sannsynlig øke i styrke i løpet av helga også - håper for din del
Bra du får blodprøver, det er greit å vite uansett, også når du føler på symptomer
Kjenner så igjen det med å holde forventningene nede etter en mist.

Hvis det er nye graviditet og eggløsning stemmer var det ca 5-6 dager før forventet mens i går så da vil testene absolutt øke og heller ikke rart at de var veldig svake.. men ja forventningene er lave og jeg prøver å overse signaler fra kroppen og tilskrive de at mensen nærmer seg. Jeg har fra veldig tidlig kjent symptomer alle gangene jeg har vært gravid og har samme følelse nå, men kroppen har kjentes fremmed etter spontanaborten så jeg stoler ikke på signalene mine...

 

[MarenN]

Verdens svakeste strek på make sure, er nok mest sannsynlig etterslep etter spontanaborten. Tatt HCG prøve i dag, får kanskje svar allerede i morgen så da får vi se. Får egentlig ikke noe svar på hva som er hva i morgen for den kommer til å være veldig lav, men det vil være et utgangspunkt for å teste igjen neste uke å se om det øker.

 

[MarenN]

Verdens svakeste strek på make sure, er nok mest sannsynlig etterslep etter spontanaborten. Tatt HCG prøve i dag, får kanskje svar allerede i morgen så da får vi se. Får egentlig ikke noe svar på hva som er hva i morgen for den kommer til å være veldig lav, men det vil være et utgangspunkt for å teste igjen neste uke å se om det øker.

HCG hos fastlegen var 31 på torsdag, så han ville jeg skulle komme å ta ny prøve i løpet av uken for å sjekke om HCG øker som man ønsker. Tok ny test i dag, og ut i fra strekene så virker det som nivåene øker

 

[Furutre]

HCG hos fastlegen var 31 på torsdag, så han ville jeg skulle komme å ta ny prøve i løpet av uken for å sjekke om HCG øker som man ønsker. Tok ny test i dag, og ut i fra strekene så virker det som nivåene øker

Det kan jo virke som det er en ny graviditet - håper på det

 

[Knøtta88]

Så dere prøver ikke noe mer? Det var vel ikke helt planlagt med denne overraskelsen dere hadde, men det har ikke gitt litt blod på tann da?
Jeg svinger veldig mellom at jeg er innforstått med at det ikke blir flere, til å ville mase hull i hodet på samboer for at vi skal prøve litt men har hvertfall kommet et steg videre fra den altoppslukende følelsen av å måtte ha nr 3, så vi får se videre

Nei, ser ikke ut til at vi kommer til å prøve mer, tror jeg. Mannen har begynt å få det på avstand, og jeg merker på hele han at han ikke har lyst, og jeg må jo respektere det føler jeg. Det var et uhell ja, men mannen var uforsiktig med vilje da det skjedde sist, så han var nok ikke helt fremmed for det. Han ble også fort komfortabel på tanken om at det skulle komme en til. Nå derimot, er han litt ferdig virker det som.

Men jeg svinger også så veldig i hva jeg selv har lyst til! Så tror vi må enten sette inn spiral på meg eller han snippe for at jeg skal finne roen dessverre. Men jeg har blitt mye mer åpen for å prøve å finne roen. Litt redd for å oppleve det samme som vi opplevde nå igjen, også har jeg begynt å få kroppen ordentlig tilbake, som også er en motivasjon til å legge inn årene. Jeg ble så utrent i de ukene jeg var gravid, for turte nesten ikke gjøre noe fysisk i frykt for å miste, også mistet vi likevel. Magen vokste også, og puppene doblet seg i størrelse, og nå er kroppen tilbake til slik den var. Plutselig kom jeg på hvor mye man savner «den gamle» kroppen mens man ammer og rett etter fødsel. Men jeg blir jo dratt mellom dette og at jeg får lyst til å tvinge igjennom et nytt forsøk, som du også føler på. Det er liksom now or never! Men så tror jeg også at det kan være normalt å få litt panikk, når man nærmer seg «siste frist» for å få en siste. Hehe.

Hvordan går det der nå? Enda på vei til å finne roen, eller har det blitt forsøk på overtalelse siden sist?