Pågående spontanabort

[AnneS]

Ja, tenker det samme, at det ikke er verdt å bryte opp familien for en til. Men det hele føles nok bedre og mindre ambivalent når en bare får til å finne roen igjen. Er jo ikke rart at hjernen og hjertet er helt på bærtur etter disse opplevelsene! Som om noen har snappet en milliongevinst foran nesa di, bare en million som du var blitt skikkelig følelsesmessig engasjert i da (teit metafor! ) også skal en liksom finne roen..?! Litt tragikomisk. Det blir vel bra til slutt, med de vi har, men kommer nok aldri helt til å slutte å tenke «hva hvis» likevel, og det er jo litt trist på en måte.

Jaaa, forumet blir det liksom også litt ambivalente følelser til. Jeg har dager hvor jeg koser meg og leser og gleder meg veldig på andres vegne, og dager hvor jeg bare tar litt pause. Men klarer ikke slutte å titte! Blir mest glad når jeg ser det klaffer for andre, og får litt lyst til å bli jordmor og leve drømmen via andre. Haha! Men blir trist når jeg tenker på at jeg skulle sittet med stor mage og lest her inne.

Spent på @Anonym123!
Håper det går veien!!

Ja, kommer jo til å tenke på at jeg var gravid to ganger, vi skulle ha hatt et barn til. Tanken på at jeg ikke kan bli gravid naturlig er fortsatt veldig surrealistisk. Det er en av de store tingene jeg har tenkt på i to år, og nå skal jeg legge det helt bort..? Veldig rart!

Jeg er også spent på hennes vegne!

 

[MarenN]

Ja, du beskriver det veldig godt!
Hvordan går det der da? Blir testen sterkere og har du fått målt HCG igjen?

Joda testene blir sterkere og HCG hadde økt fra 31-554 på 6 dager så det er i alle fall en ny graviditet. Om det går veien er en annen sak, jeg er litt av og på uggen, trøtt som en dupp på kvelden og har mye press over livmoren. Føler meg mer gravid denne gangen enn før SA hvor jeg reagerte på mangelen på symptomer ett par uker før jeg begynte å blø. Men jeg føler dessverre fortsatt ingen glede over det her, men jeg har bestilt UL til slutten av september for å se at alt er normalt med bankende hjerte og få stadfestet svangerskapslengde siden jeg ikke vet helt når eggløsning var. Skulle ønske jeg klarte å glede meg, men jeg holder en emosjonell avstand både bevisst og underbevisst fordi det var så utrolig vondt sist ... Takk for at dere heier

 

[Knøtta88]

Joda testene blir sterkere og HCG hadde økt fra 31-554 på 6 dager så det er i alle fall en ny graviditet. Om det går veien er en annen sak, jeg er litt av og på uggen, trøtt som en dupp på kvelden og har mye press over livmoren. Føler meg mer gravid denne gangen enn før SA hvor jeg reagerte på mangelen på symptomer ett par uker før jeg begynte å blø. Men jeg føler dessverre fortsatt ingen glede over det her, men jeg har bestilt UL til slutten av september for å se at alt er normalt med bankende hjerte og få stadfestet svangerskapslengde siden jeg ikke vet helt når eggløsning var. Skulle ønske jeg klarte å glede meg, men jeg holder en emosjonell avstand både bevisst og underbevisst fordi det var så utrolig vondt sist ... Takk for at dere heier

Wow, det er jo en kjempefin økning! Gratulerer med ny graviditet!

Jeg forstår at det er vanskelig å glede seg nå. Jeg tror ikke at jeg heller hadde klart å slappe av i starten. Men HCG’et har i alle fall mer enn doblet seg per 48’ende time hos deg, og det er jo et veldig godt tegn! Fingrene krysset videre!

 

[Knøtta88]

Ja, kommer jo til å tenke på at jeg var gravid to ganger, vi skulle ha hatt et barn til. Tanken på at jeg ikke kan bli gravid naturlig er fortsatt veldig surrealistisk. Det er en av de store tingene jeg har tenkt på i to år, og nå skal jeg legge det helt bort..? Veldig rart!

Jeg er også spent på hennes vegne!

Ja, off! Det er en brutal overgang!
Jeg har skrevet en liste over ting jeg gleder meg til i framtiden, og det hjelper litt.

 

[MarenN]

Ja, kommer jo til å tenke på at jeg var gravid to ganger, vi skulle ha hatt et barn til. Tanken på at jeg ikke kan bli gravid naturlig er fortsatt veldig surrealistisk. Det er en av de store tingene jeg har tenkt på i to år, og nå skal jeg legge det helt bort..? Veldig rart!

Jeg er også spent på hennes vegne!

Veldig forståelig at det er vondt, og ikke noe man bare kan legge bort selv med mye tid og bearbeidelse, det vil nok alltid være med deg på en eller annen måte, men forhåpentligvis litt mindre intenst etterhvert

 

[MarenN]

Wow, det er jo en kjempefin økning! Gratulerer med ny graviditet!

Jeg forstår at det er vanskelig å glede seg nå. Jeg tror ikke at jeg heller hadde klart å slappe av i starten. Men HCG’et har i alle fall mer enn doblet seg per 48’ende time hos deg, og det er jo et veldig godt tegn! Fingrene krysset videre!

Tusen takk for det

Huff nei her er det fortsatt ikke noe glede eller håp å spore, føler meg regelrett apatisk til det hele.. jeg vurderer å måle HCG en siste gang den uka her for å se at det fortsetter og øke like bra men jeg er usikker.. kommer det til å hjelpe noe på den underliggende følelsen av at ting kan gå skeis hvert øyeblikk? Sannsynligvis ikke..
Jeg er liksom ikke noe redd for å løpe, bære og holde høyt tempo, jeg har fortsatt mentaliteten om at "sitter den så sitter den" men jeg klarer bare ikke å koble meg på emosjonelt. Glemmer ofte at jeg er gravid rett og slett, så kommer jeg på det igjen når det kommer en bølge av kvalme eller press over livmora. Jeg har mer symptomer enn sist, men fortsatt ikke så mye (men så er jeg et sted mellom 4+6 og 5+1 så er veldig tidlig og normalt med lite symptomer). UL bestilt 26/9 så får vi se, hvis det ikke har gått galt før det håper jeg på å se et normalt utviklet forster med bankende hjerte, da tror jeg at det synker mer inn at det faktisk er sant.

Føles ut som verdens lengste svangerskap, har liksom vært unntakstilstand siden midten av juni men er bare 5 uker på vei

 

[Knøtta88]

Tusen takk for det

Huff nei her er det fortsatt ikke noe glede eller håp å spore, føler meg regelrett apatisk til det hele.. jeg vurderer å måle HCG en siste gang den uka her for å se at det fortsetter og øke like bra men jeg er usikker.. kommer det til å hjelpe noe på den underliggende følelsen av at ting kan gå skeis hvert øyeblikk? Sannsynligvis ikke..
Jeg er liksom ikke noe redd for å løpe, bære og holde høyt tempo, jeg har fortsatt mentaliteten om at "sitter den så sitter den" men jeg klarer bare ikke å koble meg på emosjonelt. Glemmer ofte at jeg er gravid rett og slett, så kommer jeg på det igjen når det kommer en bølge av kvalme eller press over livmora. Jeg har mer symptomer enn sist, men fortsatt ikke så mye (men så er jeg et sted mellom 4+6 og 5+1 så er veldig tidlig og normalt med lite symptomer). UL bestilt 26/9 så får vi se, hvis det ikke har gått galt før det håper jeg på å se et normalt utviklet forster med bankende hjerte, da tror jeg at det synker mer inn at det faktisk er sant.

Føles ut som verdens lengste svangerskap, har liksom vært unntakstilstand siden midten av juni men er bare 5 uker på vei

Åh, det skjønner jeg så godt! Men det vil kanskje endre seg når du ser et bankende hjerte ja.
Sist, før jeg spontanaborterte, så hadde jeg en dårlig magefølelse fra start, og valgte helt bevisst å ikke knytte meg følelsesmessig til den lille i magen. Så tror jeg skjønner den følelsen du har. Man ønsker jo ikke å knytte seg hvis det kan gå galt. Jeg bestemte meg for å begynne å bonde med babyen i magen fra uke 9, og det tvinget jeg meg til å gjøre da jeg kom til uke 9 (hvis det blir en neste gang skal jeg heller velge uke 10 eller 11 ). Det er sikkert sunt å bestemme seg litt for det, for å liksom ha bondet litt på veien, før den er ute.

Men, jeg tror den følelsen kan komme litt av seg selv når du passerer den grensa hvor du aborterte sist, og du ser hjerteslag.

 

[MarenN]

Åh, det skjønner jeg så godt! Men det vil kanskje endre seg når du ser et bankende hjerte ja.
Sist, før jeg spontanaborterte, så hadde jeg en dårlig magefølelse fra start, og valgte helt bevisst å ikke knytte meg følelsesmessig til den lille i magen. Så tror jeg skjønner den følelsen du har. Man ønsker jo ikke å knytte seg hvis det kan gå galt. Jeg bestemte meg for å begynne å bonde med babyen i magen fra uke 9, og det tvinget jeg meg til å gjøre da jeg kom til uke 9 (hvis det blir en neste gang skal jeg heller velge uke 10 eller 11 ). Det er sikkert sunt å bestemme seg litt for det, for å liksom ha bondet litt på veien, før den er ute.

Men, jeg tror den følelsen kan komme litt av seg selv når du passerer den grensa hvor du aborterte sist, og du ser hjerteslag.

Ja jeg tror også det er naturlig, og jeg er ikke noe redd for at jeg ikke skal klare å koble meg på utover svangerskapet hvis jeg kommer meg til sånn uke 14-16-18 ett sted, men det føles ekstremt lang dit. Jeg er oftere uvel nå, men føler mindre press over livmora så jeg vet ikke, sist hadde jeg ingen følelse av å være gravid siste 1,5 uka før jeg begynte å blø og lette febrilsk etter symptomer.. må har jeg heller ikke så mye symptomer men så er det veldig tidlig så det er ulempen med å finne det ut i uke 3+3 håper symtomene øker på de neste to ukene og at den lille spira klamrer seg fast

 

[Knøtta88]

Ja jeg tror også det er naturlig, og jeg er ikke noe redd for at jeg ikke skal klare å koble meg på utover svangerskapet hvis jeg kommer meg til sånn uke 14-16-18 ett sted, men det føles ekstremt lang dit. Jeg er oftere uvel nå, men føler mindre press over livmora så jeg vet ikke, sist hadde jeg ingen følelse av å være gravid siste 1,5 uka før jeg begynte å blø og lette febrilsk etter symptomer.. må har jeg heller ikke så mye symptomer men så er det veldig tidlig så det er ulempen med å finne det ut i uke 3+3 håper symtomene øker på de neste to ukene og at den lille spira klamrer seg fast

Ja, det håper jeg også. Er jo ganske naturlig med relativt få symptomer så tidlig.
Fingers crossed!

 

[MarenN]

Ja, det håper jeg også. Er jo ganske naturlig med relativt få symptomer så tidlig.
Fingers crossed!

Det er jo det, også går det 5 år mellom hver gang jeg er gravid så husker ikke fra gang til gang hvordan det var

Men jeg går ikke egentlig rundt å er bekymret heller, for jeg får ikke gjort noe fra eller til for at det skal gå riktig eller gal vei. Snusen er kastet forrige uke, jeg trener jevnlig med ganske hard intensitet og har et ok kosthold, tar folat og mer får jeg ikke gjort - resten er opp til kroppen og naturen

 

[MarenN]

Litt småkvalm hele døgnet, av og på press over livmor, plutselig innskytende strekksmerter over eggstokkene/i lysken, sulten (er aldri sulten til vanlig), må tisse oftere ink om natten, trøtt som en dupp på kveldene og emosjonell. Altså det kan ikke bare være innbilning det her?! Sist kjente jeg ikke på noe annet enn litt strekk de første to ukene også helt stille, nå er det økende symptomtrykk. Jeg bestilte meg og tok en siste HCG i dag, jeg har besluttet at hvis utviklingen er som forventet og symptomene fortsetter som de gjør så skal jeg tørre å tro på at det faktisk er et svangerskap og at det kan gå bra! Tiden føles lang til UL 26/9 men tenker også at det ikke er så mye vits å ta en tidligere for det er så lite å se..

 

[MarenN]

HCG 12029 så det ser lovende ut men den kvalmen har kommet tidligere og mer intenst den gangen her, kanskje det har noe med at jeg gikk rett fra svangerskap til spontanabort til svangerskap så kroppen er litt mer følsom?

 

[Knøtta88]

Oooj, dette er jo lovende!! Skyhøy HCG jo! Vet ikke hvor langt du er på vei nå da, men symptomene er jo virkelig på plass!

 

[MarenN]

Oooj, dette er jo lovende!! Skyhøy HCG jo! Vet ikke hvor langt du er på vei nå da, men symptomene er jo virkelig på plass!

Når jeg tok den HCG prøven på 12029 var jeg ca 5+4 (vet ikke eksakt dato siden jeg ikke hadde mensen i mellom spontanabort og ny graviditet). Kvalmen er min beste venn og verste fiende om hverandre. Den varierer litt i intensitet, og så fort jeg ikke er kvalm kommer tankene om at symptomene avtar slik som sist og at utviklingen har stoppet opp, så ett par timer senere er jeg tilnærmet grønn i ansiktet og angrer på at jeg ønsket meg å kjenne på kvalmen tidligere så sånn går nå dagene... UL 26/9 føles lenge til men det går stadig fremover, veldig travle helger og ukedager fremover så da håper jeg tiden går fort og at ting ser normalt ut om 14 dager føler fortsatt ikke på glede eller forventninger, veldig merkelig følelse at kroppen liksom ikke klarer å koble seg på, jeg og samboeren min nevner det ikke med ett ord noen av oss, håper det går seg til hvis jeg får positive tilbakemeldinger på UL!

 

[Knøtta88]

Når jeg tok den HCG prøven på 12029 var jeg ca 5+4 (vet ikke eksakt dato siden jeg ikke hadde mensen i mellom spontanabort og ny graviditet). Kvalmen er min beste venn og verste fiende om hverandre. Den varierer litt i intensitet, og så fort jeg ikke er kvalm kommer tankene om at symptomene avtar slik som sist og at utviklingen har stoppet opp, så ett par timer senere er jeg tilnærmet grønn i ansiktet og angrer på at jeg ønsket meg å kjenne på kvalmen tidligere så sånn går nå dagene... UL 26/9 føles lenge til men det går stadig fremover, veldig travle helger og ukedager fremover så da håper jeg tiden går fort og at ting ser normalt ut om 14 dager føler fortsatt ikke på glede eller forventninger, veldig merkelig følelse at kroppen liksom ikke klarer å koble seg på, jeg og samboeren min nevner det ikke med ett ord noen av oss, håper det går seg til hvis jeg får positive tilbakemeldinger på UL!

Måtte gjøre et lite google-søk, og ser ut til at det er veldig normalt med den verdien i uke 5+4. Så det er jo bra! Ble overrasket over hvor høyt HCG potensielt kan stige i et normalt svangerskap..!

De 14 dagene går sikkert fort. Håper dere føler at det er virkelig etter ultralyden da! Spennene!

 

[MarenN]

Måtte gjøre et lite google-søk, og ser ut til at det er veldig normalt med den verdien i uke 5+4. Så det er jo bra! Ble overrasket over hvor høyt HCG potensielt kan stige i et normalt svangerskap..!

De 14 dagene går sikkert fort. Håper dere føler at det er virkelig etter ultralyden da! Spennene!

Ja det er visst veldig svingende de hcg verdiene, gikk fra 540 til 12029 på 8 dager så syntes det doblet seg litt fort selv men jeg tenker at det forhåpentligvis er positivt

 

[MarenN]

Vet ikke om noen leser her inne lenger, men hvis noen titter innom ville jeg bare si at jeg har vært på UL i det og sett ett ca 2 cm lang foster med bankende hjerte ble målt til 8+5 som er nøyaktig det jeg har regnet meg frem til, så for første gang siden spontanaborten i juli har jeg i dag turte å tro litt på at jeg skal bli trebarnsmor i mai