Oj, håper på ny graviditet for deg! Det var iallefall en veldig tydelig strek!
Jeg er fortsatt på god vei til å finne roen. Det kommer over meg i bølger, at jeg ønsker en baby til. Men de øyeblikkene kommer og går, så vil si at det går rett veiNei, ser ikke ut til at vi kommer til å prøve mer, tror jeg.
Men jeg svinger også så veldig i hva jeg selv har lyst til! Så tror vi må enten sette inn spiral på meg eller han snippe for at jeg skal finne roen dessverre. Men jeg har blitt mye mer åpen for å prøve å finne roen.Litt redd for å oppleve det samme som vi opplevde nå igjen, også har jeg begynt å få kroppen ordentlig tilbake, som også er en motivasjon til å legge inn årene. Jeg ble så utrent i de ukene jeg var gravid, for turte nesten ikke gjøre noe fysisk i frykt for å miste, også mistet vi likevel. Magen vokste også, og puppene doblet seg i størrelse, og nå er kroppen tilbake til slik den var. Plutselig kom jeg på hvor mye man savner «den gamle» kroppen mens man ammer og rett etter fødsel. Men jeg blir jo dratt mellom dette og at jeg får lyst til å tvinge igjennom et nytt forsøk, som du også føler på.
Det er liksom now or never! Men så tror jeg også at det kan være normalt å få litt panikk, når man nærmer seg «siste frist» for å få en siste. Hehe.
Hvordan går det der nå? Enda på vei til å finne roen, eller har det blitt forsøk på overtalelse siden sist?
det er som man sier, man må respektere at den andre ikke vil. Da har man et valg, enten finne roen eller finne en ny som kan gi en en baby. For meg er det ikke aktuelt å bryte opp familien vi har for en tredje 
men er vanskelig også, dette forumet har betydd så mye for meg de siste to årene Har egentlig ingen magefølelse, holder det fullstendig på avstand (så langt det lar seg gjøre), tilskriver symptomer til snart mensen og kjenner en usikkerhet hver gang jeg er på do for at jeg blør.. håper selvfølgelig på ny graviditet mens så vil jeg ikke håpe heller hvis det gir mening.. Spontanabort gjør noe med en merker jeg, ikke like naiv lengerOj, håper på ny graviditet for deg! Det var iallefall en veldig tydelig strek!
Håper i så tilfelle at du får god magefølelse på at det skal gå bra, slik at du slipper å bekymre deg så veldig. Oppdater oss gjerne her!
Heier veldig!
Vanskelig, men det er som du sier at familien må gå foran ønske om en tredje selv om det gjør vondt...Jeg er fortsatt på god vei til å finne roen. Det kommer over meg i bølger, at jeg ønsker en baby til. Men de øyeblikkene kommer og går, så vil si at det går rett vei
Jeg burde egentlig trekke meg litt vekk fra Babyverden, det er her at bølgene av sorg gjerne kommer ved syn av positive tester, ikm-grupper osv
tenker masse på deg!
Nei nei, herlighet! Det er jo derfor forumet er herVanskelig, men det er som du sier at familien må gå foran ønske om en tredje selv om det gjør vondt...
At graviditetstester er en trigger er veldig veldig forståelig med alt du har opplevd, så ikke meningen at du skal få det vanskelig med at jeg legger ut det jer.. jeg bare vet ikke hvor ellers jeg skal "snakke" om det
jeg er den som er nødt til å skjerme meg, det er bare litt vrient å la være å gå inn håper på det beste for deg Jada jeg forstår det, men jeg kjenner til følelsen selv om jeg aldri har opplevd det samme som deg hvor vondt det kan være når man så inderlig skulle ønske ting var annerledes selvNei nei, herlighet! Det er jo derfor forumet er her
er vel en slager forsvarsmekanismer.
Ja, det er vondt, men lite en får gjort med detJada jeg forstår det, men jeg kjenner til følelsen selv om jeg aldri har opplevd det samme som deg hvor vondt det kan være når man så inderlig skulle ønske ting var annerledes selv
Jeg fikk 2-3 da jeg var 4+2 eller noe sånn sist (dog var det exu, men stigning var normale, viste blodprøvene). Det ser jo absolutt ut som en ny graviditet, gratulererNoen som har erfaring med Clearblue digital test med ukesindikator og når den slår ut på de ulike ukene? Har googlet litt og det jeg finner ut er at HCG er over 150 eller 200 hvis man får 2-3 uker? Jeg fikk det nå på godt utvannet urin hvor det kun var 40 min siden sist jeg var på do. Hadde forventet maks 1-2, men jeg vet jo egentlig ikke når befruktningen evt skjedde siden jeg ikke har hatt syklus etter spontanaborten. Men det må bety at HCG øker eller? Den var 31 på blodprøve torsdagen, håper jeg får til blodprøve denne uken selv om jeg egentlig skal være på skolen hele uke og ikke rekker i åpningstiden (tror jeg må komme litt for sent en av dagene bare for å få sjekket). Alle tegnene på at dette er ny graviditet er der, men hodet tror liksom ikke på det, jeg får ingen kribling i magen eller glede ved positive tester for hodet er liksom litt sånn "det er nok ikke nye graviditet, og hvis det er det går det nok galt igjen.."
Ja dessverre så er man ganske hjelpeløs i en sånn situasjon, er ikke noe man kan gjøre fra eller til for å påvirke...Ja, det er vondt, men lite en får gjort med det
Takk! Ja det virker jo som det, men uansett er det veldig tidlig så mye som kan gå galt enda.. blir veldig lange uker før jeg kan ta ultralyd, er vel ikke så mye å se før tidligst uke 8 vil jeg tro... Jeg vet ikke hvor langt jeg er på vei som sagt, men om eggløsning var søndag 10/8 så er jeg vel ca 4+1 i dag, men den kan ha vært både lørdag, mandag og tirsdag forsåvidt... Min eneste indikator er ultralyden 8/8 hvor gynekologen trodde jeg skulle ha eggløsning en av de nærmeste dagene så blir +- noen dager. Da er det bare å kaste snusen da (hadde sluttet når jeg fant ut at jeg var gravid sist, men når det ble spontanabort så ble det en litt sånn mager trøst i det hele..) og krysse det man har for at ting er normalt og går bra denne gangenJeg fikk 2-3 da jeg var 4+2 eller noe sånn sist (dog var det exu, men stigning var normale, viste blodprøvene). Det ser jo absolutt ut som en ny graviditet, gratulerer
Jeg har dessverre begynt med røyken igjenTakk! Ja det virker jo som det, men uansett er det veldig tidlig så mye som kan gå galt enda.. blir veldig lange uker før jeg kan ta ultralyd, er vel ikke så mye å se før tidligst uke 8 vil jeg tro... Jeg vet ikke hvor langt jeg er på vei som sagt, men om eggløsning var søndag 10/8 så er jeg vel ca 4+1 i dag, men den kan ha vært både lørdag, mandag og tirsdag forsåvidt... Min eneste indikator er ultralyden 8/8 hvor gynekologen trodde jeg skulle ha eggløsning en av de nærmeste dagene så blir +- noen dager. Da er det bare å kaste snusen da (hadde sluttet når jeg fant ut at jeg var gravid sist, men når det ble spontanabort så ble det en litt sånn mager trøst i det hele..) og krysse det man har for at ting er normalt og går bra denne gangen
det er virkelig min store last....Huff ja vi har alle våre, og jeg var forberedt på å slutte for godt nå men når spontanaborten kom så kjente jeg at motivasjonen for å slutte var lik null, da ble det som sagt en trøst og noe å rose ned sorgen med.. men nå skal den bort så får jeg se om dette er en graviditet og den går hele veien eller ikke. Huff den følelsen av å gå på do og se etter blod er ufyselig..
Mange steder vil helst ikke utføre ul før tidligst uke 7, så sånn sett kan man se noe før uke 8
ForståeligHuff ja vi har alle våre, og jeg var forberedt på å slutte for godt nå men når spontanaborten kom så kjente jeg at motivasjonen for å slutte var lik null, da ble det som sagt en trøst og noe å rose ned sorgen med.. men nå skal den bort så får jeg se om dette er en graviditet og den går hele veien eller ikke. Huff den følelsen av å gå på do og se etter blod er ufyselig..
men dette skal gå bra Får ta den HCG'en hos legen i løpet av uka, om økningen er som forventet skal jeg prøve å tro litt på det. Så tenker jeg så lenge jeg lever som normalt og ikke snuser så går det fint at jeg prøver å holde det litt på avstand, ikke regner ut termin og begynner å planlegge og føle tilknytning på en stund for det er jeg rett og slett ikke klar for.. jeg føler meg klar for et barn til og at kroppen skal takle et svangerskap fint osv, men emosjonelt må jeg prøve så godt jeg kan (selv om jeg kjenner det nok blir tilnærmet umulig) og holde det litt på avstand sånn at jeg er litt mer robust om det skulle gå galt igjen, for at det skjer en gang det er på en måte "greit" det kan skje alle, men skjer det igjen blir jeg mer stresset for eggkvaliteten o.l.. nei huff så mye tanker og følelser det her setter igang. Går med konstant "sug"/press over livmor mot skambenet så blir påminnet at det er noe hele veien, økt utflod (beklager detalj) som fort kan minne om blødning så jeg må gå innom do for å sjekke noen ganger om dagen. Det beste er når jeg har det travelt for da glemmer jeg litt av det. Jeg har nevnt for samboeren at jeg tror det er en sjanse for ny graviditet men vi har ikke snakket noe mer om det enn det, vi er nok avventende begge to. Vi har ikke gjort noe for å forebygge, men heller ikke kalt det prøving, men hvis det blir barn neste år er det hjertelig velkommen inn i familiekaosetForståelig
Lykke til med tiden fremoverFår ta den HCG'en hos legen i løpet av uka, om økningen er som forventet skal jeg prøve å tro litt på det. Så tenker jeg så lenge jeg lever som normalt og ikke snuser så går det fint at jeg prøver å holde det litt på avstand, ikke regner ut termin og begynner å planlegge og føle tilknytning på en stund for det er jeg rett og slett ikke klar for.. jeg føler meg klar for et barn til og at kroppen skal takle et svangerskap fint osv, men emosjonelt må jeg prøve så godt jeg kan (selv om jeg kjenner det nok blir tilnærmet umulig) og holde det litt på avstand sånn at jeg er litt mer robust om det skulle gå galt igjen, for at det skjer en gang det er på en måte "greit" det kan skje alle, men skjer det igjen blir jeg mer stresset for eggkvaliteten o.l.. nei huff så mye tanker og følelser det her setter igang. Går med konstant "sug"/press over livmor mot skambenet så blir påminnet at det er noe hele veien, økt utflod (beklager detalj) som fort kan minne om blødning så jeg må gå innom do for å sjekke noen ganger om dagen. Det beste er når jeg har det travelt for da glemmer jeg litt av det. Jeg har nevnt for samboeren at jeg tror det er en sjanse for ny graviditet men vi har ikke snakket noe mer om det enn det, vi er nok avventende begge to. Vi har ikke gjort noe for å forebygge, men heller ikke kalt det prøving, men hvis det blir barn neste år er det hjertelig velkommen inn i familiekaoset
TakkLykke til med tiden fremover
Skjønner virkelig at du trenger et punktum med spiral eller sterilisering, bare for å lukke dørene for det er slitsomt å gå sånn i limbo over lang tid... Og jeg tror mange føler veldig på at alderen for å få barn er forbigående og at det er vondt å skulle over i en ny fase i livet, men kanskje også litt godt som du sier med tanke på å ha kroppen for seg selvNei, ser ikke ut til at vi kommer til å prøve mer, tror jeg.
Men jeg svinger også så veldig i hva jeg selv har lyst til! Så tror vi må enten sette inn spiral på meg eller han snippe for at jeg skal finne roen dessverre. Men jeg har blitt mye mer åpen for å prøve å finne roen.
Hvordan går det der nå? Enda på vei til å finne roen, eller har det blitt forsøk på overtalelse siden sist?
Ja, tenker det samme, at det ikke er verdt å bryte opp familien for en til. Men det hele føles nok bedre og mindre ambivalent når en bare får til å finne roen igjen. Er jo ikke rart at hjernen og hjertet er helt på bærtur etter disse opplevelsene! Som om noen har snappet en milliongevinst foran nesa di, bare en million som du var blitt skikkelig følelsesmessig engasjert i da (teit metafor!Jeg er fortsatt på god vei til å finne roen. Det kommer over meg i bølger, at jeg ønsker en baby til. Men de øyeblikkene kommer og går, så vil si at det går rett vei
Jeg burde egentlig trekke meg litt vekk fra Babyverden, det er her at bølgene av sorg gjerne kommer ved syn av positive tester, ikm-grupper osv
) også skal en liksom finne roen..?! 
Litt tragikomisk. Det blir vel bra til slutt, med de vi har, men kommer nok aldri helt til å slutte å tenke «hva hvis» likevel, og det er jo litt trist på en måte. 
Blir mest glad når jeg ser det klaffer for andre, og får litt lyst til å bli jordmor og leve drømmen via andre. Haha! Men blir trist når jeg tenker på at jeg skulle sittet med stor mage og lest her inne. 
Ja, du beskriver det veldig godt!Skjønner virkelig at du trenger et punktum med spiral eller sterilisering, bare for å lukke dørene for det er slitsomt å gå sånn i limbo over lang tid... Og jeg tror mange føler veldig på at alderen for å få barn er forbigående og at det er vondt å skulle over i en ny fase i livet, men kanskje også litt godt som du sier med tanke på å ha kroppen for seg selv
