Pågående spontanabort

[Knøtta88]

Jeg sliter med hormonell migrene, og den har herjet verre den uken her.. sannsynligvis og forhåpentligvis fordi hormonnivåene begynner å normalisere seg.

Siden jeg var så tidlig og det virker som kroppen har ordnet opp selv fikk jeg ingen henvisning, men jeg får liksom ikke helt ro på meg før en spesialist har undersøkt meg.. Krysser det jeg krysser kan for at ting ser bra ut og at de tror fruktbarheten min er god og ikke preget for mye av alderen, har satt en støkk i meg dette her. Som sagt blitt veldig lett gravid tre ganger, men hva hvis dette tar lang tid nå? Jeg har tidligere sagt jeg ikke ønsker å bli gravid etter 35 år, men nå tviler jeg på at jeg klar å gi meg før vi faktisk er i mål..

Ahha! Kjentes som migrene det jeg også fikk, men uten aura som jeg bruker å ha før «ekte» migreneanfall. Det var ordentlig slitsomt! Det er kanskje ikke så uvanlig da. Håper det normaliserer seg for deg også, slik som det har gjort her nå.

Jeg har også blitt enkelt gravid, og hadde satt en grense på 35, som jeg begynte å flytte på så snart jeg ble 35. Nå har mannen sagt at han kan være med på en prat om dette etter den gynekologiske avgjørelsen, for har blitt enige om at vi må enten gå all in eller snippe. Slippe å tenke hva hvis… Kjenner meg igjen i tankene dine, og tenker på om vi virkelig vil gå inn i dette. Men vanskelig å slippe altså!

 

[Knøtta88]

Flere kollegaer av meg visste hva som skjedde forrige gang, og derfor vet de også at vi fikk positiv test igjen. De aller fleste av disse vet hvordan dette gikk, så jevnt over får jeg ikke så mye spm ang dette heldigvis ellers er jeg fæl til å trekke på skuldrene og late som jeg tar ting bedre enn jeg kanskje gjør (i personlig møte, er enklere for meg å være ærlig når det gjelder skriftlig) ikke vært på jobb siden det skjedde, men har holdt de kollegaene oppdatert da de oppriktig lurte på hvordan det gikk. Så får se hvordan det går når tiden er kommet for å tilbake på jobb

Håper det går bra når du kommer tilbake på jobb. Ser for meg at det må være fint at kollegaene dine vet, selv om dere ikke snakker så mye om det, for da forstår de kanskje hvorfor ikke alt er helt 100 % hver dag.
Det er godt at du iallefall klarer å skrive om det, for da får du noe utløp iallefall.

 

[AnneS]

Håper det går bra når du kommer tilbake på jobb. Ser for meg at det må være fint at kollegaene dine vet, selv om dere ikke snakker så mye om det, for da forstår de kanskje hvorfor ikke alt er helt 100 % hver dag.
Det er godt at du iallefall klarer å skrive om det, for da får du noe utløp iallefall.

Håper også det skal gå bra, veldig glad for at de jeg jobber mest med er klar over situasjonen

 

[MarenN]

Tusen takk for svar!

Hørtes heftig ut med innbrudd oppi det hele! Jeg kan kjenne meg igjen i det med å holde det litt for meg selv mens det er vanskeligst. Når det skjer så mye crap på samme tid, så kan det jo fort velte hele lasset hvis man skal begynne å snakke om det vonde.

Jeg er vanligvis en alt for åpen bok, og nå som det hele er kommet litt mer på avstand så merker jeg at jeg får lyst til å snakke med folk om det, men ser at noen kan bli litt skremt nesten. At de blir så paff, og at de kanskje ikke er vant til å håndtere andres følelser, også vet de ikke hva de skal si. Det er i slike tilfeller at jeg fjaser det bort igjen, for å gjøre det enklere for dem. Og da begynner jeg å tenke på om det egentlig er innafor å dele så åpent. Kanskje noen synes jeg bør holde slikt for meg selv. Jeg savnet selv at dette var mindre tabu da det skjedde, men skjønner at jeg nok må velge noen få nære som kan takle slik informasjon. Jeg trenger ikke trøst egentlig, men bare å kunne si: Slik var sommeren min. Det var dritt. Og så gå videre med dagen. Altså å kunne være ærlig.

Kjenner meg igjen i det å fjase bort for å skåne andre, som sagt ikke snakket om det her, men andre ting tidligere som man ser de man forteller det til ikke helt vet hva de skal gjøre eller si.. men jeg tror åpenhet er viktig, så jeg synes ikke du skal holde tilbake for å skåne andre

Jeg følte egentlig et større behov for å prate med noen når jeg sto midt oppi det, på ei hytte med barn og mann adskilt fra verden, det var da jeg fant dette forumet og det hjalp veldig for meg og min bearbeidelse av spontanaborten..

 

[MarenN]

Ahha! Kjentes som migrene det jeg også fikk, men uten aura som jeg bruker å ha før «ekte» migreneanfall. Det var ordentlig slitsomt! Det er kanskje ikke så uvanlig da. Håper det normaliserer seg for deg også, slik som det har gjort her nå.

Jeg har også blitt enkelt gravid, og hadde satt en grense på 35, som jeg begynte å flytte på så snart jeg ble 35. Nå har mannen sagt at han kan være med på en prat om dette etter den gynekologiske avgjørelsen, for har blitt enige om at vi må enten gå all in eller snippe. Slippe å tenke hva hvis… Kjenner meg igjen i tankene dine, og tenker på om vi virkelig vil gå inn i dette. Men vanskelig å slippe altså!

Ikke hatt migrene på noen dager nå, så håper det er et positivt tegn! Nå ser jeg egentlig bare frem til konsultasjon på Volvat på fredag for å få snakket litt skikkelig igjennom det som har skjedd og hva de tenker om veien videre for min del og sjansen for å bli gravid igjen og at det da vil gå veien !
Føler jeg går i et sånn rart vakuum nå hvor jeg lever som normalt men allikevel har det i bakhodet hele veien.

Jeg orker ikke snakke med samboeren min om det i redsel for å få negative svar, men allikevel har vil hyppig samleie uten å gjøre noe for å forhindre svangerskap så jeg tenker automatisk at han også tenker at vi tar en tredjemann om det går vår vei

Fort gjort å flytte grensen ja, min første var på 30 år også 32, så 34 og nå 35.. haha. Håper jeg slipper å flytte den lenger men klarer nok ikke gi meg før jeg føler vi er komplett nå som vi var "så nære" selv om spontanaborten skjedde i uke 7. Er både egen alder, sjansen for at noe er galt jo eldre man blir, hvor lenge man skal ha små barn og aldersforskjell som stresser meg litt, men attpåklatt er fint det også

Godt mannen din har blitt enig om en prat rundt dette, håper det går deres vei..og jeg ser veldig det men å bare lukke kapittelet og ikke å tenke hva hvis hver måned ..

 

[Knøtta88]

Ikke hatt migrene på noen dager nå, så håper det er et positivt tegn! Nå ser jeg egentlig bare frem til konsultasjon på Volvat på fredag for å få snakket litt skikkelig igjennom det som har skjedd og hva de tenker om veien videre for min del og sjansen for å bli gravid igjen og at det da vil gå veien !
Føler jeg går i et sånn rart vakuum nå hvor jeg lever som normalt men allikevel har det i bakhodet hele veien.

Jeg orker ikke snakke med samboeren min om det i redsel for å få negative svar, men allikevel har vil hyppig samleie uten å gjøre noe for å forhindre svangerskap så jeg tenker automatisk at han også tenker at vi tar en tredjemann om det går vår vei

Fort gjort å flytte grensen ja, min første var på 30 år også 32, så 34 og nå 35.. haha. Håper jeg slipper å flytte den lenger men klarer nok ikke gi meg før jeg føler vi er komplett nå som vi var "så nære" selv om spontanaborten skjedde i uke 7. Er både egen alder, sjansen for at noe er galt jo eldre man blir, hvor lenge man skal ha små barn og aldersforskjell som stresser meg litt, men attpåklatt er fint det også

Godt mannen din har blitt enig om en prat rundt dette, håper det går deres vei..og jeg ser veldig det men å bare lukke kapittelet og ikke å tenke hva hvis hver måned ..

Spennende om dere blir gravid igjen nå mens dere venter på fredagen da, siden dere ikke gjør noe for å forhindre det.

Ja, alder og aldersforskjell til de eldste barna stresser meg også litt! Men jeg må innrømme at det er en litt egoistisk tankegang som gjør at jeg ikke klarer å gi meg på tanken om en til. Nemlig at jeg er usikker på om jeg vil leve halve livet med kun samboeren og ikke det deilige familiekaoset. Hehe! Altså, hvis vi gir oss nå så flytter ungene ut før vi er 50 år. Hvis vi fortsetter så har vi familieliv i heimen en stund til. Jeg tenker litt mer sånn…
Så vil kanskje minstemann trekke storesøsken hjem til jul, og en liten attpåklatt kunne trent de største i hvordan vise omsorg osv. Ser mange fordeler. Mannen har en lederstilling, og jobber jo så mye, og han er ikke spesielt eventyrlysten som meg. Jeg elsker å være i dyreparker, badeland, klatrepark, alt som er barnslig! Blir lite sånt når ungene er store. Også hadde vi hatt både kapasitet og økonomi, og befolkningstallet går ned samtidig som befolkningen blir eldre… Så ja.

En annen ting jeg oppdager nå er at etter hvert som ungene blir større og enklere så får mannen mer overskudd, og vil kose hele tiden. Jeg er ikke spesielt kosete, og vil nok mer være et team, og drive med familieaktiviteter. Ikke ligge å kline på sofaen. Han er god altså, men klining og romanse - not my thing. Jeg gjør det likevel da, for han fortjener det, og er min påle i livet, men jeg klatrer heller i klatrestativer. Hihi.

Litt rart innlegg dette, men drakk en stor kaffe, og ble litt hyper! Slipper iallefall å begrense kaffe nå da, enn så lenge.

 

[MarenN]

Spennende om dere blir gravid igjen nå mens dere venter på fredagen da, siden dere ikke gjør noe for å forhindre det.

Ja, alder og aldersforskjell til de eldste barna stresser meg også litt! Men jeg må innrømme at det er en litt egoistisk tankegang som gjør at jeg ikke klarer å gi meg på tanken om en til. Nemlig at jeg er usikker på om jeg vil leve halve livet med kun samboeren og ikke det deilige familiekaoset. Hehe! Altså, hvis vi gir oss nå så flytter ungene ut før vi er 50 år. Hvis vi fortsetter så har vi familieliv i heimen en stund til. Jeg tenker litt mer sånn…
Så vil kanskje minstemann trekke storesøsken hjem til jul, og en liten attpåklatt kunne trent de største i hvordan vise omsorg osv. Ser mange fordeler. Mannen har en lederstilling, og jobber jo så mye, og han er ikke spesielt eventyrlysten som meg. Jeg elsker å være i dyreparker, badeland, klatrepark, alt som er barnslig! Blir lite sånt når ungene er store. Også hadde vi hatt både kapasitet og økonomi, og befolkningstallet går ned samtidig som befolkningen blir eldre… Så ja.

En annen ting jeg oppdager nå er at etter hvert som ungene blir større og enklere så får mannen mer overskudd, og vil kose hele tiden. Jeg er ikke spesielt kosete, og vil nok mer være et team, og drive med familieaktiviteter. Ikke ligge å kline på sofaen. Han er god altså, men klining og romanse - not my thing. Jeg gjør det likevel da, for han fortjener det, og er min påle i livet, men jeg klatrer heller i klatrestativer. Hihi.

Litt rart innlegg dette, men drakk en stor kaffe, og ble litt hyper! Slipper iallefall å begrense kaffe nå da, enn så lenge.

Hehe jeg forstår hva du mener ang om man vil ha "tomt" hus tidlig eller ikke. Jeg tenker litt både og på akkurat det, normalt sett vil nok eldste flytte når vi er rundt 45 og yngste rundt 50, så blir jeg litt sånn jaja 5 år fra eller til er ingen krise. Det er slitsomt med barn, de første 4 årene er ganske kaotiske med mye faser også roer det seg (er min erfaring, også blir det selvfølgelig verre med pubertet og tenåringer), men jeg opplever at jeg har det i meg med en runde med småbarn til og at jeg skal klare å kombinere små barn og tenåring selv om det blir to veldig ulike måter å være mamma på så jeg håper virkelig vi får en sistemann som punktum. Jeg har alltid tenkt sånn: hvordan vil jeg at juleselskap skal se ut når jeg er gammel? Fullt av liv med barn, svigerbarn, barnebarn eller bare noen få rundt bordet? Svaret for meg er enkelt der, jeg vil ha sinn brakke. Hadde det ikke vært for at samboeren min har en kronisk sykdom i tillegg ville vi nok hatt både 4 og 5 barn, det er også mye av grunnen til at aldersforskjellen bevisst er såpass mange år mellom. Tror også barna har godt av å vokse opp i en litt større flokk!

Har ikke hatt eggløsning enda så ingen graviditet enn så lenge, men blir spennende å høre om gynekologen kan se om det nærmer seg.. og om hun tenker at dette bare var uflaks og at sjansene er gode neste gang, og om hun tenker vi bør vente en syklus eller ikke. Huff mange spørsmål så ser frem til fredag.

Akkurat ang å bli bare meg og samboeren ser jeg ikke som en utfordring forsåvidt, vi var sammen 9 år før vi fikk første barn (veldig unge når vi møttes) og 14 år før neste barn, blir det barn i 2026 så runder vi 19 år så vi er godt etablert og har mye prosjekter sammen og på hver vår kant, meeeen det er absolutt jeg som er mest på lekeplasser og fornøyelsesparker ja - jeg elsker sånne ting jeg også

 

[MarenN]

Endelig vært hos gynekologen i dag. Kroppen ser ut til å ha ryddet opp på egenhånd, og det så ut som eggløsning kommer i helgen. Gynekologen mente at det ikke var noe medisinsk årsak til å hoppe over sykluser før man prøvde igjen, så da får vi bare se uavhengig av om vi forsøker denne syklusen er det godt å vite at kroppen er på vei tilbake til normalen og at muligheten er der om vi ønsker det!

 

[AnneS]

Endelig vært hos gynekologen i dag. Kroppen ser ut til å ha ryddet opp på egenhånd, og det så ut som eggløsning kommer i helgen. Gynekologen mente at det ikke var noe medisinsk årsak til å hoppe over sykluser før man prøvde igjen, så da får vi bare se uavhengig av om vi forsøker denne syklusen er det godt å vite at kroppen er på vei tilbake til normalen og at muligheten er der om vi ønsker det!

Så bra!
De sa til meg også at det bare var å prøve igjen så fort jeg var klar da jeg gikk gjennom første exu

 

[MarenN]

Så bra!
De sa til meg også at det bare var å prøve igjen så fort jeg var klar da jeg gikk gjennom første exu

Ja, så nå må jeg bare roe ned forventningene til at jeg blir like fort gravid igjen .. Det er jo ikke så stor sannsynlighet for at man blir gravid i første prøveperiode 3 ganger på rad - så jeg prøver å forberede meg på at det kan ta noen måneder og at jeg ikke skal gå i kjelleren av den grunn. Jeg tror den utålmodigheten kommer av at jeg "skulle" vært gravid nå, føler jeg siden spontanaborten bare har hatt den ene tanken i hodet om å bli gravid igjen så fort som mulig. Vi får bare legge inn litt 'aksjer" hver dag også er resten opp til naturen

 

[AnneS]

Ja, så nå må jeg bare roe ned forventningene til at jeg blir like fort gravid igjen .. Det er jo ikke så stor sannsynlighet for at man blir gravid i første prøveperiode 3 ganger på rad - så jeg prøver å forberede meg på at det kan ta noen måneder og at jeg ikke skal gå i kjelleren av den grunn. Jeg tror den utålmodigheten kommer av at jeg "skulle" vært gravid nå, føler jeg siden spontanaborten bare har hatt den ene tanken i hodet om å bli gravid igjen så fort som mulig. Vi får bare legge inn litt 'aksjer" hver dag også er resten opp til naturen

Lykke til

 

[MarenN]

Lykke til

Takk

Hvordan går det med deg/dere og avgjørelsen ang IVF?

 

[MarenN]

Lykke til

Takk

Hvordan går det med deg/dere og avgjørelsen ang IVF?

 

[AnneS]

Takk

Hvordan går det med deg/dere og avgjørelsen ang IVF?

Ikke kommet noe vei. Fikk første mens etter exu idag, så humøret har vært bedre, kan man si får mye smerter i forbindelse med mensen, hjelper heller ikke på..

 

[MarenN]

Ikke kommet noe vei. Fikk første mens etter exu idag, så humøret har vært bedre, kan man si får mye smerter i forbindelse med mensen, hjelper heller ikke på..

Utrolig kjedelig at du skal ha så mye plager med mensen etter alt du har vært igjennom

 

[MarenN]

Gynekologen mente jeg skulle ha eggløsning ett par dager etter kontroll fredag (altså for 6 dager siden), men jeg har ikke kjent noe symptomer på dette... Pleier å være veldig tydelig for meg når den er men ikke denne gangen.. blir så usikker på om jeg faktisk har hatt eggløsning uten å merke det, om den ikke har kommet enda eller om kroppen hopper over det den måneden her.. får bare vente å se om jeg får mensen om en ukes tid, vil bare komme igang men prøving ! Vi har lagt inn aksjer daglig så har jeg hatt eggløsning så har vi iallefall truffet på den, så om det ikke blir noe resultat er ikke timing problemet

 

[Kine 95]

Gynekologen mente jeg skulle ha eggløsning ett par dager etter kontroll fredag (altså for 6 dager siden), men jeg har ikke kjent noe symptomer på dette... Pleier å være veldig tydelig for meg når den er men ikke denne gangen.. blir så usikker på om jeg faktisk har hatt eggløsning uten å merke det, om den ikke har kommet enda eller om kroppen hopper over det den måneden her.. får bare vente å se om jeg får mensen om en ukes tid, vil bare komme igang men prøving ! Vi har lagt inn aksjer daglig så har jeg hatt eggløsning så har vi iallefall truffet på den, så om det ikke blir noe resultat er ikke timing problemet

Smart, så misser du uansett ikke på denne måneder dersom du har hatt eggløsning

 

[Knøtta88]

Hehe jeg forstår hva du mener ang om man vil ha "tomt" hus tidlig eller ikke. Jeg tenker litt både og på akkurat det, normalt sett vil nok eldste flytte når vi er rundt 45 og yngste rundt 50, så blir jeg litt sånn jaja 5 år fra eller til er ingen krise. Det er slitsomt med barn, de første 4 årene er ganske kaotiske med mye faser også roer det seg (er min erfaring, også blir det selvfølgelig verre med pubertet og tenåringer), men jeg opplever at jeg har det i meg med en runde med småbarn til og at jeg skal klare å kombinere små barn og tenåring selv om det blir to veldig ulike måter å være mamma på så jeg håper virkelig vi får en sistemann som punktum. Jeg har alltid tenkt sånn: hvordan vil jeg at juleselskap skal se ut når jeg er gammel? Fullt av liv med barn, svigerbarn, barnebarn eller bare noen få rundt bordet? Svaret for meg er enkelt der, jeg vil ha sinn brakke. Hadde det ikke vært for at samboeren min har en kronisk sykdom i tillegg ville vi nok hatt både 4 og 5 barn, det er også mye av grunnen til at aldersforskjellen bevisst er såpass mange år mellom. Tror også barna har godt av å vokse opp i en litt større flokk!

Har ikke hatt eggløsning enda så ingen graviditet enn så lenge, men blir spennende å høre om gynekologen kan se om det nærmer seg.. og om hun tenker at dette bare var uflaks og at sjansene er gode neste gang, og om hun tenker vi bør vente en syklus eller ikke. Huff mange spørsmål så ser frem til fredag.

Akkurat ang å bli bare meg og samboeren ser jeg ikke som en utfordring forsåvidt, vi var sammen 9 år før vi fikk første barn (veldig unge når vi møttes) og 14 år før neste barn, blir det barn i 2026 så runder vi 19 år så vi er godt etablert og har mye prosjekter sammen og på hver vår kant, meeeen det er absolutt jeg som er mest på lekeplasser og fornøyelsesparker ja - jeg elsker sånne ting jeg også

Deler så mange tanker altså! Spesielt dette med familieselskaper og sånt!

Så gøy å lese her at du er i gang igjen med prøving. Håper det klaffer fort for dere. Alle fingre krysset her!

Jeg har time i oktober, for å sjekke fertilitet, men mannen er ikke lenger gira på en til sier han nå, men åpen for å «ta praten» i alle fall. Blir nok snipping hvis vi ikke går for å prøve, sånn at det kan bli et tilbakelagt kapittel.

Jeg titter litt innom her nå og da, for er spent på veien videre for både deg og @AnneS

 

[MarenN]

Deler så mange tanker altså! Spesielt dette med familieselskaper og sånt!

Så gøy å lese her at du er i gang igjen med prøving. Håper det klaffer fort for dere. Alle fingre krysset her!

Jeg har time i oktober, for å sjekke fertilitet, men mannen er ikke lenger gira på en til sier han nå, men åpen for å «ta praten» i alle fall. Blir nok snipping hvis vi ikke går for å prøve, sånn at det kan bli et tilbakelagt kapittel.

Jeg titter litt innom her nå og da, for er spent på veien videre for både deg og @AnneS

Håper han ombestemmer seg ang en til! Men uansett godt å få tatt en avgjørelse den ene eller andre veien

 

[AnneS]

Deler så mange tanker altså! Spesielt dette med familieselskaper og sånt!

Så gøy å lese her at du er i gang igjen med prøving. Håper det klaffer fort for dere. Alle fingre krysset her!

Jeg har time i oktober, for å sjekke fertilitet, men mannen er ikke lenger gira på en til sier han nå, men åpen for å «ta praten» i alle fall. Blir nok snipping hvis vi ikke går for å prøve, sånn at det kan bli et tilbakelagt kapittel.

Jeg titter litt innom her nå og da, for er spent på veien videre for både deg og @AnneS

Her går det ingen vei. Jeg har selv begynt å slå meg til ro med at det ikke blir flere. Det er sårt, men kjennes litt godt at jeg ikke bare kjenner fortvilelse