Forbereder meg på å gå over tiden, og kjenner at jeg blir skikkelig furt! Var innstilt på å bli satt igang imorgen, men det blir ikke noe av likevel.. Nå hagler det inn med meldinger og spørsmål om babyen er ute enda, så jeg har skrudd av telefonen og logget meg ut fra facebook på ubestemt tid. Kjenner jeg trenger motivasjon og oppmuntring! Ingen verdens tegn på at mini vil ut, og håper jeg ikke er den eneste som går over.. Er ikke så gøy å lese om alle som er igang og som allerede har fått sin lille skatt når det var "min tur først" føler meg som verdens største drittunge nå, men det får så være! Får skylde på hormonene..