OMG nå begynner jeg å grine...

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.

Tviler STERK på at du bruker så mange år på å utdanne deg at du ofrer hele barndommen hans.. Er det ikke bedre å få utdannelse og en skikkelig jobb etterpå,så du kan forsørge sønnen din på en ordentlig måte?? Unnskyld at jeg sier det,men jeg syns faktisk ikke synd på deg.. Virker som at du har bestemt deg for å ikke begynne,så hvorfor legge det ut her??
 
ORIGINAL: *Joha*

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: KL82

Hva gjør du da hvis de andre veiene inn i psyk. ikke kommer så lett da.... da har du jo mistet en sjanse til å bli spl. som gir deg mange jobbmuligheter, hvis du en gang vil jobbe med noe annet.. Har du jobbet i psyk før.... HVordan vet du at dette er det eneste du vil jobbe i.... Tror nok du har bedre sjanse på å få jobb i psyk. hvis du er spl. istedenfor helsefagarbeider eller assistent


Nei jeg har aldri jobbet innen psyk før, men jeg vet dette er det jeg vil pga familiære forhold innen psykiatrien. Det er ikke snakk om helsefagarbeider eller assistent. Det er snakk om å ta en bachelor i pedagigikk og videre utdanning innen psykososialt arbeid med barn og unge, eller rus avhengighet og psykiskelidelser.





Så du svikter sønnen din og ofrar heile barndommen hans om du begynner på sjukepleien, men ikkje om du tar ein bachelor i pedagogikk? Heilt ok om du faktisk ikkje VIL beg på sjukepleien, då er det jo ikkje noko problem å seie frå seg plassen, men å bruke sønnen din som unnskyldning blir litt rart når du likevel tenker å studere[8|]

 
Jeg har ikke sagt at jeg skal starte på den pedagogikken nå. først må jeg ta opp igjen flere fag fra vgs for å i det hele tatt kunne komme inn der. Og spare penger så jeg får råd til å gå på skole og jobbe lite i tilegg så vi får tid sammen som en familie i tilegg.
 
Men kjære deg.. du bør ikke være borte fra sønnen din fra 7 om morran til sent på kvelden hver dag.. du har kommet inn på DELTID.. det er som det var her i fr.stad for noen år siden.. 1 uke i mnd.. da kan du jobbe de tre andre ukene....
 
Slutt og syt! Du tar mer ansvar for sønnen din hvis du faktisk sikrer deg en utdannelse...? Du får prøve å tenke på den måte! ;)
 
Du må bli flinkere til å se MULIGHETENE, kjære du! Det lyser igjennom, i hver tråd jeg har lest fra deg om jobb/skole, at du ser det negative i det meste. Se på dette som en gyllen mulighet til å få deg ei sikker fremtid, grip den, og GÅ for den!
 
ORIGINAL: rodstilk

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Ofre hele barndommen til sønnen din? Seriøst... Så nå skal bare alle småbarnsmødre drite i å ta utdannelse, for ellers svikter man barna? Hvor lang tid tror du det tar å bli sykepleier? Og skal du ofre denne muligheten til å få deg utdannelse og sikker jobb i fremtiden? Du får deg jo ikke jobb nå?  Hva tror du alle andre gjør når de studerer? Hørt om lånekassen?


Ja, jeg mister jo sykt mye tid med han når jeg må jobbe 100% pluss å gå på skole.Gjerne da være borte fra 7 om morran til seint på kvelden når han har lagt seg. Skole først og så jobb. 4 år tar det å gå spl der jeg har kommet inn. Lånekassen har jeg ikke råd til å få mer lån fra og jeg har ikke rett på mer stipend fra de. Har fått beskjed om de fra de at jeg hadde brukt opp de antall år med stipend jeg kunne få fra de.


Da kan du jo ikke utdanne deg samme faen da..

 
Nei, jeg må i såfall vente noen år slik at den økonomiske situasjonen min er mer stabil og jeg har fått spart meg opp litt penger slik at jeg kan gå på skole og kun jobbe litt i tilegg.Dermed har jeg tid til både samboer og barn og slipper og tenke på det økonomiske.
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: *Joha*

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: KL82

Hva gjør du da hvis de andre veiene inn i psyk. ikke kommer så lett da.... da har du jo mistet en sjanse til å bli spl. som gir deg mange jobbmuligheter, hvis du en gang vil jobbe med noe annet.. Har du jobbet i psyk før.... HVordan vet du at dette er det eneste du vil jobbe i.... Tror nok du har bedre sjanse på å få jobb i psyk. hvis du er spl. istedenfor helsefagarbeider eller assistent


Nei jeg har aldri jobbet innen psyk før, men jeg vet dette er det jeg vil pga familiære forhold innen psykiatrien. Det er ikke snakk om helsefagarbeider eller assistent. Det er snakk om å ta en bachelor i pedagigikk og videre utdanning innen psykososialt arbeid med barn og unge, eller rus avhengighet og psykiskelidelser.





Så du svikter sønnen din og ofrar heile barndommen hans om du begynner på sjukepleien, men ikkje om du tar ein bachelor i pedagogikk? Heilt ok om du faktisk ikkje VIL beg på sjukepleien, då er det jo ikkje noko problem å seie frå seg plassen, men å bruke sønnen din som unnskyldning blir litt rart når du likevel tenker å studere[8|]


Jeg har ikke sagt at jeg skal starte på den pedagogikken nå. først må jeg ta opp igjen flere fag fra vgs for å i det hele tatt kunne komme inn der. Og spare penger så jeg får råd til å gå på skole og jobbe lite i tilegg så vi får tid sammen som en familie i tilegg.


Så då snakkar vi kanskje om fleire år med dårleg økonomi, kjipe jobbar, kanskje jobb-bytte eller ny runde med jobbsøking, og så mange år med studier og tilsvarande dårleg råd før du skal til med jobbsøking for å finne drømmejobben? Høyres ut som ein kanonplan for å få tid til familien spør du meg! Men nok ein gang, om du verkeleg ikkje vil beg på sjukepleien, så er det jo berre å seie opp plassen, problem solved!
 
ORIGINAL: Gollemor

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Var ikke sønnen, stresset og maset der da du bestemte deg for å søke da? Du mente antagelig at det kunne gå da.. hva er grunnen til at det ikke kan gå nå? Hva har forandret seg så drastisk?

 
Jo sønnen var der,men stresset var ikke der nei, det har kommet etter jeg søkte.Det har skjedd en del ting som har endret på mye.
 
Hvordan skal du spare opp penger til utdannelse senere, hvis du sliter sånn med å få jobb?

Gå for utdanning!
Det vil helt klart lønne seg, og etterhvert som studiene går fremover kan du få bedre og bedre deltidsstillinger.
 
jeg kjenner to stk som jobber ca 80% ved siden av desentralisert sykepleie, det går helt fint, og begge har barn!


resten gidder jeg ikke kommentere, det er flere før meg som har sagt det bra! Kom deg på skolebenken! Et år på sykepleien er bedre enn et år i en ubetydelig liten butikkjobb med tanke på fremtidig skole. Kanskje trenger du ikke ta opp fag fra vgs for å søke noe annet til neste år om du ser at det er det du vil!
 
ORIGINAL: Elisabeth og to små

ORIGINAL: MiCri

Og forresten, jeg går 1 året på sykepleien nå, fulltid, og har to barn på 1 og 2 år...
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ofrer barndommen dems!


..Likt, bare jeg går deltid (Maks 4 samlinger per semester + praksisperioder.)
Og jeg føler ikke at jeg har mistet et sekund. [:)]

 
Jobber dere da fullt i tilegg?
 
søk aap gjennom nac du sier jo du skal det likevel, så får du dekt utdannelsen!
hilsen en mamma som studerer å jobber!! med to barn, hest å gubbe i tilegg og en rygg som ikke fuker...
 
du virker litt forvirra....

MEN hvis du er usikker på alt sammen, ville jeg kanskje først og fremst prøve å få jobbe litt i psykiatrien, ta vakter og se om det faktisk er noe for deg. Da tjener du penger samtidig som du får praksis.
Er sosionom, har tatt videreutdanningen som nå er tverrfaglig med sykepleierene og jobber i voksenpsykiatrien. Selve utdanningen klarer du, men for å komme inn på videreutdanningen trenger du minst ett år relevant erfaring, så det må du også beregne når du ser for deg utdanningsforløpet.
Å jobbe i psykiatrien er spennende og interessant, men det er også krevende og kan være stressende. Mange (inkl meg av og til) sliter med "stressnakke", en må jo hele tiden være på vakt, reflektere og tenke over alt man sier.
Jeg kjenner ikke deg, så dette er ikke personlig, men psykiatrien er ikke for alle!! Så mitt råd når du er så usikker er å prøve å få vakter i psykiatrien. Om du vil starte studiet nå får du avgjøre selv, men det er ikke verre en at du kan hoppe av om du velger å prøve!
Lykke til!
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Ofre hele barndommen til sønnen din? Seriøst... Så nå skal bare alle småbarnsmødre drite i å ta utdannelse, for ellers svikter man barna? Hvor lang tid tror du det tar å bli sykepleier? Og skal du ofre denne muligheten til å få deg utdannelse og sikker jobb i fremtiden? Du får deg jo ikke jobb nå?  Hva tror du alle andre gjør når de studerer? Hørt om lånekassen?


Ja, jeg mister jo sykt mye tid med han når jeg må jobbe 100% pluss å gå på skole.Gjerne da være borte fra 7 om morran til seint på kvelden når han har lagt seg. Skole først og så jobb. 4 år tar det å gå spl der jeg har kommet inn. Lånekassen har jeg ikke råd til å få mer lån fra og jeg har ikke rett på mer stipend fra de. Har fått beskjed om de fra de at jeg hadde brukt opp de antall år med stipend jeg kunne få fra de.


Hvorfor MÅ du jobbe 100%?? Og hvorfor må du være borte fra morgen til kveld?
Det er ingen som får stipend fra Lånekassen til høyere utdanning, da er det studielån, og en får som regel dekket 40% dersom man består alle eksamener.
Ettersom du vil få deg FAST jobb etter utdanningen, så har du jo absolutt råd til studielån.

Fatter absolutt ikke problemet her!
 
Om du velger å studere nå, vet du i det minste hva fremtiden bringer. Bare det må jo roe ned stresset litt.
Dessuten vil du være mer attraktiv på arb. markedet når du studerer innenfor det du ønsker å jobbe med[;)]

Og for all del! Ikke ta på deg noen skyld for at ikke venninnen din kommer inn. Dette kan du ingen styring over![:)]
 
ORIGINAL: ¤Svinmerra¤

Men Krølla, ser du ikke selv hvor negativ du er?

 
Jo jeg ser det og jeg er fullstendig klar over det. Jeg hadde tatt et valg nå før jeg fikk denne mailen i dag og jeg må begynne å stå for det jeg har bestemt meg for.Jeg var som sagt 110% sikker på at dette løpet var kjørt og jeg hadde slått fra meg tanken fullstendig.At jeg faktisk kom inn gjorde meg veldig forvirra,men nå har jeg bestemt meg.
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: ¤Svinmerra¤

Men Krølla, ser du ikke selv hvor negativ du er?


Jo jeg ser det og jeg er fullstendig klar over det. Jeg hadde tatt et valg nå før jeg fikk denne mailen i dag og jeg må begynne å stå for det jeg har bestemt meg for.Jeg var som sagt 110% sikker på at dette løpet var kjørt og jeg hadde slått fra meg tanken fullstendig.At jeg faktisk kom inn gjorde meg veldig forvirra,men nå har jeg bestemt meg.
Hvis du var såå sikker på at du ikke kom inn..hvorfor søkte du da? [:)]
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: ¤Svinmerra¤

Men Krølla, ser du ikke selv hvor negativ du er?


Jo jeg ser det og jeg er fullstendig klar over det. Jeg hadde tatt et valg nå før jeg fikk denne mailen i dag og jeg må begynne å stå for det jeg har bestemt meg for.Jeg var som sagt 110% sikker på at dette løpet var kjørt og jeg hadde slått fra meg tanken fullstendig.At jeg faktisk kom inn gjorde meg veldig forvirra,men nå har jeg bestemt meg.



å hva har du valgt?
 
Jeg begynte spl utdannelsen min (3 år) når mine 4 barn var 3, 6,7 13 år og det gikk kjempebra. Du kommer ikke til å angre på å realisere din drøm[:D]. Lykke til[:D]
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Oline V2

ORIGINAL: Krølla82

Akkurat som jeg ikke hadde nok stress i livet mitt om jeg ikke skulle finne ut at jeg står forran et valg som kan knuse venninna mi sin drøm om å bli sykepleier. [:(]

Det er jo ikke du som avgjør det.
Det er jo hun, som ikke hadde gode nok karakterer.


Hun har drømmt om dette mye lenger enn meg og er hun som fortjener å komme inn. Jeg klarer ikke tilgi meg selv om jeg skal gå der og hun skal gå rundt å være lei seg fordi hun ikke kom inn. Jeg vet det ikke er min skyld at hun ikke kom inn,men sier jeg i fra meg min plass er hennes sjangse mye større til å komme inn. Hun fortjener dette så mye mer enn meg.


jeg prøver ikke å være kjip her, men jeg synes egentlig at det virker som du prøver å rettferdiggjøre at du ikke tar plassen og setter venninna di som grunn.
det tror jeg er lite lurt, hvis du på noen tidspunkt angrer på valget du tar, så bil du kunne "legge skylden" på henne siden du gjorde det for hennes skyld.

det virker som du har mange momenter i livet ditt og at du er usikker på om du klarer det.
du bør jo kasnkje prøve og hvis det ikke går så går det ikke
du bør iallefall ta venninna di ut av ligningen........det er jo ikke din skyld at du har bedre karakterer enn henne!!!!!
pluss at hvis hun står som nummer 1 på ventelisten så er jo sjansen tilstede for at noen andre trekker seg og hun kommer inn i allefall
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp