OMG nå begynner jeg å grine...

Lurer fælt på hvilke andre utdanninger og retninger bortsett fra sykepleien, som kan gjøre deg til psykiatrisk sykepleier som du skrev var drømmen din å bli.

Når det er en etterutdanning fra sykepleien..
 
Jeg tenker bare at du må være en slitsom person å leve med som aldri klarer å ta valg og som lager unnskyldninger for deg selv hele tiden.
Det er noe galt med alle muligheter du får/har. Alltid. Det virker ihvertfall sånn.
 
ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?

 
Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Var ikke sønnen, stresset og maset der da du bestemte deg for å søke da? Du mente antagelig at det kunne gå da.. hva er grunnen til at det ikke kan gå nå? Hva har forandret seg så drastisk?
 
Hvis det er noe du virkelig ønsker å bli.. psyk sykepleier.. så hadde jeg prøvd meg på sykepleien nå..
det er ett veldig greit studie.. som ikke krever ALL verden.. så det kommer nok til å gå veldig greit! ;)
Og psykiatri videre utdannelsen er også plankekjøring ;)
 
Lykke til med valget! ;)
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Ofre hele barndommen til sønnen din? Seriøst... Så nå skal bare alle småbarnsmødre drite i å ta utdannelse, for ellers svikter man barna? Hvor lang tid tror du det tar å bli sykepleier? Og skal du ofre denne muligheten til å få deg utdannelse og sikker jobb i fremtiden? Du får deg jo ikke jobb nå?  Hva tror du alle andre gjør når de studerer? Hørt om lånekassen?
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Tror ikke du svikter sønnen din for at du tar deg en god utdannelse, som vil garantert gi deg jobb om 4 år, slik at dere har en mer økonomisk stabilitet. Har selv gått spl samtidlig som jeg fikk begge mine gutter, og jeg har ikke ofret hele barndommen deres.
 
ORIGINAL: Gollemor

Lurer fælt på hvilke andre utdanninger og retninger bortsett fra sykepleien, som kan gjøre deg til psykiatrisk sykepleier som du skrev var drømmen din å bli.

Når det er en etterutdanning fra sykepleien..

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er vel en felles videreutdanning for flere helsefag? mener spl søker på samme grunnlag som vernepl og sosionomer hvertfall[:)]
 
ORIGINAL: siggen

ORIGINAL: Gollemor

Lurer fælt på hvilke andre utdanninger og retninger bortsett fra sykepleien, som kan gjøre deg til psykiatrisk sykepleier som du skrev var drømmen din å bli.

Når det er en etterutdanning fra sykepleien..

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er vel en felles videreutdanning for flere helsefag? mener spl søker på samme grunnlag som vernepl og sosionomer hvertfall[:)]


Meget mulig, men jeg googlet meg bare frem til dette:
http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/psykiatrisk_sykepleier

siden det var psykiatrisk sykepleier hun ville bli[:)]
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.



Seriøst??? På kva måte svikter du han ved å ta utdanning? Dummaste eg har hørt! Og du brukar vel strengt tatt ikkje HEILE barndommen hans på å utdanne deg til sjukepleier, då går det seint då!
 
Det høres ut som at du har bestemt deg allerede, for å "gi" plassen til venninna di.

Ønsker deg lykke til, og håper det ordner seg! [:)]
 
ORIGINAL: siggen

ORIGINAL: Gollemor

Lurer fælt på hvilke andre utdanninger og retninger bortsett fra sykepleien, som kan gjøre deg til psykiatrisk sykepleier som du skrev var drømmen din å bli.

Når det er en etterutdanning fra sykepleien..

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er vel en felles videreutdanning for flere helsefag? mener spl søker på samme grunnlag som vernepl og sosionomer hvertfall[:)]

 
Stemmer sdet siggen ;)
 
ORIGINAL: Sicily

Jeg tenker bare at du må være en slitsom person å leve med som aldri klarer å ta valg og som lager unnskyldninger for deg selv hele tiden.
Det er noe galt med alle muligheter du får/har. Alltid. Det virker ihvertfall sånn.
 
ORIGINAL: KL82

Hva gjør du da hvis de andre veiene inn i psyk. ikke kommer så lett da.... da har du jo mistet en sjanse til å bli spl. som gir deg mange jobbmuligheter, hvis du en gang vil jobbe med noe annet.. Har du jobbet i psyk før.... HVordan vet du at dette er det eneste du vil jobbe i.... Tror nok du har bedre sjanse på å få jobb i psyk. hvis du er spl. istedenfor helsefagarbeider eller assistent

 
Nei jeg har aldri jobbet innen psyk før, men jeg vet dette er det jeg vil pga familiære forhold innen psykiatrien. Det er ikke snakk om helsefagarbeider eller assistent. Det er snakk om å ta en bachelor i pedagigikk og videre utdanning innen psykososialt arbeid med barn og unge, eller rus avhengighet og psykiskelidelser.


 
Du skal for all del ikke ta hensyn til venninna di! Du er ikke ansvarlig for noen andre enn deg selv i denne situasjonen!

..og når det gjelder å "ofre barndommen" til sønnen din, så mener jeg at du strengt tatt sikrer den ved å få deg ei skikkelig utdanning! Du har jo gått arbeidsledig i mang herrans, hvem vet hvor mange år til det kan bli. Ta plassen du!!
 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: KL82

Hva gjør du da hvis de andre veiene inn i psyk. ikke kommer så lett da.... da har du jo mistet en sjanse til å bli spl. som gir deg mange jobbmuligheter, hvis du en gang vil jobbe med noe annet.. Har du jobbet i psyk før.... HVordan vet du at dette er det eneste du vil jobbe i.... Tror nok du har bedre sjanse på å få jobb i psyk. hvis du er spl. istedenfor helsefagarbeider eller assistent


Nei jeg har aldri jobbet innen psyk før, men jeg vet dette er det jeg vil pga familiære forhold innen psykiatrien. Det er ikke snakk om helsefagarbeider eller assistent. Det er snakk om å ta en bachelor i pedagigikk og videre utdanning innen psykososialt arbeid med barn og unge, eller rus avhengighet og psykiskelidelser.





Så du svikter sønnen din og ofrar heile barndommen hans om du begynner på sjukepleien, men ikkje om du tar ein bachelor i pedagogikk? Heilt ok om du faktisk ikkje VIL beg på sjukepleien, då er det jo ikkje noko problem å seie frå seg plassen, men å bruke sønnen din som unnskyldning blir litt rart når du likevel tenker å studere[8|]
 
ORIGINAL: Elisabeth og to små

For en slitsom tråd! Du har kommet inn - hopp i taket og rop hurra - slutt å klaaaaaaag! Jeg skriver lite på generelt, men selv jeg har fått med meg endeløse mengder av klageinnlegg fra deg. Nå lager du noe som egentlig er et positivt innlegg, men jaggu meg klarer du å vende det om til noe du vil ha sympati og trøst for. Uæææh!


Hahaha..
 
ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Ofre hele barndommen til sønnen din? Seriøst... Så nå skal bare alle småbarnsmødre drite i å ta utdannelse, for ellers svikter man barna? Hvor lang tid tror du det tar å bli sykepleier? Og skal du ofre denne muligheten til å få deg utdannelse og sikker jobb i fremtiden? Du får deg jo ikke jobb nå?  Hva tror du alle andre gjør når de studerer? Hørt om lånekassen?

 
Ja, jeg mister jo sykt mye tid med han når jeg må jobbe 100% pluss å gå på skole.Gjerne da være borte fra 7 om morran til seint på kvelden når han har lagt seg. Skole først og så jobb. 4 år tar det å gå spl der jeg har kommet inn. Lånekassen har jeg ikke råd til å få mer lån fra og jeg har ikke rett på mer stipend fra de. Har fått beskjed om de fra de at jeg hadde brukt opp de antall år med stipend jeg kunne få fra de.
 
ORIGINAL: Regan

ORIGINAL: Sicily

Jeg tenker bare at du må være en slitsom person å leve med som aldri klarer å ta valg og som lager unnskyldninger for deg selv hele tiden.
Det er noe galt med alle muligheter du får/har. Alltid. Det virker ihvertfall sånn.

 
ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: Krølla82

ORIGINAL: Gollemor

Hvilken plass har hun på ventelisten?
Er noen av de andre veiene til psykiatrien bænkers og sikre?
Om du tar sykepleien får du en flott ballast for både å gå inn i psykiatrien, og veldig mange andre retninger.
Du kommer til å ha så utrolig mange muligheter, at for meg høres det helt kjemperart ut at du ikke velger den løsningen!

Er du redd for å begynne der uten venninna di?


Nei, jeg er redd for å ikke klare studiet pga stress og mas i livt mitt fra før, jeg er redd vi ikke skal klare oss økonomisk. Og jeg kommer til å måtte jobbe 100% ( om jeg få meg jobb) og gå på skole samtidig og da offre hele barndommen til sønnen min og svikte han. Venninna mi har ikke alle disse ekstra faktorene å ta hensyn til, hun skal kun gå på skole.


Ofre hele barndommen til sønnen din? Seriøst... Så nå skal bare alle småbarnsmødre drite i å ta utdannelse, for ellers svikter man barna? Hvor lang tid tror du det tar å bli sykepleier? Og skal du ofre denne muligheten til å få deg utdannelse og sikker jobb i fremtiden? Du får deg jo ikke jobb nå?  Hva tror du alle andre gjør når de studerer? Hørt om lånekassen?


Ja, jeg mister jo sykt mye tid med han når jeg må jobbe 100% pluss å gå på skole.Gjerne da være borte fra 7 om morran til seint på kvelden når han har lagt seg. Skole først og så jobb. 4 år tar det å gå spl der jeg har kommet inn. Lånekassen har jeg ikke råd til å få mer lån fra og jeg har ikke rett på mer stipend fra de. Har fått beskjed om de fra de at jeg hadde brukt opp de antall år med stipend jeg kunne få fra de.


Da kan du jo ikke utdanne deg samme faen da..
 
Back
Topp