Nukis planlegger nr 3 ♡

[Nukis]

39+0

Ja da er jeg herved like langt, eller skal man se på klokka - så er jeg lengre på vei en jeg noen gang har vært Har hatt masse modningstegn siden strippingen på torsdag, men det har ikke skjedd noe. Mister litt troa på at noe faktisk blir å skje denne helga - til tross for at jeg var sikker på at det ble fødsel igår

Slimproppen gikk igår morrest, det gikk deretter mer seint på kvelden igår - og samme imorrest. Må være stor den propppen, for har enda ikke sett noe blod i den - så venter liksom på det.. hadde masse kynnere torsdagskveld, men lite av dem igår. Sov 45 min på sofa igår, våknet av mageknip som kom ofte i tak. Nen det gikk over etter et dobesøk. Kjenner nå at magen strammer seg av og til, og det murrer litt i ryggen - men er nok kun bekkenet som klager. Han ligger enda himmelhøyt under ribbeina mine.

Mannen er særdeles fornøyd med at det sies at sex skal hjelpe til i modningen, så han har på 1,5 døgn fått seg 3 ganger! Tror det ikke skjer flere ganger nå, bekkenet mitt skriker har også hørt dette (og erfart) at stimulering av brystknoppene skal fremkalle rier - men sist gang fikk jeg stormrier. Har ikke lyst på det når jeg har 2 timer tim sykehuset..

Ellers er det vel intet nytt å oppdatere. Er i skikkelig ventemodus nå

 

[Nukis]

Han er her

Vi rakk ikke å komme til 40+0 oppdateringen, for bittelillebror ville plutselig ut 30.03.23 kl 08.32, uke 39+5 ♡

Det hele gikk rasende fort. Våknet 03.45, 04.45 var vi kjørt, 06.30 svingte vi endelig inn på sykehuset og 08.32 var han ute ♡ Ble noen heftige timer, med veldig tette og kraftige rier fra første tak.

Men ut kom verdens fineste bittelillebror, helt perfekt med masse svart hår ♡ 3455 gram, 49cm lang og 36 cm rundt hodet. Lille mars baby - som jeg alltid hadde trodd ♡

Mer detaljert fødselshistorie får komme senere ♡


Er helt forelsket ♡ Vi kom hjem igårkveld - etter 2 dager på sykehuset. Det var to spente storebrødre som fikk møte lillebror for første gang - og det er helt sykt å tenke på at alle de tre er mine

 

[FruHåpefull82]

Han er her

Vi rakk ikke å komme til 40+0 oppdateringen, for bittelillebror ville plutselig ut 30.03.23 kl 08.32, uke 39+5 ♡

Det hele gikk rasende fort. Våknet 03.45, 04.45 var vi kjørt, 06.30 svingte vi endelig inn på sykehuset og 08.32 var han ute ♡ Ble noen heftige timer, med veldig tette og kraftige rier fra første tak.

Men ut kom verdens fineste bittelillebror, helt perfekt med masse svart hår ♡ 3455 gram, 49cm lang og 36 cm rundt hodet. Lille mars baby - som jeg alltid hadde trodd ♡

Mer detaljert fødselshistorie får komme senere ♡

Vis vedlegget 402580
Er helt forelsket ♡ Vi kom hjem igårkveld - etter 2 dager på sykehuset. Det var to spente storebrødre som fikk møte lillebror for første gang - og det er helt sykt å tenke på at alle de tre er mine

Gratulerer med en nydelig liten skatt!

 

[VictoriaH]

Gratulerer så mye - så skjønn liten

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Gratulerer så mye med den lille, skjønne gutten Helt og aldeles nydelig Kose deg masse med lille, og nyyyyt babybobla

 

[Nukis]

Gratulerer med en nydelig liten skatt!

Gratulerer så mye - så skjønn liten

Gratulerer så mye med den lille, skjønne gutten Helt og aldeles nydelig Kose deg masse med lille, og nyyyyt babybobla

Tusen takk!

 

[Nukis]

3.april - termindato ♡

Lillevenn er nå 4 dager, og vi koser oss gløgg ihel med dette nydelige lykketrollet Vil stanse tiden og bare leve i denne nyfødtbobla ♡

 

[Nukis]

Thilo 23 dager ♡

Nå telles det egentlig ikke i dager, men i uker. Han er 3,5 uke nå, tiden flyr! Vi koser oss masse, men han har den siste uken slitt med magevondt og mageknip - som forstyrrer søvnen hans på dagtid/kveldstid. De første 2 ukene hadde han kveldsuro, men det er ikke uvanlig - og det var ingen mageknip. Men nå har han virkelig slitt, ingen hylskrik sånn sett, men klarer ikke å sove i lengre strekk fordi han våkner og spenner hele kroppen - og har tydelig ubehag i magen. Det kommer ikke så ofte bæsjebleier slik som tidligere, og han promper så og si aldri. Vi mistenker at det er D-vitaminen som er årsaken, så har bestilt en annen type. Mageknipen startet ca 2-3 døgn etter vi starta med det.. håper i allefall at det er det, for jeg hater tanken på at det kan være noe jeg har spist.. eller spiser/drikker.. umulig for meg å vite hva isåfall.

Dette er oss for øyeblikket, og jeg nyter at han innhenter litt god søvn på brystet mitt ♡

 

[Nukis]

7 uker 1 dag

Gud så fort tiden flyr!! Her går dagene over i uker, så i måneder - stopp tiden litt da! Lillemann vokser som han skal, og han er verdens søteste lille ♡

Storebror 1 har nettopp hatt vannkopper, og nå har storebror 2 fått det. Prøver å holde minstemann unna, håper det går bra.

Baby sover godt om natta sålenge han ligger inntil meg og får mat når han kaver. Jeg sover i allefall en god del timer, selvom det blir mange oppvåkninger. På dagtid sover han heller lite, men er mye trøtt. Han sover så lett, krever at vi triller og vugger vogna om han blir lagt der. Det meste han har sovet i vogna uten vugging er 1 time, og det er sjeldent. Inne sovner han på puppen om han er såppass trøtt, men får ikke lagt han fra meg. Har merket en liten endring de siste 2 dagene dog, virker som han tar sutten bedre når han er trøtt - kontra å bli fornærma når han fikk tilbud om den. Så nå har han klart å sovne i babynestet, men må sitte å holde ei hand på han - ellers så "faller" han. Blitt mer av det i det siste.. vurderer å kjøpe svøp

De siste dagene har det også vært få bæsjebleier, nesten 2 døgn mellom hver. Han kaver og promper, og nå lukter prompen vondt! Trodde så små babyer ikke kunne ha slik lukt

Er selv litt nedfor de siste ukene, sliter med eget selvbilde. Er ikke flink med kostholdet, så kiloene er enda på. Jeg sliter med pigmentflekker under øynene etter graviditeten, som gjør at jeg ser såå mye eldre ut og sliten. I tillegg har jeg fått operert en åreknute som jeg har slitt med i snart 10 år, men resultatet ble ikke som forventet. Åreknuten er der enda.. så må vel ut med 20 000 for å gjøre det privat, siden det offentlige ikke fixer det kosmetiske. Bah - skulle ønske jeg kunne spole tilbake til fødsel og graviditet, så er det mye jeg kunne ha fått omgjort. Men jeg må få skjerpet kostholdet, ellers så vil denne dumme følelsen aldri bli bedre..

 

[Nukis]

Kommer på nå at jeg ikke publiserte fødselshistorien her, så limer bare inn fra en annen tråd:

Det gikk fort i svingene. Våknet 03.45 om natta bare for å snu meg, men ide jeg snudde meg så kjente jeg et tak i ryggen. Ble litt obs på hva det kunne være, kjente etter i noen minutter før jeg gikk ned på do i tilfelle det bare var full blære som irriterte. La meg på sofa etterpå for å kjenne mer etter. Trengte ikke mer enn 5 min for å skjønne at noe var på gang, riene varte i 30-50 sekund med 3 min mellom - og slik vedvarte det. Så det var en pangstart med tette rier. Bor 2 timer unna sykehuset, fikk etterhvert ringt barnevakt. Så ringte vi føden. Siden det nå var så tett som 2-3 min mellom og riene varte i 50 sek så ville hun ha ambulanse fra start. Problemet da var at jeg ville ha havnet på et annet sykehus. Jeg og mannen bestemte oss for å starte å kjøre selv, og heller ringe underveis. Vi kjørte ca 04.45. Det var heftig fra start, ringte flere ganger til føden - syns selv det var vanskelig å vurdere om ungen snart kom ut eller ikke. Riene ble så sykt heftige når vi hadde en halvtime igjen, trodde virkelig at ryggen skulle knekke og magen sprenge Riene varte nå i over minuttet, og var ca 2 min mellom - men av og til var det en lengre pause på 4 min. Var en hærlig følelse å svinge inn på sykehusparkeringa kl 06.30. Inne på sjekk kom riene tett, og først målte hun med til 4cm, men sekunder etter så sa hun "vent - nei nå er det 5, gode 6 cm". Helt avflatet, og kunne egentlig tøye så langt hun ville. Hennes teori i ettertid er at jeg har knepet hardt igjen i bilen, for de riene jeg kom inn med var så gode og hyppige - at det tilsvarte langt mer enn 4 cm som første måling. Men når hun dro fingrene ut så var det på 6 cm. Fikk fødestue med en gang, fikk lystgass - det hjalp litt følte jeg. Men ikke lenge etter økte det mer på, og selvfølgelig i vaktskifte. Lå der alene med mannen i ca 20 min og skulle ønske jeg hadde bedt henne skru opp lystgassen før hun gikk. Spydde også iløpet av denne tiden. Ny jordmor kom inn, og da følte jeg nesten litt trykketrang på ene ria. Hun sjekket meg, 8 gode cm med bare en liten kant som kunne presses fort vekk. Riene var nå så tett at jeg såvidt fikk trukket pusten imellom og sagt noen ord. Trykketrang kom nå på slutten av hver rie. Det var en presset vannblære som de valgte å ta hull på, fordi det var ikke mer å vente på. Med en gang vannet var tatt, ble det kaotisk for meg. Det var 4 ansatte i rommet, 2 studenter, 1 jordmor og 1 barnepleier - så var godt ivaretatt. Det gjorde så himla vondt selve riene, og nå begynte det å sprenge på. Fikk uttrykt hvor redd jeg var for å revne - eller i allefall følelsen av det. Husket fra forrige gang at det var vondere enn tortur Og det var ikke noe bedre denne gangen... følte meg trygg selv om jeg både måtte hyle og vræle - og sa jeg var redd. Fikk kjenne når hodet begynte å komme til syne, før det var kommet ut. Men derfra mistet jeg kontrollen tror jeg. Men fikk sånn nogenlunde med meg når jeg ikke fikk presse, og når jeg fikk presse. Var litt redd for å presse på, for skjønte at hodet enda ikke var ute - og det var allerede så vondt som jeg hadde det sist. Men så slapp ria, og jeg måtte bare puste mens hodet jobbet seg ut. Og det tok litt tid mens neste rie kom, og da sto jo hodet å tøyde sine 36 fulle cm. Og når neste ri kom så følte jeg ikke pressetrang før på slutten av den - men fikk likevel trykket han ut mens jordmor drev på med fingrene sine innimellom kroppen kjentes det ut som. Kjentes nesten ut som at hun måtte drage i han, rakk vel å tenke at han kansje satt fast med skuldrene - men han gjorde ikke det. Men ut kom han med noen hyl fra mor. Fikk i ettertid vite at han hadde navlesnor rundt halsen 1 gang, samt rundt kroppen/beina en gang. Men han hadde hatt fine pulsmålinger under noen av riene, så var upåvirket av det. Så det var det jordmor styrte med etter hodet var kommet ut - å få navlesnora vekk fra hals og kropp så han fikk kommen seg ut Men til tross for det vondeste man har opplevd, så er det helt surrealistisk å høre gurgling fra det som nettopp kom ut av deg... at det faktisk er et menneske! Han var litt blålig i starten på grunn av den raske passasjen, men fikk han på brystet og det er jo bare verdens beste følelse... skrek godt, og fikk kjapt taket på puppen ♡ De jobbet en del med å få morkaken ut, måtte trykke en god del før den løsnet. Mens baby lå på brystet så sved det mye der nede, men det var nok fordi navlestrengene ble så stram mellom baby og morkake så den gnagde mellom beina. Men det var godt å få den ut, heldigvis hel og fin. Men etterriiene startet med en gang, og de har vært vonde.. Måtte ha litt mer lystgass når de skulle sjekke nedentil etterpå, fordi det enda var så sårt der nede. Men i følge jordmor ble det ingen rifter, kun skrubbsår - så sier meg vel fornøyd med godt arbeid av jordmor og student! Til å ha gått så fort og heftig, så hadde jeg forventet rift av noen grad