Nukis
Forumet er livet
Februarhjertene2017
Marsboerne2017
August 2018
Marsboerne 2023
Aprilspirene 2023
Julemiraklene 2025
33+0
Da var enda en ny lørdag her. Syns ukene går fort! Mulig det endrer seg nå, siden jeg på torsdag (32+5) ble 100% sykemeldt. Hadde jordmortime da, for første gang siden uke 11.. Hun spurte hvordan det gikk, jeg svarte at jeg var sliten og sa litt om bekkenplager og kraftløshet. Hun sa hun kunne se på øynene mine at jeg var sliten, så pauset hun - og såg meg rett inn i øynene. "Er ikke det nok nå?" Jeg fortalte om legetimen jeg hadde om ei uke, og at jeg hadde tenkt å be om 100% da. Hun var ikke enig i at jeg skulle vente enda en uke, og jeg kjente på at jeg innerst inne var enig. Jeg kjente jeg ble varm i kroppen og nesten på gråten. Det var nesten litt overveldende at hun var så direkte med meg, men samtidig var det også godt. Jeg lovte at jeg skulle ringe legen neste dag, for jeg hadde et personalmøte senere på torsdagen. Alt var forresten fint på kontroll, blodtrykket var oppe på normalen 110/80, urinprøven var fin, fikk 1 i score på vann i kroppen og pulsen til lillemann var fint. Han lå med hodet ned
Jordmor bemerket at han lå høyt oppe med rompe og ben, hun skjønte godt at har litt problemer med pusten 
Vel tilbake på jobb gikk ikke ting så greit. Var så rød i fjeset etter å ha vært inne på det varme kontoret hos jordmor - og jeg ønsket helst ikke å forholde meg til folk når jeg ankom. Men det var lunsjtid, og alle satt rett utenfor kontoret mitt. Før jeg dro til jordmor var jeg så irritert på arbeidsgiver i tillegg, fordi de gjør hele permisjonssøknaden vanskelig ved å ikke ville godta noen av mine forslag til oppsett i jula. Så irritasjonen kom fullt tilbake når jeg kom inn der. Flere spurte hvordan det gikk med meg, de så vel at jeg var rød i fjeset og litt fraværende. Hadde i tillegg fått vondt i bekkenet/korsryggen etter at jordmor hadde presset på magen på den harde benken. Kjente plutselig at jeg var på gråten, og at hormoner og følelser fløt litt over. Bestemte meg for å ikke sitte gjennom personalmøte (for hvorfor det, skulle jo bli 100% borte nå) og ville bare dra hjem. Sa ifra til de som har kontor nærmest meg at jeg ikke var i form og at jeg dro hjem. Jeg orket rett og slett ikke å bli konfrontert av flere, og ville dra før folk samlet seg klar til møte. I bilen fikk jeg sendt beskjed til sjefen om at jeg dro - og at jeg hadde fått anbefaling til å bli 100% sykemeldt. Var godt å få sagt det, men hele den dagen var kroppen helt i ulage. Tror bare at alt toppet seg, og kroppen og hodet fikk nok. Skal bli godt å få landet nå etterhvert, og forhåpentligvis få litt energi tilbake snart.
Bebis virker til å ha det i bra, og det er godt. Har ikke sett han siden ordinær ultralyd, og kjenner jeg tenker litt på at jeg håper alt faktisk er som det skal. At han har 10 fingre, 10 tær, ingen klumpfot, ingen leppespalte, ingen utvekster eller store sjenerede merker. Sånn som han vil slite med når han blir større. Er så heldig å ha 2 flotte gutter fra før - er jeg like heldig nå? Er vel normale tanker å ha, syns instagram reelsene fylles med nyfødte som har både den ene og andre skavanken
stakkars barn. Håper lille er frisk! Men skal no uansett elske den lillemannen som ligg inni magehuset mitt, uansett hvem han er ♡♡♡
Tenkte jeg skulle begynne å vaske litt babyklær til uka, og kanskje få klar kles-kommoden hans. Da er det lettere å få oversikt over hva han mangler i størrelsene, og når vi skal pakke fødebag. Med førstemann ble jeg innlagt 33+4 med premature rier, uten at vi vet grunnen. Så tenker litt ekstra på det - at ting kan plutselig skje
Da var enda en ny lørdag her. Syns ukene går fort! Mulig det endrer seg nå, siden jeg på torsdag (32+5) ble 100% sykemeldt. Hadde jordmortime da, for første gang siden uke 11.. Hun spurte hvordan det gikk, jeg svarte at jeg var sliten og sa litt om bekkenplager og kraftløshet. Hun sa hun kunne se på øynene mine at jeg var sliten, så pauset hun - og såg meg rett inn i øynene. "Er ikke det nok nå?" Jeg fortalte om legetimen jeg hadde om ei uke, og at jeg hadde tenkt å be om 100% da. Hun var ikke enig i at jeg skulle vente enda en uke, og jeg kjente på at jeg innerst inne var enig. Jeg kjente jeg ble varm i kroppen og nesten på gråten. Det var nesten litt overveldende at hun var så direkte med meg, men samtidig var det også godt. Jeg lovte at jeg skulle ringe legen neste dag, for jeg hadde et personalmøte senere på torsdagen. Alt var forresten fint på kontroll, blodtrykket var oppe på normalen 110/80, urinprøven var fin, fikk 1 i score på vann i kroppen og pulsen til lillemann var fint. Han lå med hodet ned
Jordmor bemerket at han lå høyt oppe med rompe og ben, hun skjønte godt at har litt problemer med pusten Vel tilbake på jobb gikk ikke ting så greit. Var så rød i fjeset etter å ha vært inne på det varme kontoret hos jordmor - og jeg ønsket helst ikke å forholde meg til folk når jeg ankom. Men det var lunsjtid, og alle satt rett utenfor kontoret mitt. Før jeg dro til jordmor var jeg så irritert på arbeidsgiver i tillegg, fordi de gjør hele permisjonssøknaden vanskelig ved å ikke ville godta noen av mine forslag til oppsett i jula. Så irritasjonen kom fullt tilbake når jeg kom inn der. Flere spurte hvordan det gikk med meg, de så vel at jeg var rød i fjeset og litt fraværende. Hadde i tillegg fått vondt i bekkenet/korsryggen etter at jordmor hadde presset på magen på den harde benken. Kjente plutselig at jeg var på gråten, og at hormoner og følelser fløt litt over. Bestemte meg for å ikke sitte gjennom personalmøte (for hvorfor det, skulle jo bli 100% borte nå) og ville bare dra hjem. Sa ifra til de som har kontor nærmest meg at jeg ikke var i form og at jeg dro hjem. Jeg orket rett og slett ikke å bli konfrontert av flere, og ville dra før folk samlet seg klar til møte. I bilen fikk jeg sendt beskjed til sjefen om at jeg dro - og at jeg hadde fått anbefaling til å bli 100% sykemeldt. Var godt å få sagt det, men hele den dagen var kroppen helt i ulage. Tror bare at alt toppet seg, og kroppen og hodet fikk nok. Skal bli godt å få landet nå etterhvert, og forhåpentligvis få litt energi tilbake snart.
Bebis virker til å ha det i bra, og det er godt. Har ikke sett han siden ordinær ultralyd, og kjenner jeg tenker litt på at jeg håper alt faktisk er som det skal. At han har 10 fingre, 10 tær, ingen klumpfot, ingen leppespalte, ingen utvekster eller store sjenerede merker. Sånn som han vil slite med når han blir større. Er så heldig å ha 2 flotte gutter fra før - er jeg like heldig nå? Er vel normale tanker å ha, syns instagram reelsene fylles med nyfødte som har både den ene og andre skavanken
stakkars barn. Håper lille er frisk! Men skal no uansett elske den lillemannen som ligg inni magehuset mitt, uansett hvem han er ♡♡♡Tenkte jeg skulle begynne å vaske litt babyklær til uka, og kanskje få klar kles-kommoden hans. Da er det lettere å få oversikt over hva han mangler i størrelsene, og når vi skal pakke fødebag. Med førstemann ble jeg innlagt 33+4 med premature rier, uten at vi vet grunnen. Så tenker litt ekstra på det - at ting kan plutselig skje
Last edited:
Så spennende med siste innspurt nå! Håper de siste ukene går greit formmessig, og at fødselen blir en god opplevelse på alle måter. Følger spent med videre 
og elsker babytiden! Men så treffer jo hverdagen når baby blir litt større - og man skal jo ha rom og kjærlighet til de barna man har ♡ Men det er ikke usannsynlig at vi blir å få en 4.baby sammen etterhvert 
Blir trist å miste gravidmagen, trives jo godt med den! Eneste er det pustebesværet som jeg har, og bekkensmertene.. og ut må han jo en gang - så det er jo uansett innenfor de neste 3 ukene.
Og nå har jeg veldig lyst på den nye isen til diplomis, Sitting Orginal! Den er såå god! Men det er absolutt ingenting som jeg måå ha. Men har gått litt snop og sånt hver dag - har ikke vært flink på kostholdsiden..