November 2024

Det er sant. Men min slimhinne har kun vært 8 mm på det tykkeste og kun opplevd det to ganger på snart 1 år med sjekk ved UL :smiley-ashamed004 Og det er stress. Så uansett hvor stor follikkel klarer å bli, så blir ikke slimhinne så veldig mye tykkere.

Men skal prøve å tenke positive tanker! Kan jo gå bra, selv om den kanskje ikke blir så tykk.
Så lenge den er over 7 mm så er det godkjent :happy:Jeg har aldri hatt 8, min er alltid 7 komma noe.
Krysser alt for at det går bra, oppdater her imorgen da :Heartred
 
Så lenge den er over 7 mm så er det godkjent :happy:Jeg har aldri hatt 8, min er alltid 7 komma noe.
Krysser alt for at det går bra, oppdater her imorgen da :Heartred

Godt å høre at man ikke er alene :Heartredføler mange har så mye tykkere og jeg blir så stressa av det.
 
luv - 37 - #1 - OUS - #1 fryseforsøk - cyclogest, fragmin - innsett uke 47/48

Har hatt en lang og trøblete vei frem til at vi nå endelig skal gjøre et forsøk på å sette inn et embryo. Har bla crohns og har operert mye. Hadde uttak i vår, men fikk ikke satt inn fordi de så samtidig at den ene egglederen var fylt med væske. (Væsken "skyller" bort egget som forsøker å feste seg)

I juni forsøkte de å fjerne den, men mislyktes og lagde istedet flere rifter i tarmen og måtte bruke flere timer på å reparere. Våknet med beskjed om at de ikke fikk fjernet egglederen og at jeg nå hadde enda flere komplikasjoner i buken enn før operasjoen... De vil heller ikke gjøre et nytt forsøk på å fjerne den pga for høy risiko.

Vi fikk kun et eneste embryo på frys etter uttaket i vår og dette vil de nå sette inn på riksen. Væskefylt eggleder eller ei... Jeg føler meg utrolig pessimistisk. Vi har én sjanse og den sjansen har blitt enda mindre etter alt som har skjedd. De kunne bare ha satt inn ferskt i vår etter egguttak og det hadde vært mye større sjanse for suksess. Men hindsight is 20/20.. Uansett vondt og vanskelig å tenke på. ..

Jobber hardt med psyken og humøret om dagen. Prøver alt jeg kan å snu tankene i positiv retning. Jeg har vært sammen med verdens beste mann (no joke) i 17 år og vi var for første gang hos reproduksjonsmedisinsk avd i 2011. Jeg er nok bare sliten av alt som går galt og er redd mannen min ikke skal få oppleve å bli far pga meg. At jeg ikke kan gi han det han ønsker seg mest er det vondeste jeg har kjent på. For han fortjener hele verden.

Beklager litt langt og depressivt innlegg.
 
luv - 37 - #1 - OUS - #1 fryseforsøk - cyclogest, fragmin - innsett uke 47/48

Har hatt en lang og trøblete vei frem til at vi nå endelig skal gjøre et forsøk på å sette inn et embryo. Har bla crohns og har operert mye. Hadde uttak i vår, men fikk ikke satt inn fordi de så samtidig at den ene egglederen var fylt med væske. (Væsken "skyller" bort egget som forsøker å feste seg)

I juni forsøkte de å fjerne den, men mislyktes og lagde istedet flere rifter i tarmen og måtte bruke flere timer på å reparere. Våknet med beskjed om at de ikke fikk fjernet egglederen og at jeg nå hadde enda flere komplikasjoner i buken enn før operasjoen... De vil heller ikke gjøre et nytt forsøk på å fjerne den pga for høy risiko.

Vi fikk kun et eneste embryo på frys etter uttaket i vår og dette vil de nå sette inn på riksen. Væskefylt eggleder eller ei... Jeg føler meg utrolig pessimistisk. Vi har én sjanse og den sjansen har blitt enda mindre etter alt som har skjedd. De kunne bare ha satt inn ferskt i vår etter egguttak og det hadde vært mye større sjanse for suksess. Men hindsight is 20/20.. Uansett vondt og vanskelig å tenke på. ..

Jobber hardt med psyken og humøret om dagen. Prøver alt jeg kan å snu tankene i positiv retning. Jeg har vært sammen med verdens beste mann (no joke) i 17 år og vi var for første gang hos reproduksjonsmedisinsk avd i 2011. Jeg er nok bare sliten av alt som går galt og er redd mannen min ikke skal få oppleve å bli far pga meg. At jeg ikke kan gi han det han ønsker seg mest er det vondeste jeg har kjent på. For han fortjener hele verden.

Beklager litt langt og depressivt innlegg.
(Skrev feil brukernavn (glemte at jeg endret) så endre gjerne til "fix")
 
luv - 37 - #1 - OUS - #1 fryseforsøk - cyclogest, fragmin - innsett uke 47/48

Har hatt en lang og trøblete vei frem til at vi nå endelig skal gjøre et forsøk på å sette inn et embryo. Har bla crohns og har operert mye. Hadde uttak i vår, men fikk ikke satt inn fordi de så samtidig at den ene egglederen var fylt med væske. (Væsken "skyller" bort egget som forsøker å feste seg)

I juni forsøkte de å fjerne den, men mislyktes og lagde istedet flere rifter i tarmen og måtte bruke flere timer på å reparere. Våknet med beskjed om at de ikke fikk fjernet egglederen og at jeg nå hadde enda flere komplikasjoner i buken enn før operasjoen... De vil heller ikke gjøre et nytt forsøk på å fjerne den pga for høy risiko.

Vi fikk kun et eneste embryo på frys etter uttaket i vår og dette vil de nå sette inn på riksen. Væskefylt eggleder eller ei... Jeg føler meg utrolig pessimistisk. Vi har én sjanse og den sjansen har blitt enda mindre etter alt som har skjedd. De kunne bare ha satt inn ferskt i vår etter egguttak og det hadde vært mye større sjanse for suksess. Men hindsight is 20/20.. Uansett vondt og vanskelig å tenke på. ..

Jobber hardt med psyken og humøret om dagen. Prøver alt jeg kan å snu tankene i positiv retning. Jeg har vært sammen med verdens beste mann (no joke) i 17 år og vi var for første gang hos reproduksjonsmedisinsk avd i 2011. Jeg er nok bare sliten av alt som går galt og er redd mannen min ikke skal få oppleve å bli far pga meg. At jeg ikke kan gi han det han ønsker seg mest er det vondeste jeg har kjent på. For han fortjener hele verden.

Beklager litt langt og depressivt innlegg.

Litt av en reise du har hatt og vondt å lese av at noe som skulle hjelpe bare gjorde det verre :Heartred krysser for at du får innsett nå i November og at det ene egget sitter!
 
luv - 37 - #1 - OUS - #1 fryseforsøk - cyclogest, fragmin - innsett uke 47/48

Har hatt en lang og trøblete vei frem til at vi nå endelig skal gjøre et forsøk på å sette inn et embryo. Har bla crohns og har operert mye. Hadde uttak i vår, men fikk ikke satt inn fordi de så samtidig at den ene egglederen var fylt med væske. (Væsken "skyller" bort egget som forsøker å feste seg)

I juni forsøkte de å fjerne den, men mislyktes og lagde istedet flere rifter i tarmen og måtte bruke flere timer på å reparere. Våknet med beskjed om at de ikke fikk fjernet egglederen og at jeg nå hadde enda flere komplikasjoner i buken enn før operasjoen... De vil heller ikke gjøre et nytt forsøk på å fjerne den pga for høy risiko.

Vi fikk kun et eneste embryo på frys etter uttaket i vår og dette vil de nå sette inn på riksen. Væskefylt eggleder eller ei... Jeg føler meg utrolig pessimistisk. Vi har én sjanse og den sjansen har blitt enda mindre etter alt som har skjedd. De kunne bare ha satt inn ferskt i vår etter egguttak og det hadde vært mye større sjanse for suksess. Men hindsight is 20/20.. Uansett vondt og vanskelig å tenke på. ..

Jobber hardt med psyken og humøret om dagen. Prøver alt jeg kan å snu tankene i positiv retning. Jeg har vært sammen med verdens beste mann (no joke) i 17 år og vi var for første gang hos reproduksjonsmedisinsk avd i 2011. Jeg er nok bare sliten av alt som går galt og er redd mannen min ikke skal få oppleve å bli far pga meg. At jeg ikke kan gi han det han ønsker seg mest er det vondeste jeg har kjent på. For han fortjener hele verden.

Beklager litt langt og depressivt innlegg.
For en lang og vond historie. Forferdelig når legene gjør feil. Krysser alt jeg har for at dette egget er sjangsen deres :Heartred
 
Godt å høre at man ikke er alene :Heartredføler mange har så mye tykkere og jeg blir så stressa av det.

Jeg fikk innsett på 6,5 mm og ble gravid i 2022! :Heartred :Heartred Så jeg tenker at du ikke burde henge deg opp i dette! Hurra for innsett snart!!:joyful::dance011
 
Jeg fikk innsett på 6,5 mm og ble gravid i 2022! :Heartred :Heartred Så jeg tenker at du ikke burde henge deg opp i dette! Hurra for innsett snart!!:joyful::dance011
Takk:shy::Heartpink dere er virkelig gode å ha! Hjelper masse på håpet om at det skal gå en dag!

Skal prøve å ikke tenke så mye på det lengre:smiley-ashamed004
 
Første sprøyte på første forsøk settes i kveld, kjenner jeg gruer meg men håper jeg blir vandt med å sette sprøyter :oops:
Heier på deg! Vet hvor skummelt det føles, jeg skalv på hendene av nervøsitet de første gangene sjøl.
 
Godt å høre at man ikke er alene :Heartredføler mange har så mye tykkere og jeg blir så stressa av det.
Jeg har hatt 8-13 mm treskiktet og fin livmorslimhinne ved alle målinger rundt eggløsning (på IVF og utenom), og har ennå ikke blitt gravid, mens jeg kjenner mange med tynnere som har fått barn <3 Håper veldig at det går veien for deg!
 
luv - 37 - #1 - OUS - #1 fryseforsøk - cyclogest, fragmin - innsett uke 47/48

Har hatt en lang og trøblete vei frem til at vi nå endelig skal gjøre et forsøk på å sette inn et embryo. Har bla crohns og har operert mye. Hadde uttak i vår, men fikk ikke satt inn fordi de så samtidig at den ene egglederen var fylt med væske. (Væsken "skyller" bort egget som forsøker å feste seg)

I juni forsøkte de å fjerne den, men mislyktes og lagde istedet flere rifter i tarmen og måtte bruke flere timer på å reparere. Våknet med beskjed om at de ikke fikk fjernet egglederen og at jeg nå hadde enda flere komplikasjoner i buken enn før operasjoen... De vil heller ikke gjøre et nytt forsøk på å fjerne den pga for høy risiko.

Vi fikk kun et eneste embryo på frys etter uttaket i vår og dette vil de nå sette inn på riksen. Væskefylt eggleder eller ei... Jeg føler meg utrolig pessimistisk. Vi har én sjanse og den sjansen har blitt enda mindre etter alt som har skjedd. De kunne bare ha satt inn ferskt i vår etter egguttak og det hadde vært mye større sjanse for suksess. Men hindsight is 20/20.. Uansett vondt og vanskelig å tenke på. ..

Jobber hardt med psyken og humøret om dagen. Prøver alt jeg kan å snu tankene i positiv retning. Jeg har vært sammen med verdens beste mann (no joke) i 17 år og vi var for første gang hos reproduksjonsmedisinsk avd i 2011. Jeg er nok bare sliten av alt som går galt og er redd mannen min ikke skal få oppleve å bli far pga meg. At jeg ikke kan gi han det han ønsker seg mest er det vondeste jeg har kjent på. For han fortjener hele verden.

Beklager litt langt og depressivt innlegg.
 
Jeg har egentlig vært ganske «flink» tidligere til å ikke teste for tidlig. Har aldri testet tidligere enn 11dpo, men håper og hvertfall klare å la være frem til 12-13dpo :)
God plan! Klarer ikke det selv, men ser at det er det beste! Ved negativt forsøk er det så tungt og få flere negative etter hverandre. Da er det bedre med en test som viser tydelig resultat :happy:
 
Back
Topp