Helt ærlig ble jeg litt bekymra. Fikk påvist hjerteslag når jeg mistet i uke 8. Ble satt tilbake ca 1 uke den gangen.. Denne gangen hadde jeg positiv el test 13 februar, fikk første positive graviditetstest 22 februar. Men må jo bare håpe at det bare er feil på målingen. Har også hørt at disse blastocystene vokser litt i rykk og napp. Helt ærlig så jeg veldig lite, var så nervøs at jeg holdt på å svime av oppi den stolen[emoji15]
Høres ut som om det går fint med deg og din spire, håper du får se hjerteslag på fredag[emoji5]
Det er så fryktelig tungt å gå rundt å være engstelig hele tida ... Den første uka mi etter pos test, var et mareritt. Jeg venter hele tida på blødning - "kjente" blodet rant, og løp på toalettet. Jeg tørket meg hardt og lenge, til jeg nesten ble sår. Brått ble den manglende spottingen en "trussel". Det var liksom ikke sånn som det pleide. Noe måtte være galt siden jeg
ikke blødde
Mannen min var like engstelig - men kanskje mer for meg, for hvordan kom jeg til å takle skuffelsen hvis det gikk galt igjen?
Til slutt innså jeg at jeg ikke kunne engste meg slik. Jeg vet med meg selv at dersom jeg lar frykten styre meg, vil det vedvare. Det vil ikke gå over etter uke 12, f.eks. Gjennom hele svangerskapet finnes det ting å frykte. Det kan dessverre alltid gå galt ... Jeg har levd med den frykten gjennom et helt svangerskap en gang tidligere, etter ei styrtblødning i uke 6, og tatt den med meg helt til de 4 første mnd i det friske barnet mitt sitt liv. Var både overbevisst og forberedt på at barnet kom til å dø - på tross av at det ikke feilet henne noe. Og hun lever fortsatt i beste velgående
Nå surret jeg meg litt bort her ...
Det jeg er kommet frem til er at jeg skal ta en dag av gangen. Så lenge det motsatte ikke er bevisst, er jeg gravid og alt er bra med den lille mageboeren. Jeg skal kose meg, ta vare på meg selv og nyte dette som trolig blir mitt siste svangerskap (definitivt, hvis alt går bra). Jeg har ingen små unger lenger, så kan ta dagene helt som det passer meg og kjæresten
Jeg vet det er lett og si, men forsøk å legge bekymringen til side
Dette er et nytt svangerskap. Det er ikke det samme som det forrige. Sjansen er større for at det går bra, enn at det ikke gjør det.
