Da er første ultralyd overstått. Tok innvendig, og hun fant foster, plommesekk og hjertelyd med en gang (samme jordmor som oppdaget MA'en ved blæremolaen i sin tid, så vi var like nervøse alle tre. Så hun målte og styrte i noen minutter, den var litt mindre enn antatt ift menstermin/og el-termin, men det var ikke noe alarmerende sa hun. Og så flytter hun litt på proben, og sier: Nei, vent litt... HUN FANT EN TIL!!! Jeg trodde jeg skulle besvime på flekken... Et foster til, marginalt større (2mm), men med fin hjertelyd. Alt så bra ut på begge to, og jeg skulle ikke bekymre meg for størrelsesforkjellen (men det gjør jeg så klart). Toeggede. Det er fortsatt early days og mye som kan gå galt, men enn så lenge ser alt helt fint ut, sier hun. Vi er helt lamslått, og har gitt nurkene arbeidstitlene Sjokk og Vantro
Men- det forklarer vel den store magen og veldige kvalmen da... (var jo livredd for ny blæremola).
men jeg skjønner frykten og nervøsiteten
Jeg har fks kun vært på ul å sett et dødt foster eller at sa skjer
