Når og hvem forteller dere om svangerskapet til?

[stinefine]

uhm.. er vel endel på forumet som vet det, men sånn ellers forsøker vi å holde det så hemmelig så mulig, så lenge som mulig =)

 

[lykkeliten :)]

Er kun meg,mannen å beste venninna mi som vet det:-D skal overraske familiene i uke 10-12 med innpakket ul bilde å en blå å rosa smokk med navn på:-D
Jeg har alltid fått motgang hver gang jeg har vært gravid (fra min familie) mens andre familie medlemmer har blitt gratulert oppi skyene..Å siden dette er vår siste så tenkte jeg å gjøre det litt ekstra spesielt så kansje de kan trekke på smilebånde istedenfor å gi kjenneprekne!!

 

[Nienna.]

Er kun meg,mannen å beste venninna mi som vet det:-D skal overraske familiene i uke 10-12 med innpakket ul bilde å en blå å rosa smokk med navn på:-D
Jeg har alltid fått motgang hver gang jeg har vært gravid (fra min familie) mens andre familie medlemmer har blitt gratulert oppi skyene..Å siden dette er vår siste så tenkte jeg å gjøre det litt ekstra spesielt så kansje de kan trekke på smilebånde istedenfor å gi kjenneprekne!!

Det høres ut som en veldig fin måte å gjøre det på så trist at de blir så glad for andre, men ikke for deg. Har du spurt de hvorfor? Kanskje de bare ikke er like flinke til å vise følelser overfor sine nærmeste.

Jeg venter med å si det så lenge som mulig til svigers de får nok vite det rundt uke 12. Svigermor kan være litt voldsom på å "blande seg", så jeg vil vente litt med å fortelle til de. Orker ikke alle forklaringene hvis det ikke går bra.

 

[Mammato]

Til dere som møter motgang fra familiene deres ifht graviditet: Takk for at dere deler det her! Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere alle en kjempeklem! For jeg er så utrolig glad på deres vegne! Et barn er en stor glede uansett hvor gammel du er eller hva slags livssituasjon du er i! Jeg vil også takke dere for å ha belyst noe som ikke har falt meg inn: At jeg bør være takknemlig for at alle rundt meg er så positive og støttende. Det er jo selvfølgelig fordi jeg er 30, og folk rundt oss har heller mast litt på dette... men uansett skjønner jeg nå at det ikke er en selvfølge å bli møtt med så mye støtte... ♥

 

[lykkeliten :)]

Ja fant ut at jeg måtte gjøre litt ekstra ut av det denne gang har ikke spurt men har slengt ut i en sårene kommentar at jeg syns ingen ting om det..Men får ikke noe svar på det.. Men mamma vet jo om at vi er prøvere å har sagt til henne at viss jeg kommer å sier at jeg er gravid at de da kan være glad på våre vegne denne gang siden det trossalt er vår siste nå..for jeg vil gjerne nyte dette svangerskapet å babyen i magen fult ut uten bekymringer<3 så blir spennende å se hva som skjer

 

[lykkeliten :)]

Uff ja skjønner at du vil vente da håper det ordner seg

 

[FruFranzen]

Siden vi fant ut av det lille julaften, fortalte vi det like godt til både mine og hans foreldre på julaften - de hadde uansett blitt svært mistenksomme når jeg plutselig hadde sluttet å røyke og begynt å takke nei til alkohol, så vi syntes det var like greit å si det. Men alle andre må vente til omkring uke 12.

 

[sørlandsbaby]

Har fortalt det på mine to terminforum fra tidligere og der er to av mine nærmeste venninner også, så det ble to fluer i en smekk der
Ei som vet det på jobb, og ei venninne til spørs om nyheten lekker ut til svigers i dag i selskap;-)

 

[StineHelene]

Røk "på en smell" og fortalte det til farmor i går (jeg er vokst opp hos henne), så ringte pappa og da glapp det ut. Om det går bra, så blir det hans første biologiske barnebarn. Kona hans har 5, så han er jo bestefar til de da. Han ble veldig glad, og krysser alt han kan for at alt skal gå bra

 

[Lambi`83]

Vi skulle være sammen med svigers 4 dager i strek i jula og orket ikke å skjule noenting. Syntes det er skikkelig vanskelig å ikke dele det som opptar oss og spesielt når de blir så glade på våre vegne. Og de fleste av mine nærmeste venninner vet det, av samme årsak Og søster. Og svoger som var sammen opp i de 4 dagene.
Nei, er ikke god på å holde på gode hemmeligheter Men "offentligheten" kan bare vente

 

[Georgie]

Her er det kun jeg og mannen som vet det, men planen var jo egentlig å gifte seg til høsten, har ikke sendt ut invitasjoner, men alle har fått vite dagen. Så da blir det endring i planene og vi må fortelle denne nyheten mye tidligere enn jeg egentlig hadde sett for meg..

 

[Fruktplukker]

Mine foreldre vet det. Mamma mistenkte det, så den var grei. Så må jeg vel fortelle det til mine nærmeste kolleger på jobben. Kjenner jeg er litt amper for tiden *kremt*, så greit å ikke la dem tro de gjør noe galt, hvis jeg ikke klarer å ha pokerfjes da..

 

[eiraM]

Bare jeg og samboer som vet noe foreløpig, men kjenner jeg ikke klarer å holde det for meg selv så veldig lenge Har vurdert å si det til svigermor snart, har så dårlig samvittighet fordi vi ikke kom oss opp dit i jula pga formen min.. :-(

 

[Kalihk]

Kjæresten skjønte det med engang,siden vi har prøvd og mensen uteble ... og sa det til foreldra mine nyttårsaften har også sagt det til mine søsken og venner

 

[Mammato]

Guuuuri jeg er dårlig på å holde det hemmelig! Sa det til hun jeg spiste lunsj med idag. Sukk. Det bare datt ut!

 

[BabyH.]

Måtte si det til sjefen i dag. Da hun tullet med at jeg ikke tålte lukten av makrell i tomat- "du er sikker gravid". Så måtte jeg bare svare at det var jeg. Klarte ikke holde noe pokerfjes Hun ble bare glad da, hadde gruet meg litt til å si det til henne.

 

[Sol1980]

Dette er første gang jeg noen gang har testet positivt, så det har ikke gått opp for meg enda tror jeg, men jeg har ikke klart å holde det hemmelig!
Jeg tenker at jeg må forte meg å si det til folk, mens jeg enda ER gravid, man veit jo aldri hva som kan skje...
Veit det er dumt å tenke slik, men jeg er så redd for at dette er første og siste gangen jeg vil se en positiv test, etter så mange år med prøving!

Mamma, pappa, søster m sambo, bror, to gode veninner med mennene dems, og moren til min beste veninne vet det.
I morgen skal bestefar få vite at han skal bli oldefar igjen

Desverre har jeg ikke fått så mange glade fjes som jeg hadde håpet på, pappa reagerte nesten ikke, han gratulerte, men så liten reaksjon.
Mamma begynnte å snakke om hvor dyrt det er, og at det er VÅR unge, ogmasse andre ting, og det var dem jeg hadde gledet meg mest til å fortelle, så det gjorde vondt.

Men lillesøster gråt av glede, hun vet hvor lenge jeg har strevd, og hvor stort ønske dette var, så det var godt.

Holder det "hemmelig" for resten av verden så lenge som mulig, familien til mannen min får vite det i uke 10, av praktiske årsaker da de ikke bor i Norge
Vi vil helst si det til dem ansikt til ansikt!
Og der er jeg nesten sikker på at det blir glede!!!

Synd at noens "mindre" reaksjon skal få lov til å dempe min glede, jeg er da for søren meg 34 år gammel, voksen, begge har vi faste jobber, vi har eget hus og vil, og helt grei økonomi, så hvorfor skal ikke vi kunne få glede oss over ett barn???

Men, det kommer seg vel, etterhvert tror jeg

 

[Nienna.]

Dette er første gang jeg noen gang har testet positivt, så det har ikke gått opp for meg enda tror jeg, men jeg har ikke klart å holde det hemmelig!
Jeg tenker at jeg må forte meg å si det til folk, mens jeg enda ER gravid, man veit jo aldri hva som kan skje...
Veit det er dumt å tenke slik, men jeg er så redd for at dette er første og siste gangen jeg vil se en positiv test, etter så mange år med prøving!

Mamma, pappa, søster m sambo, bror, to gode veninner med mennene dems, og moren til min beste veninne vet det.
I morgen skal bestefar få vite at han skal bli oldefar igjen

Desverre har jeg ikke fått så mange glade fjes som jeg hadde håpet på, pappa reagerte nesten ikke, han gratulerte, men så liten reaksjon.
Mamma begynnte å snakke om hvor dyrt det er, og at det er VÅR unge, ogmasse andre ting, og det var dem jeg hadde gledet meg mest til å fortelle, så det gjorde vondt.

Men lillesøster gråt av glede, hun vet hvor lenge jeg har strevd, og hvor stort ønske dette var, så det var godt.

Holder det "hemmelig" for resten av verden så lenge som mulig, familien til mannen min får vite det i uke 10, av praktiske årsaker da de ikke bor i Norge
Vi vil helst si det til dem ansikt til ansikt!
Og der er jeg nesten sikker på at det blir glede!!!

Synd at noens "mindre" reaksjon skal få lov til å dempe min glede, jeg er da for søren meg 34 år gammel, voksen, begge har vi faste jobber, vi har eget hus og vil, og helt grei økonomi, så hvorfor skal ikke vi kunne få glede oss over ett barn???

Men, det kommer seg vel, etterhvert tror jeg

Først og fremst - grarulerer så mye med spiren! Så kjekt at du endelig har fått positiv test håper og tror at spiren sitter hele veien til september

Så trist og sårende at du fikk slike kommentarer fra foreldrene dine. Har de barnebarn fra før av? Jeg har fortalt det til min mor og hun ble hoppende glad - akkurat som forventet. Kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært dersom hun ikke hadde blitt glad eller kommet med slike kommentarer. Jeg håper at de rett og slett skjerper seg og at de forstår at dette er en stor glede. Sender deg en god klem ♡

 

[Ejlis]

Jeg vet egentlig ikke, kanskje de ikke blir så gla for nyheten eller noe?
Jeg er vokst opp med en familie som har rakket ned på meg hele livet, så det går naturlig for meg å forvente det verste når jeg skal fortelle noe.
Hørres helt sykt ut når jeg skriver, det går nok fint. Kjenner bare at jeg gruer meg litt

Jeg skjønner hvordan du har det med tanke på å fortelle det til familie som kanskje aldri har vært eller er fornøyd med deg som person. Jeg kommer ikke til å fortelle min familie nyheten med det første,grunnet at jeg ønsker å leve i min egen lille lykkebobble så lenge jeg kan

 

[ALN89]

Dette er første gang jeg noen gang har testet positivt, så det har ikke gått opp for meg enda tror jeg, men jeg har ikke klart å holde det hemmelig!
Jeg tenker at jeg må forte meg å si det til folk, mens jeg enda ER gravid, man veit jo aldri hva som kan skje...
Veit det er dumt å tenke slik, men jeg er så redd for at dette er første og siste gangen jeg vil se en positiv test, etter så mange år med prøving!

Mamma, pappa, søster m sambo, bror, to gode veninner med mennene dems, og moren til min beste veninne vet det.
I morgen skal bestefar få vite at han skal bli oldefar igjen

Desverre har jeg ikke fått så mange glade fjes som jeg hadde håpet på, pappa reagerte nesten ikke, han gratulerte, men så liten reaksjon.
Mamma begynnte å snakke om hvor dyrt det er, og at det er VÅR unge, ogmasse andre ting, og det var dem jeg hadde gledet meg mest til å fortelle, så det gjorde vondt.

Men lillesøster gråt av glede, hun vet hvor lenge jeg har strevd, og hvor stort ønske dette var, så det var godt.

Holder det "hemmelig" for resten av verden så lenge som mulig, familien til mannen min får vite det i uke 10, av praktiske årsaker da de ikke bor i Norge
Vi vil helst si det til dem ansikt til ansikt!
Og der er jeg nesten sikker på at det blir glede!!!

Synd at noens "mindre" reaksjon skal få lov til å dempe min glede, jeg er da for søren meg 34 år gammel, voksen, begge har vi faste jobber, vi har eget hus og vil, og helt grei økonomi, så hvorfor skal ikke vi kunne få glede oss over ett barn???

Men, det kommer seg vel, etterhvert tror jeg

Huff, så leit at de reagerte sånn! Håper det blir bedre jo lengre ut i svangerskapet du kommer

Og gratulerer! Vi er heldige altså