Når og hvem forteller dere om svangerskapet til?

olivia90

olivia90

Gift med forumet
VIP
Septemberlykke 2015
Hei igjen :)
Jeg og alle mine spørsmål :p

Har dere fortalt om svangerskapet til noen, hvem forteller dere først? Og evt hvor lenge venter dere?
Jeg har ingen foreldre å fortelle nyheten til, så det nærmeste blir foreldrene til samboeren..
Men kjenner jeg gruer meg!
Noen gode tips og råd? :) :p
 
olivia90 skrev:
Hei igjen :)
Jeg og alle mine spørsmål :p

Har dere fortalt om svangerskapet til noen, hvem forteller dere først? Og evt hvor lenge venter dere?
Jeg har ingen foreldre å fortelle nyheten til, så det nærmeste blir foreldrene til samboeren..
Men kjenner jeg gruer meg!
Noen gode tips og råd? :) :p
Klikk for å utvide …
Foreløpig kun min beste venninne, mulig mamma får vite det etterhvert :) de er mine aller nærmeste, og jeg syns det er greit at de vet det så jeg har noen andre enn mannen å lene meg på skulle det gå galt :) kan jeg spørre hvorfor du gruer deg? Da er det også enklere å gi tips :)
 
Vi har fortalt det til mange. Siden jeg skulle til Danmark måtte jeg ha noen allierte på jobb samt at jeg måtte fortelle det til sjefen for å få fri. Så vet familie, nære venner, og sønnen vår det. Han plukket det opp selv ;)
 
Jeg vet egentlig ikke, kanskje de ikke blir så gla for nyheten eller noe?
Jeg er vokst opp med en familie som har rakket ned på meg hele livet, så det går naturlig for meg å forvente det verste når jeg skal fortelle noe.
Hørres helt sykt ut når jeg skriver, det går nok fint. Kjenner bare at jeg gruer meg litt
 
olivia90 skrev:
Jeg vet egentlig ikke, kanskje de ikke blir så gla for nyheten eller noe?
Jeg er vokst opp med en familie som har rakket ned på meg hele livet, så det går naturlig for meg å forvente det verste når jeg skal fortelle noe.
Hørres helt sykt ut når jeg skriver, det går nok fint. Kjenner bare at jeg gruer meg litt
Klikk for å utvide …
Det skjønner jeg, men de blir nok glade :D
 
Jeg har fortalt til ei venninne - planen er å vente til uke 12, eller ihvertfall til vi ser liv på ul. Hatt en MA og det var ganske belastende å fortelle de som visste vi var gravide da, at ting hadde gått skeis.

Men veldlg godt å ha noen støttespillere - jeg tenker baby/graviditet heeele tiden, så fint å kunne avlaste mannen litt;)
 
mine nære venner og kjæresten sin nære venner fikk vite det samme dagen som oss. Foreldrene våre får vite det etter uke 12, så slipper vi diskusjon :p
 
ja kanskje en ide til å vente etter uke 12 med å fortelle det da, så har vi god tid :)
Det går vell an å bestille tidlig ul også i uke 12?
 
olivia90 skrev:
ja kanskje en ide til å vente etter uke 12 med å fortelle det da, så har vi god tid :)
Det går vell an å bestille tidlig ul også i uke 12?
Klikk for å utvide …

Mange som venter til rundt da, men det må du bare føle på selv :) er godt å ha noen å snakke med underveis også:)
Ja, ul i uke 12 er visst ganske ideelt ift å oppdage sykdommer ol. Jeg vil ha en enda tidligere også - bare for å få bekreftet liv.
 
Jeg har kun fortalt det til de i den gamle termingruppa, kommer ikke til å si noe til familie før tidligst uke 12 :) håper jeg klarer å holde det hemmelig så lenge som mulig på jobb.. Har en kollega som jeg vet har prøvd å få barn i flere år... Hun sliter i tillegg med psyken.. Ønsker å ta litt hensyn til henne samtidig som jeg vet hun sikkert bruker lengre tid å komme tilbake fra sm sin nå., noe drit.. Håper virkelig ikke jeg blir like dårlig som sist og må sykemeldes i starten, da blir det dårlig stemning på jobb bla hos de andre ansatte og foreldre :(

Men sånn ellers tipper jeg vi avslører graviditeten til alle andre etter oul :) det gjorde vi sist :)
 
Jeg kommer til å vente så lenge som mulig før jeg forteller det til noen . Eneste unntaket er min søster som er ca en mnd lenger på vei enn meg.

Tenkte mamma skulle få et nytt barnebarn i 60års gave☺men av en eller annen grunn så har hun en enorm evne til å oppdage at noen er gravide, hehe

Vi bor noen timer unna familien så det er ikke så ofte vi sees. Dessuten har jeg mistet to ganger før så jeg er litt forsiktig med å si noe. Første gang mistet jeg i uke 6-7 og andre gang var jeg nesten 9 uker på vei.
 
Vil vente til vi har vært på tidlig ul, vet ikke helt når vi skal, mem tenker mellom uke 10 og 12 en gang. Blir nok kun nærmeste da og så andre etter oul :)
 
Venninna mi vet det! Ellers blir det å vente til uke 12. Smågruer meg litt jeg også, men vet at mamma blir kjempeglad iallefall! Hun har gått å ventet på barnebarn nr. 2 altfor lenge ;-)
 
olivia90 skrev:
Jeg vet egentlig ikke, kanskje de ikke blir så gla for nyheten eller noe?
Jeg er vokst opp med en familie som har rakket ned på meg hele livet, så det går naturlig for meg å forvente det verste når jeg skal fortelle noe.
Hørres helt sykt ut når jeg skriver, det går nok fint. Kjenner bare at jeg gruer meg litt
Klikk for å utvide …

Huff, så vanskelig det høres ut. Men som jeg forstod det er det dine svigerforeldre du skal fortelle det til. Er de også sånn?

Mitt tips er å vente med å fortelle det til DU er klar. Alt annet blir bare feil...

Det er deilig at det ikke er så veldig hemmelig. Men det er ikke Facebook-offentlig liksom ;) men jeg kjente litt på at jeg gjerne ville holdt det litt for meg selv noen uker, men det gikk jo ikke når folk visste at vi hadde vært i Danmark :-P Og måtte også nevne det til litt mer familie enn planlagt siden det var jul og en del mat jeg ikke kunne spise. Samtidig er det godt at så mange vet det fordi jeg opplever mer støtte og forståelse for at jeg er sliten og dårlig :)
 
må forresten si det på jobb tidlig, har litt utagerende brukere, så vil ikke risikere noen slag i magen!
 
Vi fortalte det til søstra til sambo og kjæresten i går.. Vi skal være sammen med de og svigers i 4 dager på hytta og trengte litt hjelp til å skjulr det ;)

Vi hadde laget en quiz, der de skulle ta med første bokstav i vært svar videre til del 2. De fikk utdelt bokstavjeks, som de brukte til å finne setningen. Setningen var "termin i september" :)
 
olivia90 skrev:
Jeg vet egentlig ikke, kanskje de ikke blir så gla for nyheten eller noe?
Jeg er vokst opp med en familie som har rakket ned på meg hele livet, så det går naturlig for meg å forvente det verste når jeg skal fortelle noe.
Hørres helt sykt ut når jeg skriver, det går nok fint. Kjenner bare at jeg gruer meg litt
Klikk for å utvide …



Jeg gruer meg til å fortelle mamma det. Alle andre kommer til å støtte, men mamma blir nok først sint. men så er jeg bare 22, og venter nr 2 da. men ikke kjekt å grue seg til noe som skal være positivt! Bra svigermoren din ble glad :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp