87'modell
Forumet er livet
Dette var ikke et slikt tilfelle.....
Stakkars mannen din, han har vel ikke mye å gå på hjemme hos dere tenker jeg. Ha en fin kveld videre
Nei, ikke hva mishandling angår.. Hva du tillater i ditt hjem får være din sak.
Når mannen prøver skrikekur
- Trådstarter Sjarmtroll
- Opprettet
Nei, ikke hva mishandling angår.. Hva du tillater i ditt hjem får være din sak.
87'modell
Forumet er livet
Ja, hvis dette hadde vært et tilfelle hvor mannen ikke ville bedre oppførselen sin, hadde det vært bedre for babyen om mor gikk.
(Lønner seg å kunne lese før man prøver seg på forumer som dette. Prøv igjen.)
Mener du helt alvorlig at foreldre skal holde sammen for enhver pris, fordi de er foreldre? (Wow..)
Man må slippe til far, ja, men ikke når han skader babyen.. Mulig du lar det foregå slikt hos deg, men hos oss gjør vi ikke sånt, og hvis den andre mot alle formodning skulle gjøre noe som ikke er bra, vil det bli slått hardt ned på umiddelbart.
Hun skal tilbake på jobb, så da må babyen slutte med smokk og morsmelk? ... Ehm..
I
Ingenbruker
Guest
Som mamma, kjæreste, samboer og lærer prøver jeg generelt i hverdagen å vise at det å snakke sammen kan løse mye.... reflektere over handlinger, finne felles løsninger osv.... ingen har vel noe å gå på når det kommer til misshandling, men IGJEN dette var ikke et slikt tilfelle.
Hverken orker eller gidder å diskutere mer med deg. Ferdig snakka. God kveld i luken.
Jeg blir helt satt ut jeg....
Skal en liten baby bli tatt fra smokk, pupp og mor, for så å gråte, bare fordi pappaen "må få lov" til å ta ansvar? Det finnes da mange andre måter å ta ansvar for et barn på, andre arbeidsoppgaver eller andre framgangsmåter. Hvorfor må absolutt pappaene ta avvenning og legging for å ta del ansvaret for en baby? Og hvorfor i all verden skal babyer plutselig miste alt det har behov for og har trygghet i?
En far har ingen rett til å skulle få lov til å ha alene ansvar for omsorgen for et barn, dersom han ikke gir god omsorg. OK han trøstet babyen. Men å ta fra barnet smokk i tillegg til mor og pupp er ikke god omsorg. Det er ikke å se babyens behov.
Og skal en baby ligge sulten og uten trøst på natten, fordi du skal begynne å jobbe? Det er da ikke babyens skyld! Det går an å amme selv om man jobber. Og om man ikke vil amme og trenger å sove, så får pappaen i det minste gi flaske! Ikke la ungen ligge i 3 timer på natta uten noe.
Altså hvor er empatien? Hvor er evnen til å se og sette en babys behov foran seg selv?
Skal en liten baby bli tatt fra smokk, pupp og mor, for så å gråte, bare fordi pappaen "må få lov" til å ta ansvar? Det finnes da mange andre måter å ta ansvar for et barn på, andre arbeidsoppgaver eller andre framgangsmåter. Hvorfor må absolutt pappaene ta avvenning og legging for å ta del ansvaret for en baby? Og hvorfor i all verden skal babyer plutselig miste alt det har behov for og har trygghet i?
En far har ingen rett til å skulle få lov til å ha alene ansvar for omsorgen for et barn, dersom han ikke gir god omsorg. OK han trøstet babyen. Men å ta fra barnet smokk i tillegg til mor og pupp er ikke god omsorg. Det er ikke å se babyens behov.
Og skal en baby ligge sulten og uten trøst på natten, fordi du skal begynne å jobbe? Det er da ikke babyens skyld! Det går an å amme selv om man jobber. Og om man ikke vil amme og trenger å sove, så får pappaen i det minste gi flaske! Ikke la ungen ligge i 3 timer på natta uten noe.
Altså hvor er empatien? Hvor er evnen til å se og sette en babys behov foran seg selv?
Duffy15
Forelsket i forumet
Helt enig
Huff, skjønner godt dette er vanskelig! Men ville virkelig prøvd års det mer gradvis, her forsvinner jo tre viktige ting på en gang (mamma ved legging, pupp og smokk!), så ville tatt noen steg tilbake og heller tatt vekk en og en ting. Og forklart det nøye til mannen din neste gang. Det eneste han oppnår med skrikekur er en jentunge som gir opp. Hva hadde han gjort om du ut av det blå sluttet å trøste hvis han var lei seg og samtidig fjernet ting som betyr mye for ham? Jeg tviler på at han hadde likt det, og for et spedbarn er det nok mange ganger verre. Håper dere finner ut av det!
Men hvorfor slutte med smokken akkurat nå som det er så stor omveltning for lille? At du skal tilbake på jobb er stort for henne. Min er 8 mnd og hun skal få fortsette med smokk en god stund til. Jeg har lagt ca 10 smokker i senga hennes, så om hun skulle våkne om natten å vil ha 1 er det lett for henne å finne. Din er jo 9 mnd
Sjarmtroll
Glad i forumet
Glemte å si at vi sluttet med nattamming for rundt om to uker sidenGodt det gikk greit, men ville nok ikke tatt fra smokken samtidig med puppen. Om barnet får beholde smokken, så blir kanskje leggingen litt bedre for dere alle
men det er kanskje for tidlig å slutte med smokken også.PS: Jeg er ikke ute etter å gå fra mannen og opplever det ikke som mishandling at hun gråter mens jeg er i stua med høreklokker. Jeg synes bare gråten er så utrolig hjerteskjærende å høre på, og derfor velger jeg å distansere meg fra dette. Men jeg VET at mannen ikke mishandler babyen.
Man skal ikke bryte inn når den andre "oppdrar" så fremt barnet ikke er i fare. For parforholdet sin del så bør man støtte den andre i avgjørelser fremfor barna, og ta opp uenigheten på tomannshånd etterpå. Er det veldig ille, og barnet ligger alene på rommet så kan hun gå inn og trøste. Men nå var far inne hos henne, så hun var ikke alene. Da kan hun heller snakke med far han kommer ut av rommet så kan de sammen bli enige om hvordan ting skal gjøres.
Sjarmtroll
Glad i forumet
Vi tar vare på barnet, hun får alt hun har behov for. Hun har ikke lenger behov for pupp på natten og derfor er det lettere for mannen å ta henne slik at hun slipper å bli fristet fordi jeg lukter mat. Dette er også i samråd fra helsestasjon hvor de også mente hun la fint på seg og at barn over 6 mnd som legger på seg normalt.
Nå sa mannen i etterkant at han tok henne opp for trøst og la henne ned etter hun var roet. Det var jeg som overreagerte litt da det ikke kunne høres ut som om han gjorde dette.
Vi skal selvfølgelig trøste barnet på natten om det er behov for det, eneste forskjellen er at det kanskje blir lettere for henne å sove på natten uten smokk.
Nå eskalerte det hele mye mer enn det det skulle. Jeg har ikke skrevet absolutt alt i innlegget og føler jeg blir dømt som en dårlig mor på grunn av at vi trapper ned med amming og jeg skal tilbake i jobb igjen.
Lykketreff
Gift med forumet
Vi har hatt en lignende situasjon her, lille gråt og gråt med pappa, som tidligere hadde sagt noe i retning om at barn ikke må bli bortskjemte og sånt, så da mini gråt gråt jeg i gangen. Klarte ikke la være å titte inn til mini. Pappaen trøstet det han klarte, han, på akkurat samme måte som meg 
vår lille hadde kollik, og gråt egentlig uansett hvem som var der, men den korte stunden jeg tenkte at hva om pappaen ikke trøster var helt uutholdelig, så jeg skjønner hvordan du følte det! Håper legging og nettene går bedre fremover! Jeg ville fortsatt å amme om natta hvis du klarer og kanskje utsatt smokkeslutt så det ikke blir mye nytt på en gang, men uansett ønsker jeg lykke til
vår lille hadde kollik, og gråt egentlig uansett hvem som var der, men den korte stunden jeg tenkte at hva om pappaen ikke trøster var helt uutholdelig, så jeg skjønner hvordan du følte det! Håper legging og nettene går bedre fremover! Jeg ville fortsatt å amme om natta hvis du klarer og kanskje utsatt smokkeslutt så det ikke blir mye nytt på en gang, men uansett ønsker jeg lykke til
Hemmeligmamma
Glad i forumet
Jeg føler i aller høyeste grad med deg! Og jeg kan godt tenke meg at denne tråden ble alt annet enn trøstende for deg.
Jeg ville nok ha lest meg godt opp på tilknytning og "gråtekur", satt meg ned med mannen når stemningen mellom dere i utgangspunktet er positivt ladet, og argumentert for mitt syn med utgangspunkt i både det jeg hadde lest og det jeg hadde følt om jeg var i dine sko. Og så hadde jeg helt droppet trusler om skilsmisse, man må forvente å bomme litt mens ungene vokser opp, det har vi alle gjort
Lykke til, både med mann, barn og ny jobb
Jeg ville nok ha lest meg godt opp på tilknytning og "gråtekur", satt meg ned med mannen når stemningen mellom dere i utgangspunktet er positivt ladet, og argumentert for mitt syn med utgangspunkt i både det jeg hadde lest og det jeg hadde følt om jeg var i dine sko. Og så hadde jeg helt droppet trusler om skilsmisse, man må forvente å bomme litt mens ungene vokser opp, det har vi alle gjort
Lykke til, både med mann, barn og ny jobb
Sjarmtroll
Glad i forumet
Tusen takkMen hvorfor slutte med smokken akkurat nå som det er så stor omveltning for lille? At du skal tilbake på jobb er stort for henne. Min er 8 mnd og hun skal få fortsette med smokk en god stund til. Jeg har lagt ca 10 smokker i senga hennes, så om hun skulle våkne om natten å vil ha 1 er det lett for henne å finne. Din er jo 9 mnd
kan forsøke å legge flere smokker i sengen, og håpe hun klarer å sette dem inn selv. Der har problemet tidligere vært.Sjarmtroll
Glad i forumet
Tusen takk for gode ord!Vi har hatt en lignende situasjon her, lille gråt og gråt med pappa, som tidligere hadde sagt noe i retning om at barn ikke må bli bortskjemte og sånt, så da mini gråt gråt jeg i gangen. Klarte ikke la være å titte inn til mini. Pappaen trøstet det han klarte, han, på akkurat samme måte som meg
vår lille hadde kollik, og gråt egentlig uansett hvem som var der, men den korte stunden jeg tenkte at hva om pappaen ikke trøster var helt uutholdelig, så jeg skjønner hvordan du følte det! Håper legging og nettene går bedre fremover! Jeg ville fortsatt å amme om natta hvis du klarer og kanskje utsatt smokkeslutt så det ikke blir mye nytt på en gang, men uansett ønsker jeg lykke til
vi klarer nok å finne ut av ting til slutt. Vi har snakket og det går bedre. Babygråt er det verste som finnes for meg og takler det så dårlig jeg gråter meg henne når hun gråter og har det vondt.Sjarmtroll
Glad i forumet
Det eskalerte mye mer enn det den hadde trengt å gjøre. Folk misforstod meg og jeg gjorde meg nok lite forstått med innlegget. Føler meg som en dårlig mor etter mange av kommentarene her og mye satte dypere spor i meg enn hva jeg ønsker. Jeg tvilte på meg selv som mor i utgangspunktet og nå ble alt bare mye verre. Det går seg nok til med tiden, men det var ikke slik jeg ønsket det med denne tråden.Jeg føler i aller høyeste grad med deg! Og jeg kan godt tenke meg at denne tråden ble alt annet enn trøstende for deg.
Jeg ville nok ha lest meg godt opp på tilknytning og "gråtekur", satt meg ned med mannen når stemningen mellom dere i utgangspunktet er positivt ladet, og argumentert for mitt syn med utgangspunkt i både det jeg hadde lest og det jeg hadde følt om jeg var i dine sko. Og så hadde jeg helt droppet trusler om skilsmisse, man må forvente å bomme litt mens ungene vokser opp, det har vi alle gjort
Lykke til, både med mann, barn og ny jobb
Jeg skal ikke gå fra han for dette når vi har det bra sammen, vi bare trenger å finne en vei vi begge er komfortable med.
Takk så mye
Det eskalerte mye mer enn det den hadde trengt å gjøre. Folk misforstod meg og jeg gjorde meg nok lite forstått med innlegget. Føler meg som en dårlig mor etter mange av kommentarene her og mye satte dypere spor i meg enn hva jeg ønsker. Jeg tvilte på meg selv som mor i utgangspunktet og nå ble alt bare mye verre. Det går seg nok til med tiden, men det var ikke slik jeg ønsket det med denne tråden.
Jeg skal ikke gå fra han for dette når vi har det bra sammen, vi bare trenger å finne en vei vi begge er komfortable med.
Takk så mye
Startinnlegget fikk situasjonen til å høres horribel ut. På slutten beskriver du situasjonen på en fullstendig annerledes måte. Folk gir råd etter det du skriver, vi kan ikke annet. Så prøv å ikke tenk at folk er slemme, for det er ikke intensjonen. Det er bare sånn på forum, vi kan kun gå utifra at det du skriver er helt riktig. Det er en stor lettelse at det ikke var helt sånn som du først beskrev det.
Det er ikke lett å la papparn ta over. Den der har jeg følt på mange ganger selv! Da snakker vi om det og finner fram til en løsning vi begge synes er ok. Det er ikke alltid vi blir enige da. F.eks. så syntes mannen at det var unødvendig å sitte bakovervendt til 4 år når hun hadde så dårlig plass. Da satte jeg ned foten og sa klart i fra at enten fikk hun sitte bakovervendt, eller så kjørte hun ikke bil! Og jeg har måttet godta andre ting fra han. Jenta mi er 4 år, og jeg synes fremdeles det er vanskelig når han gjør ting på sin måte når jeg mener at noe annet er bedre. Blir nok aldri vant til det, men jeg er jo bare pent nødt til å jobbe videre med det.
I
Ingenbruker
Guest
Det eskalerte mye mer enn det den hadde trengt å gjøre. Folk misforstod meg og jeg gjorde meg nok lite forstått med innlegget. Føler meg som en dårlig mor etter mange av kommentarene her og mye satte dypere spor i meg enn hva jeg ønsker. Jeg tvilte på meg selv som mor i utgangspunktet og nå ble alt bare mye verre. Det går seg nok til med tiden, men det var ikke slik jeg ønsket det med denne tråden.
Jeg skal ikke gå fra han for dette når vi har det bra sammen, vi bare trenger å finne en vei vi begge er komfortable med.
Takk så mye
Ikke tenk slik
det var en person som mente at å gå ifra mannen var riktig. Så langt fra flertallet altså, supert at det roet seg hos dere håper morgendagen blir bedre