Sjarmtroll
Glad i forumet
Først og fremst vil jeg beklage om det er et langt og uoversiktlig innlegg, men jeg må lufte meg litt da mammahjertet mitt gråter.
Jeg er ingen fan av denne såkalte skrikekuren, barn kan aldri få for mye kjærlighet og jeg synes ikke de skal gråte. Dette er mannen klar over, men det har seg slik at han utøver dette selv. Litt forhistorie først, kanskje.
For to uker siden begynte vi med faste kvelds- og leggerutiner. Det er stort sett jeg som har stått for legging av babyen og nå når vi skulle slutte med nattamming og jeg begynner i ny jobb om to uker, skal han ta seg av henne på natten. Hun har våknet mye på natten, omtrent samme tid hver natt rundt 3 og ligger kun og gnur og klager fram til 6. Kl 6:30 eller 7:00 tar jeg henne opp for amming og sløver gjerne en time eller to i vår seng før vi står opp. Da fant mannen min ut at han skulle slutte med smokk, for han tror dette er det som gjør at hun våkner på natten. Det er helt greit, det er framgangsmåten jeg ikke synes noe om.
I kveld ba jeg han om å legge henne slik at jeg, for en gangs skyld, skal få litt tid på kvelden før jeg legger meg. Han la henne og lar henne ligge å gråte etter smokk og for meg virker det ikke som om han trøster henne. Hun gråter og gråter og hjertet mitt gråter med henne. Det verste jeg vet er et gråtende barn som trenger trøst. Jeg føler ikke jeg kan bryte inn da han også må få ta litt ansvar for henne. Så her sitter meg med hodetelefoner og musikk på slik at jeg slipper å høre gråtingen selv om jeg godt hører gjennom.
Hvordan takle det når mannen utøver skrikekur og du ikke er enig? Trenger alle tips og råd jeg kan få!
Jeg er ingen fan av denne såkalte skrikekuren, barn kan aldri få for mye kjærlighet og jeg synes ikke de skal gråte. Dette er mannen klar over, men det har seg slik at han utøver dette selv. Litt forhistorie først, kanskje.
For to uker siden begynte vi med faste kvelds- og leggerutiner. Det er stort sett jeg som har stått for legging av babyen og nå når vi skulle slutte med nattamming og jeg begynner i ny jobb om to uker, skal han ta seg av henne på natten. Hun har våknet mye på natten, omtrent samme tid hver natt rundt 3 og ligger kun og gnur og klager fram til 6. Kl 6:30 eller 7:00 tar jeg henne opp for amming og sløver gjerne en time eller to i vår seng før vi står opp. Da fant mannen min ut at han skulle slutte med smokk, for han tror dette er det som gjør at hun våkner på natten. Det er helt greit, det er framgangsmåten jeg ikke synes noe om.
I kveld ba jeg han om å legge henne slik at jeg, for en gangs skyld, skal få litt tid på kvelden før jeg legger meg. Han la henne og lar henne ligge å gråte etter smokk og for meg virker det ikke som om han trøster henne. Hun gråter og gråter og hjertet mitt gråter med henne. Det verste jeg vet er et gråtende barn som trenger trøst. Jeg føler ikke jeg kan bryte inn da han også må få ta litt ansvar for henne. Så her sitter meg med hodetelefoner og musikk på slik at jeg slipper å høre gråtingen selv om jeg godt hører gjennom.
Hvordan takle det når mannen utøver skrikekur og du ikke er enig? Trenger alle tips og råd jeg kan få!
