Har prøvd litt begge deler, altså to tette og med litt mellomrom . Første var jo en drømme baby /unge , kunne hatt fem av henne . Sov hele natten og var kronisk blid . (Blitt tenåring nå , så nå har kronisk blid gått over ) så når baby to kom var eldste 18 mnd . Det hadde nok hvert slitsomt om det ikke var nattesøvn og kanskje unge som var høyt og lavt . Hun hadde da slutta med bleie , så eneste var at når jeg satt å ammet så måtte hun akutt bæsje eller tisse og hun var så liten så måtte hjelpe henne . Men det gikk jo . De hadde glede av hverandre , nå hater de hverandre. Så kom nr tre 7 år etter og det var også godt at de var blitt så store og klarte seg mer selv og man fikk mer hjelp.
Nå er minste fem år og vi venter nr 4 . Gruer meg alltid til hvordan baby man får . Får jeg søvn , blir det kolikk baby ? Osv osv
Nr to var ikke planlagt , men var veldig klar . Samboern var ikke klar og ville at vi skulle avslutte . Angrer ikke et sekund . Jeg hadde nok gruet meg mer om første barnet var grusomt slitsomt . Da hadde jeg nok ikke hvert klar .
Nå er minste fem år og vi venter nr 4 . Gruer meg alltid til hvordan baby man får . Får jeg søvn , blir det kolikk baby ? Osv osv
Nr to var ikke planlagt , men var veldig klar . Samboern var ikke klar og ville at vi skulle avslutte . Angrer ikke et sekund . Jeg hadde nok gruet meg mer om første barnet var grusomt slitsomt . Da hadde jeg nok ikke hvert klar .