Når klar for neste barn?

[Krisskross]

Hvor gammel er du? Jeg føler litt det samme. Ikke nødvendigvis kun pga alder. Jeg er 36 nå (og minst 37 når et eventuelt tredje barn kommer), så har for så vidt noen år til, men tatt i betraktning at jegvhar historikk med mange MA/SA-er og risikoen i tillegg generelt øker med alder, så tenker jeg at om vi skal ha et tredje barn, så bør vi ikke drøye så lenge. Og med tanke på aldersforskjell mellom de vi har og et tredje barn, synes jeg heller ikke vi burde vente om vi skal ha en til.

Jeg tror også at en positiv test vilke gjort meg mer mentalt sikker. Tror det ville kjentes riktig da. Men så lenge samboer ikke er gira på et barn til, så kommer vi liksom ikke dit.

Har dere en eller to fra før? Var dere begge enige om å prøve på kommende baby fra start av?

Jeg er 41, og var 37 med nummer en. Vi fikk 8 år uten barn sammen. Var ikke sikre på om vi ønsket barn, hadde det veldig bra uten. Heldigvis har jeg vært heldig og blir raskt gravid, og har ikke opplevd SA eller MA. Venter nummer to nå, og det var noe vi pratet om en stund og ble enige om at vi ønsket. Mest for hennes skyld kanskje, at det er fint med et søsken
Men ja, det er sikkert ikke så dumt å prøve allerede nå hvis dere skal gå for en til. Man vet jo aldri hvor lang tid det kan ta, eller om det fortsatt går. Sannsynligheten øker heldigvis når man har fått tidligere. Det er jo det største man opplever, så skjønner godt at det er noe du tenker på

 

[Veivalsa]

Dette er en fin tråd!
Jeg er skikkelig i tenkeboksen på et tredje barn, men klarer ikke finne ut av om jeg faktisk vil, eventuelt hvorfor jeg tror jeg vil.

Tanker som svirrer: Er det fordi jeg faktisk ønsker meg flere barn? Eller er det fordi jeg har et sårt ønske om å "ta igjen det tapte" etter en barseltid med fødselsdepresjon med nr 2? Eller er det kanskje fordi jeg egentlig skulle hatt termin med en planlagt tredjemann i disse dager (som endte i abort)? Orker jeg en ny runde, nå som minstemann på snaue 3 år endelig sover godt om natta (*bank i bordet*)? Vil psyken min tåle det? Takler jeg en ny prøveperiode med de opp- og nedturene det innebærer (historikk med flere Ma/Sa). Takler vi hverdagen ned tre barn når vi ikke har noe familie innafor 40 mils radius, og som uansett ikke avlaster de få gangene vi ses? Osv osv..

Og selv om jeg skulle konkludere med at jeg ønsker et tredje barn, hva fanken gjør jeg når samboer sier han føler seg ferdig og fornøyd med de to vi har?!

Mange tanker gitt..

Har vært gjennom den tankerekka her, og bare begynt å forsone meg med at to holder fordi, som du nevner, mannen min vil på ingen måte har flere barn
Vi var jo i samme termingruppe sist, og vår sover mye bedre, men sover fortsatt ikke stabilt gjennom nettene. Men det er altså helt greit o forhold til sånn vi har hatt det
Jeg tror nok ikke vi skal ha flere, også fordi jeg kjenenr at jeg ikke vil utsette meg for å miste flere ganger eller være lenge borte fra arbeidslivet igjen.
Kan jo ikke si hva som blir riktig hos dere da, men jeg tror de fleste kjenner på et lite vemod over at man er ferdig med å få barn, den opplevelsen når man treffer babyen på sykehuset osv., også selv om man egentlig føler sge ferdig. At de forresten kjenner på JIPPI aldri skal jeg noen gang oppleve dette igjen. Det er jo et dypt biologisk ønske som ligger hos de fleste, så det er også naturlig for mange at kroppen vår alltid vil ønske seg flere barn.
Jeg kjenner på ro rundt at vi ikke skal ha 3 stk her nå, synes det var mest vanskelig i første leveåret til minste her egentlig. For allerede da sa mannen at det ikke skulle bli flere, og det holder han fast ved nå snart 3 år senere. Jeg har valgt p fokuserer på alt vi får tid til nå som den mest intense småbarnsperioden er på hell. Mer tid til oss som par, tid til å følge opp de eldste barna, andre type opplevelser og turer enn det som er mulig med en baby på slep (som kanskje helst bare vil være hjemme i bæresele fordi den skriker 24/7, det var jo den babytida jeg hadde mest av sist).

Lykke til uansett hva det blir til i femtiden. Tror det er mange menn som enklere bare tenker «aah ferdig» med å produsere unger, mens flere damer kjenner på vemod og savn til babytida.

 

[Zonnestraaltje]

Hei fininger

Følte dere noen gang at dere ble 100% klar for et nytt barn? Synes det er så mye skumlere denne gangen, når man vet hva man går til, både med prøving, graviditet, fødsel og barseltid. Og denne gang vil det også «gå utover» den lille jeg har fra før, noe jeg også synes er skummelt. Ja, jeg er en overtenker, dessverre

Etter nr. 1 følte jeg meg klar med en gang. Da nr. 2 endelig kom hadde jeg en fantastisk tid både under svangerskap, fødsel, babyperiode og småbarnstid.

Nr. 3 syntes jeg var litt skummelt, og kom litt brått på(forventet ikke klaff på første forsøk pga. alder og tidligere prøverørsbarn). Føler nok ikke samme entusiasmen over nr. 3 som de 2 første, men har det alikevel veldig fint. Jeg er veldig glad i barn, så det hjelper. + mannen var veldig klar! Så ja, gikk fint å få et barn til, selv om hodet ikke var helt forberedt!

 

[Emine89]

Etter nr. 1 følte jeg meg klar med en gang. Da nr. 2 endelig kom hadde jeg en fantastisk tid både under svangerskap, fødsel, babyperiode og småbarnstid.

Nr. 3 syntes jeg var litt skummelt, og kom litt brått på(forventet ikke klaff på første forsøk pga. alder og tidligere prøverørsbarn). Føler nok ikke samme entusiasmen over nr. 3 som de 2 første, men har det alikevel veldig fint. Jeg er veldig glad i barn, så det hjelper. + mannen var veldig klar! Så ja, gikk fint å få et barn til, selv om hodet ikke var helt forberedt!

Hvor gamle er barna dine nå? Jeg så inderlig lyst på et barn nr. 3, men synes beslutningen er helt utrolig vanskelig å ta. Jeg er mye alene med barna fordi mannen min er mye borte pga. jobb, så jeg er redd jeg tar meg skikkelig vann over hodet hvis vi får 3. Men jeg klarer ikke å legge fra meg at jeg har så lyst til å ha en egen flokk siden vi ikke har noen nær familie som vi ser spesielt ofte. Og jeg elsker barn

 

[Lille my.]

Vi har prata om en nummer 3 lenge. Da blir bilen full.

 

[Starflower]

Med andre var jeg aldri klar, men vi skulle ha to tette og sånn var det de er det 16mnd mellom og det angret jeg litt på, det ble litt for tett og jeg fikk en del dårlig samvittighet overfor eldste, men det gikk jo fint, ble mye bedre med litt tid. Etter vi fikk nr. 2 så begynte jeg å kjenne litt på lyst på en til når han ble rundt 6 mnd. Det var mest det at han ble større og tanken på at det var siste gang gikk litt innover meg, så gikk jeg å tygget litt på det selv en stund, begynte å legge inn litt sånne små kommentarer om hadde det ikke vært litt koselig med en til, så begynte vi å snakke om det og diskuterte en god del fordeler og ulempe, snakket om det ganske lenge før vi bestemte oss at vi ønsket en til og jeg følte meg klar, ble gravid ved et uhell før prøvingen startet så da bestemte bare livet for oss. Det har vært en berg og dalbane med følelser siden og tanker om at vi har gjort det rette, men vi vet at med en gang babyen kommer ut så ordner alt seg uansett.

 

[Pion91]

Vi følte oss klare med engang og fikk klaff på første syklus etter mensen kom tilbake etter fødsel. 14 mnd mellom våre. Nr. 1 var frisk og sov masse, nr. 2 hadde refluks og sov aldri. Helt jævlig.

Jeg anbefaler ingen i vår situasjon å få barn så tett. Med vår situasjon mener jeg;

- Ingen barnevakt, noen gang. Ingen familie eller venner som kan passe.
- Både mann og meg selv i turnus, så vært svært mye alene på natt med begge, etterfulgt av hele dager alene. I ukenedagene var det kveldsvaktene hans som var stort problem, men også nattevaktene mens jeg var i permisjon, for minsten sov ikke på dagen heller.
- Svært tett alder mellom ungene.

Fjernet du én av disse faktorene, tror jeg du kommer mye bedre ut enn oss. Er dere to hjemme hver kveld og helg, så kan den andre avlastes. Har dere barnevakt en gang i blant får dere avlastning. Og venter dere litt lenger med å få barn nr. 2, forstår barn nr. 1 hvorfor du må prioritere som du gjør, og blir ikke forbanna på at hen ikke får puppen (amming av en refluksbaby var som å gå i MMA-kampringen hver gang i 7 mnd.)

Nå har yngste blitt kvitt refluksen og begge sover på natt. Vi har fortsatt ikke hatt barnevakt og jobber fortsatt turnus, men ungene forstår hva vi sier og vi har tydelige grenser. Vi har god kontroll. Så nå venter vi tredje barnet. Blir akkurat 4 år mellom tredje og første og nesten 3 år mellom andre og tredje. Det tror jeg blir bra. Mannen gruer seg, og vil heller bli positivt overrasket… Men han sa ja altså!

 

[Starflower]

Vi følte oss klare med engang og fikk klaff på første syklus etter mensen kom tilbake etter fødsel. 14 mnd mellom våre. Nr. 1 var frisk og sov masse, nr. 2 hadde refluks og sov aldri. Helt jævlig.

Jeg anbefaler ingen i vår situasjon å få barn så tett. Med vår situasjon mener jeg;

- Ingen barnevakt, noen gang. Ingen familie eller venner som kan passe.
- Både mann og meg selv i turnus, så vært svært mye alene på natt med begge, etterfulgt av hele dager alene. I ukenedagene var det kveldsvaktene hans som var stort problem, men også nattevaktene mens jeg var i permisjon, for minsten sov ikke på dagen heller.
- Svært tett alder mellom ungene.

Fjernet du én av disse faktorene, tror jeg du kommer mye bedre ut enn oss. Er dere to hjemme hver kveld og helg, så kan den andre avlastes. Har dere barnevakt en gang i blant får dere avlastning. Og venter dere litt lenger med å få barn nr. 2, forstår barn nr. 1 hvorfor du må prioritere som du gjør, og blir ikke forbanna på at hen ikke får puppen (amming av en refluksbaby var som å gå i MMA-kampringen hver gang i 7 mnd.)

Nå har yngste blitt kvitt refluksen og begge sover på natt. Vi har fortsatt ikke hatt barnevakt og jobber fortsatt turnus, men ungene forstår hva vi sier og vi har tydelige grenser. Vi har god kontroll. Så nå venter vi tredje barnet. Blir akkurat 4 år mellom tredje og første og nesten 3 år mellom andre og tredje. Det tror jeg blir bra. Mannen gruer seg, og vil heller bli positivt overrasket… Men han sa ja altså!

Testet dere melkefritt kosthold på reflux barnet? For det du beskriver har vært mine barn med melkeproteinallergi, de har fremdeles gulpa en del, men søvnen ble utrolig mye bedre. Det kan ofte være arvelig, så om en har det kan flere få det. Eldste og yngste hos meg hadde/har, mellomste slapp unna. Vi har 4 år mellom yngste og eldste også faktisk, og 2,5 år ca mellom mellomste og yngste (16mnd mellom de to eldste). Det har vært mye enklere enn jeg har forventet frem til nå. Er ikke super mye alene med de, men når jeg er alene så går det bra selv om de to eldste er to hypre unger som sjeldent hører etter

 

[Pion91]

Testet dere melkefritt kosthold på reflux barnet? For det du beskriver har vært mine barn med melkeproteinallergi, de har fremdeles gulpa en del, men søvnen ble utrolig mye bedre. Det kan ofte være arvelig, så om en har det kan flere få det. Eldste og yngste hos meg hadde/har, mellomste slapp unna. Vi har 4 år mellom yngste og eldste også faktisk, og 2,5 år ca mellom mellomste og yngste (16mnd mellom de to eldste). Det har vært mye enklere enn jeg har forventet frem til nå. Er ikke super mye alene med de, men når jeg er alene så går det bra selv om de to eldste er to hypre unger som sjeldent hører etter

Så bra det har gått fint Ja, det testet vi uten effekt dessverre.