Jeg hadde veldig hyppige men lite effektive rier. Startet med at slimproppen gikk onsdag 02.01 om natten, og kvelden onsdag 02.01 var jeg på føden med 2 cm. Ble strippet og det satte i gang en hel haug med rier (som varte i ett minutt og hadde 1 minutt mellom). Riene åpnet ikke mormunnen, og jeg slet med å holde følge. Fikk heldigvis epidural, som var livredderen min. Mio tålte ikke så veldig godt riene, så han ble målt med sånn EKG eller hva det heter, og koblet til monitor hele tiden. Ved 6 tiden om morgenen var jeg kommer til 6-7cm, men siden riene gjorde utslag på Mio og ingen utslag på meg, ble det allerede da snakket om keisersnitt som mulig utvei. Ved 8 og 10 tiden var jeg fremdeles 6-7 cm, så de ville prøve meg med riestimulerende, men siden Mio tålte dette dårlig var det avsluttet etter 5 rier. Heldigvis var de effektive som gjorde at jeg rundet 8 cm rundt 12 tiden. Da var jeg helt skutt og så langt nede i kjelleren, at jeg nermest tryglet om keisersnitt. Men med litt tøying, mye epidural, og utrolig dyktige jordmødre, så fikk de meg til 10cm rundt 13.30, og da måtte jeg puste meg gjennom noen gode nedtrykksrier. Begynte å trykke rundt 14.00 og etter 40min med trykking, så ble det bestemt at det skulle brukes vakum, siden han da virket smålig stresset på ekg (selv om det jevnt over ordnet seg, da de passet veldig godt på oss og fikk byttet stillinger hvis han reagerte med lavere puls). Når vakumen endelig var på, hadde jeg 4 gode rier, med pressing av en annen verden, mens legen hjalp til med sugeproppen. Så endelig 14.53 var han ute, med god skriking og frisk som bare det