Min dagbok

[Bellabanan]

Ja, vi får håpe vi tar feil begge to! Da følger jeg med på fredag, håper du får oppløftende nyheter! Jeg har angst for keisersnitt, så jeg håper i det lengste at det går riktig vei med morkakene våre.

Det har jeg også.. Eller at fødselen skal starte av seg selv når morkaken er foran. Vi får krysse det som krysses kan at de flytter seg!

 

[~Ønskebarn17&19]

Så godt at ctg var fin! Hvordan gikk timen hos revmatolog? Hva gjorde du ?

Lille pøbelgutt må sørge for at mammen kjenner han godt hehe.. Har dere bestemt navn?

 

[FruAlve]

Så godt at ctg var fin! Hvordan gikk timen hos revmatolog? Hva gjorde du ?

Lille pøbelgutt må sørge for at mammen kjenner han godt hehe.. Har dere bestemt navn?

Ja, han har vært snillere med mammaen med jevnlig liv og flyttet seg litt så jeg kjenner tydelig når han beveger seg etter ctg. Så han tok hintet har ikke vært, skal til revmatolog på onsdag. Er ganske spent på hva som skal skje der!

Jeg har bestemt navn, men vet ikke om mannen er helt landet på det jeg har. Men jeg har tenkt at navnet jeg har hatt klart siden vår første kom modnes nok hos mannen når han får se ungen

 

[Enkefalos]

Åh, så slitsomt med disse blødningene. Det er ikke noe godt selv om man vet årsaken Godt du fikk CTG her om dagen da. Helt klassisk at de våkner til liv når man får stoppen rundt magen Sender deg en god klem og håper blødningene snart kan roe seg Du er tøff som kjemper på!!

 

[FruAlve]

Åh, så slitsomt med disse blødningene. Det er ikke noe godt selv om man vet årsaken Godt du fikk CTG her om dagen da. Helt klassisk at de våkner til liv når man får stoppen rundt magen Sender deg en god klem og håper blødningene snart kan roe seg Du er tøff som kjemper på!!

Ja, de tar nok på psykisk enten jeg vil det eller ikke. Ei uke siden sist blødning så jeg håper det fortsetter sånn. Ja, det er typisk, det sa jordmor også Tusen takk for gode ord!

 

[~Ønskebarn17&19]

Ja, han har vært snillere med mammaen med jevnlig liv og flyttet seg litt så jeg kjenner tydelig når han beveger seg etter ctg. Så han tok hintet har ikke vært, skal til revmatolog på onsdag. Er ganske spent på hva som skal skje der!

Jeg har bestemt navn, men vet ikke om mannen er helt landet på det jeg har. Men jeg har tenkt at navnet jeg har hatt klart siden vår første kom modnes nok hos mannen når han får se ungen

Kudos til deg som har så tro på mannen jeg stoler ikke på at ha endrer mening til - min mening så gøy å ha navn klart. godt han er snill med mammaen nå. Nesten så vi kan glede oss til det er mindre boltreplass der inni

Lykke til!

 

[FruAlve]

Kudos til deg som har så tro på mannen jeg stoler ikke på at ha endrer mening til - min mening så gøy å ha navn klart. godt han er snill med mammaen nå. Nesten så vi kan glede oss til det er mindre boltreplass der inni

Lykke til!

Er vel mer det at jeg mener at jeg har retten til å bestemme navnet! Han har nemlig fått etternavnet sitt på sønnen enda jeg er uenig i det, mitt etternavn er mere spesielt. Så da må jeg få bestemme fornavn har jeg bestemt Ja det med mindre boltreplass merkes godt her de siste to ukene. Du vil vel merke det samme veldig snart du også. Nå er ikke sparkene så harde og rett utover, mer romstering og glidende bevegelser inni der nå. Litt fint det, men jeg har noen ømme punkter på magen som er ganske vonde at han kommer borti nå også, virker som de er der han liker å dulte mest. Han holder seg jo stort sett i tverrleie her, med hodet mot ett ømt punkt og beina mot det andre ømme punktet Nå skravler jeg i vei. Kommer nok en oppdatering etter jeg har vært på sykehuset også, hvis det er noe å si etter det i det hele tatt da..

 

[~Ønskebarn17&19]

Er vel mer det at jeg mener at jeg har retten til å bestemme navnet! Han har nemlig fått etternavnet sitt på sønnen enda jeg er uenig i det, mitt etternavn er mere spesielt. Så da må jeg få bestemme fornavn har jeg bestemt Ja det med mindre boltreplass merkes godt her de siste to ukene. Du vil vel merke det samme veldig snart du også. Nå er ikke sparkene så harde og rett utover, mer romstering og glidende bevegelser inni der nå. Litt fint det, men jeg har noen ømme punkter på magen som er ganske vonde at han kommer borti nå også, virker som de er der han liker å dulte mest. Han holder seg jo stort sett i tverrleie her, med hodet mot ett ømt punkt og beina mot det andre ømme punktet Nå skravler jeg i vei. Kommer nok en oppdatering etter jeg har vært på sykehuset også, hvis det er noe å si etter det i det hele tatt da..

Men har dere forskjellige etternavn på ungene ? Eller mener du han på 8 år ?

Jeg er så usikker på navnet, men det verste er at det han liker best vokser på meg Jeg er håpløs.

Så du merker så stor forskjell på de siste to ukene ? spennende.
Spent på oppdatering etter sykehuset.

 

[FruAlve]

Men har dere forskjellige etternavn på ungene ? Eller mener du han på 8 år ?

Jeg er så usikker på navnet, men det verste er at det han liker best vokser på meg Jeg er håpløs.

Så du merker så stor forskjell på de siste to ukene ? spennende.
Spent på oppdatering etter sykehuset.

Det er 8åringen som har hans etternavn ja. Jeg driver å snakker om at den i magen skal få mitt etternavn så det også blir videreført. Han blir litt stressa da! Mannen her sier også at navnet vokser på han. Og det liker jo jeg å høre. Dere blir enig dere også skal du se!

Ja det skjedde en endring for ca 2 uker siden. Jordmor i forrige uke sa at det er mange som kommer inn for sjekk pga lite liv rundt uke 26-28 Men da er det som regel den endringen som har skjedd. Jeg hadde jo mindre liv et par dager i forrige uke før ctg. Han har skjerpa seg /snudd seg etter det

 

[FruAlve]

Oppfølging på revmatologisk avd og mulig deltakelse i studie.

Som ventet ble det ikke så mye nytt å forholde seg til etter timen i dag. Jeg skal ikke starte med noen medisiner annet enn vanlig smertestillende etter fødsel og skal ha ny kontroll et halvt år etter fødsel. På sikt må jeg ha ny MR for å se om betennelsene har utviklet seg og hvor de sitter. Jeg samtykket til å delta i en studie, men legen var usikker på om jeg var aktuell for dette så det skulle jeg få vite senere.

Er ikke overrasket over at det ikke var noe mer konkret, jeg er ikke plaget nok av smerter til å bli fulgt tettere. Forøvrig en trivelig lege som hadde stor respekt for den lange veien for å bli gravid og spurte om det hadde vært en vanskelig periode. Jeg svarte jo ja og da fikk jeg til svar at det er nok ingen andre enn de som har vært igjennom det som kan sette seg inn i hvordan det er.

 

[Sitrus.]

Hørtes ut som en fin lege du var hos, så bra Og på en måte greit at det ikke var så mye nytt som du sier, da slipper du hvertfall nye medisiner eller andre bekymringer! Så håper jeg at du slipper å få mye smerter og plager fra sykdommen i fortsettelsen også da.. Føler du på en måte at ting er litt mer på stell nå så du er roligere eller hva tenker du?

 

[FruAlve]

Hørtes ut som en fin lege du var hos, så bra Og på en måte greit at det ikke var så mye nytt som du sier, da slipper du hvertfall nye medisiner eller andre bekymringer! Så håper jeg at du slipper å få mye smerter og plager fra sykdommen i fortsettelsen også da.. Føler du på en måte at ting er litt mer på stell nå så du er roligere eller hva tenker du?

Absolutt en fin lege som gjerne ville følge meg videre. Er roligere på den måten at jeg har fått bekreftet at sykdommen min ikke er så alvorlig at de ville sette i gang med behandling så fort som mulig, og at jeg endelig kan begynne å se fremover etter å ikke ha fått medisiner på alle disse årene pga vi prøvde å bli gravid. Det som er litt kjipt er at jeg har økende smerter nå. Kroppen er tung og jeg trener ikke, så det tærer litt på psyken. Men jeg holder ut i 3 mndr til og kanskje jeg blir motivert til å trene masse etter fødsel? Håper det! Det er jo det de sier hele tiden på revmatologisk- at vi må trene.

 

[~Ønskebarn17&19]

Det er 8åringen som har hans etternavn ja. Jeg driver å snakker om at den i magen skal få mitt etternavn så det også blir videreført. Han blir litt stressa da! Mannen her sier også at navnet vokser på han. Og det liker jo jeg å høre. Dere blir enig dere også skal du se!

Ja det skjedde en endring for ca 2 uker siden. Jordmor i forrige uke sa at det er mange som kommer inn for sjekk pga lite liv rundt uke 26-28 Men da er det som regel den endringen som har skjedd. Jeg hadde jo mindre liv et par dager i forrige uke før ctg. Han har skjerpa seg /snudd seg etter det

Hehe, så hyggelig, dere blir nok og enige

Åja, det har jeg ikke hørt før, men er jo ganske logisk da

 

[~Ønskebarn17&19]

Godt å høre om en ok time hos revmatologen

 

[Sitrus.]

Absolutt en fin lege som gjerne ville følge meg videre. Er roligere på den måten at jeg har fått bekreftet at sykdommen min ikke er så alvorlig at de ville sette i gang med behandling så fort som mulig, og at jeg endelig kan begynne å se fremover etter å ikke ha fått medisiner på alle disse årene pga vi prøvde å bli gravid. Det som er litt kjipt er at jeg har økende smerter nå. Kroppen er tung og jeg trener ikke, så det tærer litt på psyken. Men jeg holder ut i 3 mndr til og kanskje jeg blir motivert til å trene masse etter fødsel? Håper det! Det er jo det de sier hele tiden på revmatologisk- at vi må trene.

Ja det skjønner jeg veldig godt at er kjipt, så godt det skal bli når dere er ferdige med denne greia - både å kunne trene og å få behandling når det trengs! Tipper det blir en motivasjon jeg

 

[FruAlve]

30+0

30 uker.. det føles helt rart å tenke på. 3/4 del av svangerskapet overstått. Jeg er roligere nå enn jeg har vært så langt dette svangerskapet. Ingen flere blødninger og rikelig med bevegelse fra lille. Som jeg elsker å kjenne han bevege seg, og han gjør det gjerne når jeg trenger det som mest hvis jeg er urolig eller bekymret.

Jeg er veldig emosjonell, begynner av og til å gråte fordi jeg synes svangerskapet er tungt å bære. Er forkjølet nå og da er ting ekstra tungt. Det er tungt å puste! Har vondt i ribbeina og vondt i hoftene, sover stadig dårligere. Men fy søren det er verdt det!

Og jeg føler meg mer og mer som en vanlig gravid i den forstand at jeg tenker mindre på veien hit og mer fremover som tobarnsfamilie. Jeg håper det er sånn for dere andre her inne også, at når man innser at det blir baby, så er alt slitet verdt det og det blir lagt bak en, og man kan kanskje føle seg som en helt normal familie etterhvert? Skjønt reisen hit blir aldri glemt, men jeg blir liksom ikke like trist av å tenke på den om jeg kan si det sånn.

 

[Sitrus.]

Gratulerer så mye med 30 uker kjære deg!! Nå nærmer det seg jammen meg
Og så godt å høre at du kjenner deg mer som en «vanlig gravid», er akkurat sånn jeg håper det skal bli for oss også etterhvert Man blir vel aldri helt ferdig med denne prosessen man har vært igjennom, men samtidig har jo målet alltid vært å bare bli en helt vanlig familie på en måte.
Håper du blir fort frisk og at de siste ti ukene ikke blir for tunge. Godt at du hvertfall føler deg tryggere, det hjelper når det fysiske er heftig. Jeg heier på deg!

 

[FruAlve]

Gratulerer så mye med 30 uker kjære deg!! Nå nærmer det seg jammen meg
Og så godt å høre at du kjenner deg mer som en «vanlig gravid», er akkurat sånn jeg håper det skal bli for oss også etterhvert Man blir vel aldri helt ferdig med denne prosessen man har vært igjennom, men samtidig har jo målet alltid vært å bare bli en helt vanlig familie på en måte.
Håper du blir fort frisk og at de siste ti ukene ikke blir for tunge. Godt at du hvertfall føler deg tryggere, det hjelper når det fysiske er heftig. Jeg heier på deg!

Tusen takk! Ja når man begynner å dreie fokuset fra redsel for å miste til å forberede seg på fødsel, da er man kommet ett skritt videre men seriøst så er det nok noe med det, det blir jo fødsel og det kommer man ikke fra, så det som ligger bak meg blir mindre viktig når den store begivenheten nærmer seg. Det fysiske, at det er tungt med stor mage osv, tar nok også litt av fokuset bort fra bekymringer og negative tanker jeg har hatt med meg hit. Målet om å føle seg som en vanlig familie er innen rekkevidde. Jeg håper og tror at dere også vil føle det sånn om max 20 uker!

 

[Sitrus.]

Tusen takk! Ja når man begynner å dreie fokuset fra redsel for å miste til å forberede seg på fødsel, da er man kommet ett skritt videre men seriøst så er det nok noe med det, det blir jo fødsel og det kommer man ikke fra, så det som ligger bak meg blir mindre viktig når den store begivenheten nærmer seg. Det fysiske, at det er tungt med stor mage osv, tar nok også litt av fokuset bort fra bekymringer og negative tanker jeg har hatt med meg hit. Målet om å føle seg som en vanlig familie er innen rekkevidde. Jeg håper og tror at dere også vil føle det sånn om max 20 uker!

Ja det vil jeg tro, at det fysiske tar det vekk litt! Det blir jo så nært med den store magen, i tillegg er det jo liksom ikke like mye overskudd til bekymringer kanskje! Spesielt med en liten en i tillegg. Målet er virkelig innen rekkevidde, og spennende å begynne å fundere på fødsel også! Selv om det er skumle/vonde greier så er det jo også det største, kan jeg se for meg. Satser på at jeg er kommet etter sånn til vinteren en gang ja

 

[Alvea]

30 uker?! Hvor i all verden ble tiden av? Det er så fantastisk å tenke på at vi en etter en, på rekke og rad skal få lov å komme ut herfra Som du sier blir veien aldri glemt, men ting føles merkelig nok veldig «normalt» nå, det blir baby og familien blir mer eller mindre komplett! Bare det er jo helt surrealistisk