Dunn
Forumet er livet
Hadde jeg visst hvem som hadde stjålet den hadde det ikke vært noe problem. Noen stjal den ut av veska mi når vi var i byen en dag, jeg har meldt den stjålet.
Tja, stresser ikke så masse med tempene. Men de ble borte med mobilen, og alarmen min var på mobilen. Men jeg skal begynne igjen da..
Tja, stresser ikke så masse med tempene. Men de ble borte med mobilen, og alarmen min var på mobilen. Men jeg skal begynne igjen da..
Dunn
Forumet er livet
ORIGINAL: Marelia
hehe, ja, mente hvordan den ble stjålet, og ikke hvilken person som stjal den [:D] hehe.
tamt det og da.. lommeboka og alt da, eller?
Nei, det rare er at de tok KUN mobilen. Men jeg har sånn svær almanakk, så kanskje den ikke trodde den var lommebok? [8|]
Dunn
Forumet er livet
ORIGINAL: Sola1979
Uff, forferdelig kjedelig med ting som blir stjålet!!
9 dager til ikm... Spennende!! Har du trua eller?? Lykke lykke til!!!
Hei Sola! Nei, jeg har ikke trua.. og er nok ikke 9 dager heller, for IKM var nok tidlige enn jeg ventet.. men vi får se. Tusen takk for lykkeønskningene.
Dunn
Forumet er livet
Nå synes jeg tiden drar ut! Vi begynte prøvingen i august 2006 og har enda ikke lykkes. Følelsen av at vi ikke kommer til å lykkes selv føles så utrolig vondt. Hadde aldri trodd at dette skulle ta et år, og vi føler det så tomt. Vi ønsker dette så sårt (akkurat som alle andre her inne), vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler at jeg ikke har krefter til så mange flere pp., og sånn det er nå føler jeg at det kommer til å bli en til på oss. Og en til, og en til.. ja, jeg kunne holdt på i det uendelige.
I disse dager har jeg tenkt veldig på at jeg tror vi trengr hjelp, og at det kan ta tid med oss til tross for hva hun spådama på BIM sa, vet ikke hvor mye jeg tror på henne, men hun så jeg var gravid i løpet av denne høsten.
Homeopaten min sa vi ikke skulle gi oss før jeg var gravid, men tenk om det er sambo? Hva gjør vi da?
Godt å skrive dette ned! Håper følelsene mine er feil.. (er et bittelite håp)
I disse dager har jeg tenkt veldig på at jeg tror vi trengr hjelp, og at det kan ta tid med oss til tross for hva hun spådama på BIM sa, vet ikke hvor mye jeg tror på henne, men hun så jeg var gravid i løpet av denne høsten.
Homeopaten min sa vi ikke skulle gi oss før jeg var gravid, men tenk om det er sambo? Hva gjør vi da?
Godt å skrive dette ned! Håper følelsene mine er feil.. (er et bittelite håp)
Dunn
Forumet er livet
ORIGINAL: Apple
Disse følelsene er ikke gode... Det er så innmari sårt å ikke bli gravid når man ønsker det så sterkt. Har dere tenkt på om dere skal oppsøke lege etter hvert? I første omgang kan undersøkelsene dreie seg om noe så enkelt som blodprøve av deg for å konstatere at du har eggløsning og en sædanalyse av samboeren din. Så er i hvert fall det sjekket ut... Sender deg en klem jeg, det virker som du trenger det i dag!
Vi har snakket om dette, og blitt enige om at i september skal vi sjekke oss.. krysse den "magiske grensen" på et år, håpe det skjer før da.
Det er vanskelig, men jeg har en super samboer.. og i det siste er han blitt mer sånn at han ønsker dette veldig også, snakker om at han savner det (på den måten vi kan det uten barn) og sier han ønsker seg baby hele tiden.. synes det er så kos.
Tuuusen takk for klemmen Apple! Gir deg en tilbake fordi du er den du er [:)]
Det er godt å ha noe å forholde seg til, når man skal oppsøke lege. Vi satte også grensa litt på å passere det året. Året passerte vi få dager før vi tok sommerferie, så vi besluttet å sette det til "om vi lyktes den neste syklusen". (hvilket vi ikke gjorde, spotter jo i dag) Så da blir det legetime. Pga ferie så blir det i midten av august tenker jeg. Vi er sånnsett ganske likt i løypa da.
Jeg vet så inderlig vel hva du mener, hvor vondt det er når det ikke går. Tanker om at man kanskje trenger hjelp. (og ja, gå til legen og få sjekket samboeren også, det hjelper jo ikke hva hopeopaten gjør med deg dersom han har dårlig sædkvalitet f.eks.)
Krysser fingrene for dere, det gjør jeg. Unnder dere å lykkes.
Jeg vet så inderlig vel hva du mener, hvor vondt det er når det ikke går. Tanker om at man kanskje trenger hjelp. (og ja, gå til legen og få sjekket samboeren også, det hjelper jo ikke hva hopeopaten gjør med deg dersom han har dårlig sædkvalitet f.eks.)
Krysser fingrene for dere, det gjør jeg. Unnder dere å lykkes.
Dunn
Forumet er livet
ORIGINAL: *Stella*
Det er godt å ha noe å forholde seg til, når man skal oppsøke lege. Vi satte også grensa litt på å passere det året. Året passerte vi få dager før vi tok sommerferie, så vi besluttet å sette det til "om vi lyktes den neste syklusen". (hvilket vi ikke gjorde, spotter jo i dag) Så da blir det legetime. Pga ferie så blir det i midten av august tenker jeg. Vi er sånnsett ganske likt i løypa da.
Jeg vet så inderlig vel hva du mener, hvor vondt det er når det ikke går. Tanker om at man kanskje trenger hjelp. (og ja, gå til legen og få sjekket samboeren også, det hjelper jo ikke hva hopeopaten gjør med deg dersom han har dårlig sædkvalitet f.eks.)
Krysser fingrene for dere, det gjør jeg. Unnder dere å lykkes.
Du har prøvd lengre enn meg *Stella*, selv med pause. Aner ikke hvordan du må ha det, med den lange pausen og alt.. men som du sier, det er greit å få alt sjekket..
Da jeg var hos homeopaten lurte hun på hvorfor vi trodde det var noe galt med meg.. men det var bare mitt initiativ, så det kan likegodt være sambo som har dårlig sædkvalietet man aner ikke.
Men nå har jeg liksom noe å se "frem" til, time hos legen i september en gang.
Er en litt trist tanke, at det mest naturlige i verden er noe vi ikke klarer på egenhånd [:(]
Veldig trist med spottingen din *Stella*, er jo som du sier.. da er liksom håpet ute!
Ja, det er en trist tanke at man ikke klarer det selv.
Men nå er det faktisk ganske mange som ikke klarer det helt selv. Og det er ikke alltid så veldig mye hjelp man trenger.
Og om det ikke hjelper at jeg krysser fingre, så tilbyr jeg en klem også... Vi får støtte hverandre.
Men nå er det faktisk ganske mange som ikke klarer det helt selv. Og det er ikke alltid så veldig mye hjelp man trenger.
Og om det ikke hjelper at jeg krysser fingre, så tilbyr jeg en klem også... Vi får støtte hverandre.
Dunn
Forumet er livet
ORIGINAL: *Stella*
Ja, det er en trist tanke at man ikke klarer det selv.
Men nå er det faktisk ganske mange som ikke klarer det helt selv. Og det er ikke alltid så veldig mye hjelp man trenger.
Og om det ikke hjelper at jeg krysser fingre, så tilbyr jeg en klem også... Vi får støtte hverandre.
Ja, vi får støtte hverandre! Er som vi sier, en dag skal vi bli mamma. På den ene eller den andre måten.
Takk for at du krysser fingrene. [:)]
Dunn
Forumet er livet
Hallo? Hva skjer a? Har jeg allerede begynt å spotte allerede? [8|] [&o] [:o] [:'(] [:@] Nå har jeg bare lyst å gi opp, håpert er likom ute og syklusene mine er blitt kortere?? [:'(]
Har bare lyst å gi opp, det ser helt mørkt ut her.. jeg ventet jo ikke mensen før neste lørdag! [:(]
Har bare lyst å gi opp, det ser helt mørkt ut her.. jeg ventet jo ikke mensen før neste lørdag! [:(]
Uff, høres ut som du har det litt tungt for tiden Dunn. Er ikke lett å være prøver når det tar tid... Er så mange tanker og følelser inne i bildet...
Men jeg tenker at denne prøve prosessen må være godt for noe, motgang gjør en sterkere. (BLÆH) Det føles ikke sånn når man står midt oppi det, men tenk den dagen du står der med en positiv test, da har det ikke spilt noen rolle om det har tatt 4 mnd, 1 år eller mer. Da er det resultatet som betyr noe.
Det en kanskje bekymrer seg mest om er om en i det hele tatt får oppleve det... Det er hvertfall min største bekymring, ikke om det tar ett eller to år... Så lenge jeg kunne fått visst at det kom til å skje... Men det får en jo ikke... Sånn er livet, innimellom ganske urettferdig!
*En god klem til deg i tunge tider*
Men jeg tenker at denne prøve prosessen må være godt for noe, motgang gjør en sterkere. (BLÆH) Det føles ikke sånn når man står midt oppi det, men tenk den dagen du står der med en positiv test, da har det ikke spilt noen rolle om det har tatt 4 mnd, 1 år eller mer. Da er det resultatet som betyr noe.
Det en kanskje bekymrer seg mest om er om en i det hele tatt får oppleve det... Det er hvertfall min største bekymring, ikke om det tar ett eller to år... Så lenge jeg kunne fått visst at det kom til å skje... Men det får en jo ikke... Sånn er livet, innimellom ganske urettferdig!
*En god klem til deg i tunge tider*