Spennende med oppussingsprosjekt! Her nøyer "vi" oss med å male. Har fått tatt vekk tapeten og kjøpt inn maling så straks vi har tid og overskudd blir det å sette i gang.Først må en hel vegg plates og en annen skal vi blende igjen et skap og en døråpning. Deretter pusses og males. Problemet er at både jeg og svigerfar jobber i helga, så begynner samboer på natt til uka (i tillegg til at jeg jobber OG skal vaksineres, slik at det ikke er sikkert jeg har tid/ork til så mye heller)
~Mars 2021~
- Trådstarter Maddieh
- Opprettet
Ja, ser den. Kunne blitt gøy å sett dere i bakken da
Ja, ser den. Kunne blitt gøy å sett dere i bakken da
Det synes du vel
(og helt ærlig tror jeg nettopp DET er noe av det som gjør mannen motvillig ;P )
Er bare å ta den tiden det tar. Så er det veldig gøy. Vi har selv tilbringt dagen i bakken her. Skoletur for 12 åringen hvor ene 7 åringen fikk lov å være med. Så da er det bare å henge på da.Så brahar aldri stått på slalom
Skyld på ungene og start i barnebakken. 
Hihi. Begynn i barnebakken med minste mens han går i større bakke med de to største? Husker riktig med at dere hadde tre? Nettopp skummet gjennom tråden her se. Ungene er ufattelig mye flinkere enn vi tror.
Hihi. Begynn i barnebakken med minste mens han går i større bakke med de to største? Husker riktig med at dere hadde tre? Nettopp skummet gjennom tråden her se. Ungene er ufattelig mye flinkere enn vi tror.
Vi har tre ja. Den eldste ikke lysten i det hele tatt. Den mellomste lysten. Den minste uredd. Og sjalu på alt storesøster får til. (det er nesten 5 år mellom dem, så når yngste da er 5 så ER det virkelig en forskjell på hvor fort de klarer å gå på ski, skøyter, rulleskøyter, sykle....)
Å sende mannen i en større bakke, lite trolig gjennomførbart. Å sende eldste dit, nei, hele fjellet kommer til å høre at han HATER oss, at vi er verdens verste foreldre og at vi vil DREPE ham. Kombiner motvilje med tenåringshormoner.... Å få mellomste til å vente på de gutta medfører dramaqueen-sutring.
Og at minstemor skal god ta noe mindre bakke enn søstra? uten å klage?
Jeg hadde lyst i bakken helt til jeg så for meg dette. Nå har jeg aller mest lyst å bare flytte til et land hvor det ikke er snø, sånn at det aldri er skidag med skolen sånn at det aldri kommer frem med at mellomste nå er gammel nok til å få gå i trekket, men ikke kan, for hun har aldri prøvd (og har ikek utstyret) og eldste er den eneste i klassen som velger langrenn, for han kan ikke annet.
Eller grave meg ned under dyna og grine litt.
(sliten i dag, av hormonell pre-teen-gutt og koronastress og mye annet. så det mentale bildet der skubbet meg under. For det har liksom vært drømmen min å få oss i bakken, men jeg ser at det går ikke. (Jeg har dog tenkt et sted med et barneområde som er såpass bakke at de store også kunne begynne der og derved kunne vi voksne "skulde på dem" og være der en stund til de evt hadde fått teknikken i beina (eller løpt rasende derfra og aldri snakket til oss igjen
)Foreldrene mine lærte å stå på slalåm da de var over 30 begge to. De fikk til og med med seg mormor 
Med eldre unger som har lyst ville jeg investert i instruktør. Og ellers delt opp gjengen: kanskje noen kan gå på langrenn mens andre er i bakken? Kommer fra en familie som har kjørt slalåm/snowboard i årevis. Sto aldri sammen hele gjengen. Om noen ville gå langrenn i løypene rundt anlegget sammen med en annen gjorde de det. Lillebror er fem år yngre enn meg så han kjørte selvfølgelig med voksne lenger. Med fast møtepunkt og felles lunsj ble det akkurat passe familieaktivitet.
Med eldre unger som har lyst ville jeg investert i instruktør. Og ellers delt opp gjengen: kanskje noen kan gå på langrenn mens andre er i bakken? Kommer fra en familie som har kjørt slalåm/snowboard i årevis. Sto aldri sammen hele gjengen. Om noen ville gå langrenn i løypene rundt anlegget sammen med en annen gjorde de det. Lillebror er fem år yngre enn meg så han kjørte selvfølgelig med voksne lenger. Med fast møtepunkt og felles lunsj ble det akkurat passe familieaktivitet.
Nå skal vel ungene snart hentes på speideren, og minstemor skulle vært i seng, og jeg er trøtt og sliten, og trenger virkelig å tenke på noe annet enn koronatall.
Jeg får enten smelle opp sims (DER drar folka mine i alpinbakken og øver seg opp fra enkle bakker til brattere bakker hekt fint. nemlig) eller surre rundt på aviser og foum og facebook, eller sovne på sofaen, eller noe.
Jeg får enten smelle opp sims (DER drar folka mine i alpinbakken og øver seg opp fra enkle bakker til brattere bakker hekt fint. nemlig) eller surre rundt på aviser og foum og facebook, eller sovne på sofaen, eller noe.
Foreldrene mine lærte å stå på slalåm da de var over 30 begge to. De fikk til og med med seg mormor
Med eldre unger som har lyst ville jeg investert i instruktør. Og ellers delt opp gjengen: kanskje noen kan gå på langrenn mens andre er i bakken? Kommer fra en familie som har kjørt slalåm/snowboard i årevis. Sto aldri sammen hele gjengen. Om noen ville gå langrenn i løypene rundt anlegget sammen med en annen gjorde de det. Lillebror er fem år yngre enn meg så han kjørte selvfølgelig med voksne lenger. Med fast møtepunkt og felles lunsj ble det akkurat passe familieaktivitet.
Instruktør er vurdert i mitt hode ja
Koronavinteren hvor bilett til trekket må bookes før en vet om det er brukbart vær til helga, og det aner meg at instruktører ikke kan kjøre større grupper med fremmede folk sammen på helt samme måten som vanlig, så er det ikke det enkleste året
Men, det er bare en drøm i mitt hode uansett, det kommer ikke til å skje. Annet enn med simsfamilien min .
Om det er noen trøst så er det flere som kommer til disse skidagene uten å ha prøvd før. Eller kun prøvd på skidager med skolen. Det er jo kjempegøy når de får prøve og mestrer det utrolig fort de fleste. Men ja, veldig mange som ikke er på slalom med foreldre. Så det hadde jeg ikke tenkt noe mer på. Her har barnefar hytte på fjellet, så da er det jo naturlig å prøve slalom for oss. Du kan jo også få med deg ei venninne du vet har taket på slalom, for å hjelpe med ungene. De første gangene er det jo ofte mer enn nok å bare holde styr på seg selv.Vi har tre ja. Den eldste ikke lysten i det hele tatt. Den mellomste lysten. Den minste uredd. Og sjalu på alt storesøster får til. (det er nesten 5 år mellom dem, så når yngste da er 5 så ER det virkelig en forskjell på hvor fort de klarer å gå på ski, skøyter, rulleskøyter, sykle....)
Å sende mannen i en større bakke, lite trolig gjennomførbart. Å sende eldste dit, nei, hele fjellet kommer til å høre at han HATER oss, at vi er verdens verste foreldre og at vi vil DREPE ham. Kombiner motvilje med tenåringshormoner.... Å få mellomste til å vente på de gutta medfører dramaqueen-sutring.
Og at minstemor skal god ta noe mindre bakke enn søstra? uten å klage?
Jeg hadde lyst i bakken helt til jeg så for meg dette. Nå har jeg aller mest lyst å bare flytte til et land hvor det ikke er snø, sånn at det aldri er skidag med skolen sånn at det aldri kommer frem med at mellomste nå er gammel nok til å få gå i trekket, men ikke kan, for hun har aldri prøvd (og har ikek utstyret) og eldste er den eneste i klassen som velger langrenn, for han kan ikke annet.
Eller grave meg ned under dyna og grine litt.
(sliten i dag, av hormonell pre-teen-gutt og koronastress og mye annet. så det mentale bildet der skubbet meg under. For det har liksom vært drømmen min å få oss i bakken, men jeg ser at det går ikke. (Jeg har dog tenkt et sted med et barneområde som er såpass bakke at de store også kunne begynne der og derved kunne vi voksne "skulde på dem" og være der en stund til de evt hadde fått teknikken i beina (eller løpt rasende derfra og aldri snakket til oss igjen
Får ha noe stas å se fram til da.Først må en hel vegg plates og en annen skal vi blende igjen et skap og en døråpning. Deretter pusses og males. Problemet er at både jeg og svigerfar jobber i helga, så begynner samboer på natt til uka (i tillegg til at jeg jobber OG skal vaksineres, slik at det ikke er sikkert jeg har tid/ork til så mye heller)
Om det er noen trøst så er det flere som kommer til disse skidagene uten å ha prøvd før. Eller kun prøvd på skidager med skolen. Det er jo kjempegøy når de får prøve og mestrer det utrolig fort de fleste. Men ja, veldig mange som ikke er på slalom med foreldre. Så det hadde jeg ikke tenkt noe mer på. Her har barnefar hytte på fjellet, så da er det jo naturlig å prøve slalom for oss. Du kan jo også få med deg ei venninne du vet har taket på slalom, for å hjelpe med ungene. De første gangene er det jo ofte mer enn nok å bare holde styr på seg selv.
Skolen sier uttrykkelig at de ikke får lov å velge slalåm på skidag om de ikke kan det. Det skjer likevel og det går utover alle. Lærere låses til å hjelpe disse.
Dernest, jeg har ingen venninner.
Og derved heller ikke noen som er god på slalåm.
Det kan jo gå den veien også, ja
Dere burde hatt hjelp av Jonathan i Eiendomsbrødrene. Hilsen sett for mye oppussingsprogrammer på tv.Først må en hel vegg plates og en annen skal vi blende igjen et skap og en døråpning. Deretter pusses og males. Problemet er at både jeg og svigerfar jobber i helga, så begynner samboer på natt til uka (i tillegg til at jeg jobber OG skal vaksineres, slik at det ikke er sikkert jeg har tid/ork til så mye heller)
Jeg var i heisen noen ganger som lita, men ble ikke det store. Husker ikke om jeg syntes det var skummelt eller hva det var.
Hadde en lærer som effektivt drepte all langrennsglede, takket være elendige pedagogiske evner.
Dermed endte jeg med å være hun som inderlig hatet ski, og det blir det litt styr av når man bor i en Skibygd.
På et eller annet vis så ble det til at eldstemann faktisk var en del i heisen, men kjenner jeg får vondt i magen av tanken på skidager og forventninger til at man skal holde på med skilting med han som ennå bare er en liten baby. Og nå bor vi ikke en gang i Skibygda.
Hadde en lærer som effektivt drepte all langrennsglede, takket være elendige pedagogiske evner.
Dermed endte jeg med å være hun som inderlig hatet ski, og det blir det litt styr av når man bor i en Skibygd.
På et eller annet vis så ble det til at eldstemann faktisk var en del i heisen, men kjenner jeg får vondt i magen av tanken på skidager og forventninger til at man skal holde på med skilting med han som ennå bare er en liten baby. Og nå bor vi ikke en gang i Skibygda.
Gøy med litt forandring da
Tror jeg kan være et morsomt syn selv i grunn, og sånn helt seriøst tror jeg egentlig legger merke til få andre. Nok med meg selv , og passe på ungene når mannen ikke er med