Men hvorfor gjøre det vanskelig hvis man kan gjøre det enkelt? De som sier de sitter med kunnskapen, hvorfor er det så vanskelig å oppgi kilden til denne kunnskapen? Hvorfor være så vrang liksom?
Hvis noen spør meg om hvor jeg har min kunnskap fra så gir jeg gledelig fra meg referanser til bøker og artiklerså da skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem for andre
men hvis man har bestemt seg for å være vanskelig bare fordi den andre personen har en annen mening om temaet, så blir det vanskelig da. Hadde kanskje vært annerledes om jeg var enig i utsagnene.
Det er jo ikke snakk om å være vrang, og hvis noen spør og jeg vet nøyaktig hvor jeg fant det, så deler jeg jo selvsagt. Men jeg må da ha lov til å drøfte ting eller fortelle om noe jeg mener jeg har lest, uten at jeg da skal være forpliktet til å søke det opp hvis jeg ikke husker, og lete det fram for at den andre personen skal kunne ta sin avgjørelse. Nå tenker jo jeg at det er stor forskjell på at jeg VET at man finner på mattilsynets nettsider at man ikke bør spise salami i svangerskapet, og at jeg ikke helt husker hvor jeg kanskje kan ha lest noe om nøtter til barn under ett år. Da sier jeg det ikke heller som en bastant påstand, men som en del av en samtale og at jeg mener jeg kanskje har lest noe om blablabla. Og hele poenget mitt er at jeg må da være i stand til å ta opp ting uten at jeg da har forpliktet meg til å gjøre all jobben for at den andre personen skal vite om det er trygt å gi småbarn nøtter eller ei. Det er den andres ansvar å sjekke ut. (bare som et eksempel, jeg ville sannsynligvis tatt opp telefonen og søkt det opp med en gang om det faktisk var en problemstilling, jeg bare slet med å komme med et godt eksempel på et tema som er omstridt og kanskje kan være vanskelig å finne ut av).