Mammapolitiet?

  • Trådstarter Trådstarter **SunFlower**
  • Opprettet Opprettet
Men hvorfor gjøre det vanskelig hvis man kan gjøre det enkelt? De som sier de sitter med kunnskapen, hvorfor er det så vanskelig å oppgi kilden til denne kunnskapen? Hvorfor være så vrang liksom?

Hvis noen spør meg om hvor jeg har min kunnskap fra så gir jeg gledelig fra meg referanser til bøker og artikler :) så da skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem for andre :) men hvis man har bestemt seg for å være vanskelig bare fordi den andre personen har en annen mening om temaet, så blir det vanskelig da. Hadde kanskje vært annerledes om jeg var enig i utsagnene.

Det er jo ikke snakk om å være vrang, og hvis noen spør og jeg vet nøyaktig hvor jeg fant det, så deler jeg jo selvsagt. Men jeg må da ha lov til å drøfte ting eller fortelle om noe jeg mener jeg har lest, uten at jeg da skal være forpliktet til å søke det opp hvis jeg ikke husker, og lete det fram for at den andre personen skal kunne ta sin avgjørelse. Nå tenker jo jeg at det er stor forskjell på at jeg VET at man finner på mattilsynets nettsider at man ikke bør spise salami i svangerskapet, og at jeg ikke helt husker hvor jeg kanskje kan ha lest noe om nøtter til barn under ett år. Da sier jeg det ikke heller som en bastant påstand, men som en del av en samtale og at jeg mener jeg kanskje har lest noe om blablabla. Og hele poenget mitt er at jeg må da være i stand til å ta opp ting uten at jeg da har forpliktet meg til å gjøre all jobben for at den andre personen skal vite om det er trygt å gi småbarn nøtter eller ei. Det er den andres ansvar å sjekke ut. (bare som et eksempel, jeg ville sannsynligvis tatt opp telefonen og søkt det opp med en gang om det faktisk var en problemstilling, jeg bare slet med å komme med et godt eksempel på et tema som er omstridt og kanskje kan være vanskelig å finne ut av).
 
Ja. Du skriver diffuse og at drt bør komme frem at man er usikker . Derfor skriver jeg bastante påstander :)

Da bør du kanskje heller spørre noen andre, siden det ikke er påstander jeg snakker om. ;)
 
Selvfølgelig vil det alltid være forskjellige meninger og oppfatninger. Poenget er at man må respektere at andre velger å gjøre ting på en annen måte enn en selv, uten å føle behovet for å kritisere dem for å sette seg selv i er bedre lys.

Om jeg velger å være strengere rundt leggetid og det innebærer litt gråting, så trenger ikke folk kritisere meg for det når det faktisk fins forskning på at det ikke er skadelig ;-) da har jeg tatt det valget ut i fra hvordan jeg kjenner mitt barn. Da trenger jeg ikke å få slengt etter meg at jeg er en barnemishandler etter barneloven ;-)

Og om jeg velger å gi sinlac etter legenes anbefaling så gjør jeg det :)

Om jeg velger å bruke våtservietter så gjør jeg det :)

Og alt dette gjør jeg også med god samvittighet fordi jeg vet at det ikke er skadelig for barnet mitt på noen måte :)

vell.. om man føler noen er "mammapoliti" kommer vel an på hvilken side av saken man står.

Jeg kunne godt ha blitt fornærmet i den forrige tråden da du sa jeg både
"proppa ungen min full av kjemikalier"og anbefalte å gi babyer sovemedisin på generell basis"
selv om jeg forklara meg 3 ganger ettepå at det ikke var det jeg mente.

Temmelig en fordømmende måte å skrive på-dont you think?

(nå har jeg vært på generelt i BV i 6 år så blir ikke så lett provosert)

Det er jo INGEN som har sagt at DU driver med feks skrikekurer, men det virker jo som du har et voldsomt behov for forklare deg og opptatt av at man sier sin mening på en saklig og høflig måte..så lenge det er i ditt favør.
Bare et inntrykk jeg får sånn rett over skjermen..

;););)
 
Ja. Du skriver diffuse og at drt bør komme frem at man er usikker . Derfor skriver jeg bastante påstander :)

Vil forresten bare fortelle at jeg leser litt i den Karin Naphaug-tråden din nå, og jeg vet godt hvor ille det er når man sliter med søvn sånn at man fungerer dårlig i hverdagen. Jeg hadde fødselsdepresjon og vesla brukte meg som smokk, hele døgnet. Roet seg aldri uten puppen i munn, hjalp ikke å bære eller vugge en gang. Vi hadde neppe noe søvnproblem ut fra andres definisjon, men jeg følte at jeg var hakket fra å være farlig for meg selv (eller barnet), noen god mor var jeg neppe. Så vi kjørte en såkalt "skrikekur" på en fire mnd gammel baby, og tre dager senere var det som om vi våknet opp til enn ny verden. Det var ikke lett å gjennomføre, men jeg er helt sikker på at det vi gjorde var til det beste for oss alle, og at barnet ikke tok skade av det. Så hvis du leser diskusjonen min som at jeg ikke forstår eller er fiendtlig innstilt, så er jeg ikke det i det hele tatt. Syns bare alle foreldre har et eget ansvar på å sjekke opp ting i stedet for å ta råd eller påstander for god fisk, for man kan ikke ståle på at alt andre sier er riktig, eller det beste for sin familie. :)
 
vell.. om man føler noen er "mammapoliti" kommer vel an på hvilken side av saken man står.

Jeg kunne godt ha blitt fornærmet i den forrige tråden da du sa jeg både
"proppa ungen min full av kjemikalier"og anbefalte å gi babyer sovemedisin på generell basis"
selv om jeg forklara meg 3 ganger ettepå at det ikke var det jeg mente.

Temmelig en fordømmende måte å skrive på-dont you think?

(nå har jeg vært på generelt i BV i 6 år så blir ikke så lett provosert)

Det er jo INGEN som har sagt at DU driver med feks skrikekurer, men det virker jo som du har et voldsomt behov for forklare deg og opptatt av at man sier sin mening på en saklig og høflig måte..så lenge det er i ditt favør.
Bare et inntrykk jeg får sånn rett over skjermen..

;););)
Digresjon....Før du dro til legen med barnet. Prøvde du å sakte gå ut av rommet ved leggesituasjonen? Bare redd for at det ikke blir noe bedre etter avenning eller å fjerne meg selv som søvnassosiasjon...Husker du hva legen undersøkte eller er det mer en samtale?
 
Hva i alle dager er det du snakker om da? ;)

Snakker om det faktum at man bør kunne diskutere, snakke og drøfte ting i en normal samtale uten at det er å komme med påstander eller kritikk, og man ikke nødvendigvis er forpliktet til å lete opp forskning for den andre parten. Det er forskjell på å komme med påstander og på å diskutere hva man husker at man har vært borti ett eller annet sted.
 
Men hvorfor gjøre det vanskelig hvis man kan gjøre det enkelt? De som sier de sitter med kunnskapen, hvorfor er det så vanskelig å oppgi kilden til denne kunnskapen? Hvorfor være så vrang liksom?

Hvis noen spør meg om hvor jeg har min kunnskap fra så gir jeg gledelig fra meg referanser til bøker og artikler :-) så da skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem for andre :-) men hvis man har bestemt seg for å være vanskelig bare fordi den andre personen har en annen mening om temaet, så blir det vanskelig da. Hadde kanskje vært annerledes om jeg var enig i utsagnene.
Vel jeg har en 4 år lang utdanning med mye pensum og 9 års arbeidserfaring der en del av jobben min er å oppdatere meg faglig. Jeg sitter ikke med kildene for hånd. Er jeg vrang om jeg ikke tider å lete igjennom alt jeg har lest innen emne ila 13 år? Er det å gjøre det lettvint? Helsesøstre og barnepleiere sitter heller ikke med dokumentasjon klart til å gi ut for hver påstand de kommer med. Jeg begynte faktisk å kikke litt, men så krevde hverdagen min og jeg tenkte at jeg gidder ikke bruke hverdagen min på dette. Jeg går faktisk ikke opp til eksamen og må ha kildehenvisning. Og ikke er jeg opptatt av å måtte overbevise noen. Allikevel formidler jeg den kunnskapen jeg sitter på, så for folk gjøre hva de vil med den.
 
Last edited:
Vil forresten bare fortelle at jeg leser litt i den Karin Naphaug-tråden din nå, og jeg vet godt hvor ille det er når man sliter med søvn sånn at man fungerer dårlig i hverdagen. Jeg hadde fødselsdepresjon og vesla brukte meg som smokk, hele døgnet. Roet seg aldri uten puppen i munn, hjalp ikke å bære eller vugge en gang. Vi hadde neppe noe søvnproblem ut fra andres definisjon, men jeg følte at jeg var hakket fra å være farlig for meg selv (eller barnet), noen god mor var jeg neppe. Så vi kjørte en såkalt "skrikekur" på en fire mnd gammel baby, og tre dager senere var det som om vi våknet opp til enn ny verden. Det var ikke lett å gjennomføre, men jeg er helt sikker på at det vi gjorde var til det beste for oss alle, og at barnet ikke tok skade av det. Så hvis du leser diskusjonen min som at jeg ikke forstår eller er fiendtlig innstilt, så er jeg ikke det i det hele tatt. Syns bare alle foreldre har et eget ansvar på å sjekke opp ting i stedet for å ta råd eller påstander for god fisk, for man kan ikke ståle på at alt andre sier er riktig, eller det beste for sin familie. :)
Så godt dere fikk løst det på deres måte. Fikk også beskjed om å nattavenne eller kjøre skrikekur når han var 5 mnd. Jeg ville ikke det da, fordi jeg er alene med han, så hadde ingen far som kunne "ta det". Jeg var også mye mer på den at han ALDRI skulle gråte . Ikke et sekund . Nå har jeg jo forstått forskjellen på det og lære babyen å sove selv...her måtte det iallfall litt skriking til. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde tenkt på alle andre og hva de tenkte , og kanskje heller hadde tatt avenningen da, eller at jeg hadde begynt med flaske på kvelden tidligere . Rett og slett fordi det har vært ekstremt slitsomt de 10 siste mnd. Whops...totalt avsporing :p
 
Vel jeg har en 4 år lang utdanning med mye pensum og 9 års arbeidserfaring der en del av jobben min er å oppdatere meg faglig. Jeg sitter ikke med kildene for hånd. Helsesøstre og barnepleiere sitter heller ikke med dokumentasjon klart til å gi ut for hver påstand de kommer med. Jeg begynte faktisk å kikke litt, men så krevde hverdagen min og jeg tenkte at jeg gidder ikke bruke hverdagen min på dette. Jeg går faktisk ikke opp til eksamen og må ha kildehenvisning. Og ikke er jeg opptatt av å måtte overbevise noen. Allikevel formidler jeg den kunnskapen jeg sitter på, så for folk gjøre hva de vil med den.

Takk takk. Det er det poenget jeg også har. Jeg er typen som husker mye som jeg har lest eller hørt om, og jeg er glad i å prate og diskutere tema jeg er interessert i. Hvis jeg vet, så deler jeg gladelig, men det er faktisk ikke bestandig jeg har en litteraturliste for hånda, og selv om jeg hjelper til så godt jeg kan om det er noe spesielt, mener jeg det er hver enkelts ansvar å holde seg selv oppdatert på det man eventuelt trenger å vite noe om. Er jeg usikker, formulerer jeg ikke det jeg sier som en påstand uansett, men kanskje er det av interesse for videre undersøkelser?
 
Ordet "mammapoliti" er ikke et godt ord, mener jeg, for det oser jo av negativitet og fordømmelse.

I realiteten synes jeg det er bra at det finnes mennesker som våger å dele kunnskap, selv om det ikke i alle tilfeller er enkelt å påpeke for andre at de gjør noe som potensielt kan være farlig. Når det gjelder emner der det rett og slett er subjektive meninger som gjelder er jeg absolutt for en konstruktiv diskusjon og det har mer enn én gang gått et lys opp for meg underveis. Dette forutsetter selvfølgelig at motparten ordlegger seg på en respektfull måte og ikke henfaller til sarkasme og nedlatenhet.
 
Snakker om det faktum at man bør kunne diskutere, snakke og drøfte ting i en normal samtale uten at det er å komme med påstander eller kritikk, og man ikke nødvendigvis er forpliktet til å lete opp forskning for den andre parten. Det er forskjell på å komme med påstander og på å diskutere hva man husker at man har vært borti ett eller annet sted.
Sånn ja. Ja. Enig i at man kan drøfte ting og ikke behøve p komme med kilder ect. Men slik jeg forstod Spirelitens så var det snakk om når enkelte kom med en påstand som at det var en absolutt sannhet, og nekte å finne opp kilder på det.
 
Så godt dere fikk løst det på deres måte. Fikk også beskjed om å nattavenne eller kjøre skrikekur når han var 5 mnd. Jeg ville ikke det da, fordi jeg er alene med han, så hadde ingen far som kunne "ta det". Jeg var også mye mer på den at han ALDRI skulle gråte . Ikke et sekund . Nå har jeg jo forstått forskjellen på det og lære babyen å sove selv...her måtte det iallfall litt skriking til. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde tenkt på alle andre og hva de tenkte , og kanskje heller hadde tatt avenningen da, eller at jeg hadde begynt med flaske på kvelden tidligere . Rett og slett fordi det har vært ekstremt slitsomt de 10 siste mnd. Whops...totalt avsporing :p

Vi kjørte avvenningen sammen, men opp mot da kunne jeg like gjerne vært alene, for alt han kunne hjelpe til med var jo bleieskift. Hvis ikke vi hadde tatt kuren da, tror jeg at jeg hadde blitt innlagt. Så du har min fulle medfølelse der. Jeg ser litt rødt når folk bagatelliserer hvor vanskelig det er å leve med for lite søvn, og hva som er for lite søvn er jo faktisk veldig individuelt. Mener jeg har lest om at å holde folk våkne eller å vekke dem ofte har blitt brukt som torturmetode (uten at jeg har eller orker å søke opp noen kilde på det ;) )! Ser jo ut som du har en god plan gående nå. Du skulle starte i går? Er ikke helt ferdig med tråden enda, er ikke hallveis engang. :p Hvordan går det så langt?
 
Takk takk. Det er det poenget jeg også har. Jeg er typen som husker mye som jeg har lest eller hørt om, og jeg er glad i å prate og diskutere tema jeg er interessert i. Hvis jeg vet, så deler jeg gladelig, men det er faktisk ikke bestandig jeg har en litteraturliste for hånda, og selv om jeg hjelper til så godt jeg kan om det er noe spesielt, mener jeg det er hver enkelts ansvar å holde seg selv oppdatert på det man eventuelt trenger å vite noe om. Er jeg usikker, formulerer jeg ikke det jeg sier som en påstand uansett, men kanskje er det av interesse for videre undersøkelser?
Jeg husker heller ikke hvor jeg har ting. Men hvis jeg skal legge frem noe som at dette er slik og slik. Sp ville jeg gjerne lett opp den kilden for p underbygge påstanden min. Litt for å "bevise" også. Så jeg synes bare det er rart :)
 
Sånn ja. Ja. Enig i at man kan drøfte ting og ikke behøve p komme med kilder ect. Men slik jeg forstod Spirelitens så var det snakk om når enkelte kom med en påstand som at det var en absolutt sannhet, og nekte å finne opp kilder på det.

Og der er jeg helt enig i at det er en uting og virker mer som noe man gjør fordi man faktisk ikke klarer å dokumentere det man sier. ;)
 
Vi kjørte avvenningen sammen, men opp mot da kunne jeg like gjerne vært alene, for alt han kunne hjelpe til med var jo bleieskift. Hvis ikke vi hadde tatt kuren da, tror jeg at jeg hadde blitt innlagt. Så du har min fulle medfølelse der. Jeg ser litt rødt når folk bagatelliserer hvor vanskelig det er å leve med for lite søvn, og hva som er for lite søvn er jo faktisk veldig individuelt. Mener jeg har lest om at å holde folk våkne eller å vekke dem ofte har blitt brukt som torturmetode (uten at jeg har eller orker å søke opp noen kilde på det ;) )! Ser jo ut som du har en god plan gående nå. Du skulle starte i går? Er ikke helt ferdig med tråden enda, er ikke hallveis engang. :p Hvordan går det så langt?
Hahahahaha. Nei, men har lest det med tortur jeg også. Og sett det på tv. Jamfør gutanamo feks :p Sålangt? Helt fantastisk !!!! Han har sovet 3.5 time :o ikke sove så lenge på Gud vet hvor lenge! PS. Hadde jeg hatt muligheten ( en mann som kunne tatt over) så hadde jeg nok vært innlagt :p
 
Det er jo ikke snakk om å være vrang, og hvis noen spør og jeg vet nøyaktig hvor jeg fant det, så deler jeg jo selvsagt. Men jeg må da ha lov til å drøfte ting eller fortelle om noe jeg mener jeg har lest, uten at jeg da skal være forpliktet til å søke det opp hvis jeg ikke husker, og lete det fram for at den andre personen skal kunne ta sin avgjørelse. Nå tenker jo jeg at det er stor forskjell på at jeg VET at man finner på mattilsynets nettsider at man ikke bør spise salami i svangerskapet, og at jeg ikke helt husker hvor jeg kanskje kan ha lest noe om nøtter til barn under ett år. Da sier jeg det ikke heller som en bastant påstand, men som en del av en samtale og at jeg mener jeg kanskje har lest noe om blablabla. Og hele poenget mitt er at jeg må da være i stand til å ta opp ting uten at jeg da har forpliktet meg til å gjøre all jobben for at den andre personen skal vite om det er trygt å gi småbarn nøtter eller ei. Det er den andres ansvar å sjekke ut. (bare som et eksempel, jeg ville sannsynligvis tatt opp telefonen og søkt det opp med en gang om det faktisk var en problemstilling, jeg bare slet med å komme med et godt eksempel på et tema som er omstridt og kanskje kan være vanskelig å finne ut av).
Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Hvis du skriver at du ikke husker hvor du har det ifra eller ikke er bastant så ville jeg aldri kreve at du finner frem referanser. Men hvis du er bastant på at det er masse forskning som støtter utsagnene dine og/eller du er bastant fordi du sitter med kunnskap i forbindelse med egen utdannelse, så er det vel ikke urimelig å spørre hvor du har kunnskapen ifra?

Eks gråting ved innsoving hos små barn. Jeg har funnet frem vitenskapelige artikler som sier at det ikke er skadelig. Og jeg etterspør kilder som påstår det motsatte, men får til svar at jeg må Google det, selv om vedkommende er bastant i sine påstander. Det er jo tross alt litt barnslig og lite konstruktivt.
 
Hahahahaha. Nei, men har lest det med tortur jeg også. Og sett det på tv. Jamfør gutanamo feks :p Sålangt? Helt fantastisk !!!! Han har sovet 3.5 time :eek: ikke sove så lenge på Gud vet hvor lenge! PS. Hadde jeg hatt muligheten ( en mann som kunne tatt over) så hadde jeg nok vært innlagt :p

Tror kanskje det er vanlig å henvise til det der i artikler om søvn og diverse, det er jo en litt tragikomisk referanse å komme med til noen som har mye nattevåk med en baby. :p

Snakket med en venninne om det tidligere hvor jeg sa ett eller annet om hvor tøft jeg syns det var å være gravid, og hun ble nesten litt sjokka først, før hun lo og sa at hun var helt enig, det var litt deilig at det endelig var noen som sa det. Jammen ikke bare barnemat å gro folk og ta seg av dem, og kvinner er litt for gode til å dømme seg selv når ting er vanskelig. Det fremstår som så lett for alle andre, så hvorfor klarer man det ikke selv? Da hjelper det lite når det også er mange som tydeligvis tenker det samme. Det var så lett for meg å ha nattevåk hver kveld, så hva syter du etter? Slikt har jeg lært meg å bare ignorere. ;)
 
Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Hvis du skriver at du ikke husker hvor du har det ifra eller ikke er bastant så ville jeg aldri kreve at du finner frem referanser. Men hvis du er bastant på at det er masse forskning som støtter utsagnene dine og/eller du er bastant fordi du sitter med kunnskap i forbindelse med egen utdannelse, så er det vel ikke urimelig å spørre hvor du har kunnskapen ifra?

Eks gråting ved innsoving hos små barn. Jeg har funnet frem vitenskapelige artikler som sier at det ikke er skadelig. Og jeg etterspør kilder som påstår det motsatte, men får til svar at jeg må Google det, selv om vedkommende er bastant i sine påstander. Det er jo tross alt litt barnslig og lite konstruktivt.

Da er vi jo enige da. ;) Har du tilgjengelig de artiklene du nevner nå? I så fall blir jeg glad for en link. :)
 
Back
Topp