Mammapolitiet?

[Oh Dear]

Det spørs vel kanskje hva mottaker tenker om den personen som skriver innlegget også tenker jeg. Å stille spørsmål om hva man egentlig mener bør ikke tolkes slik som dette, men jeg bør kanskje la være å spørre hva andre mener om jeg ikke slenger med masse smil og utrede i det lengste om at jeg faktisk spør og er ikke sarkastisk.

Trenger ikke ha med masse smilefjes nei. Bruk av smilefjes i slike innlegg som det du skrev kan være med å å gjøre at det ser enda mer sarkastisk ut.

Hele forskjellen kunne ligget i at du for eksempel tok bort ordet "virkelig" (for her ligger det en referanse til det du beskriver videre, som det da høres ut som jeg allerede har uttalt meg om uten at jeg har det), og avsluttet med "for det er det det ser ut som andre mener", eller "det er det jeg har opplevd tidligere".

Kan godt hende jeg tar feil nå, men jeg leser dette innlegget ditt også som ganske sarkastisk, og jeg syns i så fall det er unødvendig å legge det kun på meg at innlegget ditt ble misforstått. Det er jo også i din interesse at det du skriver oppleves slik du mener det, for å kunne få svar på det du ønsker.

 

[Hannus]

Skrev det til deg allikevel jeg

Jeg synes virkelig du drar dette helt ut av proporsjoner. Ser jo at det er mitt innlegg du refererer til og det var absolutt ikke ment som kritikk på noen måte! Jeg DELTE MIN ERFARING, fordi det funket for meg. Jeg tenkte at det kanskje kunne funke for andre også, og forventet virkelig ikke å få slengt i trynet at jeg sitter på min høye hest og dømmer andre! Jeg blir faktisk oppriktig litt lei meg, jeg ville bare hjelpe! Men du leser bare det du vil lese.

Grunnen til at jeg skrev "skreket i 10 mnder", var fordi du nevnte at du hadde hatt det sånn i 10 mnder og da satte jeg det litt på spissen. Du mener oppriktig at jeg ikke skal få lov til å dele mine erfaringer på et forum fordi du føler deg angrepet. Du har misforstått meg helt.

Ja, jeg er imot diverse søvnmetoder men jeg har da virkelig ikke sagt et eneste ord om at du ikke kan gjøre det. Jeg skrev utifra MEG og MINE erfaringer. Og hvis det hadde vært MEG hadde jeg tenkt litt over HVORFOR jeg gikk i forsvarsposisjon i det sekundet noen mente noe annet om min metode.

Og når du skriver "gi deg" til meg, tolker jeg det som at du mener at jeg ikke får lov av deg å skrive det jeg mener. Synes du drar dette alt for langt!

 

[spirelitens]

Akkurat i denne sammenhengen svarte jeg bare ut fra den ene konkrete hendelsen jeg kan huske å ha hatt, med størst fokus på det du skrev om at det er forskjell på om folk ber om råd eller ikke. Og som Mrs Lutz har prøvd seg på å argumentere tidligere, så er det jo stor forskjell på hvor alvorlighetsgrensa til folk går. F.eks. teppe over vognen, allergifremkallende mat, sukkerholdig mat, forover/bakover i bil, spekemat i svangerskapet osv. Alle disse er ting som handler om helse og/eller sikkerhet, opp mot risiko. Det er forskjell på hva vi sitter på at kunnskap, hvilken risiko vi ønsker å ta, og hvilke saker vi brenner for. Nå syns jeg at så lenge man er høflig og ordlegger seg ordentlig, bør man kunne ta opp slike temaer selv om de ikke blir spurt etter, hvis målet er å dele kunnskap eller kanskje gi et råd. Så får man heller være høflig tilbake, og vurdere selv om det som blir sagt kanskje er noe å ta til seg/undersøke mer, eller om det egentlig ikke var noe man trenger å bry seg med hvis man ikke vil.

Ja skjønte det. Ville bare presisere at jeg har svart på det du tar opp tidligere.

At folk deler sin kunnskap er i de fleste tilfelle greit for meg, så lenge de kan backe det opp med noe annet enn synsing. Jeg har for eks bedt om litteratur på at gråt ved soving er skadelig for barn, men har fremdeles ikke fått noe annet svar enn at jeg må Google meg frem til det selv.

Da tenker jeg, hva er vitsen med å dele den såkalte kunnskapen man påstår at man sitter med, hvis kildene til denne kunnskapen bare er plukket opp dra en håpløs kronikk i Dagbladet. Eller ikke det engang... Det er basert på utsagn som "det er jo masse forskning på dette men jeg kan ikke si noe om denne forskningen for jeg leverer vel ingen eksamensoppgave til deg så hvorfor skulle jeg henvise deg til forskningen"

Jeg er faktisk åpen for info. Men problemet er ofte at ingen vil henvise meg til den. Hvor konstruktivt blir det da?

 

[Agnete]

Trenger ikke ha med masse smilefjes nei. Bruk av smilefjes i slike innlegg som det du skrev kan være med å å gjøre at det ser enda mer sarkastisk ut.

Hele forskjellen kunne ligget i at du for eksempel tok bort ordet "virkelig" (for her ligger det en referanse til det du beskriver videre, som det da høres ut som jeg allerede har uttalt meg om uten at jeg har det), og avsluttet med "for det er det det ser ut som andre mener", eller "det er det jeg har opplevd tidligere".

Kan godt hende jeg tar feil nå, men jeg leser dette innlegget ditt også som ganske sarkastisk, og jeg syns i så fall det er unødvendig å legge det kun på meg at innlegget ditt ble misforstått. Det er jo også i din interesse at det du skriver oppleves slik du mener det, for å kunne få svar på det du ønsker.

Jeg legger det hele over på meg og ikke deg. Jeg siterer: "Å stille spørsmål om hva man egentlig mener bør ikke tolkes slik som dette, men jeg bør kanskje la være å spørre hva andre mener om jeg ikke slenger med masse smil og utrede i det lengste om at jeg faktisk spør og er ikke sarkastisk"
Jeg burde altså gjøre noe med mitt innlegg.
Nå legger jeg denne diskusjonen på hylla, det er ingen vits å diskutere dette når en person allerede har bestemt seg for at jeg er sarkastisk uansett hva jeg skriver. Er ikke første gang du tolker mine innlegg slik, så jeg tenker du oppfatter meg slik uansett hva jeg skriver.

 

[KineLee]

Jeg synes virkelig du drar dette helt ut av proporsjoner. Ser jo at det er mitt innlegg du refererer til og det var absolutt ikke ment som kritikk på noen måte! Jeg DELTE MIN ERFARING, fordi det funket for meg. Jeg tenkte at det kanskje kunne funke for andre også, og forventet virkelig ikke å få slengt i trynet at jeg sitter på min høye hest og dømmer andre! Jeg blir faktisk oppriktig litt lei meg, jeg ville bare hjelpe! Men du leser bare det du vil lese.

Grunnen til at jeg skrev "skreket i 10 mnder", var fordi du nevnte at du hadde hatt det sånn i 10 mnder og da satte jeg det litt på spissen. Du mener oppriktig at jeg ikke skal få lov til å dele mine erfaringer på et forum fordi du føler deg angrepet. Du har misforstått meg helt.

Ja, jeg er imot diverse søvnmetoder men jeg har da virkelig ikke sagt et eneste ord om at du ikke kan gjøre det. Jeg skrev utifra MEG og MINE erfaringer. Og hvis det hadde vært MEG hadde jeg tenkt litt over HVORFOR jeg gikk i forsvarsposisjon i det sekundet noen mente noe annet om min metode.

Og når du skriver "gi deg" til meg, tolker jeg det som at du mener at jeg ikke får lov av deg å skrive det jeg mener. Synes du drar dette alt for langt!

Det jeg får ut av dette er at du ikke leste tråden i det hele tatt?

 

[Hannus]

Det jeg får ut av dette er at du ikke leste tråden i det hele tatt?

Jo, det gjorde jeg. Men skrev ikke direkte til deg, skrev til alle som har barn med "søvnproblemer". Det var ment som "her er min metode, kanskje det funker for deg også", til alle som ville lese.

 

[Oh Dear]

Jeg legger det hele over på meg og ikke deg. Jeg siterer: "Å stille spørsmål om hva man egentlig mener bør ikke tolkes slik som dette, men jeg bør kanskje la være å spørre hva andre mener om jeg ikke slenger med masse smil og utrede i det lengste om at jeg faktisk spør og er ikke sarkastisk"
Jeg burde altså gjøre noe med mitt innlegg.
Nå legger jeg denne diskusjonen på hylla, det er ingen vits å diskutere dette når en person allerede har bestemt seg for at jeg er sarkastisk uansett hva jeg skriver. Er ikke første gang du tolker mine innlegg slik, så jeg tenker du oppfatter meg slik uansett hva jeg skriver.

Når du skriver "slenge med en masse smil" og "forklare i det lengste at jeg spør og ikke er sarkastisk", så syns jeg det høres sarkastisk ut ja, for det høres ikke ut som om du faktisk mener det skal være nødvendig. Det blir så overdrevet andre veien igjen. Jeg har ikke bestemt meg for noe, jeg forteller hvordan jeg opplevde det du skrev, og jeg gav til og med konkrete og kortfattede eksempler på hva det var du skrev som gjorde at jeg oppfattet det som sarkasme og hvordan du enkelt kunne omformulert innlegget. Du skriver slik andre har gjort i årevis her inne når de tydelig er kjempefrekke og sarkastiske, du mangler bare en blinkesmiley.

Men fint å lese at du faktisk tok det til deg og ikke la det på meg, jeg ble faktisk veldig overrasket over å lese det. Jeg spådde egentlig at du ville legge all energi i et motangrep, for det er slik jeg er vant til at folk er under denne typen diskusjoner på BV. Det er jo også en av årsakene til at jeg opplevde innlegget ditt slik, spesielt siden vi jo har hatt en diskusjon før hvor jeg følte jeg ikke klarte å forklare deg helt hva jeg mente (uten at jeg faktisk klarer å huske nå hva diskusjonen da egentlig handlet om).

 

[KineLee]

Jeg synes virkelig du drar dette helt ut av proporsjoner. Ser jo at det er mitt innlegg du refererer til og det var absolutt ikke ment som kritikk på noen måte! Jeg DELTE MIN ERFARING, fordi det funket for meg. Jeg tenkte at det kanskje kunne funke for andre også, og forventet virkelig ikke å få slengt i trynet at jeg sitter på min høye hest og dømmer andre! Jeg blir faktisk oppriktig litt lei meg, jeg ville bare hjelpe! Men du leser bare det du vil lese.

Grunnen til at jeg skrev "skreket i 10 mnder", var fordi du nevnte at du hadde hatt det sånn i 10 mnder og da satte jeg det litt på spissen. Du mener oppriktig at jeg ikke skal få lov til å dele mine erfaringer på et forum fordi du føler deg angrepet. Du har misforstått meg helt.

Ja, jeg er imot diverse søvnmetoder men jeg har da virkelig ikke sagt et eneste ord om at du ikke kan gjøre det. Jeg skrev utifra MEG og MINE erfaringer. Og hvis det hadde vært MEG hadde jeg tenkt litt over HVORFOR jeg gikk i forsvarsposisjon i det sekundet noen mente noe annet om min metode.

Og når du skriver "gi deg" til meg, tolker jeg det som at du mener at jeg ikke får lov av deg å skrive det jeg mener. Synes du drar dette alt for langt!

Og det er absolutt ikke meningen å såre deg på noen måte. Om du ikke mente det som noen kritikk , men rett og slett ikke leste tråden og så konteksten du skrev innlegget i så blir det jo noe annet. Men jeg må allikevel få lov til å reagere , som på at du setter ting på spissen? Skjønte ikke den? At vi har hatt søvnproblemer så er det skriking i 10 mnd?

Og jeg er ikke i noen forsvarsposisjon når det gjelder MIN metode. Jeg skriver gi deg til så fordi du skrev at barnet mitt hadde skriki i 10 mnd.

 

[KineLee]

Jo, det gjorde jeg. Men skrev ikke direkte til deg, skrev til alle som har barn med "søvnproblemer". Det var ment som "her er min metode, kanskje det funker for deg også", til alle som ville lese.

Quoter Spirelitens jeg. Hun forklarer det litt bedre:
1 du forteller om din erfaring ja, og det er fint og flott det. Men i denne tråden er det tross alt en diskusjon om barn som har problemer med å falle til ro og dermed hvordan man kan få dem til å sove uten å for eks amme og bysse i søvn. Ditt barn har tydeligvis ikke hatt det problemet og da ser jeg ikke helt hvordan din erfaring hadde hjulpet på problemene jeg hadde da det er to helt forskjellige verdener. Da føler jeg liksom ikke at ditt innlegg passer helt inn og da kan det lett tolkes som at du har vært så flink fordi barnet ditt lett har falt til ro, mens vi som faktisk har eller har hatt problemer vi har ikke vært flinke nok. Jeg prøvde mye forskjellig før jeg ble strengere med leggingen, men ting bare forverret seg.

Dette var slik jeg tolket det. Det er nok et sårt tema for meg. Det hadde du nok skjønt om du ikke hadde sovet godt på 10 mnd men igjen : absolutt ikke meningen å såre deg.

 

[Oh Dear]

Ja skjønte det. Ville bare presisere at jeg har svart på det du tar opp tidligere.

At folk deler sin kunnskap er i de fleste tilfelle greit for meg, så lenge de kan backe det opp med noe annet enn synsing. Jeg har for eks bedt om litteratur på at gråt ved soving er skadelig for barn, men har fremdeles ikke fått noe annet svar enn at jeg må Google meg frem til det selv.

Da tenker jeg, hva er vitsen med å dele den såkalte kunnskapen man påstår at man sitter med, hvis kildene til denne kunnskapen bare er plukket opp dra en håpløs kronikk i Dagbladet. Eller ikke det engang... Det er basert på utsagn som "det er jo masse forskning på dette men jeg kan ikke si noe om denne forskningen for jeg leverer vel ingen eksamensoppgave til deg så hvorfor skulle jeg henvise deg til forskningen"

Jeg er faktisk åpen for info. Men problemet er ofte at ingen vil henvise meg til den. Hvor konstruktivt blir det da?

Jeg personlig tolker egentlig alt som synsing når det kommer muntlig, og ser det videre som min egen oppgave å søke opp ting selv for slik å kunne ta en veloverveid avgjørelse om temaet når jeg først er klar over at det kanskje finnes en problemstilling. At man har diffuse kilder til hvor man husker ting fra, trenger jo ikke bety at man ikke kan diskutere noe. Da bør det jo selvsagt komme fram i praten, at man er usikker eller at man tidligere har lest ting som gjorde at man tok det og det standpunktet, men at man ikke har det for hånden der og da. Er man usikker på noe skal det selvsagt ikke være en påstand man kommer med, og noen ting vil jo variere veldig fra familie til familie. Det har jo vært diskutert her før også, at noen mener det er ens eget ansvar å undersøke hver minste avgjørelse man tar, mens jeg også mener at i noen tilfeller er man kanskje ikke klar over at det fantes alternativer, og man gjennom omgang med andre kanskje får info som kan fungere som en inngangsport til videre undersøkelser.

 

[spirelitens]

Jeg personlig tolker egentlig alt som synsing når det kommer muntlig, og ser det videre som min egen oppgave å søke opp ting selv for slik å kunne ta en veloverveid avgjørelse om temaet når jeg først er klar over at det kanskje finnes en problemstilling. At man har diffuse kilder til hvor man husker ting fra, trenger jo ikke bety at man ikke kan diskutere noe. Da bør det jo selvsagt komme fram i praten, at man er usikker eller at man tidligere har lest ting som gjorde at man tok det og det standpunktet, men at man ikke har det for hånden der og da. Er man usikker på noe skal det selvsagt ikke være en påstand man kommer med, og noen ting vil jo variere veldig fra familie til familie. Det har jo vært diskutert her før også, at noen mener det er ens eget ansvar å undersøke hver minste avgjørelse man tar, mens jeg også mener at i noen tilfeller er man kanskje ikke klar over at det fantes alternativer, og man gjennom omgang med andre kanskje får info som kan fungere som en inngangsport til videre undersøkelser.

Jeg tenker at bevisbyrden ligger hos den som kommer med påstander, og at på spørsmål så bør man da kunne vise til kildene man har kunnskapen sin fra. Hvordan skal jeg avgjøre hvilke kilder som er pålitelige eller ikke innenfor forskning jeg ikke kjenner til? Google filtrerer vel ikke kildene for meg. Da er det naturlig å spørre de som påstår de vet? Og hvis de ikke kan eller gidder å henvise så ser jeg ikke på deres kunnskap som særlig troverdig.

En ting er synsing. En annen ting er å påstå at man sitter med kunnskap, men ikke gidder å dele den med andre annet enn å slenge ut ubekreftede påstander. Skal jeg da bare kunne stole på hva en vilt fremmed over et diskusjonsforum sier? Tvilsomt

 

[Oh Dear]

Jeg tenker at bevisbyrden ligger hos den som kommer med påstander, og at på spørsmål så bør man da kunne vise til kildene man har kunnskapen sin fra. Hvordan skal jeg avgjøre hvilke kilder som er pålitelige eller ikke innenfor forskning jeg ikke kjenner til? Google filtrerer vel ikke kildene for meg. Da er det naturlig å spørre de som påstår de vet? Og hvis de ikke kan eller gidder å henvise så ser jeg ikke på deres kunnskap som særlig troverdig.

En ting er synsing. En annen ting er å påstå at man sitter med kunnskap, men ikke gidder å dele den med andre annet enn å slenge ut ubekreftede påstander. Skal jeg da bare kunne stole på hva en vilt fremmed over et diskusjonsforum sier? Tvilsomt

Nå vil jeg påstå at bør være mer av din interesse å selv undersøke et tema hvis du er klar over at det finnes en problemstilling, enn det er andres jobb å lete opp all fakta for å overbevise andre, og nettopp her ligger jo det samme som jeg sier. Du skal ikke stole på hva noen på et diskusjonsforum sier uten å vurdere det selv ut fra sunn fornuft og annen tilgjengelig litteratur. Mange jordmødre og helsesøstre sier også mye forskjellig, så det er jo et poeng å kunne undersøke ting selv og ikke være prisgitt at andre gjør jobben for en og serverer det på et sølvfat.

Hvis det er en problemstilling som det er så vanskelig å belyse at du ikke selv klarer å se ut fra et par google-søk hvilke kilder som bør være pålitelige, så er det kanskje ikke så viktig likevel...?

 

[Fru.Maja]

Når noen skriver: "skjønner ikke hvordan dere klarer det jeg, hjertet mitt blør. " . Er ikke det en form for kritikk?

Ja det var min kommentar. Og den var kanskje litt for kort i forhold til hva det burde ha stått. La meg omformulere : mammahjertet mitt blør av tanken på å la MINE barn ligge å gråte!

 

[KineLee]

Ja det var min kommentar. Og den var kanskje litt for kort i forhold til hva det burde ha stått. La meg omformulere : mammahjertet mitt blør av tanken på å la MINE barn ligge å gråte!

"Jeg skjønner ikke åssen dere klarer det jeg? Å la ungen grine seg i søvn. Mammahjertet mitt blør bare ved tanken"

Var det ikke ment som kritikk?

 

[KineLee]

Nå vil jeg påstå at bør være mer av din interesse å selv undersøke et tema hvis du er klar over at det finnes en problemstilling, enn det er andres jobb å lete opp all fakta for å overbevise andre, og nettopp her ligger jo det samme som jeg sier. Du skal ikke stole på hva noen på et diskusjonsforum sier uten å vurdere det selv ut fra sunn fornuft og annen tilgjengelig litteratur. Mange jordmødre og helsesøstre sier også mye forskjellig, så det er jo et poeng å kunne undersøke ting selv og ikke være prisgitt at andre gjør jobben for en og serverer det på et sølvfat.

Hvis det er en problemstilling som det er så vanskelig å belyse at du ikke selv klarer å se ut fra et par google-søk hvilke kilder som bør være pålitelige, så er det kanskje ikke så viktig likevel...?

Hvis man kommer med en bastant påstand om at det finnes det masse forskning om så bør man vel kunne linke til det? Er det ikke av interesse å underbygge sine egne påstander?

 

[Fru.Maja]

Jeg mente det kanskje ikke så hardt som det kan tolkes. Eller aggressivt. Kritikk er det kanskje ja, for det er jo det jeg mener. Jeg kan faktisk ikke forstå de som klarer det! Men ser jeg skulle heller ha skrevet "de" istedenfor for "dere". Unnskyld!

 

[spirelitens]

Nå vil jeg påstå at bør være mer av din interesse å selv undersøke et tema hvis du er klar over at det finnes en problemstilling, enn det er andres jobb å lete opp all fakta for å overbevise andre, og nettopp her ligger jo det samme som jeg sier. Du skal ikke stole på hva noen på et diskusjonsforum sier uten å vurdere det selv ut fra sunn fornuft og annen tilgjengelig litteratur. Mange jordmødre og helsesøstre sier også mye forskjellig, så det er jo et poeng å kunne undersøke ting selv og ikke være prisgitt at andre gjør jobben for en og serverer det på et sølvfat.

Hvis det er en problemstilling som det er så vanskelig å belyse at du ikke selv klarer å se ut fra et par google-søk hvilke kilder som bør være pålitelige, så er det kanskje ikke så viktig likevel...?

Men hvorfor gjøre det vanskelig hvis man kan gjøre det enkelt? De som sier de sitter med kunnskapen, hvorfor er det så vanskelig å oppgi kilden til denne kunnskapen? Hvorfor være så vrang liksom?

Hvis noen spør meg om hvor jeg har min kunnskap fra så gir jeg gledelig fra meg referanser til bøker og artikler så da skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem for andre men hvis man har bestemt seg for å være vanskelig bare fordi den andre personen har en annen mening om temaet, så blir det vanskelig da. Hadde kanskje vært annerledes om jeg var enig i utsagnene.

 

[Oh Dear]

Hvis man kommer med en bastant påstand om at det finnes det masse forskning om så bør man vel kunne linke til det? Er det ikke av interesse å underbygge sine egne påstander?

Her kan du se en gang til hva jeg skriver...

Jeg personlig tolker egentlig alt som synsing når det kommer muntlig, og ser det videre som min egen oppgave å søke opp ting selv for slik å kunne ta en veloverveid avgjørelse om temaet når jeg først er klar over at det kanskje finnes en problemstilling. At man har diffuse kilder til hvor man husker ting fra, trenger jo ikke bety at man ikke kan diskutere noe. Da bør det jo selvsagt komme fram i praten, at man er usikker eller at man tidligere har lest ting som gjorde at man tok det og det standpunktet, men at man ikke har det for hånden der og da. Er man usikker på noe skal det selvsagt ikke være en påstand man kommer med, og noen ting vil jo variere veldig fra familie til familie. Det har jo vært diskutert her før også, at noen mener det er ens eget ansvar å undersøke hver minste avgjørelse man tar, mens jeg også mener at i noen tilfeller er man kanskje ikke klar over at det fantes alternativer, og man gjennom omgang med andre kanskje får info som kan fungere som en inngangsport til videre undersøkelser.

 

[KineLee]

Jeg mente det kanskje ikke så hardt som det kan tolkes. Eller aggressivt. Kritikk er det kanskje ja, for det er jo det jeg mener. Jeg kan faktisk ikke forstå de som klarer det! Men ser jeg skulle heller ha skrevet "de" istedenfor for "dere". Unnskyld!

No worries. Nå har jeg ikke dårlig samvittighet for å ha latt han skrike litt i leggesituasjoen fordi jeg var der inne sammen han og tilbød han vann og trøst da.

 

[KineLee]

Her kan du se en gang til hva jeg skriver...

Ja. Du skriver diffuse og at drt bør komme frem at man er usikker . Derfor skriver jeg bastante påstander