lillyzilly
Forumet er livet
Gratulerer så mye med fine gutten 
Nyt tiden fremover
Nyt tiden fremover 
Mammalivet med et lite hjerteplaster
- Trådstarter XuperB
- Opprettet
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Gratulerer så mye med en nydelig liten gutt.
Er han lik storebror?
Nyt og kos dere med hjerteplasteret
Er han lik storebror?
Nyt og kos dere med hjerteplasteret
Gratulerer så mye! Kos dere masse og nyt tiden
Takk alle sammen! Vi storkoser oss, selv om jeg fortsatt er rimelig i ørska. 
Jeg sover ikke så mye enda, vil jo helst bare ligge og følge med på det lille vidunderet! Men sover noen timer sammenhengende, og hviler når jeg kan. Pappaen har tatt sin del av ansvaret, og fikser og ordner. Han har skiftet flere bleier enn jeg har til nå. Og ikke bare et par flere. 
Det er noen likhetstrekk ja.
Og takk. 
Her går dagene ganske fort, og jeg aner knapt opp ned på noen ting. Men vi koser oss, og ting går over all forventning egentlig. Var på helsestasjon og fikk veid J i dag, og han har gått opp i vekt. Han gikk fra 3325 og ned til 3050 før vi reiste hjem, nå var han 3138. Går rett vei! Ammingen går også relativt bra. Melka er der, og han dier villig. Har slitt litt med ei vrangside, og har nesten vært på nippet til å bruke skjold for å se om det hjelper. Jeg er ikke sår, men brystet er litt teit. Har vært vondt å legge til, og Johannes har slitt med å få godt tak og å få nesa fri. Snakket så med moren min om det i dag, og etter noen tips derfra så gikk ammingen på den siden supert. Ikke noe vondt, og han hang fast hele veien uten glipptak. Jeg er ganske lik moren min fysisk sett, og viser seg at hun har hatt samme utfordringene (bare på motsatt side av meg hehe), så jeg bare fulgte det hun hadde gjort (stilling og å bruke ene hånda til å forme brystet slik at de får et greit tak).
Fødselen har jeg vel ikke skrevet annet om her enn at den gikk fort. Kan vel ta en liten oppsummering der. Kom jo som nevnt inn og var moden med åpning, så de droppa ballong. Vannet ble tatt på kvelden, og riene kom rimelig kjapt etter det. Og de kom tett i tett denne gangen også. De var ikke så veldig langvarige, så jordmor sa etterpå at jeg overraska dem med hvor effektive de riene var. Jeg tenkte mest takk og lov for at de var effektive, for å holde på sånn i ei evighet hadde jeg ikke orka. Nå var det meningen jeg skulle få epidural denne gangen også, sånn i tilfelle det skulle drøye ut. Da jordmor sjekka meg, og jeg hadde 6 cm åpning, så ringte hun for å få noen til å komme og sette epidural. Jeg prøvde ut lystgass på det tidspunktet, mens vi venta på epidural. De trenger jo gjerne litt tid på det tidspunktet på dagen, da de ikke er så mange på jobb, og mens vi venta skulle hun sette elektrode på hodet til J, for å overvåke han litt bedre. Da var det gått ca et lite kvarter siden undersøkelsen hvor jeg hadde 6 cm åpning. Nå var den på 8! Så 2 cm på et lite kvarter da gitt. Fikk beskjed om at vi nok ikke ville rekke epidural, og jeg tror jeg mumla fram at det gikk vel greit når det uansett gikk så fort - og kleip meg fast i lystgassmaska. Den funka heldigvis for å ta bort verste smertene, mye fordi jeg pusta bedre og fikk meg en ørliten rus.
Husker ikke hvor lang tid etterpå trykketrangen kom, men jeg vet at jeg pressa i ca en halvtime før J var ute. Han hadde litt variasjon i pulsen, fra veldig høyt til at den falt igjen, så barnelege stod i et hjørne og overvåka seansen. Det gikk dog så fort etter at pulsen til J begynte å variere, at noe keisersnitt hadde de heller ikke rukket. Han fikk det travelt, for han skulle rekke å komme ut før midnatt, sånn at bestemor fikk rett om at han kom til å komme allerede samme kveld.
Han hadde lurt hånda si ved ansiktet, så jeg fikk ei dyp rift ganske langt oppe i skjeden. Lille supermannen min. Det førte til at jeg ble liggende ganske lenge for å bli lappa sammen etterpå. De sa at det ikke var noen alvorlige rifter jeg hadde fått, men plasseringen var vanskelig. De var to leger som jobbet, en overlege og en assistentlege (hun som gjorde mesteparten av jobben, men hun ville ha overlegen der siden det ikke var en så lett syjobb). Jeg var drittlei på slutten, dovna bort i beina og ville egentlig bare at alle bortsett fra mannen skulle ha seg vekk. Jeg ville nyte premien i fred! 
Da de endelig var ferdige lå vi litt på føderommet og bare slappet av og nøt øyeblikket, før vi ble trillet over på barsel. Jeg var i så fin form at jeg ordna meg selv på do, til jordmødrenes fortvilelse. De syns kanskje jeg skulle tatt imot litt hjelp, og var bekymra for at jeg skulle svime av. Jeg for min del syns det fikk holde at døra var ulåst. Og det gikk veldig fint.
Alt i alt en veldig grei fødsel, intens så det holdt - men også godt å kjenne at kroppen fiksa det der.
Jeg sover ikke så mye enda, vil jo helst bare ligge og følge med på det lille vidunderet! Men sover noen timer sammenhengende, og hviler når jeg kan. Pappaen har tatt sin del av ansvaret, og fikser og ordner. Han har skiftet flere bleier enn jeg har til nå. Og ikke bare et par flere. Det er noen likhetstrekk ja.
Og takk. Her går dagene ganske fort, og jeg aner knapt opp ned på noen ting. Men vi koser oss, og ting går over all forventning egentlig. Var på helsestasjon og fikk veid J i dag, og han har gått opp i vekt. Han gikk fra 3325 og ned til 3050 før vi reiste hjem, nå var han 3138. Går rett vei! Ammingen går også relativt bra. Melka er der, og han dier villig. Har slitt litt med ei vrangside, og har nesten vært på nippet til å bruke skjold for å se om det hjelper. Jeg er ikke sår, men brystet er litt teit. Har vært vondt å legge til, og Johannes har slitt med å få godt tak og å få nesa fri. Snakket så med moren min om det i dag, og etter noen tips derfra så gikk ammingen på den siden supert. Ikke noe vondt, og han hang fast hele veien uten glipptak. Jeg er ganske lik moren min fysisk sett, og viser seg at hun har hatt samme utfordringene (bare på motsatt side av meg hehe), så jeg bare fulgte det hun hadde gjort (stilling og å bruke ene hånda til å forme brystet slik at de får et greit tak).
Fødselen har jeg vel ikke skrevet annet om her enn at den gikk fort. Kan vel ta en liten oppsummering der. Kom jo som nevnt inn og var moden med åpning, så de droppa ballong. Vannet ble tatt på kvelden, og riene kom rimelig kjapt etter det. Og de kom tett i tett denne gangen også. De var ikke så veldig langvarige, så jordmor sa etterpå at jeg overraska dem med hvor effektive de riene var. Jeg tenkte mest takk og lov for at de var effektive, for å holde på sånn i ei evighet hadde jeg ikke orka. Nå var det meningen jeg skulle få epidural denne gangen også, sånn i tilfelle det skulle drøye ut. Da jordmor sjekka meg, og jeg hadde 6 cm åpning, så ringte hun for å få noen til å komme og sette epidural. Jeg prøvde ut lystgass på det tidspunktet, mens vi venta på epidural. De trenger jo gjerne litt tid på det tidspunktet på dagen, da de ikke er så mange på jobb, og mens vi venta skulle hun sette elektrode på hodet til J, for å overvåke han litt bedre. Da var det gått ca et lite kvarter siden undersøkelsen hvor jeg hadde 6 cm åpning. Nå var den på 8! Så 2 cm på et lite kvarter da gitt. Fikk beskjed om at vi nok ikke ville rekke epidural, og jeg tror jeg mumla fram at det gikk vel greit når det uansett gikk så fort - og kleip meg fast i lystgassmaska. Den funka heldigvis for å ta bort verste smertene, mye fordi jeg pusta bedre og fikk meg en ørliten rus.
Husker ikke hvor lang tid etterpå trykketrangen kom, men jeg vet at jeg pressa i ca en halvtime før J var ute. Han hadde litt variasjon i pulsen, fra veldig høyt til at den falt igjen, så barnelege stod i et hjørne og overvåka seansen. Det gikk dog så fort etter at pulsen til J begynte å variere, at noe keisersnitt hadde de heller ikke rukket. Han fikk det travelt, for han skulle rekke å komme ut før midnatt, sånn at bestemor fikk rett om at han kom til å komme allerede samme kveld. Han hadde lurt hånda si ved ansiktet, så jeg fikk ei dyp rift ganske langt oppe i skjeden. Lille supermannen min.
Det førte til at jeg ble liggende ganske lenge for å bli lappa sammen etterpå. De sa at det ikke var noen alvorlige rifter jeg hadde fått, men plasseringen var vanskelig. De var to leger som jobbet, en overlege og en assistentlege (hun som gjorde mesteparten av jobben, men hun ville ha overlegen der siden det ikke var en så lett syjobb). Jeg var drittlei på slutten, dovna bort i beina og ville egentlig bare at alle bortsett fra mannen skulle ha seg vekk. Jeg ville nyte premien i fred! Da de endelig var ferdige lå vi litt på føderommet og bare slappet av og nøt øyeblikket, før vi ble trillet over på barsel. Jeg var i så fin form at jeg ordna meg selv på do, til jordmødrenes fortvilelse. De syns kanskje jeg skulle tatt imot litt hjelp, og var bekymra for at jeg skulle svime av. Jeg for min del syns det fikk holde at døra var ulåst. Og det gikk veldig fint.
Alt i alt en veldig grei fødsel, intens så det holdt - men også godt å kjenne at kroppen fiksa det der.
lillyzilly
Forumet er livet
Gratulerer igjen med fine J
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Raskt unnagjort ja.
Godt alt står bra til. Fint navn har han fått og.
Godt alt står bra til. Fint navn har han fått og.
Gratulerer så mye [emoji173]️[emoji173]️ har fulgt deg en stund her og godt å se du endelig har den lille hos deg [emoji92][emoji92][emoji7]Dings kom til verden rett før tolv igår. Gikk rimelig raskt denne gangen og! Og de trengte kun stripping pluss å ta vannet.
Oppdaterer mer senere. Alt er fint med oss iallefall!
Gratulerer så mye igjen! Koselig navn på lillebror! Ganske så lik størrelse som min lille hadde
Godt å høre at alt gikk så bra, selv med supermannfødsel. Er det mange tanker for tiden ang. storebror, eller klarer dere å kose dere med lillebror og glede dere over at ting gikk bra denne gangen?
Godt å høre at alt gikk så bra, selv med supermannfødsel. Er det mange tanker for tiden ang. storebror, eller klarer dere å kose dere med lillebror og glede dere over at ting gikk bra denne gangen?
Gratulerer igjen med fine J
Takk
Åh så herlig! Gratulerer så mye
Takk
Og ja, endelig! Gratulerer så mye igjen! Endelig har du han
Takk
Ja, jeg ble litt overrasket selv gitt.
Men veldig greit å føde så effektivt, selv om det er rimelig intenst når det står på. Var jo ikke så raskt at jeg ikke hang med heller, og ikke ble jeg utslitt av langvarig pressing. Og takk
Oldemoren til J var strålende fornøyd med navnevalget. Det var mellomnavnet til mannen hennes nemlig (bestefaren til mannen). Storebror J fikk mellomnavnet til min bestefar. Så fin oppdatering
Takk
Vi nikoser oss, og jeg har et par ganger stivna helt i både nakke og rygg av å sitte i en merkelig stilling, bare fordi J har sovet så godt (ikke at han våkner om jeg flytter på meg - når han sover så sover han ). Men blir jo bare sittende og kose. Takk
Gratulerer så mye igjen! Koselig navn på lillebror! Ganske så lik størrelse som min lille hadde
Godt å høre at alt gikk så bra, selv med supermannfødsel. Er det mange tanker for tiden ang. storebror, eller klarer dere å kose dere med lillebror og glede dere over at ting gikk bra denne gangen?
Veldig fin størrelse, jeg var strålende fornøyd når han tikka inn på 3,3 kg. Da har morkaka gjort jobben sin denne gangen i alle fall.
Ikke så mange tanker egentlig, jeg kjenner jo på frykten for å miste Johannes også og i går kom det noen tårer pga det. Men det går veldig bra, og jeg prøver å skyve fra meg frykt for krybbedød og sånt. Det er jo veldig veldig liten sannsynlighet for det mtp antall tilfeller pr år, men som du vet så hjelper ikke statistikk når en tidligere har vært blant de få prosentene ... Men det er mest bare kos og velstand her.
Før dagen er omme nå så er Johannes 7 døgn gammel! Gulsotten holder på å slippe taket, og han begynner å få en litt mer normal farge i ansiktet i alle fall. Han har et par babykviser, og i helgen var det noe puss på øynene. Sistnevnte er så godt som borte nå, så er nok bare pga tårekanalene. Han spiser godt, sover godt og er stort sett blid og fornøyd. Ammingen har gått overraskende bra, spesielt på ene puppen. Der er det bare plankekjøring og kos. På den andre siden derimot, er det sånn passelig vondt for ho mor. Det er ikke pga feil sugetak hos Johannes, de på barsel finstuderte det. Det er nok utdrivingen som gjør så vondt på den siden. Har begynt å håndmelke/stimulere brystet før han legges til på den siden, og da går det noe bedre. Smerten går også over underveis i ammingen heldigvis. Virker ikke å være sår på noen av brystene, bare litt småøm. Og melkeproduksjon er det ikke noe å si på. Veldig heldig der føler jeg.
Egentlig syns jeg ting nesten er urovekkende normalt, skummelt jo! Prøver ikke å spinne videre på den tanken, og heller bare nyte at det går så bra som det gjør. Vi må da ha brukt opp uflaksen vår, tenker jeg!
Mannen er forøvrig helt super, og jeg vil gjerne ha han enda lengre hjemme enn de stusselige to ukene. Jeg har nesten ikke skifta en eneste bleie denne uka f.eks, og jeg har sluppet unna navlestell (den restklumpen er seriøst ekkel altså *grøsse*
), han vasker klær og bretter klær, duller og steller med Johannes mens jeg får sove litt utpå om jeg har behov, og tar sin del av ansvaret. Det er så synd at man får så lite av permisjonen sammen, men snart er det ferietid heldigvis!