Mammalivet med et lite hjerteplaster
- Trådstarter XuperB
- Opprettet
Ja, har sett at flere har omtalt barn av homofile par som regnbuebarn. Søker man på regnbuebaby er det noe av det første som kommer opp, mens rainbow baby gir helt andre resultat. Litt dumt det brukes om to ganske forskjellige ting siden det kan skape misforståelser (jeg trodde f.eks noen bekjente også hadde mistet da deres barn nr 2 ble omtalt som regnbuebaby f.eks), men ikke noe å gjøre med det.
Følger med deg her også 
Hvor langt på vei er du nå? 
Hvor langt på vei er du nå?
Da har jeg vært hos jordmor for første gang, og hun virka trivelig og grei hun. Fikk helsekort, samt at hun fylte ut skjema ifh til å søke om svangerskapspenger for deler av stillinga mi. Så var det å ta en prat med arbeidsgiver og få underskrift derfra. Det kjipe er jo da å måtte avsløre det før tiden, men bedre å få tilrettelagt det som kan tilrettelegges, og få dekt opp resten via svangerskapspenger.
Det er når jeg er i samtale med helsepersonell at jeg kjenner at det ligger og ulmer i underbevisstheten min, og hvor nervøs jeg egentlig er. I hverdagen så føler jeg ikke at graviditeten tar så stor plass enda, men tror nok det påvirker meg mye mer enn jeg sjøl tror.
Neste samtale hos jordmor blir ikke før 20. desember, men skal på UL et par-tre ganger før den tid + på første svangerskapskontroll hos fastlege. Fikk også gjennomgang av de nye retningslinjene rundt dette med glukosebelastning. Sist måtte jeg ta den rundt uke 14, og skulle ha gjentatt den uke 28. Nå måles visst langtidsblodsukkeret først, og så tas en belastning seinere, og om den er grei så slipper man. Satser på at alt er OK her. Og egentlig håper jeg at jeg slipper unna å måtte ta glukosebelastningen, men med min BMI så er vel det å håpe på for mye. Men veldig greit å slippe å ta den tidlig i svangerskapet i alle fall.
Det er når jeg er i samtale med helsepersonell at jeg kjenner at det ligger og ulmer i underbevisstheten min, og hvor nervøs jeg egentlig er. I hverdagen så føler jeg ikke at graviditeten tar så stor plass enda, men tror nok det påvirker meg mye mer enn jeg sjøl tror.
Neste samtale hos jordmor blir ikke før 20. desember, men skal på UL et par-tre ganger før den tid + på første svangerskapskontroll hos fastlege. Fikk også gjennomgang av de nye retningslinjene rundt dette med glukosebelastning. Sist måtte jeg ta den rundt uke 14, og skulle ha gjentatt den uke 28. Nå måles visst langtidsblodsukkeret først, og så tas en belastning seinere, og om den er grei så slipper man. Satser på at alt er OK her. Og egentlig håper jeg at jeg slipper unna å måtte ta glukosebelastningen, men med min BMI så er vel det å håpe på for mye.
Men veldig greit å slippe å ta den tidlig i svangerskapet i alle fall.
Så bra at jordmor var grei, vet jo aldri om kjemien stemmer. Krysser fingrene for at det går greit med svangerskapspengene, både hos arbeidsgiver og NAV
Med din historikk er det ikke rart at bekymringene ligger og jobber i underbevisstheten. Håper det hjelper litt på nervøsiteten med tett oppfølging og gradert arbeid/svangerskapspenger.
Det er vel ikke så mange som slipper den glukosebelastningen etter de nye retningslinjene kom. Jeg må vel ta den fordi jeg er førstegangsfødende og over 25. Blir vel ikke et høydepunkt, men vil jo absolutt ikke gå rundt med uoppdaget svangerskapsdiabetes heller.
Med din historikk er det ikke rart at bekymringene ligger og jobber i underbevisstheten. Håper det hjelper litt på nervøsiteten med tett oppfølging og gradert arbeid/svangerskapspenger.
Det er vel ikke så mange som slipper den glukosebelastningen etter de nye retningslinjene kom. Jeg må vel ta den fordi jeg er førstegangsfødende og over 25. Blir vel ikke et høydepunkt, men vil jo absolutt ikke gå rundt med uoppdaget svangerskapsdiabetes heller.
Nei, kjemi er jo vanskelig å "spå" på forhånd - og noen jordmødre virker å være veldig opphengt i "feile" ting. Var fint at hun ikke snakket så mye om vekt heller, men jeg visste både vekt og BMI så hun skjønte vel fort at jeg har oversikt der (jeg passer og på å minne dem på at jeg har gått ned fra å veie over 100 kg til det jeg veier nå, sånn for å slippe mas om det i alle fall ).
Tror all oppfølginga jeg får virker veldig betryggende, for jeg hadde trodd jeg skulle være mye mer engstelig enn jeg er. Så det er bra. Nå har jeg ingen avtaler neste uke, men uka deretter er det nu UL (og da spreller det forhåpentligvis en mini-baby på skjermen ), uka deretter 1.kontroll hos lege m/blodprøver etc. Så går slag i slag nå.
Nei, tror ikke det er mange prosent som slipper den. Det fine nå er jo at en slipper å ta den to ganger, og at en slipper å ta den tidlig i svangerskapet - jeg sleit jo ikke så mye med kvalme sist (og ikke denne gangen heller) men tenker på de stakkars som er kvalme og må tylle i seg så mye sukkervann. *grøsse* Jeg gikk og gulpa i et par dager etterpå.
Mye mer fornuftig med langtidsblodsukker, så glukosebelastning - og om alt der er fint så slipper en mer mas med det. Uoppdaget svangerskapsdiabetes vil en jo ikke gå med, så er bare å svelge unna og krysse fingre for at det holder seg nede. 
Sjefen min er nå litt søt da. Kom inn på kontoret mitt med det gliset i morges, skulle tro han var vordende bestefar eller noe. Så ikke noe stress med å få underskrift på det som ikke kan tilrettelegges nei. Og tilrettelegging på resten var jo en selvfølge.
). Tror all oppfølginga jeg får virker veldig betryggende, for jeg hadde trodd jeg skulle være mye mer engstelig enn jeg er. Så det er bra.
Nå har jeg ingen avtaler neste uke, men uka deretter er det nu UL (og da spreller det forhåpentligvis en mini-baby på skjermen ), uka deretter 1.kontroll hos lege m/blodprøver etc. Så går slag i slag nå. Nei, tror ikke det er mange prosent som slipper den. Det fine nå er jo at en slipper å ta den to ganger, og at en slipper å ta den tidlig i svangerskapet - jeg sleit jo ikke så mye med kvalme sist (og ikke denne gangen heller) men tenker på de stakkars som er kvalme og må tylle i seg så mye sukkervann. *grøsse* Jeg gikk og gulpa i et par dager etterpå.
Mye mer fornuftig med langtidsblodsukker, så glukosebelastning - og om alt der er fint så slipper en mer mas med det. Uoppdaget svangerskapsdiabetes vil en jo ikke gå med, så er bare å svelge unna og krysse fingre for at det holder seg nede. Sjefen min er nå litt søt da. Kom inn på kontoret mitt med det gliset i morges, skulle tro han var vordende bestefar eller noe.
Så ikke noe stress med å få underskrift på det som ikke kan tilrettelegges nei. Og tilrettelegging på resten var jo en selvfølge. Bkno3237032
Andre møte med forumet
Trist å lese hva du har gått gjennom. [emoji22]
Regnbuebaby var så fint. Da venter jeg også regnbuebaby. Jeg har ikke hørt det før [emoji170][emoji170]
Jeg mistet to gutter i juni. Og er gravid igjen.
Begynte også på albyl-e. Hvilken dose skal du ta?
Regnbuebaby var så fint. Da venter jeg også regnbuebaby. Jeg har ikke hørt det før [emoji170][emoji170]
Jeg mistet to gutter i juni. Og er gravid igjen.
Begynte også på albyl-e. Hvilken dose skal du ta?
Hadde ikke jeg heller før ei i samme termingruppe som meg brukte det (som også mista seint). Syns det var veldig fint.
Jeg husker ikke hva legen sa ang dose, skal ikke begynne på det før uke 12 så enda 3 uker igjen. Leit å høre at du også har mistet.
Bra det ikke var mas om vekt. Regner med at de aller fleste som er overvektige er rimelig klar over det selv.
Så koselig at sjefen din reagerte sånn da Jobben min krever en viss produksjonsmengde av meg, og med alt som har foregått den siste tiden har jeg ikke klart å nå de målene jeg skal. Merket at det bidro til enda mer stress, så jeg valgte å fortelle sjefen min både om de to tidligere SA'ene og at jeg for øyeblikket er gravid igjen. Hun tok det kjempefint og var veldig støttende. Spurte om det var noe hun kunne tilrettelegge, ba meg ta flere pauser og sa at det var bare å senke skuldrene vedrørende produksjonen, det jeg klarte/orket var mer enn godt nok. Har hatt flere møkkasjefer tidligere, så veldig takknemlig for at nåværende sjef er så forståelsesfull.
Hvor langt på vei er du vel neste UL, rundt 11 uker? Da får du nok se en bitteliten baby, ikke bare en bamsemums
Så koselig at sjefen din reagerte sånn da
Jobben min krever en viss produksjonsmengde av meg, og med alt som har foregått den siste tiden har jeg ikke klart å nå de målene jeg skal. Merket at det bidro til enda mer stress, så jeg valgte å fortelle sjefen min både om de to tidligere SA'ene og at jeg for øyeblikket er gravid igjen. Hun tok det kjempefint og var veldig støttende. Spurte om det var noe hun kunne tilrettelegge, ba meg ta flere pauser og sa at det var bare å senke skuldrene vedrørende produksjonen, det jeg klarte/orket var mer enn godt nok. Har hatt flere møkkasjefer tidligere, så veldig takknemlig for at nåværende sjef er så forståelsesfull. Hvor langt på vei er du vel neste UL, rundt 11 uker? Da får du nok se en bitteliten baby, ikke bare en bamsemums
Ja, vi er nok det. Er vel noen som ikke bryr seg og fortsetter med dårlige levevaner da - men de fleste er jo klar over problemet, og det er jo litt seint å slanke seg i svangerskapet.
Huff, skjønne du ikke har klart det - men da er det ekstra godt med sjefer som forstår at livet av og til kommer i veien for å være produktiv på jobb. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har en jobb som krever annet enn at ting er fakturert på den måneden det skal faktureres, og at regninger ikke går til innkasso.
Ja, er vel akkurat 11 uker - så da er det nok en liten baby.
Har nå fått ordnet med inntektsopplysningsskjema fra arbeidsgiver, skjemaet om tilrettelegging/manglende tilrettelegging og fremsidene. Det som var så dumt var at på skjemaet om tilrettelegging som jordmor fylte ut så var det ikke noe punkt for å fylle ut prosenter etc. Vi kom fram til at det er 20 % som ikke kan tilrettelegges og som jeg dermed søker svangerskapspenger for. For sikkerhetsskyld så skrev jeg litt presiseringer og la som vedlegg - og så skal jeg stikke innom NAV mottak og høre om vi har fylt ut det som skal fylles ut, og at alt ser greit ut før jeg postlegger det. Jeg orker ikke å måtte gå ørten runder med NAV kjenner jeg pga manglende dokumentasjon etc, så vil ha alt som det skal være. Og jeg vil gjerne presisere prosenten så jeg ikke plutselig får for hele stillinga.
Huff, skjønne du ikke har klart det - men da er det ekstra godt med sjefer som forstår at livet av og til kommer i veien for å være produktiv på jobb. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har en jobb som krever annet enn at ting er fakturert på den måneden det skal faktureres, og at regninger ikke går til innkasso.
Ja, er vel akkurat 11 uker - så da er det nok en liten baby.
Har nå fått ordnet med inntektsopplysningsskjema fra arbeidsgiver, skjemaet om tilrettelegging/manglende tilrettelegging og fremsidene. Det som var så dumt var at på skjemaet om tilrettelegging som jordmor fylte ut så var det ikke noe punkt for å fylle ut prosenter etc. Vi kom fram til at det er 20 % som ikke kan tilrettelegges og som jeg dermed søker svangerskapspenger for. For sikkerhetsskyld så skrev jeg litt presiseringer og la som vedlegg - og så skal jeg stikke innom NAV mottak og høre om vi har fylt ut det som skal fylles ut, og at alt ser greit ut før jeg postlegger det. Jeg orker ikke å måtte gå ørten runder med NAV kjenner jeg pga manglende dokumentasjon etc, så vil ha alt som det skal være. Og jeg vil gjerne presisere prosenten så jeg ikke plutselig får for hele stillinga.
9+0! Enn at jeg har startet på den tiende uka da? 
Tror kroppen min syns det var veldig greit at jeg ikke skal jobbe i dag. Jeg sov 11 timer i natt, så tydeligvis noe behov for hvile. Blir godt med ei rolig helg, og at jeg fremover skal jobbe enda litt mer redusert. Og jeg kjenner nå at jeg er rimelig sikker på at vi stopper ved 2 stk barn, for det blir noen lange tunge svangerskap på tross av at jeg fysisk er i fin form. Jeg gruer meg skikkelig til den tiden en skal/kan begynne å kjenne liv. Hva om jeg ikke kjenner så mye? Hva om morkaka er så "grei" at den legger seg på fremsiden og demper? Kommer til å dævve av nervøsitet fra rundt uke 20 og utover ... Skal prøve å ikke tenke så mye på hva om, men det er ikke så enkelt.
Nå er det akkurat to uker til neste TUL, og tre uker til første svangerskapskontroll hos lege.
Tror kroppen min syns det var veldig greit at jeg ikke skal jobbe i dag. Jeg sov 11 timer i natt, så tydeligvis noe behov for hvile. Blir godt med ei rolig helg, og at jeg fremover skal jobbe enda litt mer redusert. Og jeg kjenner nå at jeg er rimelig sikker på at vi stopper ved 2 stk barn, for det blir noen lange tunge svangerskap på tross av at jeg fysisk er i fin form. Jeg gruer meg skikkelig til den tiden en skal/kan begynne å kjenne liv. Hva om jeg ikke kjenner så mye? Hva om morkaka er så "grei" at den legger seg på fremsiden og demper? Kommer til å dævve av nervøsitet fra rundt uke 20 og utover ... Skal prøve å ikke tenke så mye på hva om, men det er ikke så enkelt.
Nå er det akkurat to uker til neste TUL, og tre uker til første svangerskapskontroll hos lege.
Gratulerer med 9 uker! Det er noe med ukeskift som gjør at man senker skuldrene bittelitt mer enn dagen før, altså!
Jeg har en sånn morkake som har lagt seg foran. Og jeg som har kjent så mye liv lenger i de andre svangerskapene har måttet venne meg til å vente lenge på bevegelsene. Men nå kjenner jeg heldigvis mye mange ganger om dagen, også utenpå magen (fordel med å ikke ha særlig mage fra før), og det hjelper veldig. Samtidig, så blir man jo mer stresset når man ikke har kjent noe på en stund.
Har du tenkt noe på dette med kjønn og om du "ønsker" deg det ene eller det andre? Jeg har aldri brydd meg om kjønn i de første svangerskapene (til tross for at alle andre alltid bryr seg veldig om hva man venter...), men kjente denne gangen at det var veldig godt å skulle få et annet kjønn enn det vi mistet. Men nå fikk jo jeg bli kjent med barnet vi mistet, så det er kanskje annerledes når man mister slik dere gjorde.
Jeg har en sånn morkake som har lagt seg foran. Og jeg som har kjent så mye liv lenger i de andre svangerskapene har måttet venne meg til å vente lenge på bevegelsene. Men nå kjenner jeg heldigvis mye mange ganger om dagen, også utenpå magen (fordel med å ikke ha særlig mage fra før), og det hjelper veldig. Samtidig, så blir man jo mer stresset når man ikke har kjent noe på en stund.
Har du tenkt noe på dette med kjønn og om du "ønsker" deg det ene eller det andre? Jeg har aldri brydd meg om kjønn i de første svangerskapene (til tross for at alle andre alltid bryr seg veldig om hva man venter...), men kjente denne gangen at det var veldig godt å skulle få et annet kjønn enn det vi mistet. Men nå fikk jo jeg bli kjent med barnet vi mistet, så det er kanskje annerledes når man mister slik dere gjorde.
Skuldrene mine kommer nesten mer opp etterhvert som ukene går egentlig, tror de bygger seg opp frem mot uka vi mistet i. Jeg er ikke så redd for SA i seg selv da, men jeg er redd for at vi aldri skal komme i mål. Det er jo ekstra vanskelig når jeg ikke har noe normalt svangerskap bak meg som endte godt, eneste erfaringen jeg har er jo å måtte føde et dødt barn. Da er det så vanskelig å forestille seg at det skal kunne gå bra. Men jeg fokuserer veldig på at frykten ikke skal få ta så stor plass at det går ut over hverdagen, og ellers bare overleve frem til fødselen.
Grunnen til at jeg tenker så mye på bevegelse og det å kjenne liv er at jeg egentlig ikke kjente så mye i det hele tatt sist gang, på tross av fint plassert morkake. Det var det som gjorde at jeg hadde en dårlig følelse også, og jeg er redd at om jeg kjenner lite denne gangen også så klarer jeg ikke å holde nervene i sjakk, selv om jeg vet det skjer i normale svangerskap også. Det er det jeg håper mest på at skal være annerledes nå. Jeg håper jeg kjenner så mye liv at jeg blir holdt våken om natta rett og slett.
Kjønn har jeg ikke noe ønske på, jeg bare vil komme i mål med en frisk og helst normalstor baby. Så det spiller ikke så stor rolle for meg nei, og jeg har på følelse av at det er gutt denne gangen også. Men sist mistenkte jeg jente og tok feil så blir spennende. Det som jeg håper mest på skal være annerledes nå er hvor mye liv jeg kjenner, at det skal være ganske forskjellig fra sist gang. Tror nok det vil være forskjell på om en ble kjent med babyen eller ikke ja. Vi sørga jo mest over det som ikke ble og ikke akkurat over J, om du skjønner? Vanskelig å forklare egentlig, men jeg har ikke noe forhold til hvilket kjønn J var, og tenker derfor ikke så mye på akkurat det.
Jeg er ikke så redd for SA i seg selv da, men jeg er redd for at vi aldri skal komme i mål. Det er jo ekstra vanskelig når jeg ikke har noe normalt svangerskap bak meg som endte godt, eneste erfaringen jeg har er jo å måtte føde et dødt barn. Da er det så vanskelig å forestille seg at det skal kunne gå bra. Men jeg fokuserer veldig på at frykten ikke skal få ta så stor plass at det går ut over hverdagen, og ellers bare overleve frem til fødselen.Grunnen til at jeg tenker så mye på bevegelse og det å kjenne liv er at jeg egentlig ikke kjente så mye i det hele tatt sist gang, på tross av fint plassert morkake. Det var det som gjorde at jeg hadde en dårlig følelse også, og jeg er redd at om jeg kjenner lite denne gangen også så klarer jeg ikke å holde nervene i sjakk, selv om jeg vet det skjer i normale svangerskap også. Det er det jeg håper mest på at skal være annerledes nå. Jeg håper jeg kjenner så mye liv at jeg blir holdt våken om natta rett og slett.
Kjønn har jeg ikke noe ønske på, jeg bare vil komme i mål med en frisk og helst normalstor baby.
Så det spiller ikke så stor rolle for meg nei, og jeg har på følelse av at det er gutt denne gangen også. Men sist mistenkte jeg jente og tok feil så blir spennende. Det som jeg håper mest på skal være annerledes nå er hvor mye liv jeg kjenner, at det skal være ganske forskjellig fra sist gang. Tror nok det vil være forskjell på om en ble kjent med babyen eller ikke ja. Vi sørga jo mest over det som ikke ble og ikke akkurat over J, om du skjønner? Vanskelig å forklare egentlig, men jeg har ikke noe forhold til hvilket kjønn J var, og tenker derfor ikke så mye på akkurat det. 9+0! Enn at jeg har startet på den tiende uka da?
Tror kroppen min syns det var veldig greit at jeg ikke skal jobbe i dag. Jeg sov 11 timer i natt, så tydeligvis noe behov for hvile. Blir godt med ei rolig helg, og at jeg fremover skal jobbe enda litt mer redusert. Og jeg kjenner nå at jeg er rimelig sikker på at vi stopper ved 2 stk barn, for det blir noen lange tunge svangerskap på tross av at jeg fysisk er i fin form. Jeg gruer meg skikkelig til den tiden en skal/kan begynne å kjenne liv. Hva om jeg ikke kjenner så mye? Hva om morkaka er så "grei" at den legger seg på fremsiden og demper? Kommer til å dævve av nervøsitet fra rundt uke 20 og utover ... Skal prøve å ikke tenke så mye på hva om, men det er ikke så enkelt.
Nå er det akkurat to uker til neste TUL, og tre uker til første svangerskapskontroll hos lege.
Herregud som tiden flyr! Nå har du jo kommet et stykke på vei
Jeg forstår veeldig godt at du er, og kommer til å bli enda mer når det nærmer seg, nervøs! Jeg er jo nervevrak selv enda ingenting har tilsagt at noe er galt. Uff. Det hjelper kanskje litt å komme over den uka men du slapper nok ikke helt av før babyen er ute og alt er bra. Det blir nok en tøff tid fremover men tenk så verdt det er det til slutt, for dette kommer til å gå bra
Så spennende at det ikke er så lenge til neste TUL
Herregud som tiden flyr! Nå har du jo kommet et stykke på vei
Jeg forstår veeldig godt at du er, og kommer til å bli enda mer når det nærmer seg, nervøs! Jeg er jo nervevrak selv enda ingenting har tilsagt at noe er galt. Uff. Det hjelper kanskje litt å komme over den uka men du slapper nok ikke helt av før babyen er ute og alt er bra. Det blir nok en tøff tid fremover men tenk så verdt det er det til slutt, for dette kommer til å gå bra
Så spennende at det ikke er så lenge til neste TUL
Ja, går framover på et vis. Syns det går litt sakte igjen nå da, mens ukene fra 6-8 gikk fort.
Men nå er vi inne i mnd jeg syns går supertreigt fra før av, dagene går ikke noe fortere nå. Dog, om jeg fortsetter å sove så mye så flyr de avsted. Nei, å slappe av i svangerskapet anser jeg som utopi nå. Og jeg kommer vel ikke til å ha skuldrene i normalhøyde før babyen nærmer seg konfirmant-alder.
Jeg er veldig glad for at jeg får ca hver 3 uke, og ikke lengre enn 4 uker mellom. Betryggende.
Gratulerer med 9 uker
Jeg håper du får samme opplevelse som meg etterhvert med masse liv, det hjelper litt på nervene Min morkake er delvis på fremre vegg, men siden den ikke dekker hele forsiden har jeg kjent mye tidlig, og det er helt annerledes enn forrige gang.
Som regel får man komme inn ved bekymring om man sier at man hadde dødfødsel forrige gang, men du kan også få jordmor til å legge inn et notat om at du skal få komme inn ved bekymring, slik at du ikke vil få beskjed om å se det an osv.. Vet ikke hvorvidt de vil ta inn før 23+0, men fra da burde du ha lav terskel for å få en ekstra sjekk. Jeg var inne på ekstra sjekk i uke 24, selv om det bare var 4 dager siden forrige ul og alt så bra ut da, men jeg var likevel utrolig redd.
Jeg synes det er beroligende at bekymringene mine alltid vil bli tatt på alvor uten at jeg må diskutere eller føle meg i veien/ hysterisk.
Og jeg er helt enig i at angsten blir sterkere når man kommer nærmere tidspunkt for dårlige nyheter, og tidspunkt for død og fødsel.
Kjenner på det samme ift kjønn, det spiller ikke så stor rolle for meg, jeg er bare glad til om babyen lever og får være en del av hverdagen vår. Men jeg skjønner jo at det for noen blir sårt at man får et annet kjønn enn det man mistet, det handler jo egentlig mer om savnet etter den man mistet. Og en ny jente vil ikke erstatte den jeg mista. I tillegg vet jeg at det ikke er alle forundt å få et levende barn etter å ha mista, så jeg er takknemmelig for at vi mest sannsynlig skal få oppleve det.
God helg!
Jeg håper du får samme opplevelse som meg etterhvert med masse liv, det hjelper litt på nervene
Min morkake er delvis på fremre vegg, men siden den ikke dekker hele forsiden har jeg kjent mye tidlig, og det er helt annerledes enn forrige gang. Som regel får man komme inn ved bekymring om man sier at man hadde dødfødsel forrige gang, men du kan også få jordmor til å legge inn et notat om at du skal få komme inn ved bekymring, slik at du ikke vil få beskjed om å se det an osv.. Vet ikke hvorvidt de vil ta inn før 23+0, men fra da burde du ha lav terskel for å få en ekstra sjekk. Jeg var inne på ekstra sjekk i uke 24, selv om det bare var 4 dager siden forrige ul og alt så bra ut da, men jeg var likevel utrolig redd.
Jeg synes det er beroligende at bekymringene mine alltid vil bli tatt på alvor uten at jeg må diskutere eller føle meg i veien/ hysterisk.
Og jeg er helt enig i at angsten blir sterkere når man kommer nærmere tidspunkt for dårlige nyheter, og tidspunkt for død og fødsel.
Kjenner på det samme ift kjønn, det spiller ikke så stor rolle for meg, jeg er bare glad til om babyen lever og får være en del av hverdagen vår. Men jeg skjønner jo at det for noen blir sårt at man får et annet kjønn enn det man mistet, det handler jo egentlig mer om savnet etter den man mistet. Og en ny jente vil ikke erstatte den jeg mista. I tillegg vet jeg at det ikke er alle forundt å få et levende barn etter å ha mista, så jeg er takknemmelig for at vi mest sannsynlig skal få oppleve det.
God helg!
Gratulerer med 9 uker
Jeg håper du får samme opplevelse som meg etterhvert med masse liv, det hjelper litt på nervene
Som regel får man komme inn ved bekymring om man sier at man hadde dødfødsel forrige gang, men du kan også få jordmor til å legge inn et notat om at du skal få komme inn ved bekymring, slik at du ikke vil få beskjed om å se det an osv.. Vet ikke hvorvidt de vil ta inn før 23+0, men fra da burde du ha lav terskel for å få en ekstra sjekk. Jeg var inne på ekstra sjekk i uke 24, selv om det bare var 4 dager siden forrige ul og alt så bra ut da, men jeg var likevel utrolig redd.
Jeg synes det er beroligende at bekymringene mine alltid vil bli tatt på alvor uten at jeg må diskutere eller føle meg i veien/ hysterisk.
Og jeg er helt enig i at angsten blir sterkere når man kommer nærmere tidspunkt for dårlige nyheter, og tidspunkt for død og fødsel.
Kjenner på det samme ift kjønn, det spiller ikke så stor rolle for meg, jeg er bare glad til om babyen lever og får være en del av hverdagen vår. Men jeg skjønner jo at det for noen blir sårt at man får et annet kjønn enn det man mistet, det handler jo egentlig mer om savnet etter den man mistet. Og en ny jente vil ikke erstatte den jeg mista. I tillegg vet jeg at det ikke er alle forundt å få et levende barn etter å ha mista, så jeg er takknemmelig for at vi mest sannsynlig skal få oppleve det.
God helg!
Ja, de er heldigvis veldig åpne for at jeg bare skal ringe om jeg er bekymra, og jeg tror nok jeg får komme inn om jeg er bekymra selv om det er før 23+0. Fikk i alle fall beskjed av begge legene jeg har vært hos om at det bare var å ringe, og ellers når jeg har sagt jeg har vært igjennom en dødfødsel så har også de i skrankene her og der vært veldig behjelpelig.
Ja, ikke sant. Og det er jo så forskjellig hva vi tenker, føler og ønsker.
Da var papirene levert inn på NAV, og i følge damen jeg snakket med der så så det greit ut og at alt var med. Så er det bare å krysse fingre for at det går i orden nå uten noe tull.
På vei ut fra NAV ble jeg en smule svimmel. Vet ikke om det er graviditeten, at jeg brygger på en forkjølelse - eller en reaksjon på NAV-kontoret er jeg ikke sikker på. Det var ikke sånn at det gikk rundt for meg da, bare svimla litt. Har satt meg i sofaen hjemme igjen, og satser på det går seg til. Kanskje ta en blund, selv om det bare er 4 timer siden jeg stod opp.
Kom også på at det kan jo være blodtrykket som er i det lavere sjiktet igjen. Jeg ligger normalt lavt i forhold til snittet, og da jeg var gravid sist så var det også lavt i starten. Jordmor sjekka ikke blodtrykk nå, og jeg glemte å spørre. Det er jo uansett ikke noe farlig (jeg er ikke nær å svime av så). Bare synd en må begrense mengden lakris i svangerskapet. Det er jo sååå godt, og så hjelper det på lavt blodtrykk.
Last edited:
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Gratulerer med passerte 9 uker og fin JM og sjef. Godt det ordner seg