Etter en fin TUL i dag, så tør jeg å trå helt inn i terminforumet her, og opprette dagbok. Jeg vil ikke flytte prøver-dagboken hit, for den er et eget (langt og vondt) kapittel.
Først en forklaring på tittelen, en regnbuebaby er en baby født etter å ha mistet et barn, enten det er på grunn av spontanabort, senabort, dødfødsel eller at en har mistet et spebarn. Jeg hadde ikke hørt om det før ei jeg var i termingruppe med i fjor fortalte om det - og jeg syns det var så fint begrep at jeg vil bruke det i gravid-dagboka mi her.
Så til historikken min. Etter å ha hatt barneønske i lengre tid, fått manne med på det og venta i ei halv evighet så ble jeg endelig gravid i fjor høst, med termin i slutten av mai i år. Dessverre så gikk det skikkelig galt, med morkakesvikt og dødfødsel i starten av februar i år.
Vi valgte å prøve ganske raskt igjen, både fordi ønsket om familieforøkelse er stort, men også fordi det tydeligvis kan ta tid å få planta spirene, og det er ikke sikkert spirene varer helt frem til mål. Det er over 2,5 år siden preveensjon ble droppa helt. Jeg har også bikka over i tredveårene, så føler alderen også har litt å si (sånn mtp at jeg ikke bare vil ha en, og at jeg mest sannsynlig blir en eggstokk fattigere når cysta må tas bort). Tiden gikk også denne gangen, og jeg stod også på vent for å ha lapraskopi for å fjerne ei cyste på ene eggstokken bl.a. To dager før forundersøkelsen til operasjon dukka det opp noe jeg mente måtte være skygge på en strimmeltest, og kveldstesten viste enda tydeligere skygge. Dagen etter lyste digital gravid 1-2 mot meg, og forundersøkelsen ble brukt til å henvise til svangerskapsoppfølging i stedet. Dette var også siste EL før en prøvepause, både på grunn av operasjon, men også fordi vi skal gifte oss til neste år. Jeg ble ganske sjokka over positive tester, for jeg hadde null og niks symptomer, og fortsatt har jeg ikke like mye tegn på graviditet. Burde jo føle meg heldig som slipper ganske billig unna svangerskapsplager, men samtidig hadde det vært godt å kjenne litt på graviditeten. Det har begynt å komme mer nå da, i form av trøtthet og at jeg er oppblåst (ser jo nesten gravid ut til og med).
I dag var jeg på første TUL, er 7+6 i følge menstermin - og den tror jeg stemmer bra. Lille bamsemumsen ble målt til 8+0, og det stemmer jo fint med svangerskapslengden. Hjertet banket også veldig sterkt og fint, så nå håper jeg det er en sterk spire, at kroppen min lager ei superbra morkake - og at blodfortynnende også hjelper til. Jeg får kjempeflott oppfølging, og skal på ultralyd ca hver 3 uke fremover. Skal også gå på blodfortynnende fra uke 12, det er noe de har sett at kan forebygge morkakesvikt. Nå håper jeg at dette går bra, og at vi får med oss en levende baby hjem fra sykehuset i slutten av mai/starten av juni. Termin er 11. juni, men det er ikke sikkert jeg går hele veien til termin mtp. min bakgrunnshistorikk. Jeg kommer i alle fall til å slippe å gå på overtid.
Link til prøver-dagboka mi.
After every storm, there is a rainbow of hope. The greater your storm, the brighter your rainbow.
Først en forklaring på tittelen, en regnbuebaby er en baby født etter å ha mistet et barn, enten det er på grunn av spontanabort, senabort, dødfødsel eller at en har mistet et spebarn. Jeg hadde ikke hørt om det før ei jeg var i termingruppe med i fjor fortalte om det - og jeg syns det var så fint begrep at jeg vil bruke det i gravid-dagboka mi her.
Så til historikken min. Etter å ha hatt barneønske i lengre tid, fått manne med på det og venta i ei halv evighet så ble jeg endelig gravid i fjor høst, med termin i slutten av mai i år. Dessverre så gikk det skikkelig galt, med morkakesvikt og dødfødsel i starten av februar i år.
Vi valgte å prøve ganske raskt igjen, både fordi ønsket om familieforøkelse er stort, men også fordi det tydeligvis kan ta tid å få planta spirene, og det er ikke sikkert spirene varer helt frem til mål. Det er over 2,5 år siden preveensjon ble droppa helt. Jeg har også bikka over i tredveårene, så føler alderen også har litt å si (sånn mtp at jeg ikke bare vil ha en, og at jeg mest sannsynlig blir en eggstokk fattigere når cysta må tas bort). Tiden gikk også denne gangen, og jeg stod også på vent for å ha lapraskopi for å fjerne ei cyste på ene eggstokken bl.a. To dager før forundersøkelsen til operasjon dukka det opp noe jeg mente måtte være skygge på en strimmeltest, og kveldstesten viste enda tydeligere skygge. Dagen etter lyste digital gravid 1-2 mot meg, og forundersøkelsen ble brukt til å henvise til svangerskapsoppfølging i stedet. Dette var også siste EL før en prøvepause, både på grunn av operasjon, men også fordi vi skal gifte oss til neste år. Jeg ble ganske sjokka over positive tester, for jeg hadde null og niks symptomer, og fortsatt har jeg ikke like mye tegn på graviditet. Burde jo føle meg heldig som slipper ganske billig unna svangerskapsplager, men samtidig hadde det vært godt å kjenne litt på graviditeten. Det har begynt å komme mer nå da, i form av trøtthet og at jeg er oppblåst (ser jo nesten gravid ut til og med).
I dag var jeg på første TUL, er 7+6 i følge menstermin - og den tror jeg stemmer bra. Lille bamsemumsen ble målt til 8+0, og det stemmer jo fint med svangerskapslengden. Hjertet banket også veldig sterkt og fint, så nå håper jeg det er en sterk spire, at kroppen min lager ei superbra morkake - og at blodfortynnende også hjelper til. Jeg får kjempeflott oppfølging, og skal på ultralyd ca hver 3 uke fremover. Skal også gå på blodfortynnende fra uke 12, det er noe de har sett at kan forebygge morkakesvikt. Nå håper jeg at dette går bra, og at vi får med oss en levende baby hjem fra sykehuset i slutten av mai/starten av juni. Termin er 11. juni, men det er ikke sikkert jeg går hele veien til termin mtp. min bakgrunnshistorikk. Jeg kommer i alle fall til å slippe å gå på overtid.
Link til prøver-dagboka mi.
After every storm, there is a rainbow of hope. The greater your storm, the brighter your rainbow.
Last edited: