Har en sambo, ett biologisk barn og en stesønn, en spire og en hund 
Mamma_mia_93's dagbok
- Trådstarter mamma_mia_93
- Opprettet
Vi bestemte oss for å prøve rett før sist TR som kom 21. April 2014. Begynte på vitaminer og bidronning-gele dag CD 1. TR varte akkurat i 7 dager så var ferdig om søndagen. Vi begynte med samleie tirsdag 29 april. Annenhver dag frem til mandag igjen. EL kom 4 mai. Også var det bare å vente! Begynte å føle noe smerte i korsryggen etter en ukes tid. Så begynte murringene en-to dager etter smertene i korsryggen. Så begynte stålsmaken fra en type gaffel vi har. Deretter trøtthet, nysing, ømme/såre nippler. For å ikke snakke om all lufta i magen. Humørsvigninger og plutselig sukker/søt-lysten. Begynte å føle at noe var på gang og tok test første 10 DPO, den viste veldig svakt positiv etter 5 min. Og etter 10 min var den full positiv. Jeg stolte ikke helt på den og valgte å ta tester de påfølgende dagene. Testene viste fortere positiv for hver dag. Først idag, den 18. Mai, dagen før IKM/TR viste testen positiv før de 3 hellige minuttene 
Først da kunne vi la det synke inn og endelig glede oss, selv om jeg allikevel har visst og følt det på meg. Satt på første PP, så ganske overrasket! Håper spiren sitter frem til termin som foreløpig er 28. Januar 2015. Testen fra idag:
Først da kunne vi la det synke inn og endelig glede oss, selv om jeg allikevel har visst og følt det på meg. Satt på første PP, så ganske overrasket! Håper spiren sitter frem til termin som foreløpig er 28. Januar 2015. Testen fra idag:Vedlegg
Idag er jeg 5 uker!
Og idag fortalte jeg min mamma om graviditeten, vi står hverandre ganske nært og er veldig gode venner. Jeg har visst om graviditeten ganske lenge nå, føles det ut som ihvertfall. Og det har vært veldig vanskelig å holde det hemmelig. Vi hadde egentlig planer om å holde det hemmelig helt til OU, men hallo... Hvor dum går det an å bli? Sette så høye forventninger til denne skravlebøtta?
For ett par dager siden hadde jeg sagt til mamma at vi kom til å vente med prøving enda en stund, og sa ting som kunne hinte til at jeg IKKE var gravid. Vi snakket om min pappa som har begynt å få vondt i ryggen, og samtalen gikk sånn her:
Jeg: Ja han begynner jo å bli gammel da
Mamma: Hehehe ja det er det han gjør.
Jeg: Derfor passer det jo bra at han blir tobarns-morfar snart.
Mamma: Hehe ja sant (ante fortsatt ingenting)
Jeg: Nå...
Mamma: hæ? hva?
Jeg: Ja nå
Mamma: HÆ?! Er du gravid?!
Jeg: Ja
Mamma: Tuller du med meg? (sier hun gråtkvalt)
Jeg: Nei, jeg er 5 uker idag
Mamma: Ååååå (med skjelvende stemme, tydelig glad for nyheten)
Så sånn gikk det, pappa satt i bakgrunnen og sa at han gledet seg og gratulerte oss Håper svigers tar det like fint, men gubben er ikke klart til å fortelle de om nyheten enda 
Ellers har jeg mye ryggplager, angrer sårt på at vi enda ikke har kjøpt inn varmepute. Også kan jeg jo nevne at jeg for første gang på evigheter sovnet midt på dagen når jeg fulgte med på en episode. Helt ut av det blå! Trøttheten er ikke til å legge skjul på lengre. Håper jeg slipper å sovne på jobb...
Og idag fortalte jeg min mamma om graviditeten, vi står hverandre ganske nært og er veldig gode venner. Jeg har visst om graviditeten ganske lenge nå, føles det ut som ihvertfall. Og det har vært veldig vanskelig å holde det hemmelig. Vi hadde egentlig planer om å holde det hemmelig helt til OU, men hallo... Hvor dum går det an å bli? Sette så høye forventninger til denne skravlebøtta?
For ett par dager siden hadde jeg sagt til mamma at vi kom til å vente med prøving enda en stund, og sa ting som kunne hinte til at jeg IKKE var gravid. Vi snakket om min pappa som har begynt å få vondt i ryggen, og samtalen gikk sånn her:
Jeg: Ja han begynner jo å bli gammel da
Mamma: Hehehe ja det er det han gjør.
Jeg: Derfor passer det jo bra at han blir tobarns-morfar snart.
Mamma: Hehe ja sant
(ante fortsatt ingenting)Jeg: Nå...
Mamma: hæ? hva?
Jeg: Ja nå
Mamma: HÆ?! Er du gravid?!
Jeg: Ja
Mamma: Tuller du med meg? (sier hun gråtkvalt)
Jeg: Nei, jeg er 5 uker idag
Mamma: Ååååå
(med skjelvende stemme, tydelig glad for nyheten) Så sånn gikk det, pappa satt i bakgrunnen og sa at han gledet seg og gratulerte oss
Håper svigers tar det like fint, men gubben er ikke klart til å fortelle de om nyheten enda Ellers har jeg mye ryggplager, angrer sårt på at vi enda ikke har kjøpt inn varmepute. Også kan jeg jo nevne at jeg for første gang på evigheter sovnet midt på dagen når jeg fulgte med på en episode. Helt ut av det blå! Trøttheten er ikke til å legge skjul på lengre. Håper jeg slipper å sovne på jobb...
Hadde skikkelig vondt igår, mandag. Noen av forumsjentene trodde det kunne være UVI ut ifra det jeg beskrev i en annen tråd, så jeg ringte legen med en gang og fikk sjekka det. Testen var negativ, takk Gud for det Men da er det muligens bekkenløsning som er på vei, snakket derfor også med jordmor, som sa at jeg ikke skulle nøle med å si ifra om det ble verre. Jeg husker noen av forhåndsreglene og ble minnet på flere av dem igår. Idag er det faktisk noe bedre, så det kan godt ha vært noe ifra helga som satt igjen i kroppen også.
Trøttheten velter over meg, føler jeg sovner her jeg sitter. Øynene lukker seg stille igjen og jeg bråvåkner etter ett sekund. De siste dagene har jeg hatt en slags søvnløshet over meg, og inatt sov jeg skikkelig dårlig. Gubben sa at jeg hadde ligget å snakket i hele natt, lurer på hvem jeg snakker med! Det å være gravid er ett veldig rart fenomen,
Men da er det muligens bekkenløsning som er på vei, snakket derfor også med jordmor, som sa at jeg ikke skulle nøle med å si ifra om det ble verre. Jeg husker noen av forhåndsreglene og ble minnet på flere av dem igår. Idag er det faktisk noe bedre, så det kan godt ha vært noe ifra helga som satt igjen i kroppen også. Trøttheten velter over meg, føler jeg sovner her jeg sitter. Øynene lukker seg stille igjen og jeg bråvåkner etter ett sekund. De siste dagene har jeg hatt en slags søvnløshet over meg, og inatt sov jeg skikkelig dårlig. Gubben sa at jeg hadde ligget å snakket i hele natt, lurer på hvem jeg snakker med! Det å være gravid er ett veldig rart fenomen,
Morgenkvalmen er på plass, tar noen timer før jeg får spise frokost, men det får så være! Fikk tips på forumet om å ta vitaminene mine om kvelden og Gud bedre det hjalp!
Idag er jeg 6 uker, det betyr bare 6 uker igjen til "den store dagen". Jeg føler meg ikke mye gravid nedi der, men de smålig ømme puppene og morgenkvalmen forsikrer meg stadig bort at det enda er noe med meg
Idag er jeg 6 uker, det betyr bare 6 uker igjen til "den store dagen". Jeg føler meg ikke mye gravid nedi der, men de smålig ømme puppene og morgenkvalmen forsikrer meg stadig bort at det enda er noe med meg
WOW. Idag våknet jeg opp helt normalt, litt ekstra trøtt i trynet. Når jeg kom frem til jobb begynte jeg å klø noe helt inn i hampen og jeg klør enda. Skikkelig plagsomt. Har nå klødd i litt over 4 timer. Kom som ett slag i trynet visst jeg skal uttale meg mildt. Det stopper liksom ikke, enten så klør jeg der eller så klør jeg her.. Måtte denne dagen gå fort Ser fortsatt positivt på livet da, venter jo enda en liten småttis til
Ser fortsatt positivt på livet da, venter jo enda en liten småttis til 
Tinkiwinky1990
Elsker forumet
Spennende å følge deg jeg er 5 uker i dag. Lykke til videre symtomene kommer og går, har skjønt dette er normalt
Sent from my iPhone using BV Forum
jeg er 5 uker i dag. Lykke til videre symtomene kommer og går, har skjønt dette er normalt Sent from my iPhone using BV Forum
Så gøy, gratulererSpennende å følge deg
Sent from my iPhone using BV Forum
og tusen takk, har du en jeg kan følge?
Tinkiwinky1990
Elsker forumet
Jepp det har jeg, akuratt laget ;-)
Sent from my iPhone using BV Forum
Sent from my iPhone using BV Forum
Kløinga viste seg å være elveblest i for mav en allergisk reaksjon, så jeg angrer ikke på at jeg gikk til legen, igjen! Nå går jeg på noen slags medisiner for allergi, må ta dem i en ukes tid. Igår fikk jeg også skikkelig lyst på hubba bubba, så har gått å gumlet på det. Fikk også veldig lyst på marengsbunn til iskake, men slikt selger dem jo ikke lengre! Endte opp med marengs-topper og is, funket greit, men ikke i nærheten til marengsbunn. Var på legekontoret før jeg begynte på jobb og fikk tatt noen blodprøver, sist svangerskap sleit jeg med lavt kalium og derfor blir det fulgt opp så tidlig, jeg ble jo lagt inn på sykehuset sist gang. Sjekket jern-innholdet også ettersom jeg er så trøtt og svimmel. Resultatene kommer vel til uka!
Nå går jeg på noen slags medisiner for allergi, må ta dem i en ukes tid. Igår fikk jeg også skikkelig lyst på hubba bubba, så har gått å gumlet på det. Fikk også veldig lyst på marengsbunn til iskake, men slikt selger dem jo ikke lengre! Endte opp med marengs-topper og is, funket greit, men ikke i nærheten til marengsbunn. Var på legekontoret før jeg begynte på jobb og fikk tatt noen blodprøver, sist svangerskap sleit jeg med lavt kalium og derfor blir det fulgt opp så tidlig, jeg ble jo lagt inn på sykehuset sist gang. Sjekket jern-innholdet også ettersom jeg er så trøtt og svimmel. Resultatene kommer vel til uka!
Laget en egen tråd for dette innlegget, men jeg vil finne det igjen senere litt letter og derfor legger jeg det inn her også. Svar gjerne i original innlegget.
Sitter å ser på fødeavdeling, og alt jeg klarer å tenke på er fødselen jeg hadde med skatten min. Følelsene, smertene, og hvordan jeg grep etter han med en gang han kom ut. Jeg var tankeløs og gjorde det instinktet mitt sa jeg måtte gjøre. Jeg strakk meg så fort han var kommet ut for å løfte han til brystet mitt. Legene og jordmødrene fikk ikke tid til å tørke av han engang, det måtte de gjøre når han lå oppå meg. Jeg husker hvordan jeg var i totalt lykkerus. Så måtte han bades, men jeg sovnet bort. Jeg våknet på det utdelte rommet vårt og var kjempe lei meg for at jeg ikke fikk være med på det første badet eller veiingen. Han hadde heldigvis tatt puppen fint før han måtte bades, og derfor fått mat. Jeg er enda like forelsket i barnet mitt som den dagen hvor det intense båndet og kjærligheten grep fatt i meg.
Jeg hadde en veldig vond og hard fødsel. En blanding av kalium-mangel, jern-mangel og søvnmangel er ikke en god kombinasjon når skatten at på til satt fast, han måtte ut med sugekopp og tang, jeg ble klippet i uten forvarsel. Jeg ser på fødeavdelingen, plutselig går det hele opp for meg at jeg skal gjennom dette en gang til, en overveldende redsel griper tak i meg, jeg får angst. Jeg vil ikke oppleve smertene i den graden jeg måtte første gang og jeg vil ikke gå glipp av den første tiden etterpå slik som jeg gjorde.
Jeg var aldri redd eller bekymret for den første fødselen min, men kanskje jeg burde ha vært det? Det var som å få ett skikkelig hardt slag i trynet, og nå må jeg betale for det i ettertid. Jeg begynner å kjenne på "ubrukelig"-følelsen. Man vil jo ikke være redd for å føde barnet sitt?
Aldri verden om jeg vil ta keisersnitt, er det noe jeg er mer redd for en skalpeller så er det slanger (i den grad at jeg må forte meg vekk fra en meitemark for å unngå at det svartner)... Nei, jeg vil føde normalt. Jeg vil ikke ha smertelindring og det ville jeg ikke første gang heller, men jeg måtte. Jeg måtte få epidural for å hvile meg. Jeg og kroppen min trengte søvn. Jeg hadde planer om å ikke ta noen smertelindringer, men å puste meg gjennom riene og å samarbeide med kroppen. Jeg mistet meg selv på ett tidspunkt, og kroppen min. Jeg er redd for å miste meg selv igjen, jeg er redd for å ikke klare å puste igjen. Jeg er redd for å motarbeide kroppen igjen. Jeg er redd for å trenge smertelindringen som stanser og forlenger hele prosessen og gjør slik at jeg ikke klarer å samarbeide med kroppen. Jeg er redd for å bli klippet igjen. Jeg er redd for å sovne etter fødselen.
Jeg prøver å finne tips til en bedre fødsel. Jeg prøver å finne pusteteknikker jeg kan begynne å øve på allerede. Jeg vil være så forberedt som over hodet mulig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta til meg alle millionene av tips og videor der ute. Jeg føler at det går over hodet mitt, jeg blir engstelig. Jeg trenger hjelp.
Sitter å ser på fødeavdeling, og alt jeg klarer å tenke på er fødselen jeg hadde med skatten min. Følelsene, smertene, og hvordan jeg grep etter han med en gang han kom ut. Jeg var tankeløs og gjorde det instinktet mitt sa jeg måtte gjøre. Jeg strakk meg så fort han var kommet ut for å løfte han til brystet mitt. Legene og jordmødrene fikk ikke tid til å tørke av han engang, det måtte de gjøre når han lå oppå meg. Jeg husker hvordan jeg var i totalt lykkerus. Så måtte han bades, men jeg sovnet bort. Jeg våknet på det utdelte rommet vårt og var kjempe lei meg for at jeg ikke fikk være med på det første badet eller veiingen. Han hadde heldigvis tatt puppen fint før han måtte bades, og derfor fått mat. Jeg er enda like forelsket i barnet mitt som den dagen hvor det intense båndet og kjærligheten grep fatt i meg.
Jeg hadde en veldig vond og hard fødsel. En blanding av kalium-mangel, jern-mangel og søvnmangel er ikke en god kombinasjon når skatten at på til satt fast, han måtte ut med sugekopp og tang, jeg ble klippet i uten forvarsel. Jeg ser på fødeavdelingen, plutselig går det hele opp for meg at jeg skal gjennom dette en gang til, en overveldende redsel griper tak i meg, jeg får angst. Jeg vil ikke oppleve smertene i den graden jeg måtte første gang og jeg vil ikke gå glipp av den første tiden etterpå slik som jeg gjorde.
Jeg var aldri redd eller bekymret for den første fødselen min, men kanskje jeg burde ha vært det? Det var som å få ett skikkelig hardt slag i trynet, og nå må jeg betale for det i ettertid. Jeg begynner å kjenne på "ubrukelig"-følelsen. Man vil jo ikke være redd for å føde barnet sitt?
Aldri verden om jeg vil ta keisersnitt, er det noe jeg er mer redd for en skalpeller så er det slanger (i den grad at jeg må forte meg vekk fra en meitemark for å unngå at det svartner)... Nei, jeg vil føde normalt. Jeg vil ikke ha smertelindring og det ville jeg ikke første gang heller, men jeg måtte. Jeg måtte få epidural for å hvile meg. Jeg og kroppen min trengte søvn. Jeg hadde planer om å ikke ta noen smertelindringer, men å puste meg gjennom riene og å samarbeide med kroppen. Jeg mistet meg selv på ett tidspunkt, og kroppen min. Jeg er redd for å miste meg selv igjen, jeg er redd for å ikke klare å puste igjen. Jeg er redd for å motarbeide kroppen igjen. Jeg er redd for å trenge smertelindringen som stanser og forlenger hele prosessen og gjør slik at jeg ikke klarer å samarbeide med kroppen. Jeg er redd for å bli klippet igjen. Jeg er redd for å sovne etter fødselen.
Jeg prøver å finne tips til en bedre fødsel. Jeg prøver å finne pusteteknikker jeg kan begynne å øve på allerede. Jeg vil være så forberedt som over hodet mulig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta til meg alle millionene av tips og videor der ute. Jeg føler at det går over hodet mitt, jeg blir engstelig. Jeg trenger hjelp.
7 uker og en dag idag! Det er 16 dager igjen til GU-timen, men jeg føler at den egentlig er litt unødvdndig og at jeg bare vil bytte den ut med en UL-time istedenfor. For å si det slik så er jeg ikke fan av at andre enn meg selv og min partner skal opp i grotta mi, det er VIP-adgang der neida, jeg må nok bare bite tenna sammen og få gjennomført det. Idag er det solskinn, skatten min leker seg med stampen og bikkja, gubben ligger å sover til min store frustrasjon!!!! Og jeg har flyttet meg inn i skyggen. Tåler ikke like godt varme som jeg gjorde før graviditeten, så lurer på hvordan det skal gå når vi reiser til Tyrkia i august/september. Har så mange tanker, men orker ikke å skrive alt.
Det er 16 dager igjen til GU-timen, men jeg føler at den egentlig er litt unødvdndig og at jeg bare vil bytte den ut med en UL-time istedenfor. For å si det slik så er jeg ikke fan av at andre enn meg selv og min partner skal opp i grotta mi, det er VIP-adgang der neida, jeg må nok bare bite tenna sammen og få gjennomført det. Idag er det solskinn, skatten min leker seg med stampen og bikkja, gubben ligger å sover til min store frustrasjon!!!! Og jeg har flyttet meg inn i skyggen. Tåler ikke like godt varme som jeg gjorde før graviditeten, så lurer på hvordan det skal gå når vi reiser til Tyrkia i august/september. Har så mange tanker, men orker ikke å skrive alt.
Nå begynner morroa da vettu. Morgenkvalmen kunne ikke vært kvalmere, i tillegg mangler jeg jern. Blir andpusten bare av å gå opp trappa, får hjertebank av ingenting, hodepine og øreverk (noen kaller det for sus), er konstant trøtt og skikkelig irritabel. Så jerntilskudd; here I come. Visste dere forresten at man burde ta c-vitamin ved siden av fordi jernet blir lettere tatt til kroppen da? Så ikke bare jern må jeg knaske på, men c-vitamin også. Kan ikke spise eller drikke appelsin fordi jeg er så kvalm og da får jeg fort magesåret tilbake. Så her går det i skånsomme produkter for magen!!! Ta vare på deg selv <3
Så ikke bare jern må jeg knaske på, men c-vitamin også. Kan ikke spise eller drikke appelsin fordi jeg er så kvalm og da får jeg fort magesåret tilbake. Så her går det i skånsomme produkter for magen!!! Ta vare på deg selv <3
8 uker idag! Og imorgen kommer de svært etterlengtede gravidbuksene. Alle jeans-buksene mine er så stramme, og jeg får vondt av å sette meg ned. Frister nesten å gå i trusa på jobb!
Morgenkvalmen er fortsatt verst, men jeg har også begynt å få en kvalmhets-følelse gjennom hele dagen. Så jeg må være svært forsiktig med hva jeg spiser, får jeg noe i meg jeg aner en liten kvalmende følelse for så er det rett ut igjen
Er nesten ingenting som frister. Jeg føler at denne graviditeten er så sinnsyk ulik ifra gutten min, så er nesten overbevist om at jeg får jente denne gangen, men jeg tørr ikke være helt sikker, selv om vi håper litt!
Og imorgen kommer de svært etterlengtede gravidbuksene. Alle jeans-buksene mine er så stramme, og jeg får vondt av å sette meg ned. Frister nesten å gå i trusa på jobb! Morgenkvalmen er fortsatt verst, men jeg har også begynt å få en kvalmhets-følelse gjennom hele dagen. Så jeg må være svært forsiktig med hva jeg spiser, får jeg noe i meg jeg aner en liten kvalmende følelse for så er det rett ut igjen
Er nesten ingenting som frister. Jeg føler at denne graviditeten er så sinnsyk ulik ifra gutten min, så er nesten overbevist om at jeg får jente denne gangen, men jeg tørr ikke være helt sikker, selv om vi håper litt!
9+1 uker idag
Morgenkvalmen har begynt å gi seg, men plutselig kan jeg få en kvalme-bølge midt på dagen. Cravingsen er håpløs, jeg er en av dem kvinnene som ikke har lyst på en spesiell fast ting, men mange forskjellige ting. Så jeg kan ikke akkurat fylle kjøleskapet eller skuffen klar. Her er det impuls, men følelsen er så sterk at visst jeg ikke får det jeg har lyst på så blir jeg stressa, sint og HELT umulig.
Jernlageret har begynt å komme til normalen kjenner jeg, og det er godt! Propper meg full av vitaminer, føler meg nesten som en pillemissbruker når jeg sitter med alle vitaminene i hånda
Gravidbuksene var gode, synd de var bittelitt store. Jeg fikk faktisk heller lyst til å gå i en stram bukse! Ellers er alt på topp, fått oss nye stuemøbler. TV-benk, stuebord, stor spisestue med 4 stoler og en tripp-trapp stol og en sittebenk, skjenk, vitrineskap. Alt av samme serie og farge = herregud så DIGG. Før matchet ikke stuen i det hele tatt. Ungene elsker å sitte rundt spisestuebordet og stolene er kjempe gode å sitte på
Ferieturen er faktisk også betalt og i boks, gleder meg fælt til vår første familietur og min første tur med fly. Ååh, livet er så perfekt akkurat nå! Og jeg vil ikke være redd for å si det til andre, for vi har faktisk slitt oss gjennom og jobbet så hardt for å få det slik, syns faktisk vi fortjener det, haha.. Høres selvgodt ut, men så langt ifra tilfellet.
Morgenkvalmen har begynt å gi seg, men plutselig kan jeg få en kvalme-bølge midt på dagen. Cravingsen er håpløs, jeg er en av dem kvinnene som ikke har lyst på en spesiell fast ting, men mange forskjellige ting. Så jeg kan ikke akkurat fylle kjøleskapet eller skuffen klar. Her er det impuls, men følelsen er så sterk at visst jeg ikke får det jeg har lyst på så blir jeg stressa, sint og HELT umulig.
Jernlageret har begynt å komme til normalen kjenner jeg, og det er godt! Propper meg full av vitaminer, føler meg nesten som en pillemissbruker når jeg sitter med alle vitaminene i hånda
Gravidbuksene var gode, synd de var bittelitt store. Jeg fikk faktisk heller lyst til å gå i en stram bukse! Ellers er alt på topp, fått oss nye stuemøbler. TV-benk, stuebord, stor spisestue med 4 stoler og en tripp-trapp stol og en sittebenk, skjenk, vitrineskap. Alt av samme serie og farge = herregud så DIGG. Før matchet ikke stuen i det hele tatt. Ungene elsker å sitte rundt spisestuebordet og stolene er kjempe gode å sitte på
Ferieturen er faktisk også betalt og i boks, gleder meg fælt til vår første familietur og min første tur med fly. Ååh, livet er så perfekt akkurat nå! Og jeg vil ikke være redd for å si det til andre, for vi har faktisk slitt oss gjennom og jobbet så hardt for å få det slik, syns faktisk vi fortjener det, haha.. Høres selvgodt ut, men så langt ifra tilfellet.
Jeg har helt glemt å skrive om GU og UL undersøkelsen sist onsdag. Den gikk kjempe fint. Livmortappen sitter som den skal, ikke for langt ned som jeg var redd for. Og jeg fikk se ett bankende hjerte på den lille Topp topp!
Tok en natron-test idag, men jeg blir ikke særlig klok på det der. Får heller vente å se til dem kan fortelle meg hva slags kjønn det er.
Topp topp! Tok en natron-test idag, men jeg blir ikke særlig klok på det der. Får heller vente å se til dem kan fortelle meg hva slags kjønn det er.
Hater å bli forskjøla!!! Hvorfor meg liksom... For å ikke snakke om bikkja som har fått påvist patella OG HD på høyre bakbein/hofte. FLOTT. Håper vi bare får igjen på forsikringa for det var jammen sann ikke billig... Får håpe at treninga kan hjelpe HD'en hennes, men hun trenger allikevel operasjon for patellaen. Ikke året en gang, stakkars. Føler egentlig at det er en skikkelig dritt begynnelse på sommeren.
Reisevogna som vi bestilte på mandag kom idag, og heldigvis var den super! Ingenting å klage på, blir spennende å teste den ut med lillemann oppi. Vi måtte ha en enkel og grei reisetrille til Tyrkia turen. Bestilte den billigste paraplytrilla fra jollyroom, med ekstra solskjerm og bag til å ha vogna i. Super fornøyd, alt som er billig er ikke nødvendigvis dårlig
Hvorfor meg liksom... For å ikke snakke om bikkja som har fått påvist patella OG HD på høyre bakbein/hofte. FLOTT. Håper vi bare får igjen på forsikringa for det var jammen sann ikke billig... Får håpe at treninga kan hjelpe HD'en hennes, men hun trenger allikevel operasjon for patellaen. Ikke året en gang, stakkars. Føler egentlig at det er en skikkelig dritt begynnelse på sommeren.Reisevogna som vi bestilte på mandag kom idag, og heldigvis var den super! Ingenting å klage på, blir spennende å teste den ut med lillemann oppi. Vi måtte ha en enkel og grei reisetrille til Tyrkia turen. Bestilte den billigste paraplytrilla fra jollyroom, med ekstra solskjerm og bag til å ha vogna i. Super fornøyd, alt som er billig er ikke nødvendigvis dårlig
Nå har jeg gått å vært syk og døsen en stund. Været er mørkt, varmt, klamt osv. Så jeg får ikke puste ordentlig heller. Har sovet kjempe dårlig den siste uka, men inatt sov jeg godt Bank i bordet!
Vaksine på småen idag og dyrehospitalet for bikkja imorgen. Søknad om forsikringspengene ble sendt sist uke, så er veldig spent på hvordan det går!
Ellers er jeg kjempe glad for det er så mange bekjente av meg som er gravid og har termin rundt samme tid som meg. Haha, hvor gøy er ikke det liksom? Kjempe gøy!
Bank i bordet! Vaksine på småen idag og dyrehospitalet for bikkja imorgen. Søknad om forsikringspengene ble sendt sist uke, så er veldig spent på hvordan det går!
Ellers er jeg kjempe glad for det er så mange bekjente av meg som er gravid og har termin rundt samme tid som meg. Haha, hvor gøy er ikke det liksom? Kjempe gøy!
Idag har jeg hatt bursdag!! Denne siste uken har vært super til tross for at jeg endte opp med DEN bekkenlåsningen. Vi fikk vite at vi får dekket alt på forsikringen, vi har delt nyheten og jeg kommer nå lovlig inn hvor jeg måtte ønske, selv om jeg er avholds så akkurat det spiller ingen rolle.
Diktet vi avslørte med går slik:
Barnet i magen, vårt kjøtt og vårt blod. Hvordan er det for deg, å ha mor som bo? Det er det som gjelder, å ta vare på deg. Som ga oss den ære å bringe liv til deg. Vi stryker forsiktig, du sparker igjen. Snart skal vi treffes, vi skal bli kjent. Kjære vårt barn, finnes det ord? Som kan beskrive - ******** skal bli storebror!
Syns det var morsomt og kreativt, og litt annerledes enn typisk "bolle i ovnen" og slikt
Denne siste uken har vært super til tross for at jeg endte opp med DEN bekkenlåsningen. Vi fikk vite at vi får dekket alt på forsikringen, vi har delt nyheten og jeg kommer nå lovlig inn hvor jeg måtte ønske, selv om jeg er avholds så akkurat det spiller ingen rolle. Diktet vi avslørte med går slik:
Barnet i magen, vårt kjøtt og vårt blod. Hvordan er det for deg, å ha mor som bo? Det er det som gjelder, å ta vare på deg. Som ga oss den ære å bringe liv til deg. Vi stryker forsiktig, du sparker igjen. Snart skal vi treffes, vi skal bli kjent. Kjære vårt barn, finnes det ord? Som kan beskrive - ******** skal bli storebror!
Syns det var morsomt og kreativt, og litt annerledes enn typisk "bolle i ovnen" og slikt
Og idag er jeg 12 uker på vei