Mageboeren 2.0

11+1.

I dag er det en uke til ultralyd. Da skal jeg prøve å glede meg litt mer over det som venter meg.
Det kan se ut som kvalmen endelig er i ferd med å gå bort. Lite kvalm både i går og i dag, men kaster likevel opp, da jeg fortsatt er plaget av spontane brekninger uavhengig av kvalme. Har fått gått meg en times tur med hunden i dag, og det var deilig. I ettermiddag skal jeg hente to hvite tripptrapp stoler som jeg kjøper brukt på finn. Det blir mitt første kjøp til kommende baby. Tenkte liksågreit å slå til når jeg får to pent brukte til 1200 kr. Tenkte at baby skal få et newbornsett fra Stokke, så h*n kan bruke den fra fødsel av. Mini har jo fortsatt en slik babytol med bordbrett, og nå er det på tide han får styre selv med å gå opp og ned fra stolen.

Tenkte å lete etter hjertelyden i dag med angelsound. Har den fra forrige svangerskap og lette en gang uten å finne lyden i orrige uke. Men det er vel snart på tide å finne den, det hadde vært fantastisk med et lite livstegn nå.
 
Jeg har vært og kjøpt første ting til baby. Tripp trapp stol. Da jeg bar inn stolene i bilen gikk det plutselig opp for meg at jeg snart blir tobarnsmor!!! Vi skal være fire rundt middagsbordet. Det er en fin tanke:)

Mini ble også en stolt eier av en stol. Han hylte av glede og ville spise mer med en gang jeg kom hjem enda han akkurat hadde spist en diger porsjon med spagetti. Jeg fortalte også at jeg hadde kjøpt en til som skal være i boden en stund, for lillebror eller lillesøster skal få bruke den om en stund. Jeg tror han syntes det var litt spennende, og lurte på hvor den andre stolen var da jeg kom hjem.

I dag fikk jeg brev fra Ullevål med bekreftelse om sykehusplass, og dato til UL 9. Jan! Dvs at jeg rett på nyåret forhåpentligvis vet om vi venter en gutt eller jente. Veldig stas!
 
11+2

Merker virkelig at energien er på vei tilbake. Hadde planlagt trene i dag, men våknet selvsagt til tett forkjølelse. Det så ut som det løsnet i løp av dagen, så jeg sikter mot en økt i morgen i stedet. 3.dag uten kvalme. Det er helt fantastisk. Jeg begynner å glede meg til å jobbe igjen, som forhåpentligvis et 2.des da sykemeldingen går ut. Nå skal jeg heller prøve å fokusere positivt, på førjulstiden jeg har hjemme, lage litt julegaver og handle når butikkene ikke er smekkfulle.

Var en liten handlerunde i dag for å kjøpe mer ulltøy til mini. På barnas hus har de mye pent til babyer, smeltet helt, men kommer nok til å kjøpe minimalt med klær den første tiden. Har spart på absolutt alt, så når kjønn er bestemt, skal jeg gå gjennom hva som kan arves og hva som kan gis bort eller selges.

Gjorde nok et forsøk å lete etter hjertelyden i går, men uten å lykkes. Er nok for godt polstret eller så gjemmer h*n seg godt. Bare fem dager til ultralyd nå. Jeg er utrolig spent på det. Jeg går fortsatt med en ørliten paranoid tanke om at jeg ikke et gravid likevel. Eller at det skal være to:p
 
11+3

Det ser ut som kvalmen har sjekket inn igjen. Først blir jeg bråmett av to brødskiver til frokost, langt ut i 12 tiden. Siden kom kvalmen, og like før jeg skulle ut med hunden leverte jeg fra meg deler av frokosten i toalett skåla. Er sååå lei av å kaste opp nå!!! Fikk meg en frisk og kald tur med hunden, men kvalmen murret hele veien. Var innom butikken og kjøpte nudler, cola zero og farris og håper å reparere litt. Nå et jeg nok en gang sprekk mett etter en porsjon med nudler, og skal bare kul'an litt før jeg begynner på litt helgerengjøring. The easy way med våtmopp. Vaskehjelpen er forhåpentligvis tilbake om to uker. Dypt savnet!

Er blitt potte forkjøla også, kjenner at feberen ligger og ulmer litt, men den slår heldigvis ikke fullt ut.
 
11+5, snart 6 (om en time)

Har igrunn ikke så mye å si om dagen. Er ganske lei og neffor. Drittlei sykemelding og isolasjon. Uforutsigbar form og hormoner i villsprang. Ser fram til uka som kommer da jeg endelig er over de 12, ultralyd på tirsdag og forhåpentligvis er alt ok med baby, og jeg kan kunngjøre det til andre en nærmeste vennekrets og familie. På fredag reiser vi hjem til Bergen og feirer familiejul med min familie siden det blir svigersjul i år. Det blir også fint. Håper på en bedre uke neste uke, på alle mulige måter. Denne har vært rævva !!
 
11+6

Tenkte jeg skulle skrive litt om min craving.
Da jeg gikk gravid sist gang drakk jeg enormt mye smoothie. Likevel vil jeg ikke påstå det som en type craving jeg måtte ha, jeg gikk vel bare inn i en smoothie periode som i bunn og grunn har fortsatt de neste tre årene. Jeg har drukket smoothie nesten hver eneste morgen fram til jeg ble gravid denne gangen. Nå orker jeg sjeldent tanken på det.

Det er to ting jeg nå MÅ ha i kjøleskapet til en hver tid, og det er farris bris ( helst den røde med bringebær og granateple) og gresk yoghurt. Helst fettfri eller lavt fettinnhold. Den fra Synnøve er alle tiders. Dette demper ofte på kvalmen min, samtidig som det til tider er det eneste jeg har lyst på eller orker, og jeg liker derfor ikke tanken på å gå tom.

En helt ny greie er også at jeg har blitt helt besatt av brownies!!! Dette er en craving jeg ikke klarer å tillate meg. Kaker har alltid for meg vært noe man spiser i selskap med andre, så jeg har ganske god kontroll på inntaket, men jeg er helt opphengt i alle typer brownies. Jeg googler ulike oppskrifter og ser på bilder, sjekker ut menyer hos ulike bakere om de selger brownies og snirkler alltid innom disken til ulike kaffebarer, bakeri og kafeer om jeg er i nærheten bare for å se på de:) det er heeeeeelt sykt!!!! Jeg har til nå i svangerskapet spist brownies to ganger. Første var på farsdagen, da følte jeg for å gjøre noe ' ekstra' ( egentlig mest for min eigendel) og kjøpte to brownies til en liten formue 35kr stk!!) på godt brød!! Forøvrig den deiligste lille kake jeg noen sinne har smakt. Andre gang var da jeg skulle innom en bensinstasjon for å ta ut penger og jeg kjørte en ekstra omvei bare for å gå på en 7/11 Shell stasjon som jeg håpte solgte brownies:).
Ååå, det er helt utrolig. Brownies har vært siden min barndom en julekake for meg. Pappa introduserte oss for oppskriften helt fra Amerika, flere tiår før det ble en kaffebarkake her til lands. Og nå gleder jeg meg halvt i hel til å endelig ha en unnskyldning til å bake. Og jeg har stoooore planer om å, i tillegg til pappas spesialoppskrift, teste ut samtlige andre jeg hat poppet over på nett.

Merker jeg kunne skrevet side opp og side ned om brownies og det sier vel sitt:)
Graviditeten gjør meg helt koko!!

I morgen; 12 uker!!!
 
12+0

Da var denne store minepældagen over. Endelig 12 uker!!! I morgen er det ultralyd og først da tør jeg slippe jubelen løs hvis alt er ok.

Ingen tegn til bedring enda. Kvalmen har kommet og gått, oppkast likeså og trøttheten har vært vemmelig. Hadde mini hjemme fra bhg i dag da vi hadde en kontrolltime på sykehuset med han i dag pga en operasjon han har hatt. Heldigvis bare gode nyheter derfra, ser ut som vi slipper flere operasjoner. Da vi kom hjem prøvde jeg å legge han litt. Selv var jeg dautrøtt og trengte å hvile med det ville ikke 2 åringen. Dermed ble det full dag i halv form. Ganske slitsomt, og veldig bekreftende på at jeg ikke er klar for fulle dager på jobb enda. Sykemeldingen går ut på mandag, men den må trolig fornyes, evt gå til litt redusert i begynnelsen.


I morgen er det altså tidlig ul. Det ser jeg fram til. Etterpå, hvis formen tilsier det, skal jeg prøve meg på litt julegavehandel. Jeg har de fleste under kontroll. Må bare kjøpe de først.
 
12+1

ENDELIG tør jeg slippe jubelen løs. Jeg har 'hilst' på baby i magen. En liten sprellende tass med fingre og tær og bankende hjerte (163) og normal nakkefold. Tilsynelatende frisk og heldigvis bare en:)
Det var sterkere enn jeg husker fra forrige gang. Så deilig å få bekreftet et lite liv inni meg. En fin liten opplevelse.

Terminen består. Han regnet to av tre ganger at jeg var 12+0, og en gang 12+1. Termin ble kalkulert til 10 juni, men han mente at jeg burde plusse på to dager, så da beholder jeg 12.juni som termin, og fortsetter med utgangspunkt fra babyverdens terminkalkulator siden den også tar høyde for 30.dagers menssyklus.

Jeg fikk med to fine bilder og en DVD. Har ikke sett den men skal vise den for mannen og mini senere i dag. Det blir gøy å se om mini skjønner noe av det.

Etter ul dro jeg på litt shopping, og fikk kjøpt julegave til svigermor og ullsokker til meg selv. Såpass fikk jeg unne meg:)

Nå er jeg SLITEN men i ok form. Kvalmen har holdt seg unna sålangt med unntak av like etter frokosten da det kom i retur.
 
12+2

Jeg grubler mye på hva jeg bør gjøre med sykemeldingen videre. Den går ut på mandag, og jeg kjenner jo at formen er litt bedre, men jeg er jo fortsatt avhengig av mye søvn, og blir utrolig sliten hvis jeg holder meg i aktivitet flere timer i strekk. To timers julehandel var mer enn nok for meg i dag. Kvalmen og energiløsheten tok helt overhånd. Jeg har jo vurdert 50% sykemelding også og gå halve dager! men er igrunn usikker på om jeg orker 4 timet daglig i tungpsykiatrien også. Og jeg HATER å få tilrettelegging. Se at kollegaene mine stresser rundt og bare gjøre administrativt arbeid. Men jeg kjenner meg ikke helt klar for terapeutiske samtaler og måltidstøtte med spiseforstyrra pasienter enda. I tillegg til å skjøtte hjem og barn.

Jeg utsetter nok avgjørelsen til over helgen, den er i grunn full av planer da jeg skal hjem til familien min på Vestlandet , så da får jeg kjent litt på å være lenge ute av komfortsonen og se hvordan det går.
 
Det blir litt hopping her etter å ha justert litt på terminkalkulatoren på bv. Nå følger jeg uketellingen som lege og ul og hopper en dag tilbake. Med andre ord er jeg 12+1 i dag. Bv ville også ha meg til å tro at termin er fredag 13.juni!!! DETforholder jeg meg ikke til:) så jeg følger ultralydens svar på 12.juni fremdeles. Blir helt forvirra av dette regnestykket jeg. Ingenting er endelig før oul likevel.

Ellers har formen vært håpløs. Julehandelen i dag shaka resten av dagsformen. Spy og kvalme kvelden lang.

I natt sover jeg med seaband på for jeg har en lang todo liste å gjøre før jeg reiser til Bergen på fredag.
 
12+2

Vvvrrææl. Jeg er så lei av å spy!!! Alle måltid kommer opp nå, ikke alt heldigvis men jeg kaster opp etter hver gang magen får i seg vått og tørt. Det har bare blitt værre. Har vært i full sving i hele dag, og er enda ikke ferdig med pakkingen til vi reiser i morgen. Løper i shuttle mellom do og husarbeid. Sendte en Mail til legen om å forlenge sykemeldingen. Fikk beskjed om å vente over helgen. Tviler på det blir bedre, men det er lov å håpe.

Nå venter en helg hjemme hos mamma og pappa og førjulsfeiring og pinnekjøtt. Det skal bli godt.
 
12+5

Hatt en kjempefin helg i Bergen hos mamma og pappa. Formen har vært ganske samarbeidsvillig, kvalme og oppkast, men kortere og mindre. I ettermiddag derimot, tilbake i Oslo, er jeg tilbake til mitt "gamle", dessverre.

Mini ble igjen i Bergen, besteforeldrene ville så gjerne låne han, så han kommer ikke før om en uke. Jeg kjenner det er lenge denne gangen. Trolig fordi jeg bare går og tråkker her hjemme og samværet med ham er dagens høydepunkt. Likevel får vi prøve å nyte en barnefri uke. Det kan bli lenge til neste gang.

Sykemelding går ut i morgen, og jeg har brukt helgen til å tenke på om jeg vil prøve redusert eller ikke. Har nok landet på at jeg trenger minst en uke til for å komme meg. Når jeg er fortsatt så plaget av oppkast og kvalme ser jeg ikke helt hvordan jeg skal komme meg gjennom arbeidsdagen. Merker at energien er mer tilbake og søvnbehovet mindre, men det hjelper lite når jeg spyr så mye som jeg gjør. Når kvalmen slår inn er det lite annet jeg orker enn å ligge, ikke prate og ha kort vei til toalettet.
 
12+6

Våknet av meg selv i dag. Ingen barn som skal følges i bhg, ingen hund som skal luftes...( hunden er fortsatt hos han som passer henne, de koser seg sånn sammen at han ville ha henne noen dager ekstra)

Veldig veldig uvant å være så uavhengig. Eller, at noen ikke er avhengig av meg...
Hva skal en da finne på liksom?

I natt når jeg snudde meg kjente jeg plutselig en skikkelig hard kul på siden av magen. Det må ha vært livmora som flyttet seg. Jeg kunne nesten holde rundt den. Det var helt sykt. I går trooooor jeg jeg kunne kjenne tegn til liv også, selvsagt usikker, og det er jo litt tidlig, men har man først kjent det er det jo lettere p kjenne igjen.
Kynnere har jeg også merket en ukes tid. Det er rart hvor mye mer bevisst en er på de kroppslige forandringene andre gang.

I dag har jeg et prosjekt nedi boden, finne julepynt og mammabukser. Adventstaken må jo opp. Og den forrige dongeribuksen jeg brukte i helgen var hakket for stram nå. Riktignok den strammeste buksen jeg har, men det er greit å finne de fram. Har jo gått ned en del kilo siden forrige svangerskap, så er redd jeg vasser i to av de iallfall. Enda. De rommes vel før eller siden de også.
 
13+0

Har fornyet sykemelding til neste onsdag. Skal da på ny kontroll, så jeg går se an da hva jeg orker etter det. Håper ting snur snart. Kvalmen forsvant i uke 14 sist, så det et lov å håpe.

I dag er jeg overbevist på at jeg kjente tegn til liv. Jeg satt på do, litt foroverbøyd, med magen i 'klem'. Da fikk jeg et tydelig kick innenfra. Definitivt ikke luftbobler eller leamus. Fikk det samme litt senere mens jeg lå i seng. Utrolig fin følelse.

Hadde en fullstendig sittestillende dag i går. Lå på sofaen hele dagen og sorterte bilder på pcen. Dette lønnet seg ganske rimelig ift kvalmen, selv om den definitivt var innom, det samme med oppkast.

I dag skal jeg titte litt etter julegaver igjen. Er jo egentlig ferdig med mine, men de senere år har jo det blitt mer og mer mitt ansvar for svigerfamilien også, ettersom mannen min er så tafatt på det, og jeg gjerne vil gi noe annet enn siste liten gaver.
 
Jeg er så lei denne kvalmen og oppkasten. Til tider mister jeg helt matlysta fordi jeg bare spyr det opp igjen. I dag satt jeg hjemme og bare gråt. Jeg var sulten, jeg var pyton kvalm, jeg var alene hjemme og jeg orket knapt å gå på butikken for å handle. Jeg hadde lovet meg selv å ikke klage i dette svangerskapet. Dette barnet er så ønsket og nå visste jeg mer hva jeg gikk til. Likevel, faen så lei!!! Når jeg hat sånne dager som i dag i uke 13 mister jeg litt troen på at det gir seg med det første.

Midjemålet øker, men vekta fortsetter nedover. Det er jo ikke helt bra det heller. I tillegg spiser jeg helt feil. Jeg tyr til lettvinte løsninger og usunn mat. Grønnsaker og mager mat er liksom ikke det som frister mest når jeg er kvalm. Må virkelig prøve å snu dette nå i andre trimester. Jeg har høy bmi og skal være forsiktig med kostholdet selv om jeg foreløpig går ned i vekt.

Prøvde meg på litt julehandel i dag, men det ble kortvarig. Kvalmen melde seg umiddelbart etter jeg gikk ut døra, holdt ut ca 1/2 time, kastet opp på offentlig toalett og dro hjem igjen.

Positiv ting: kjent tegn til liv flere ganger i dag. Tror jeg da:)
 
13+1

Jeg skal snart ned å hente sykemeldingen min på legekontoret og leker med tanke om å stikke oppom jobben med den personlig denne gangen. Jeg savner kollegaene mine sykt masse, selv om jeg har vært dritt lei jobben min en god stund nå. Det er jo greit nå å kunne offentliggjøre fraværsgrunnen min. Noen vet jo det, og ryktene og mistanker er jeg ikke fremmed for har spredd seg. Så kanskje bare greit å bekrefte det. Ulempen er jo at jeg trolig vil møte flere av pasientene, nysgjerrige som haier, og jeg har ikke noe behov for å dele noe med dem enda. Vi går se. Jeg må se an formen også.

I dag har jeg også endelig fått fingeren ut og søkt om permisjon for videreutdannelsen min. Nå har jeg en åpen plass høsten 2015. Jeg skulle da egentlig ha vært nyutdannet klinisk sosionom og familieterapeut hadde jeg fulg kullet mitt, i stedet blir det to år til før jeg har tittelen.

Jeg vet ikke en gang om jeg kommer til p fortsette der, for jeg kommer IKKE til å fortsette i gamlejobben, og da må jeg finne en ny jobb som vil ansette meg i utdanningstilling. Men den tid, den sorg. To små barn krever også sitt, det kan hende jeg har mer enn nok med de en tid også. Videreutdanningen kan jeg alltids ta før eller siden i et langt yrkesliv.

Formen i dag er så langt ok. Litt uggen og mett etter frokost, men prøver å ta det med ro en tid etter dette, så det ikke kommer opp igjen.
 
13+2

I dag skal jeg klage. Jeg lovet meg selv at det skulle jeg ikke gjøre i dette svangerskapet. Dette barnet er så hjertens ønsket (av meg), og selv om jeg hatet å gå gravid sist fikk jeg jo verdens beste gullmedalje etter ni mnd. Nå går jeg for en slik medalje igjen. Men jeg klarer virkelig ikke glede meg over noen ting.

Det ene er mannen. Det skal sies at jeg har mast meg til dette. Forhandlet og gått inn i kompromiss. Han ga seg til slutt og jeg trodde han hadde skiftet mening. Jeg opplevde han glad da jeg testet positivt men siden har det gått nedenunder. I de fem ukene jeg har vært sykemeldt og hjemmeværende har han utnyttet muligheten til å jobbe. Masse. Sene kvelder. Noen ganger har jeg sagt pent i fra om at nå må han i det minste stille opp for sønnen sin, som savner sin pappa. Han tok heldigvis det litt alvorlig, men ettersom jeg selv ikke er den som skriker høyest om mine behov, og jeg tross alt har gått inn i dette frivillig, er det null omtanke han gir meg om dagen. Aldri et spørsmål om hvordan jeg har det. Lite ser han også, ettersom han er lite hjemme, men han får med seg at jeg renner ned do etter nesten hver måltid vi har sammen. Likevel tør han argumentere at jeg under forhandlingene våres lovet dyrt å hellig og ikke "glemme" han og hans behov. Han sikter naturligvis til sex, og jeg skal være ærlig å si det ikke har fristet stort det siste. Så da furter han og tar det igjen med å gi blanke i meg.

Det er det ene.
Det andre er det asosiale livet jeg lever nå. Jeg ser ingen. Jeg orker ingenting. Orker ikke ta initiatv til å møte venner, fordi formen er så dårlig. Orker ikke jobbe. Orket ikke ta fatt på prosjekter hjemme, for en hver aktivitet skaper kvalme og oppkast. Orker ikke trene. Føler meg som en dass. En dårlig mor som helst vil ligge på sofaen og lese bøker eller se barnetv framfor å leke med han på gulvet. En udugelig kjæreste. Det har iallfall mannen fått meg til å føle meg som. Jeg ser ingen smil eller latter daglig lenger. Det tynger. Spesielt denne uken som mini er hos besteforeldrene har vært ekstra tungt og ensomt, for mannen har jo utnyttet det med å jobbe ENDA lengre!! I stedet for å bruke tiden til å prøve å reparere litt.

Og jeg er ikke flink til å si at ting ikke er ok. Alle mine bestevenner er barnløse og jeg hat ikke lyst til å sitte å klage over min tilstand til dem. Jeg prøver ikke å holde en fasade, men jeg vil ikke være til bry heller. Jeg vet jeg har mye de ikke har, som de kanskje ønsker seg. Jeg skal ikke klage. Og jeg vil ikke at de skal se meg slik.
Tre av mine beste venninner kommer hit lørdag på juleverksted. Det gleder jeg meg selvsagt til, i tillegg til at jeg gruer meg til hvor mye formen min skal styre dette. Jeg er mer eller mindre alltid dårlig, kvalm og kaster opp etter kl 17. Til tider orker jeg ikke prate en gang. Jeg er spent på hvordan det blir på lørdag.

Og så er jeg jo så forbanna helsikkens lei kvalme og oppkast. Nesten alle måltid kommer opp i noen grad. Jeg må ta det kul med ro i minst en time etter hvert måltid for å prøve å unngå å kaste opp. Det hjelper ikke alltid og noe kommer somregel før eller senere opp. I natt våknet jeg skrubbsulten i 4 tiden og fikk ikke sove igjen. Orket ikke tanken på å spise noe men drakk litt juice. Det hjalp ikke særlig på halsbrannen. Ble liggende slik i flere timer.
Jeg blir mer og mer deppa. Da mannen kom hjem i går i halv 6 tiden ( ukas tidligste) og begynte på middagen, gikk jeg bare inn på rommet og gråt i mørket. Kjenner meg bare tung, ensom og deppa. Krisemaksimerer irrasjonelle tanker om å føde alene. Oppdra to barn alene. Ryster meg opp med at selv om vi kommer til å være sammen, vi har hatt mange opp og nedturer gjennom 12 år, og vi får det alltid bra igjen, så forbereder jeg meg på å få lite hjelp og støtte av mannen når nr 2 kommer. Jeg har sagt at så lenge det ikke går ut over barna, så får det koste meg litt ekstra. Fra den dagen jeg ble mor for første gang slo instinkter mitt til på at mine behov kommer ALLTID etter barnas. Eller andre forøvrig. Det instinkter våknet imidlertid ikke hos mannen, og dermed er det sjeldent mine behov blir dekket om jeg så ikke tar ansvar for det selv.

Helsikkens drittdag.
I dag var det mye sutring.
Men et sted må jeg gjøre av shiten!
 
13+3

Formen i dag har vært veldig bra. Mulig fordi jeg har sovet med og bruker seaband hele dagen. Har fortsatt troa på det. Og fordi jeg prøver å ligge unna sukker.
Har vært på butikken, bakt brownies og ja... Dett var dett. Det at jeg tar det så rolig har nok også en effekt på at formen er fin.

Humøret er derimot utrolig ustabilt. Jeg gråter for alt og ingenting. Gode og vonde følelser. Rettrørt som pokker.
Og så fikk jeg en melding fra min nydeligste barndomsvenninne som ligger på føden med 4 cm åpning. Klarer knapt å tenke på annet nå, og kjenner for første gang hvor inderlig jeg lengter etter å holde en nyfødt en igjen. Jeg gleder meg sånn til det blir min tur igjen. Synd hun bor på Vestlandet, så jeg får nok ikke besøkt henne med det første, men håper det blir før min egen fødsel.
 
13+5

Ååå, det var så godt med en venninnekveld i går. Jeg har det så bra med de!! Jeg ser de bare all for skjeldent. En utrolig vellykket kveld, formen var stort sett bra, selv om jeg diskret måtte kaste opp noen ganger i løp av kvelden.

I går var jeg omsider nede i boden for å hente julepynt og adventstake, og tok liksågreit med meg de tre mammabuksene jeg hadde fra forrige gang også. Det begynner å stramme godt med vanlige bukser og nå som jeg stort sett går hjemme lever jeg mye i tights og kjoler og kosebukser. Får derfor alltid sjokk hvor fort jeg nå vokser ut av bukse for bukse når jeg først tar de på.

Snaaart lander mitt vakre DNA på Gardermoen og da skal jeg og pappaen hente han, som følges av besta fra Bergen. En uke uten han har vært TUNGT!! Særlig når jeg nå ikke har stort annet liv, nå som jeg er sykemeldt. Jeg tror jeg må ha han hjemme fra bhg i morgen, for å få en liten dose. Så kan vi bake eller ha et lite juleverksted.

De to siste dagene har formen vært ganske fin, og jeg håper selvfølgelig at det nå må snu, men tør ikke håpe for mye, ettersom jeg så mang ganger før har vært gjennom samme runde, noen dager fin, deretter skikkelig elendig. Sykemelding går ut på onsdag, skal da på kontroll og så får vi vurdere hva vi gjør videre.
 
13+6

I dag er det en måned til ultralyd, og forhåpentlivis får vi vite kjønn da. Det blir såååå spennende!!! Først da vil vi spekulere i navnevalg, og jeg kan begynne sortering av klær, til arv og til Fretex.

Utrolig deilig å få mini hjem igjen. Jeg spurte om han ville være hjemme med mamma, men det var klar tale på å gå i barnehagen. Nysnø og juletre lokket for mye. Og jeg har hatt en intens hodepine det siste døgnet som ikke lar seg rikke av paracett, vann eller frisk luft, så jeg tenker han får det moro sammen med de andre barna. Skal straks hente han så vi får dn lengre ettermiddag sammen.


Runder straks 14 uker og andre trimester og kjenner jeg er nødt til p ta meg sammen med kostholdet. Skal prøve meg på en sukkerdetox fram til jul, og spise mer frukt og grønt. Hadde masse godterirester fra jentekvelden på lørdag. De er nå limt fast til pepperkakehuset vil laget og pyntet i går.

Kvalmen har så langt holdt seg unna i dag, kjente meg litt uggen da jeg var på tur med hunden, men så lenge jeg er i ro har jeg det bra. Typisk nok er det denne hodepinen som flater meg helt ut.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp