Mageboeren 2.0

19+4

Jeg er i en fase hvor jeg føler meg veldig lite gravid. Jeg har vært griseforkjøla en stund nå, og dette har tatt det største fokuset. Jeg kjenner daglig liv i magen, men de fleste plager er borte. Til og med bekkenet har vært fint, og jeg føler meg fysiologisk fleksibel i Alle sitte og liggestillinger. Magen er ikke særlig stor enda synes jeg. Jeg kaster litt opp enda, men det er ikke mye i forhold til tidligere. Vekta har gått nedover igjen da jeg ble syk, den var på vei opp igjen, men er vel fortsatt 5 kg lettere enn da jeg testet positivt.

I forrige svangerskap gikk jeg opp 10-11 kg, noe som heller ikke er så mye, og det er helt greit å unngå voldsom vektoppgang denne gangen også. Jeg har så utrolig mye å ta av etter fødsel uansett.

Glukosetesten jeg skulle ta fredag ble utsatt en uke pga sykdom. I stedet havnet jeg hos legen med en crp på124 og ble satt på penecelin. Rakk å jobbe to halve dager før jeg ble sykemeldt på nytt. Nå skal jeg ikle jobbe før på onsdag igjen. Det blir spennende å se hvordan fornemn er da.
 
20+1

Jeger faktisk halvveis!!! Det er ikke lenge siden jeg skuffende fikk mensen igjen tidlig i september. Det var siste gangen. Nå er jeg 4,5 unna fødsel!

Har vært å tatt glukosetest i dag, siden jeg var syk forrige fredag. Blodsukkeret mitt var perfekt og ingen mistanker om svangerskapsdiabetes!! Fint å få det sjekket, og en liten vekker for kostholdet/sukkerinntaket.

Ellers er formen på sitt beste. Det går fint å jobbe 50%, men jeg er døsliten etterpå! og må hvile på ettermiddagen. Isolasjonsboblen er endelig sprukket. På en uke har jeg tre sosiale tilstelninger å gå på med kollegaer og jeg må bare utnytte alt jeg kan nå mens jeg enda orker.
 
21+4

Det blir ikke så hyppige oppdateringer lenger, ganske enkelt fordi det ikke er de store forandringer fra dag til dag. Men en liten statusoppdatering snart 22 uker på vei.

Formen er veldig bra nå. Jeg er minimalt kvalm nå, og kaster opp kanskje maks en gang i uka. Dette er stort sett relatert til hva jeg har spist eller høy aktivitet etter stort måltid. Apetitten er mer enn nok tilbake, spesielt de dagene jeg jobber og er i mer aktivitet en vanlig. Vekten derimot ligger ca 2-3 kg under hva jeg var da jeg testet positivt, og jeg er veldig glad for det. Magen vokser som den skal, den begynner å bli ganske synlig under de fleste klær nå, og denne gangen kjenner jeg meg mer stolt enn sist og liker å framheve den. Det er mye liv i magen, sparkene kan både kjennes og sees utenfra, men verken mann eller barn har enda fått muligheten til å dele denne gleden med meg.

Der går fint å jobbe 50%, men jeg er veldig sliten etter hver vakt. Jeg ber ikke om noe ekstra tilrettelegging på jobb, annet enn å ønske meg dagvakter og ikke kveld, noe jeg har blitt møtt på til nå. Skal fornye sykemelding på fredag og tenker å gå en måned til i 50%. Synes det gir en fin balanse til å orke jobb, familie og sosiale hendelser. Jeg sover dårlig mange netter. Flere netter bare på 'overflaten', aldri god tung søvn. Dette tærer jo selvsagt på de dagene det gjelder. Andre netter våkner jeg fra 3-4-5 tiden og får ikke sove. De dagene jeg har fri sover jeg utover formiddagen, men det er veldig tungt når jeg skal holde ut full dag på jobb.

Bekkenet holder seg ganske bra. Jeg kjenner det godt hvis jeg sitter mye, eller går for mye. Men det er stort sett lite plagsomt og hemmende. Det var jo på denne tiden forrige svangerskap bekkenløsningen brøt ut sist, så det kan se ut som det holder seg litt lenger enda denne gangen. Jeg priser hver eneste dag for dette nå, for jeg husker med skrekk og gru hvor ille det var sist.

Ellers kjenner jeg på en mye større glede over å være gravid denne gangen. Jeg gleder meg virkelig til fødsel og babytiden begynner. Forrige gang var det mye med skrekkblanda fryd. Nå er skrekken helt borte.

Vi har ikke gjort noen babyforberedelser og innkjøp. I starten blir det som før. Mini beholder rommet sitt og baby sover hos oss. Mesteparten av utstyr og klær går i arv. Hun trenger en ny sprinkelseng, da den forrige hadde gjort sin jobb, men selv om hun nå arver etter sin storebror er den første tiden ganske unisex hva gjelde både klær og leker. Dessuten ble jeg overrasket over hvor mye vi fikk i gaver sist, så det kommer nok noen søte jenteplagg i den dosen.

Storebror som fyller tre om en måned gleder seg veldig og er veldig opptatt av baby og magen. Hva han egentlig forstår er ikke godt å vite, men han har fått med seg såpass at denne voksende kulen på magen skal ende opp med en fysisk liten baby som kommer ut. Tidligere har jeg skrevet litt om pappaens ambivalens og manglende entusiasme. Den forsvant etter oul. Det ble nok mer konkret for han da. Han gleder seg veldig til å få en liten jentebaby i hus.

Navn er langt fra bestemt. Jeg synes det er utrolig vanskelig og vi er ikke enige i de ulike forslagene som kommer opp.
Det stresser vi heller ikke stort med.
Alt i alt er vi begge veldig rolig og avslappet til det som venter oss, men gleder oss, det gjør vi alle tre!
 
22+1

Ny legekontroll igjen i dag. Alt er fint, blodtrykk 110/70(som den har ligger på hele veien) , symfysemål litt over streken men innenfor feltet, blodprosent 11,4, vekten står stille, fortsatt 2-3 kg under hva jeg var da jeg ble gravid. Det var helt safe kunne legen min berolige meg med, da jeg har høy bmi fra før. Tok også en crp på 32 ettersom jeg fortsatt er sterkt forkjølet og hadde 126 for tre uker siden.
Sykemelding ble redusert med 10% dvs at jeg jobber 60%. Det er helt ok å prøve seg på, men noe mer tror jeg blir for mye. Det viser iallfall at det går rette veien, og jeg er bare takknemlig for at bekkenet ikke har slått seg helt vrang enda. Fant noen dagboksnotater fra forrige svangerskap og da lå jeg og gren av smerte over bekkenet på denne tiden av svangerskapet. Brukte 45 min å gå en 15 min tur med hunden fordi jeg ikke klarte å fortere. Hadde også gått opp 4-5 kg på samme tid. Og jeg tuller ikke med at jeg bytter ut all kvalme og oppkast i verden med de bekkensmertene jeg hadde. Så til tross for en mye hardere start denne gangen, er jeg sjeleglad jeg foreløpig slipper bekkenløsning.

Mye plaget av halsbrann om dagen, har vært å hamstret ulike tyggetabletter på apoteket for å teste ut i ren desperasjon.
 
23+0

Formen er ok, jeg kan takke forkjølelsen mer enn graviditeten for at jeg har vært redusert de siste fire-fem ukene. Det viste seg at jeg nok en gang ligger i nedre grenseland av B12, noe som helt klart forklarer den lave energien og dårlig immunforsvar. Det ble liksom kremen av alt annet. Fint å finne ut av iallfall. Nå blir det noen injeksjonsskudd i ukene framover for å booste opp litt. Det funket som krutt sist.

I morgen er det nøyaktig fire mnd til termin. Det føles så lenge når en ser ut på den triste snøen og tenker at sommeren er langt unna, men det er det virkelig ikke. Vi har ikke gjort noen forberedelser enda, men jeg har endelig funnet ut hvordan vi skal gjøre det med barnerom, og må nok begynne på det snart mens jeg enda er i form.

Driver å sortere for små klær fra storebror, om hva som går i arv og hva som skal gis til Fretex. Det er jammen ikke lett. Jeg blir jo glad i nesten alle klærne hans, og prøver hardt å se for meg lillesøster i mange av klærne hans. Jeg prøver å ikke ha hverken en guttegutt eller jentejente, typ blå og rosa. Storebror har brukt en del lilla, men det meste er likevel blått og mørke farger, og etterhvert som han har blitt større blir det jo mye biler og brannbiler etterhvert. Forstår jo at lillesøster trolig vil ha sine meninger om 'jentetøy' i hans alder på tre år, men inntil videre går en del i arv of så går vi heller kvitte oss med det om det ikke passer til hennes stil og personlighet. Deilig er det iallfall at jeg heretter ikke trenger lagre mer tøy for arv. Dette blir siste mann, og alt av utstyr, leker og klær kan gis bort eller selges etter denne gangs bruk.

Det er ikke stort vi må kjøpe inn denne gangen. Vi trenger sprinkelseng med madrasser samt en mindre kurv/vugge for de første månedene. Jeg tror det blir det hele. Det eneste jeg har kjøpt til henne er en tripptrapp stol og en newborn Seat til stolen. Utrolig deilig å være så velutstyrt fra før denne gangen.

Bekkenet holder seg bra enda! Noen dager verker det litt og er stivt, men formen er upåklagelig der, jeg har ikke bekkenløsning slik jeg hadde på denne tiden sist, og jeg nyter hver eneste dag som er slik!
 
24+6

Om jeg kan konstatere bekkenløsning er jeg usikker på, men det er nok en begynnende en.... På lørdag sa jeg fornøyd til mine venninner på hyttetur at jeg ikke hadde bekkenløsning enda. To dager senere kom smertene ganske hardt! Har jo kjent både bekken og ryggsmerter en stund, men nå begynner det å bli ganske ille. Jeg må gå med små skritt, det verker i bekken, rygg, lysk og underliv. Jeg er ganske lei meg for detter for jeg husker så godt hvor jævlig det var sist, og nå har jeg på toppen av dette en treåring å ta meg av! Han er første prioritet, han trenger en oppegående mamma, og derfor kommer jeg nok til å be om økt sykemelding igjen fra neste fredag når den jeg har på 40% går ut.

Sliten etter tre dager på jobb på rad og en aktiv helg på hyttetur, så det skal bli godt med en fridag i morgen. Skal ut på festmiddag med jobben i dag, og jeg måtte hjem i mellomtiden for å hvile mens flesteparten startet vorspielet nå. Trengte bare så lenge som mulig i horisontal stilling, etter en full dag med forelesning og sitting.
 
26+2
(98 dager til termin, endelig tosifret)

Bekkenløsning har definitivt satt sitt bosted i kroppen min. Heldigvis er det ikke så ille på dagtid, men jeg stivnet godt på ettermiddag/kveld. Forrige gang kjente jeg det stort sett bare i symfysen, denne gangen har det også satt seg hardt i korsryggen. Var hos legen på kontroll i går, justerte sykemeldingen fra 40% til 50% igjen! og fikk time til kiropraktor på onsdag. Håpet virkelig å få litt hjelp der. Jeg vil virkelig ikke tilbake til hvordan jeg hadde det forrige gang da jeg grein av smerter og brukte krykker mot slutten.
Ulempen med å føle seg så "bra" på dagen, er jo at jeg ikke begrenser meg stort hva gjelder aktivitet.
Jeg har som mange andre gravide, fått et ekstra husmor-gen. Jeg bygger rede så det holder. Har tusen prosjekter. Ryddet og kastet ca halve kjellerboden, og ommøblert tre hele rom for å komme i stand med nytt barnerom. Mannen har jo selvsagt gjort de tyngste løftene, men jeg har definitivt presset meg hardt de siste ukene. Har nok panikk for å bli nærmere invalid og ikke rekke alt jeg skal. Dermed har jeg nå faktisk bare pussle arbeid på barnerommet igjen, tre mnd før termin. I god rute med andre ord.
 
27+3

Har vært to ganger til kiropraktor med bekkensmertene. Han kaller det en blanding av bekkenbunnproblem og muskulært problem. Han har trigget og trykket mye i korsrygg, setemuskulaturm hvor mye av spenningene og smertene ligger. Synes å merke litt endring allerede, og er sjeleglad for at han ikke ene og alene relaterer det til bekkenet og bekkenløsning. Det betyr at jeg i mye bedre form enn forrige gang!

Ellers er jeg pisslei og sliten ALT om dagen. Stier kommunikasjonsknute på tråden mellom meg og mannen. Orker ikke gå i detaljer, men det er lite engasjement og hensyn fra hans side. Jeg begynner å bli ganske sliten av alle arbeidsoppgaver som tilfaller meg og har lite hjelp og støtte å hente fra han.

Jobber 50% nå! det funker fint! men stivner kraftig på kvelden. Tre mnd igjen bare. Gått opp ca 1-2 kg totalt nå.
 
28+5

Nå er det like før jeg tripper inn i tredje semester, hvis det stemmer å være fra uke 29 something.
Jeg synes jo tross alt ting har gått veldig bra til nå. Tross 3 mnd med kvalme og oppkast og full sykemelding, er dette nå tilbakelagt og glemt, og jeg fryder meg over hver dag jeg fortsatt er så mobil at jeg fungerer normalt i hverdagen trossbekkensmerter.
Hadde en intensiv økt med tre behandlinger på en uke med kiropraktor. Han kalte det kombinert bekkenbunn og muskelproblematikk. Han fikk løst opp godt i spenningene jeg hadde i korsryggen, jeg merket en del bedring i ryggsmertene etter det, men bare 1-2 dager etter føltes bekkenet løst, skranglete og mer smertefullt enn før.
Skal tilbake til kiropraktor om en uke, etter to ukers pause.

Jeg har gått fra å være bmenneske til totalt amenneske. Jeg sover fra 0-5/6 timer natta. Noen ganger ( som i natt) sov jeg ikke i det hele tatt. Andre ganger kan jeg våkne fra kl fire og utover og ikke ha en sjanse til å sove igjen ikke klarer jeg å sove frampå når jeg har mulighet til det. Dette igjen har ført til svimmelhet og kvalme når jeg er så skiten som jeg blir av dette. Jeg har holdt jevnt høyt tempo de siste ukene, og trolig tatt litt for lite hensyn til hva kroppen tåler. Jeg jobber 50% nå, men vurderer nå å øke om søvnløsheten vedvarer og bekkensmertene fortsetter.

Praktisk sett er vi i god rute. Kontoret har blittomgjort til barnerom. Her kommer vi til å oppbevare klær, stellebord samt dagseng, og så sover hun på vårt rom. Vi må kjøpe en sprinkelseng og madrass, men ellers tror jeg vi har det meste som går i arv. Jeg har fire-fem IKEAsekker med klær fra sønnen vår som skal sorteres etter størrelse, og hittil har vi ikke kjøpt et plagg. Nå venter vi jo en jente, så noen av Klærne er nok litt guttete, men jeg beholder de inntil videre for å se hvordan det passer.

Vekten er omsider på god vei oppover. Kun 2-3 kg fra utgangspunktet, men jeg gikk jo ned en del i starten og fra det laveste har jeg gått opp 6-7 kg. Men det er vel sånn det skal være. Forholder meg til utgangspunktvekta jeg, det høres best ut:-)
 
30+1

3/4 av svangerskapet er gjennomført!! Jeg kan nesten ikke tro det!
Har nylig blitt fullt sykemeldt igjen. De to siste ukene har jeg sovet minimalt. Jeg har enten sovet veldig urolig gjennom natten, eller våknet i 4-5 tiden å ikke klart å sove igjen. Mange ganger ikke klart å sove på dagen heller, selv om jeg har hatt mulighet til det I tillegg har bekkenet ramlet sammen. Det føles fullstendig løst ut. Vondt av de minste belastningene nå. Går regelmessig til kiropraktor, men ble litt deppa når han legger ambisjonsnivået på at vi må prøve å forhindre at jeg havner på krykker denne gangen også. Ikke store forhåpninger om bedring med andre ord.
Har ikke helt tro på at jeg er sykemeldt ut svangerksapet, tør ikke tro kanskje, men er ikke helt umulig at det blir sånn heller....

Det føles iallfall bedre når som jeg er sykemeldt. Da kan jeg styre dagen selv, bruke energi på gode dager, og spare den på familien min de andre. Det begynner å bli tungt nå kjenner jeg. Andpusten av små anstrengelser, vondt å bøye seg ned mot gulvet, slitsomt å stå og gå. Holder meg likevel i noe aktivitet hver dag, for å ikke stoppe helt opp i passivitet.

Bestilte time til jordmor i dag. Skal dit når jeg er i uke 34. Det er vel på tide med litt tettere oppfølgign da, og fikk heldigvis samme jordmor som sist jeg var gravid. En nydelig eldre dame med mye erfaring. Følte meg trygg og ivaretatt hos henne, og det var hun som fikk meg på sykehus sist da det begynte å bli lite liv i magen rundt termin og de oppdaget på UL at mini var litt liten av vekst, noe som førte at jeg ble satt i gang fire dager over termin. Greit å ha henne som kjenner til denne historien, og forhåpetligvis vil møte min bekymring rundt det å bli fulgt opp ekstra godt mot slutten for å forhindre det samme igjen.

Jeg synes sunt kosthold denne gangen har vært dritvanskelig! Jeg har ingen spesielle ting jeg fyser på, men er likevel nærmest avhengig av en daglig dose søtt eller bakst. Vekten min har jo ikke gått opp mer enn ca 3 kg fra utgangspunkt, men jeg bekyrmrer meg jo likevel litt for hva babyen får i seg av den dritten jeg spiser. Prøver å spise sunne måltider i mellom, variert næringsrik mat, men jeg er redd det blir mye sukker likevel. Det er fanken ikke lett å gjøre noe med. Begynner å skjønne hvordan det er for dem som røyker i svangerskapet, selv om de vet det er skadelig for barnet.
 
31+5

Igjen er jeg fullt sykemeldt. Denne gangen er det bekkenløsningien som har tatt styringen på hverdagen min. Det var ventet og det drøyde nesten to måneder lenger enn forrige svangerskap, så jeg skal overleve. Har gått til kiropraktor en stund, men han sier nå at det er lite mer å gjøre. Jeg får fortsette med strekkøvelser og har bestilt meg bekkenbelte i dag etter hans anbefaling. Det skal muligens dempe litt på smerten. Skal hente den på apoteket i morgen, så jeg får den før påske og det er jo bra.
Jeg rakk altså å jobbe omlag 2 mnd og en uke i 50 og 40% sykemelding i dette svangerskapet fra uke 8. Nå er det temmelig sikkert at jeg går hjemme til permisjon starter. Sykemelding går ut to uker før permisjon starter, og det er nok temmelig forutsigbart at jeg blir sykemeldt de også.

Men det føles faktisk greit nå. Jeg hadde ikke klart annet, og jeg vet ikke om jeg kommer tilbake til jobben noen sinne igjen. 7 år i tungpsykiatrien får være nok!! For ikke å snakke om turnusarbeid. 2barnsmor og turnus er ikke noe som frister.

Jeg skal prøve å nyte tiden og freden jeg har forran meg nå de neste to mnd. Vi går mot varmere vær og lysere tider, og det er ikke den verste tiden å bli sykemeldt på. Det var værre da jeg lå og kasta opp mellom oktober og januar....
 
34+6

Det nærmer seg virkelig bare fem uker nå, om en uke er det bare en måned igjen til termin!!! Tiden går virkelig fort nå, og det er jeg takknemlig for. Har vippet over barrieren høygravid, har forlengst konstatert at jeg ikke skal tilbake på jobben på veldig veldig lenge, og begynner virkelig å glede meg over hva som er i vente.

I dag har jeg fått gjort mye med barnerommet. Alle arveklær er sortert og de minste størrelsene er plassert i kommoden. Nå skal sengetøy og dyner få en ekstra runde i vask før det også går i arv, babyleker og babygym er hentet opp fra boden og plassert i egen hylle i klesskapet. Der inne henger også lillesøsteres eneste kjole, en hvit sommerkjole som jeg bare måtte kjøpe for å få det litt ekstra bekreftet at vi venter en jente. Selv om det meste av nyfødtklærne hun arver fra storebror er veldig unisex, trengtes det et lite ekstra feminint plagg for å sette det på spissen. Vi kommer nok ikke til å kjøpe mer klær med det første, da vi avventer med å se hva vi får i gaver ved fødsel. Mulig jeg kjøper et lite "hentesett" som det så fint kalles. Har aldri helt sett storheten i at folk strikker egne plagg til denne anledningen, men hun skal vel få lov til å reise hjem i noe som er hennes eget og ikke arvet, såpass bør jeg unne babyen.

Vi mangler sprinkelseng som vi skal ha på rommet hennes, som snart skal kjøpes inn, ellers har vi en liten seng i vuggestørrelse som hun i første omgang skal inne hos oss det første halve året. Springelsengen blir en daybed, hvor hun kan hvile på dagen, siden den ligger nærmest stua. Utover dette er det aller meste klart.

Formen min er sånn passe om dagen. En ting er bekkenet. Der er forferdelig plagsomt og begrensende, men det er ikke stort å gjøre der. Får litt behandling muskulært av kiropraktor for rygg, hofte og sete som er vondt, men selve bekkent er lite å gjøre med. Kynnere blir det mer og mer av, og ligamentsmerter er til tider fryktelig vondt. Innimellom får jeg voldsomme kynnere, eller ihvertfall sammentrekninger på natten, hele livmora spenner seg mens jeg sover, det gjør ikke vondt, men er så ubehagelig at jeg våkner av det. Apropos netter, så er nattesøvnen ikke stort å skryte av. Det har jo vært sånn i ca halvannen måned allerede, jeg sover jo, men noen netter nesten ingen ting, de fleste veldig uregelmessig. I tillegg har jeg begynt å få slike pulstopper, en hvilepuls som kan ligge mellom 90 og 110, jeg blir helt nummen, svimmel og kvalm. Jordmor sier dette er helt normalt og ikke noe og bekymre seg for, og blodtrykket mitt var ved forrige måned 96/71 så høyt blodtrykk har jeg iallfall ikke. Men jeg kjenner jo til tider også på blodtrykksfallet og svimmelheten, så jeg holder meg mye i ro om dagen med andre ord. Jeg har nok med å være småbarnsmor til en treåring og pussle hjemme på dagtid. Forrige uke var jeg gressenke under første mai og planleggingsdag og det tok nesten knekken på både meg og bekken. Jeg er ufattelig glad for barnehageplassen med andre ord.

Siste innspurt nå. Jeg gleder meg allerede til å lese om de første fødselshistoriene her på BV.
 
36+6

Det nærmer seg virkelig fødsel nå.Nedtellingen er snart over, og gjett om jeg teller!!!
Var hos jordmor i dag, og alt står bra med lille baby. Hun ligger nede i bekkenet, men likevel litt høyt oppe. Jordmor sa det imidlertid hadde liten betydning for når fødsel begynner. Fortsatt lavt blodtrykk, 96/71, og det på en dag jeg føler meg en del bedre enn de siste tre dagene, der jeg virkelig har følt jeg skulle svime om når som helst, både i aktivitet og liggende helt i ro. Utrolig ubehaglelig. Er heldigvis litt bedre i dag.
Blodprosenten var også litt lav, på 10,6, så jeg skal ta litt jerntilskudd nå ut svangerksapet.

De siste små forberedelsene gjøres i disse dager. Har faktisk en pause fra montering av sprinkelsengen nå. Krybbesenga er på plass på soverommet vårt, og sprinkelsenga settes inn på babyrommet som for det meste er helt klart det også. Mangler bare dekorasjon på veggene og henge opp litt hyller og knagger, samt rullegardin. alt av nyfødtklær er vasket og ligger pent i kommoden og skap, og i vaskemaskinen går det nå trekk til bilstol, bagdelen av vogna og vippestol.
Når dagen er omme, tror jeg stort sett bare det mangler å pakke fødebag, og en reisebag til storebror som skal bo hos besteforeldrene når vi er på sykehuset.

I morgen passerer jeg ikke-prematur grensen. Det er helt utrolig å tenke på at lille baby nå er ferdig utviklet, og skal bare legge på seg i ukene som kommer. Det har vært en slitsom reise denne gangen (også), men jeg er inni de aller siste ukene i livet mitt som gravid, for etter dette er familien fullkommen på fire.
 
38+1

På tiden med en lite oppdatering, da det er mye som skjer om dagen.
På onsdag var jeg en tur på føden for CTG registrering. Det hadde vært uvanlig lite liv hele formiddagen, og kl halv 3 ringte jeg føden og meldte min bekymring. Jeg ble bedt om å legge meg ned og hvile en times tid og legge merke til hver eneste bevegelse. Det var ikke stort, annet enn hikking for første gang denne dagen. Så etter en time ringte jeg igjen og ble bedt om å ta en CTG. Der var den første halvtimen helt stille uten en bevegelse, men med fin hjertelyd. Den påfølgende halvtimen ble det både bevegelser og hikking, og dermed konstatering i at alt var i skjønneste orden, og ble sendt hjem.
Teorier om at hodet kunne være festet, og at hun hadde snudd seg med ryggsiden på den andre siden og at hun sov veldig tungt denne dagen var forklaringene jeg fikk.

Dagen etter (i går) følte jeg meg bedre enn på lenge!! Jeg gikk en times tur på 3 km med hunde, noe jeg ikke har gjort på uker og måneder, fordi jeg ikke har orket pga bekkenet og energien. Jeg fikk rett og slett løpekick. Hadde skikkelig lyst til å bare løpe avgåde, men der gjorde fysikken sine begrensniger:P
Resten av dagen gikk jeg bare å følte at noe var på gang uten å forklare det helt. Smertene jeg nå opplevde var vel så mye nedrpess og modning, og vanskelig skille fra bekkensmertene. Jeg hadde bare følelsen av å snart skulle føde.
Her er ikke fødebagen så mye som påtenkt med liste en gang. Jeg tenker på det hver gang, men utsetter og utsetter av en eller annen grunn.
Natten i natt har vært urolig. For det første klarte jeg aldri å sovne. Rundt 1 tiden begynte jeg å få voldsomme murringer. Sånn skikkelig: Her kommer tidenes mensen snart-murringer. De kom i tak, regelmessig, vonde men absolutt overkommelige. De holdt meg likevel våken i evigheten, og kl 3.30 tok jeg en paracett og plugget i ørepropper for å gjøre et forsøk på å finne søvnen. Smertene og takene ga seg aldri helt, men paracetten døyvet det litt og jeg fikk duppet litt av i grålysninga, får hverdagen startet for fullt med mann på arbeid og en liten treåring som skulle bli hjemme til han ble hentet av besteforeldrene sine i 10 tiden.

I magen er det defintitivt tilbake til sitt gamle, hva aktivitet angår. Ikke bekyrmret for det lenger, men lurer jo fælt på hvor lenge jeg har igjen før fødselen begynner. Har liksom en ubestemt følelse av at det skjer snart, men jeg kan jo virkelig bomme på tre hele uker eller mer. Har ikke jordmorkontroll før om en uke, og det føles ut som en evighet til.
Jeg tror på teorien om at hodet nå er festet, jeg føler bekkenet er litt bedre, noe som sier at hodet kan sette litt på plass når det fester seg. Likvel skjer det jo så mye rart nede i bekkenet om dagen, så smertefri er jeg langt i fra, men det er mer bevegelser og nedpress jeg kjenner nå.

Denne helgen passer besteforeldrene treåringen, så vi har vår siste barnefrie helg på veldig veldig veldig lenge. Det skal selvfølgelig nytes, men samtidig hadde det ikke gjort noe om lillesøster faktisk valgte denne helgen å titte ut i verden på. Jeg er så skikkelig fødeklar at jeg ikke har ord en gang!!! :-)
 
39+1

Hos jordmor i dag ble blodtrykket mitt plutselig målt høyt. 137/84. Målte det igjen etter å ha ligget på undersøkelsesbenken og roet ned litt og da lå det på 129/75. Det gikk iallfall lett nedover, men det er likevel høyt, da jeg valigvis ligger jevnt på 110/70, og i det siste har både under og overtrykk vært under 100, altså ganske lavt. Har hele veie hatt litt spor av protein, men det har de ikke bekyrmet seg for pga det lave blodtrykket mitt og ellers ingen tegn til sv.sk forgiftning, men nå var jordmor veldig tydelig på at jeg må ta det heeeeeelt med ro, ligge så mye som mulig, og legge det meste av husarbeid, handling osv til mannen. Og jeg som den siste uka har følt meg så bra at jeg har gått to x timesturer med hunden og vært mye mer på farten og utflukt enn tidligere. Kan bare glemme det framover. Max en kveldstur på 10 min når sola ikke steker....Takk for den. KJente jeg ble skikkelig deppa etter denne beskjeden.

Hadde håpet på noe mer positivt, at hodet var festet (det var det ikke, men lå langt nede i bekkenet, og trenger ikke ha noe å si ift med tidsløp før fødsel) eller at det er modning på gang. De siste dagene har jeg kjent mye mer til murringer, kynnere, kvalme og uregelmessige "tak". Ingen slimpropp, ingen blødning. Jeg hadde tilogmed spådd fødsel i dag, av en eller annen magefølelse, 8 dager før termin, men kjente nå at jeg gikk rett på trynet av alle forhåpninger. (selv om jordmor sa at jeg likegjerne kan føde i dag som på overtid, og at hun ikke mente jeg burde gå mer enn max en uke overtid pga blodtrykket)

Nå går jeg en utfordrende pinsehelg i møte, med sønnen hjemmefra barnehagen i tre dager. Selv om mannen gjør en hederlig innsats og har bonda noe voldsomt med han i det siste, blir det en kjempe utfordring å holde seg helt i ro, ikke være med på noen felles aktiviteter, ikke gjøre noe husarbeid og prøve å ligge så mye som mulig med en treåring i hus. Det er lett......
 
I dag er det alt 12 dager siden lille Moria kom til verden, og to uker siden maseriene startet og varte i 42 timer før den aktive styrtfødselen på en time begynte. Fødselshistorie kommer.

Det føles helt helt fantastisk å ha denne lille bylten i armene mine og ikke lenger i magen min. Det var et tøft svangerskap, en smertefull og langtekkelig fødsel, men så uendelig verdt det.
Barseltiden har bare vært en eneste lang kosestund så langt. Det var den jeg grudde meg mest til, da jeg opplevde den utrolig slitsom sist, men jeg merker at jeg nå er ganske mye mer erfaren og strukturert enn som førstegangsfødene, så nå nytes hvert eneste minutt, både når hun er våken og når hun sover.

Siste kapittel av denne dagboken avsluttes med en laaaaaang og detaljert fødselshistorie. Må bare få den nedskrevet først:-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp