Mageboeren 2.0

Oppsummering uke 5

Fysiologiske symptomer.
Litt kvalme i starten av uka, ellers ingen og helt normal apetitt
TRØTT, veldig trøtt og energiløs
Ømme bryst, men ikke fryktelig mye
Ekstremt mange toalettbesøk
Tørst ( på vann)
Svimmel, avogtill
Hjertebank, noen ganger
Enormt sterk luktesans og var på lyder

Psykologiske:
Stresset
Irritabel
Noe emosjonell
Tankefull
Søvnløs et par netter. Tenker mye jobb og framtid
Glemmer ofte at jeg er gravid, har nok ikke gått helt opp for meg

Vekt: totalt opp ca 500 gr på to uker

Hvem vet: barnefar og fire kollegaer

Aktivitet: sykler ca 20-25 min t/rt jobb hver dag. Lufteturer med hund og andre rusle turer i rolig tempo. Ingen tid til trening denne uken.
 
6+1

Skal straks på jobbintervju. Hodet mitt hat jobbet i hele natt, nok en natt uten god søvn, men fikk lagt meg litt etter å ha levert i barnehagen, og døst fram til 10.30. En av fordelene med turnus, selv om turnus nå er en av grunnene til at jeg vil ha ny jobb.
--------------/////

Intervjuet gikk vel og bra. Jeg opplever at de er interessert i meg og mi kompetanse, men jeg kjenner meg mer og mer usikker på om jeg vil ha den. Både ut fra hva som kom fram om jobben på intervjuet, men først og fremst om min situasjon som gravid. Må jeg gi slipp på utdanningen, for så å jobbe i noen mnd før jeg går ut i permisjon/ sykemelding. Si at jeg får jobben, kan jeg tidligst si opp fra 1.november med tre mnd oppsigelse. Da begynner jeg tidligst i februar, 21 uker på vei. Altså halvveis i svangerskapet. Sist ble jeg sykemeldt 50% med bekkenløsning i uke 22. Denne jobben krever i tillegg pendling da den ligger i Sandvika, noe som igjen krever tid og energi. Til sist vil jeg trolig gå ned i lønn, siden dette er dagjobb og ikke turnus. Det er jeg forsovidt innstilt på, men når jeg likevel skal ut i permisjon, har jeg da virkelig lyst å tyne ut mest mulig for de seks årene jeg har jobbet turnus. Det som taler mot å fortsette er jo min trivsel på jobb, ulike situasjoner som har oppstått der, pluss det å jobbe turnus. Samtidig, nå vet jeg at det er midlertidig, det er stor sannsynlighet for sykemelding, ut fra hvordan mitt forrige svangerskap var, og terskelen for å sykemelde meg er nok litt lavere på den nåværende jobben. Med et tre mnd opplæringsprogram i ny jobb, rekker jeg ikke stort mer før jeg skal føde......

Phu.... Mye for og mot argumentasjon.

En helt annen ting. Bestilte legitime i dag. Kunne allerede få neste uke, men det passet litt dårlig for min del, så da skal jeg om to uker. Da er jeg 8+1, det var her kvalmen begynte å melde seg sist, men det skal jo sies at ingen svangerskap er like, og jeg vil heller jobbe fullt enn å få den helvetes bekkenløsningen en gang til.
 
Last edited:
6+4

Begynner å merke det ganske kroppslig nå. Kjenner jeg ligger på "noe" når jeg ligger på magen. Har jo ganske mye mage fra før, så synlig er det nok ikke men jeg kjenner at buksene strammer ekstra, til tross for minimal vektoppgang. Brystene har også blitt litt større og hardere.

De siste to dagene har jeg vært mye svimmel, særlig når det går i høyt tempo, og det gjør det jo stort sett her. I går måtte jeg rett og slett avspasere halv annen time for å få ryddet og støvsuget litt før helgen. Huset ser ikke ut, jeg har ikke orket å ta tak i det og da er det ingen som gjør det. Og i dag får vi besøk av mamma og pappa og jeg er alene med sønnen min i dag, for mannen jobber, og jeg så ingen andre utveier enn å avspasere for jeg hadde aldri orket det etter leggetid til guttungen. Sovnet imidlertid rundt 22 i går. Trøttheten er fortsatt veldig pågående.
 
6+6
Tre uker siden positiv test. Det begynner sakte men sikkert å synke inn....
Turboukene er over. Nå venter en hektisk hverdag, men ikke fullt så travel som de siste tre ukene har hvert. Kanskje kan jeg endelig stoppe opp og nyte tilhverelsen litt.
Første fridag uten noe på agendaen. Den brukte jeg til å sove til 10.15, og skal siden rett i treningstøyet, trene på sats, og bruke resten av dagen på å lese fag.
Helgen har vært fylt opp av besøk av mamma og pappa. Det er alltid intenst. Mamma er intens og altoppslukende når det kommer til barnebarnet, så det ender alltid med at jeg trekker meg litt ut. Men vi fikk formidlet den gode nyheten da. Vi lurte dem godt, for jeg hadde tilbragt en hel dag med dem uten å nevne noe, og sjenket meg et glass alkoholfritt øl på kvelden uten at de så det. Da jeg skulle vise noen strømpebukser jeg hadde kjøpt til sønnen min, lå det også et lite babysett med body, bukse og lue i posen i str 50, med påskriften mum+dag= me. Det tok litt tid før de skjønte noe, men de ble selvfølgelig veldig glade, og en smule forvirret siden jeg hadde lurt de hele dagen.

Merket mindre til trøtthet i helgen og andre symptomer som svimmelhet som var ganske heftig på torsdag og fredag, og det handler nok trolig om at jeg har justert tempoet mitt en smule. Tissetrengt er jeg derimot konstant. Jeg drikker MYE vann og alt skal ut.

I morgen er jeg i uke 7 alt. Herfra synes jeg det høres ganske langt på vei ut. Får jo mer og mer tro på at det skal gå, og jeg må innrømme at det blir ganske reelt når jeg ser på den pittelille bodyen jeg kjøpte. Om 7,5 mnd har vi forhåpentligvis et lite knøtt som fyller den.
 
7+0

Jeg trådte inn i den 7. Uken med kvalme og brekninger. Jeg kjente kvalmen allerede før jeg våknet ordentlig, drømte om kaffe som smakte herk ( det gjorde det fra 8.uke sist), og da jeg gikk på do om morgen kom brekningene på rad. Et helt vanlig bleieskift med tissebleie skapte flere brekninger. Oversensitiv på alle lukter.

Jeg valgte å bli hjemme i dag fra jobben. Usikker på hvor mye jeg kunne ha gjennomført siden dagen i dag ville jeg flydd fra samtaler og møter og måltider med pasienter. Ekstra lang dag siden jeg så skal på veiledning fra 14-17 i dag også. Har imidlertid tenkt å prøve å komme meg dit.

I stedet sov jeg til HALV 12!!!!! Det kjente jeg jeg trengte. Jeg har presset meg hardt de siste ukene, så det var litt deilig å bare tenke på meg selv nå. Tenker dette får bli en egenmeldingsdag, for jeg håper jeg kan utsette sykemelding en stund til.

Kvalmen ruger der fortsatt, jeg har ikke orket å spise noe som helst til nå, men får vel prøve meg på noe og se om det hjelper.
 
Oppsummering uke 6:

Fysiologiske symptomer:
Svært trøtt kombinert med flere netter uten å sove tungt
Ekstremt tissetrengt
En del svimmel, særlig når det er høyt tempo
Sterk luktesans
Litt kvalme
Ømmebryst

Psykologiske
Irritabel til tider, kortere lunte
Litt stresset
Blir mer og mer klar over hva som er på gang, noe som gleder meg stort

Kroppslige endringer:
Merker det strammer mer under beltet
Kjenner jeg ligger på 'noe' når jeg ligger på magen
Større og hardere bryst

Vekt: ned ca 200 gr siden positiv test

Hvem vet: fire kollegaer, en bestevenninne, mamma og pappa, og mannen så klart

Aktivitet: sykler til jobb (ca 25 min Totalt t/rt) turer med hund, en økt på sats( dog ikke akkurat beinhard)
 
7+1

Kvalm og uggen.
Hjemme fra jobb i dag også. Ville nok kunne fungert i arbeid i mange jobber, men å jobbe som miljøterapeut i en tung psykiatrisk post krever hele min tilstedeværelse, både i terapeutiske samtaler, måltider og ellers. Jeg kjenner jeg absolutt ikke har det lille ekstra å gi til pasientene. Jeg blir fysisk og psykisk sliten og den voldsomme svimmelheten jeg opplevde torsdag og fredag indikerer på for høyt stress kombinert med min tilstand så klart. I dag er det også kveldvakt og det har vært ekstremt tungt den siste tiden, pga av trøttheten.
Jeg skal prøve meg på igjen i morgen og fredag. Tanken på to dager før det er helg igjen, får få meg til å holde ut, men jeg må nok vurdere å forteller det til sjefen hvis jeg nå trenger tilrettelegging gjennom dagene.
Jeg kjenner kroppen min trenger dette så all for godt, selv om det stikker litt i samvittigheten. Jeg er jo ikke syk!! Jeg får se på det som forebygging av tidlig sykemelding, det å lytte til kroppen. Og når jeg var så sliten av å bare dusje i sted at jeg måtte sette meg ned, indikerer det vel på at kroppen trenger litt hvile.

Jeg kom meg på veiledning i går. I starten var det tungt, og jeg slet med å konsentrere meg og å prate fordi jeg var så kvalm. Men så begynte det å slippe litt taket i 16 tiden, og da jeg kom hjem kunne jeg spise middag (dagens andre måltid) med god apetitt. Det varte vel til rundt 21, da spiste jeg litt kvelds, og siden har kvalmen fulgt meg gjennom natten. Morgenbrekninger på starten av dagen i dag, fulgte sønnen min i barnehagen og gikk å la meg igjen og sov til halv elleve.

I dag skal huslige forfallende ting skje i rolig tempo. Regninger, klesvask og lese fag. Minst mulig aktivitet.
 
7+2

Formen er heldigvis litt bedre i dag og jeg kom meg på jobb. Riktignok med en serie brekninger her og der, kvalm og svimmel, men dagen har forsåvidt vært rolig men lang. Etter jobb bar det rett i barnehagen på FN dag. Hundre unger, dobbelt opp med voksne, klemt inn på ca 100kvm. Det sier seg selv.... Jeg holdt på å kaste opp mot slutten, men det gikk.

Kvalmen har forøvrig fulgt meg i hele natt, og jeg håper det ikke skje denne natta, for det har gitt dårlig nattesøvn.
Heldigvis snart helg, en helg uten planer, kun viet til familie, studier og hvile.

Har enda ikke hørt fra jobben jeg har vært på intervju på, og nå håper jeg nesten faktisk på å få avslag, så jeg slipper å ta stilling til flere valg. Jeg tror nemlig jeg skal kjøre på med familieterapi utdannelsen så langt det lar seg gjøre kombinert med å jobbe så mye jeg orker. Så får det få en naturlig avslutning når formen er der at jeg ikke orker mer, eller jeg går i permisjon. Studiet medfører jo en del nye spennende oppgaver på jobb, så selv om jeg er drittlei, kan det kanskje føles litt meningsfullt. Og jo mer jeg gjennomfører av studiet, oj lettere vil det være å få en ny relevant jobb.
 
7+3

Kvalmen har virkelig roet seg, MEN jeg kaster opp. Innimellom kommer det seriebrekninger, og har jeg mat i magen da, ender det med oppkast. Men det er bedre det enn den intense kvalmen jeg hadde på starten av uka, det satt meg helt ut av spill. Opplever også at trøttheten er mindre. Mulig jeg bare har vendt meg til den, men den opplevels iallfall som mindre plagsom. Jeg tror de to sykedagene jeg hadde med ekstrem hvile gjorde underverker for kropp og sinn.

En annen ny ting som har oppstått denne uken er at kaffen har fått en naturlig bråstopp. Jeg drømte jo at kaffen smakte herk på tirsdag, og da jeg omsider drakk en kaffe, ja så smakte det herk. Smaken varierer men jeg klarer bare ikke drikke mer enn noen få slurker, enda jeg prøver. Hadde det på akkurat samme måte sist.

Endelig helg, clausthaleren er jekket opp og mannen lager indisk lammegryte!!! Love it!
 
7+4

Formen blir jo bare bedre og bedre. Litt plaget med halsbrann i går, men lite kvalm og mindre trøtt. Veldig veldig takknemlig for det!!!! Koser meg hjemme med familien i dag. Jeg og sønnen min har laget pizzasnurrer og kost oss. Deilig med en dag der en tar alt på sparket.

I kveld blir det god middag med kjæresten. En rolig lørdag, i god form.
 
7+5

Tiden+kreftene er en utfordring. Jeg er sikker på jeg kunne fylt døgnets 24 timer, om jeg bare hadde hatt energi til det. Å være småbarnsmor, gravid, ha full jobb og en krevende videreutdannelse på siden, en hund og et hjem å holde. Munner å mette, en kropp som trenger aktivitet, samt et sosialt liv som ligger på en sterk minusside. Jeg klarer det ikke. Jeg er ingen fotballfrue med strøkent hjem, som trener 4-5 ganger tross høygravid og en jobb som krever mange timer over normalen.
Jeg har da også en mann som jobber erkstremt mye, som ikke er født med et egenskapen om å planlegge og tenke langsiktig, eller å ta i et ekstra tak hjemme. Han gjør ikke mer enn han må, og etter over 12 år sammen vet jeg det er det mindre konfliktfylt å gjøre ting selv, enn å be om hjelp.

Akkurat nå flyter det her og der. Selv om hjemmet tilsynelatende ikke er rotete henger jeg etter med klesvask, gulver og bad burde definitivt blitt vasket, soverommene ryddet, rene kler burde ligge brettet i skapet og ikke slengt i en ikeapose på gulvet. La oss ikke snakke om hvordan skuffer og skap ser ut innvendig. Eller hvor mye jeg hat å lese til neste undervisningsamling, eller at hunden fortjener så mye mer enn de korte lufteturene hun får.

I morgen drar mannen på et tre dagers seminar. Han er stresset som fy for at han selv skal være foredragsholder og har jobbet på spreng i forkant av det. Han er sur og gretten og jeg er trøtt og sliten.

Hatt en full dag alene med sønnen min i dag. Dagen begynte kl 6 pga klokken som var stilt, jeg slumret likevel til nærmere ni, takket være barnetv på sengekanten og selvstendig lek. Videre dro vi en tur på naturhistorisk museum før hvile. Jeg sovnet selv på sofaen en times tid mens sønnen min sov. Og da vi lekte med en aktivitetsbok, måtte jeg plutselig avbryte for å kaste opp.

Nok en kjip ting er at jeg allerede har begynt å kjenne det i bekkenet. Gutten min vil bli bært, han er i begynnende trass alder og jeg har tydd til lettvinte løsninger som å bære han framfor å diskutere. Har nok bare meg selv og takke, og må nok snart endre helt på dette.

Svigers trår heldigvis til med litt avlastning denne uka. Siden jeg er alene med ansvaret i tre dager, og der krasjer med kveldsvakta mi på tirsdag, tar de han liksågreit tirsdag til fredag. Det frigir litt tid på ettermiddagene og jeg må innrømme det blir utrolig godt!
 
7+6

Måtte kaste inn håndkle og gå hjem fra jobb i dag. Fikk litt for mye oppmerksomhet rundt det at jeg var så sykt svimmel og surrete og ekstrem hodepine. Omgitt at omsorgsfulle sykepleiere, gikk ikke det upåaktet hen. De målte mer en villig blodtrykket mitt, ga med paracett og tilbydde meg å legge meg ned å hvile. Det ble litt vel mye fokus spør du meg, så jeg fortalte det liksågreit til nestleder i dag. Samt hun som målte blodtrykket mitt. Det er allerede to som har gjettet det som jeg vet om, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Formen er tydeligvis veldig ustabil og uforutsigbar. Derfor kunne en åpen sykemelding vært mulig, men i min jobb er det ikke veldig lett og komme og gå som en vil, og det gjør jo ikke situasjonen min mindre synlig.

Jeg holdt iallfall ut til ca kl 13. Da orket jeg ikke mer. Oppkast, kvalme, svimmelhet, skjelvinger og intens hodepine. Ikke lett å jobbe i psykiatrien da....
Har kveldsvakt i morgen og får vurdere om jeg skal kontakte legen i løp av dagen ut fra formen.

Nå er jeg gressenke i tre dager. Synes igrunn det blir godt, for det var vært litt amper stemning mellom en stresset overarbeidet mann og en sliten gravid meg.

I dag hiver jeg en fiskegrateng i ovnen, gjør det enkelt for meg og han lille og prøver å stresse ned litt selv.
 
Oppsummering uke 7:

Fysiologiske:
Kvalme, noen ganger lite og sporadisk, noen ganger hele døgnet, mer eller mindre
Seriebrekninger, som regel på morgenen, men også ellers.
Oppkast, ikke alltid relatert til kvalme. Det kommer bare plutselig
Trøtt, men noen dager mindre enn tidligere andre dager helt ekstremt
Hodepine som ikke fjernes av paracett
Energiløshet
Liten apetitt noen dager, økt metthetsfølelse

Psykiske:
Irritabel
Litt emosjonell,tar lettere til tårene

Kroppslige endringer:
Kan kjenne at det er noe i magen når jeg både ligger på rygg og på magen

Cravings: de siste to dagene har jeg hatt ekstremt lyst på gresk yoghurt, og tok meg selv i å hamstre litt på butikken i dag

Sykemeldt : nei, men tok ut to egenmeldingsdager, og gikk hjem tidligere i dag.

Vekt: ned ca 1 kg fra positiv test

Aktivitet: en tur på sats, dog dårlig innsats. Kjørt til jobb hverdag. Korte turer med hund. Brekker meg når jeg blir anpusten.

Hvem vet: mamma og pappa, en bestevenninne, 7 kollegaer og nestleder, studieleder på skolen min
 
8+0

Det føles så ugreit å ha disse stundene der formen er passe ok og jeg allerede har ringt meg syk for to dager. Jeg fikk time hos legen i morgen. Vil drøfte evt sykemelding. Jeg tenkte at så lenge jeg bare er kvalm og ikke ligger på randen med oppkast, så er jeg i stand til å jobbe, men kvalmen slår meg helt ut til tider og den svimmelheten og brystsmertene er ikke helt gode. Jeg tolker det jo dit hen at jeg må roe meg ned litt. Jeg kaster opp rett som det er, selv om det ikke er mye, og blir kvalm av hver minste anstrengelse. Likevel føles det ugreit å bli hjemme når kvalmen slipper taket litt og jeg 'bare' er trøtt.

Om en time kommer svigerfar og henter gutten min. Han blir til fredag eller lørdag. Det blir lenge men godt. Jeg hadde han derfor hjemme sammen med meg, så vi fikk litt tid sammen før han drar, og de fem timene fra 7 til 12 har stjelt krefter av meg. Jeg har lagt opp til rolig lek, tegning og modellkit, for jeg har ikke energi til noe annet. Nå tar han seg en liten lur, og jeg kjenner jo først nå at formen er litt bedre, nå som jeg har litt ro rundt meg.

Jeg føler jo ikke jeg har tid til å sykemelde meg heller, da jeg har flere prosjekter på gang på jobben, i tillegg til spesialiseringen min. Men det får jeg snakke med legen om i morgen. Mye står å faller på de andre symptomene også. Ikke bare kvalmen, men særlig svimmelhet og blodtrykk.

I natt hadde jeg så hinsides magekramper so resulterte i diaré. Jeg var aldri redd det var noe med fosteret, men fy faen så vondt det var. Jeg mistenker de var en liten overdose salt og surt smågodt som fant veien gjennom munnen min i et forsøk på å dempe kvalmen. Jeg skal holde meg til gresk yoghurt i dag... Som jeg forøvrig har fått dilla på.
 
Ok. Så trekker jeg tilbake at det føles ugreit å ikke dra på jobb. Hadde meg en lur på sofaen etter at gutten min var hentet av bestefar. Jeg sov i halvanna time og våknet uggen og kvalm og totalt energiløs. Fikk plutselig for meg at jeg trengte ingefærøl, og etter å ha summet meg litt, dro jeg på butikken. Da jeg ikke fant det, begynte jeg seriøst nesten å grine. Grabba til meg en stor flaske farris, og jammen fant jeg ikke en stor flaske ingefærøl der også. Så med tre liter kvalmeregulerende veske, en pose salte potetskruer og en pose halvfabrikata pastapose ( jeg er vanligvis totalt motstander av halvfabrikata, men i dag funket alt som tok fem min å lage). Mon tro hva butikkdama tenkte. Enten måtte jeg være fyllesyk( på en tirsdag)', eller gravid...

Pastaen smakte dritt, potetskruer var akkurat passe salte, ingefærølen litt for søt og farrisen nydelig. Nyter nok en litt kvalmestillende stund, men det skal ikke mer til enn å henge opp klesvasken, så er kvalmen igang igjen. Så jo, det var nok helt greit å bli hjemme.
 
8+1

Kommer akkurat fra legen med en sykemelding under armen. Sykemeldt i to uker, fram til første svangerskapskontroll den 13.nov.
Jeg er veldig letta over dette, selv om jeg føler jeg ikke har tid til det ift jobb og studier. Jeg får iallfall mer tid til å lese, og så får jeg se om jeg går på skolen de tre dagene neste uke likevel. Jeg hadde ikke trodd jeg 'kvalifiserte' til full sykemelding over to uker, men legen var veldig forståelsesefull, og skjønte at det krevde ekstra av meg med et lite barn i tillegg. Urolig glad for min fantastiske fastlege som kjenner meg veldig godt gjennom flere år, og hva jeg har vært gjennom.
Jeg var jo sykt kvalm da jeg var hos legen. Holdt på å kaste opp i bilen på veien og kunne drept for et glass vann da jeg ventet, men så ingen vanndispender.
Nå må jeg bare ta den kjipe telefonen til jobben og fortelle om sykemeldingen. Og så skal jeg virkelig senke skuldrene.

Guttungen er hos besteforeldrene til lørdag og mannen kommer hjem i ettermiddag. Jeg skal virkelig ikke på jobb før tidligst 14.november, og 15.november begynner en to ukers ferie!Dvs at jeg skal knapt på jobben på en hel måned!!!
Jeg må innrømme at det er en deilig tanke, mtp at jeg så lenge har lurt på å skifte jobb og egentlig er drittlei jobben min fra før.

Formen er fortsatt svingende. Har gode øyeblikk, særlig etter måltid,men kvalmen kommer så raskt jeg prøver å utnytte dette ved å være i litt aktivitet.
 
Last edited:
8+2

Formen er litt bedre i dag så langt. Slapp, litt kvalme, men langt fra inntens. Fikk tatt med meg hunden på en times rusletur innom biblioteket og butikken. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle orke, men når jeg først kom i gang gikk det greit. Kvalmen holdt seg borte, men kroppen er tung og sliten. Det minner meg om at jeg virkelig må prøve å holde kroppen i gang en times tid hver dag, så jeg ikke stagnerer helt mens jeg er sykemeldt. Jeg må be en treningveiledr om et tilrettelagt opplegg med fokus på bekkenet, for jeg vil så gjerne være i bedre form i de to siste trimesterene enn jeg var sist gang.
 
8+3

Kvalmen er tilbake etter en ganske ok dag i går. Med en gang her er i aktivitet kommet svimmelheten og kvalmen tilbake.

Vi skal snart reise til Svigers og hente lille vennen igjen. Det har vært tomt og rart uten han, særlig på ettermiddagene. Veldig deilig og nødvendig med litt avlastning, men alltid god å få klemme og kose litt på han igjen.
Vi blir over til middag og dekkskift, og så tenkte vi å kunngjøre nyheten for dem i dag. De blir nok trolig enda mer overrasket enn mamma og pappa, da de ikke aner om vi har prøvd en stund. Det blir nok stas for de, men selv gruer jeg meg til totalt to timer i bil og å være på besøk i flere timer når formen er som den er. I tillegg har jeg begynt å sove litt på dagen, og jeg klarer ikke lenger å få i meg kaffe. Prøver nå med kald svart kaffe med isbiter. Det var min redning sist, men jeg blir igrunn bare veldig kvalm av det også.

Ellers har jeg bestemt meg for å ta meg hardt i nakken når det kommer til kosthold. Det er ikke lett når apetitten og kvalmen er som den et. Det blir mye 'hangover' mat. Salt, smeltet ost. Junk food rett og slett. Vekten går nedover. Jeg får ikke i meg nok mat, og derfor må jeg prøve å få i meg RIKTIG mat iallfall. Jeg har mere enn mangt å ta av. Babyen vil nok aldri sulte i min kropp med min høye bmi, men jeg vil gjerne tilføre oss begge næringsrik mat. Jeg føler jo meg selv som en dass når jeg spiser drittmat. Jeg blir ikke mindre slapp av det. Så heretter blir det skjerpings på matfronten. Jeg håper bare apetitten er på mitt lag.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp