Lolo og veien til tredjeskatten

Veldig godt med noe annet å fokusere på i en sånn slitsom prøvertilværelse :) Lykke til! You can do it :D ♡
 
Enkefalos skrev:
Veldig godt med noe annet å fokusere på i en sånn slitsom prøvertilværelse :) Lykke til! You can do it :D ♡
Klikk for å utvide …
Klart jeg kan :D er godt i gang med kostholdet i dag. Bare jeg kommer meg gjennom helga så er jeg over verste byrden med sult og søtsug.
Og deilig med annet fokus.
 
Lolo skrev:
Klart jeg kan :D er godt i gang med kostholdet i dag. Bare jeg kommer meg gjennom helga så er jeg over verste byrden med sult og søtsug.
Og deilig med annet fokus.
Klikk for å utvide …
Det er veldig godt å bare komme i gang. Jeg synes i alle fall ikke at det tok veldig lang tid før suget slapp taket. Veldig digg med fokus på noe annet som ikke er annet enn superbra for kropp og spiremuligheter :D
 
Enkefalos skrev:
Det er veldig godt å bare komme i gang. Jeg synes i alle fall ikke at det tok veldig lang tid før suget slapp taket. Veldig digg med fokus på noe annet som ikke er annet enn superbra for kropp og spiremuligheter :D
Klikk for å utvide …
Helgene er verst. Men har erfaring med at om jeg er superflink i uka, så kan jeg kose meg litt i helga. Men da må jeg være himla flink i ukene altså, og være veldig moderat med kosen i helgene.
 
PP 20 - CD 2

Da ser det ut til å TR er tilbake til sitt gamle jeg. Og det er helt ok.

Så får vi bare håpe at det er i PP 20 vi skal være heldige igjen...
 
Jeg har begynt å lure på om vi virkelig skal fortsette prøvingen...?
Vi har to flott barn. Kanskje vi skal la siste halvannet år tale for seg, og si at det ikke er meningen...?? For det føles litt slik, som at det ikke er meningen å få flere:(
Kanskje det mest skånsomme, for alle, er å akseptere livet som den flotte familien på fire som vi allerede er?

Ikke ferdig modnet tanker dette her, men mer løse tanker i natten. Det funderes og unders... Konklusjonen må tas på et annet tidspunkt.
 
Lolo skrev:
Jeg har begynt å lure på om vi virkelig skal fortsette prøvingen...?
Vi har to flott barn. Kanskje vi skal la siste halvannet år tale for seg, og si at det ikke er meningen...?? For det føles litt slik, som at det ikke er meningen å få flere:(
Kanskje det mest skånsomme, for alle, er å akseptere livet som den flotte familien på fire som vi allerede er?

Ikke ferdig modnet tanker dette her, men mer løse tanker i natten. Det funderes og unders... Konklusjonen må tas på et annet tidspunkt.
Klikk for å utvide …
De tankene der hadde jeg også, som du sikkert vet.

Tankene modnes, jeg var ikke helt klar for avgjørelse enda, og før jeg ble det...

Men jeg vet godt hva du tenker. To fine unger, og mest skånsomt å bare akseptere. Ja, de tankene kjenner jeg igjen
 
Lolo skrev:
Jeg har begynt å lure på om vi virkelig skal fortsette prøvingen...?
Vi har to flott barn. Kanskje vi skal la siste halvannet år tale for seg, og si at det ikke er meningen...?? For det føles litt slik, som at det ikke er meningen å få flere:(
Kanskje det mest skånsomme, for alle, er å akseptere livet som den flotte familien på fire som vi allerede er?

Ikke ferdig modnet tanker dette her, men mer løse tanker i natten. Det funderes og unders... Konklusjonen må tas på et annet tidspunkt.
Klikk for å utvide …
Uff det er vonde tanker ♡ det er lett å si for meg, men jeg tror jo at det er meningen ♡ men jeg forstår tankene dine da jeg har tenkt slik selv da vi mistet igjen og igjen. Jeg snakket mye med mannen min om følelsene mine og det hjalp veldig.
 
Så trist å lese om de vonde tankene. Jeg forstår at man til slutt kommer til et punkt hvor man lurer på om det er verdt det. Jeg håper så inderlig at dere får spira deres veldig snart og slipper å ta seriøs stilling til spørsmålet. Sender deg en stor klem ♡♡
 
Sara skrev:
De tankene der hadde jeg også, som du sikkert vet.

Tankene modnes, jeg var ikke helt klar for avgjørelse enda, og før jeg ble det...

Men jeg vet godt hva du tenker. To fine unger, og mest skånsomt å bare akseptere. Ja, de tankene kjenner jeg igjen
Klikk for å utvide …
Ja, du vet jo hvordan dette her er. Vi har det jo fint nå. Dette er noe annet enn å være ufrivillig barnløs. Noe annet enn p streve med andremann også innbiller jeg meg. Vi har fått barn. Barnet har fått søsken. Viner bare så umåtelig 'kravstore' og ønsker oss enda en å bli så uendelig glad i... Samtidig er denne uvissheten vanskelig. Kommer vi til å bli gravid igjen? Kommer jeg da til å klare være gravid til termin? Er det egentlig verdt å utsette seg for alt dette og likevel kanskje ikke lykkes? Jeg kjenner vi ikke kan holde på sånn særlig lenge. Vi har tidligere gitt oss selv tom neste sommer. Jeg kjenner det er nok. Kanskje til og med for lenge...
 
Nienna. skrev:
Uff det er vonde tanker ♡ det er lett å si for meg, men jeg tror jo at det er meningen ♡ men jeg forstår tankene dine da jeg har tenkt slik selv da vi mistet igjen og igjen. Jeg snakket mye med mannen min om følelsene mine og det hjalp veldig.
Klikk for å utvide …
Jeg snakker med mannen. Absolutt. Jeg vet ikke om det egentlig er at jeg mistet som er hovedproblemet mitt, eller all denne usikkerheten i om vi lykkes? Med førstemann var vi villig til så mye for å lykkes. Det er vi liksom ikke nå. Livet kan ikke settes på vent, jeg orker ikke å bli hormontroll FØR jeg evt blir gravid og utsette guttene mine for en så dårlig utgave av mammaen sin. En ting er dårlig form når jeg er gravid, men for å kanskje bli gravid kjennes ikke like greit ut. Derfor må denne siste komme av seg selv. Og denne usikkerheten på om vi da noen gang lykkes igjen plager meg. Liker kontroll, liker å planlegge. Og det får vi ikke gjort her. Må bare vente og se. Og hvor lenge skal vi egentlig gjøre det?
 
Enkefalos skrev:
Så trist å lese om de vonde tankene. Jeg forstår at man til slutt kommer til et punkt hvor man lurer på om det er verdt det. Jeg håper så inderlig at dere får spira deres veldig snart og slipper å ta seriøs stilling til spørsmålet. Sender deg en stor klem ♡♡
Klikk for å utvide …
Til slutt tenker jeg vi kommer til et punkt hvor det ikke lengre er verdt det ja. Med tanke på de flotte gutta vi allerede har. De er jo tross alt mye viktigere enn et kanskje-kommende-barn. Uten tvil.
Vi nærmer oss en grense hvertfall, det er sikkert. Men nå krysser vi den egentlig?
Det er jo ikke egentlig prøvingen og hver enkelt måneds mens som plager meg. Det takler jeg helt greit synes jeg. Problemet er mer i det store og hele bildet på en måte, om du skjønner?
 
Lolo skrev:
Til slutt tenker jeg vi kommer til et punkt hvor det ikke lengre er verdt det ja. Med tanke på de flotte gutta vi allerede har. De er jo tross alt mye viktigere enn et kanskje-kommende-barn. Uten tvil.
Vi nærmer oss en grense hvertfall, det er sikkert. Men nå krysser vi den egentlig?
Det er jo ikke egentlig prøvingen og hver enkelt måneds mens som plager meg. Det takler jeg helt greit synes jeg. Problemet er mer i det store og hele bildet på en måte, om du skjønner?
Klikk for å utvide …
Ja, jeg skjønner hva du mener. Og jeg vil tro det nesten er umulig å trekke den grensa. Når er nok nok? Hvor mange sjanser skal man gi det? Jeg skulle gjerne sittet med fasiten! ♡
 
PP20 - 3 dpo

Tror både pp og dpo stemmer, men jeg har visst falt litt av nå. Kjenner mer og mer på følelsen av at nok kanskje skal få være nok.

Vi har to herlige gutter og skal kanskje bli med de. Vi har det jo bra som vi har det.

Vi har for all del prøvd denne PPen her, men lykkes vi ikke nå, er det mulig vi setter kroken på døra. Det må hvertfall tas et bevisst valg. Jeg blir sliten og lei all denne ventingen på at noe kanskje skal skje...

Så derfor lite aktiv her om dagen. Er rett og slett litt i tenkeboksen...
 
Back
Topp