Lil_Sol sin reise til barn nr 2 (født)❤️

I sjal eller sele, så skal kroppen gå i en slags C form (når de er nyfødt), da lener de seg helst mot deg, og går fint om de løfter litt på hodet. Har også gjerne stoff opp til nakken (men under ørehøyde) for ekstra støtte.
Og.. Det blir nå litt som å vugge i ei vugge i stua. Er du 2 minutter hjemmefra, så kan du nok trille hjem og fikse, men ville jo heller ha stoppet opp og ammet/trøstet der jeg var om det var det som var problemet. Spørs litt hva de gråter for; jeg hadde gjerne bæresjal i vogna i tilfelle de bare ville bæres. :p
Men går alltids an å fikse der man er, og ser an før man triller videre. Får jo ikke helt den samme kosen, verken du eller baby, om det er bare gråt. Men det finner du jo ut av!

Godt mulig det var retoriske spørsmål, men.. om ikke, så er det ment som å hjelpe deg videre i tankene. :p Du må jo uansett finne ut selv !
Var ikke retorisk, så setter veldig pris på svar :hilarious: :D Førstemann ville ikke ligge mye i vogn, gruet meg alltid til å måtte dra ut av huset. Og bæring har jeg jo heller ikke gjort mye av. Skal prøve caboo’en jeg har, men må ha hjelp av samboer til å få putta lillemor oppi riktig første gangen hvertfall, og i går ble han noe opptatt med eldstemann:smiley-ashamed004
 
Var ikke retorisk, så setter veldig pris på svar :hilarious: :D Førstemann ville ikke ligge mye i vogn, gruet meg alltid til å måtte dra ut av huset. Og bæring har jeg jo heller ikke gjort mye av. Skal prøve caboo’en jeg har, men må ha hjelp av samboer til å få putta lillemor oppi riktig første gangen hvertfall, og i går ble han noe opptatt med eldstemann:smiley-ashamed004

Caboo har jeg ikke prøvd selv, men blir vel som et elastisk sjal? Den er jo sånn sett grei, for da knyter du jo opp før du legger ungen oppi. Om du er usikker på noe, så kan du melde deg i, og spørre på norsk bæregruppe på fb; der kan man få mye hjelp!
 
Var ikke retorisk, så setter veldig pris på svar :hilarious: :D Førstemann ville ikke ligge mye i vogn, gruet meg alltid til å måtte dra ut av huset. Og bæring har jeg jo heller ikke gjort mye av. Skal prøve caboo’en jeg har, men må ha hjelp av samboer til å få putta lillemor oppi riktig første gangen hvertfall, og i går ble han noe opptatt med eldstemann:smiley-ashamed004
Vår første hadde også lakenskrekk for vogna, helt umulig å trille tur :smiley-ashamed004 :hilarious: ble mye bæring hos oss, brukte mye ergobaby embrace når hun var nyfødt og opp til ca 6 mnd, da byttet vi til ergobaby 360 for å ha mulighet til å bære henne med ansiktet fremover/ut fra oss, eller også på ryggen. Veldig fornøyd med begge to. Ammet også i bæreselen. Kjempepraktisk! Hadde også to bæresjal av typen ringslynge (som ikke var fleksible) da hun ble litt større og ville opp og ned hele tiden, men de var jeg ikke like fornøyd med da jeg følte hun lett kunne falle ut av de og at de lett skled av skulderen osv. I tillegg til at man da bærer litt mer med ene siden av kroppen. Har hørt veldig mye bra om caboo'en, tenkte å prøve den selv nå med neste ☺️ dere finner sikkert raskt rutinen i å ta den og på :love017
 
Gratulerer så mye med lille Lilly :Heartred
 
Caboo har jeg ikke prøvd selv, men blir vel som et elastisk sjal? Den er jo sånn sett grei, for da knyter du jo opp før du legger ungen oppi. Om du er usikker på noe, så kan du melde deg i, og spørre på norsk bæregruppe på fb; der kan man få mye hjelp!
Det kan hende, og det er nok ikke så komplisert, bare litt knotete å plassere en nyfødt alene når det er ‘et par’ år siden sist man hadde så liten baby :hilarious:
Skal se om jeg finner gruppa! Ellers er jeg godt fornøyd med tips herfra:shy::Heartpink
 
Det kan hende, og det er nok ikke så komplisert, bare litt knotete å plassere en nyfødt alene når det er ‘et par’ år siden sist man hadde så liten baby :hilarious:
Skal se om jeg finner gruppa! Ellers er jeg godt fornøyd med tips herfra:shy::Heartpink
Alt er komplisert når man ikke kan det, så det :) Må gjerne øving til for å bli god uansett. Men mente bare kontra vevd sjal, hvor du knyter rundt ungen, så kan du med elastisk knyte først.
Men masse gode tips i gruppa !
 
23/03-2024

Etter onsdagens veiing kjenner jeg roen har senket seg. Det hjelper og at vi nå samsover og ikke legger for natta før det er noe sent. Babyer har jo ingen døgnrytme enda, likevel følger hun rutiner av seg selv. Vi bader annenhver dag mellom kl 21/22, ammer og legger oss for natten litt før kl 23. Ammer så litt i sengen og lillemor sovner rundt 00/00.30. Da er det ikke krise i hodet mitt om hun ikke våkner for amming før i 4/5 tiden. Så våkner hun igjen ca 6.30, og da står vi opp og tar morgenstell etter å ha servert frokost i sengen :love017

Hun er mer tilfreds mellom amminger nå, og henger ikke i puppen hele våkentiden. I og med at vi legger oss sent, så ammer hun ikke mer enn 1-2 ganger om natten, og nå som vi samsover går det som en drøm. Jeg får sove, lillemor får amme og sove. Hun styrer det selv. Er uendelig glad for at jeg tåler godt å ha henne så tett inntil meg så og si 24/7. Får god avlastning i at hun sovner godt i vogna når vi triller tur, og at hun (foreløpig) sover godt videre selv når vogna står stille.

Så er det ikke så mye annet jeg får gjort, men det ordner samboeren uten å trekke på ei eneste mine. Jeg tar meg i å tenke at «det skulle bare mangle», og på en måte synes jeg jo det, hvertfall nå disse to første ukene han likevel ikke er på jobb. Vet at jeg skal få til bæring, eller jeg har da god tro på det, så da får jeg gjort litt når jeg etterhvert må det!

Vi nyter dagene, har besøk når vi føler for det og er veldig glad for at vi får hele påskeuka sammen også:love017

IMG_9192.jpeg
Hjertet<3
 
Gratulerer så mye med baby (så fint navn!) Og koselig å høre at det går bra for dere med amming + finne en slags hverdag igjen. Er helt lov å ta tid til å finne ut av det :Heartred
 
Gratulerer så mye med baby (så fint navn!) Og koselig å høre at det går bra for dere med amming + finne en slags hverdag igjen. Er helt lov å ta tid til å finne ut av det :Heartred
Tusen takk :Heartred ! Kjenner det er veldig godt å ikke føle noe stress eller press nå som jeg gjorde med første. Det har vært litt slitsomt med besøk da jeg har vanskelig for å si nei når alle skal ta på og vil holde, men det går seg til! Turte å si nei på mandag :smiley-ashamed004

Ååh. Se på lille ❤️ så mye hår!
Hihi jaa, hu har masse hår:love017
 
28/03-2024
Påske

God formiddag!

I dag har vi ingen planer! Utrolig deilig, da jeg tror vi har hatt besøk nesten annenhver dag siden vi kom hjem 11 mars. Det har gått fint de dagene vi har hatt 1 eller 2 av gangen på besøk, og vi har hatt besøk bare en gang ila en dag. Likevel kjenner jeg at det er godt å snart være ferdig med «lista». Det mangler ei, men tror jeg heller vil treffe henne utenfor huset så kan vi selv reise når jeg føler det er nok. Lillemor blir urolig når det er mange nye stemmer og nye, høye lyder. Merket det i går da vi hadde besøk, og hun fant jo ikke roen utenom på puppen stakkars.. Det, pluss magesmerter, gjorde kvelden ganske urolig. Hun hadde ikke sovet på 5 timer og fant ikke helt roen etter de hadde reist heller, så jeg badet henne og da fikk hun levert ei god bleie og sovnet så godt etter litt pupp :Heartred Heldigvis sov hun godt tidligere på dagen, og fikk 5t sammenhengende søvn etter bading også før hun våknet for mer mat :Heartred

Snart er det hverdag igjen. Det blir fint og litt dritt! På en side gleder jeg meg over å ha noen timer med fokus kun på den lille uten dårlig samvittighet, og på den andre siden er jeg spent på hvordan ting utvikler seg! Foreløpig har disse tre ukene gått veldig lett, særlig etter at veiingen onsdag var godkjent. Hun spiser, sover, tisser, bæsjer og er tilfreds. Noe magevondt, men hun gråter ikke med mindre det er vondt i magen eller når hun synes mor er litt for treg med å få frem puppen. Kjenner jeg er glad for at jeg ikke har en forventning til at det kommer til å fortsette sånn! Håper jo det, men å ikke forvente det vil gjøre det enklere å leve med og akseptere når endringen eventuelt kommer, og dermed ikke føles så overveldende. Håper jeg:smiley-ashamed004

Ønsker dere en riktig fin påske!
 
Liker så godt måten du beskriver det på, en positiv men realistisk måte ☺️❤️ og så godt å føle seg tryggere i morsrollen når man ikke lenger er førstegangs. Høres ut som dere koser dere masse! Godt med en pause fra besøk i dag da. Ønsker dere en riktig god påske!! :hug013 :love017
 
Liker så godt måten du beskriver det på, en positiv men realistisk måte ☺️❤️ og så godt å føle seg tryggere i morsrollen når man ikke lenger er førstegangs. Høres ut som dere koser dere masse! Godt med en pause fra besøk i dag da. Ønsker dere en riktig god påske!! :hug013 :love017
Ååh tusen takk! Jeg har så lett for å ta sorgene på forskudd og tenker alltid worst case scenario, så prøver å heller være realistisk og litt positiv :smiley-ashamed005 :Heartpink Veldig godt å kjenne at jeg er tryggere nå, og ja - i dag har det vært veldig godt med pause fra besøk:love7:Heartpink
 
30/03-2024

Tankefull

I går og i dag har jeg tenkt mye på om jeg ønsker et tredje barn, eller ikke. Lillemor er 3 uker i dag, så det er jo ikke aktuelt med det første, men jeg har jo tenkt på nr 3 siden jeg ble gravid med nr 2, så da er det vel naturlig at tanken fortsatt dukker opp.

De 7 timene jeg hadde rier som ledet til ingenting sitter godt i minnet enda. Joda, kom til 3 cm, men det er faktisk ikke aktiv fødsel engang. Hadde det enda vært bare maserier i 7 timer så javel helt greit med ‘lang’ latensfase, men de riene jeg hadde var på samme styrke som like før pressriene kom med førstemann. Jeg ble gitt 2stk oxynorm og kvalmestillende og en eller annen tablett til med beskjeden «her får du litt å sove på». Merket dem ikke engang, og det er fordi jeg hadde så intense rier. Kom heller aldri mentalt til det punktet at man takler riene fordi man på et eller annet vis skjønner at nå kommer babyen snart ut. Man skjønner på en måte at nå - nå skjer det noe! Dessverre skjønte jeg nok underbevisst at ingenting skjedde, det var bare helt jævlig vondt. Dette alene er nesten grunn nok til at jeg tenker at nei, det blir aldri et tredje barn, for det der… Det vil jeg ikke gjøre. Ikke en gang til. Nei, takk.

Men så vet jeg at ingen fødsel er lik. Mine egne fødsler står jo virkelig i kontrast til hverandre! Så det trenger ikke ende sånn med eventuelt neste baby. Jeg er ikke i tvil om at vi har nok hjerterom og kjærlighet til et barn til, men har vi energi til det? Vi fyller begge 31 år i år, og det tok ett og et halvt år å bli gravid med nr 2. Jeg ønsker egentlig ikke å ha kun 2 år mellom de, men gjerne 3 år, men da fyller jeg jo snart 34/35 og kanskje 36 før nr 3 kommer! Og det.. det vet jeg ikke om jeg vil fordi jeg selv har så lett for å bekymre meg over alt jeg ikke rår over, så det vil melde seg et hav av «hva hvis» tanker. Økonomien spiller og en rolle…
(Vil legge til at jeg ser ikke noe galt i å få barn når man er eldre enn det vi er! Dette er kun skrevet ut ifra hva jeg tenker kan være personlige begrensinger, at jeg tenker jeg selv kanskje ikke har energi til det når jeg blir enda litt eldre)

Heldigvis trenger jeg ikke å bestemme meg med det første, ikke er det sikkert at samboer vil ha flere heller. Jeg trengte bare å lufte disse tankene et sted, og dagboka her har virkelig vært med meg gjennom alt. Og dere som leser den også :Heartred

Nå skal jeg nyte det vakre vesenet som sover på brystet mitt, og glede meg til verdens fineste storebror kommer hjem fra påskeferie om et par dager. Skulle ønske alle barn i hele verden følte seg like trygge som dette lille vidunderet.. :Heartred
 
30/03-2024

Tankefull

I går og i dag har jeg tenkt mye på om jeg ønsker et tredje barn, eller ikke. Lillemor er 3 uker i dag, så det er jo ikke aktuelt med det første, men jeg har jo tenkt på nr 3 siden jeg ble gravid med nr 2, så da er det vel naturlig at tanken fortsatt dukker opp.

De 7 timene jeg hadde rier som ledet til ingenting sitter godt i minnet enda. Joda, kom til 3 cm, men det er faktisk ikke aktiv fødsel engang. Hadde det enda vært bare maserier i 7 timer så javel helt greit med ‘lang’ latensfase, men de riene jeg hadde var på samme styrke som like før pressriene kom med førstemann. Jeg ble gitt 2stk oxynorm og kvalmestillende og en eller annen tablett til med beskjeden «her får du litt å sove på». Merket dem ikke engang, og det er fordi jeg hadde så intense rier. Kom heller aldri mentalt til det punktet at man takler riene fordi man på et eller annet vis skjønner at nå kommer babyen snart ut. Man skjønner på en måte at nå - nå skjer det noe! Dessverre skjønte jeg nok underbevisst at ingenting skjedde, det var bare helt jævlig vondt. Dette alene er nesten grunn nok til at jeg tenker at nei, det blir aldri et tredje barn, for det der… Det vil jeg ikke gjøre. Ikke en gang til. Nei, takk.

Men så vet jeg at ingen fødsel er lik. Mine egne fødsler står jo virkelig i kontrast til hverandre! Så det trenger ikke ende sånn med eventuelt neste baby. Jeg er ikke i tvil om at vi har nok hjerterom og kjærlighet til et barn til, men har vi energi til det? Vi fyller begge 31 år i år, og det tok ett og et halvt år å bli gravid med nr 2. Jeg ønsker egentlig ikke å ha kun 2 år mellom de, men gjerne 3 år, men da fyller jeg jo snart 34/35 og kanskje 36 før nr 3 kommer! Og det.. det vet jeg ikke om jeg vil fordi jeg selv har så lett for å bekymre meg over alt jeg ikke rår over, så det vil melde seg et hav av «hva hvis» tanker. Økonomien spiller og en rolle…
(Vil legge til at jeg ser ikke noe galt i å få barn når man er eldre enn det vi er! Dette er kun skrevet ut ifra hva jeg tenker kan være personlige begrensinger, at jeg tenker jeg selv kanskje ikke har energi til det når jeg blir enda litt eldre)

Heldigvis trenger jeg ikke å bestemme meg med det første, ikke er det sikkert at samboer vil ha flere heller. Jeg trengte bare å lufte disse tankene et sted, og dagboka her har virkelig vært med meg gjennom alt. Og dere som leser den også :Heartred

Nå skal jeg nyte det vakre vesenet som sover på brystet mitt, og glede meg til verdens fineste storebror kommer hjem fra påskeferie om et par dager. Skulle ønske alle barn i hele verden følte seg like trygge som dette lille vidunderet.. :Heartred

KAN jo være til vurdering å ta en "høsterunde" med ivf, og fryseinnsett når dere er klar;
Litt fordi det tok så lang prøving med nr2 - og dere slipper da unna den biten, men også fordi at dere da kan høste de "unge" eggene fra før du fyller 35. Da kan dere også planlegge ganske godt når dere ønsker å ha neste barn, for det skal godt gjøres at det ikke sitter på maks 3 innsett, når du ellers er frisk.
Var bare min første tanke. :p

Ellers, så er jo 35-36 absolutt innafor, og man kan jo også ta en utvidet NIPT i DK for å teste for mye av disse "hva hvis"-ene.

Og.. med 3 barn, så går det enda fint med en vanlig 5-seters bil. Du trenger jo ikke tre bakovervendt i bilen, og de fleste har plass til to barnestoler bak i bilen.
Så det er ikke nødvendigvis så veldige omveltninger som må til, sånn sett. ❤️

Altså, haha, du bestemmer jo helt selv, jeg prøver ikke pushe deg til nr3, men jeg mener at hvis ØNSKET er på tre barn, så er det absolutt mulig på et eller annet vis ❤️❤️
 
KAN jo være til vurdering å ta en "høsterunde" med ivf, og fryseinnsett når dere er klar;
Litt fordi det tok så lang prøving med nr2 - og dere slipper da unna den biten, men også fordi at dere da kan høste de "unge" eggene fra før du fyller 35. Da kan dere også planlegge ganske godt når dere ønsker å ha neste barn, for det skal godt gjøres at det ikke sitter på maks 3 innsett, når du ellers er frisk.
Var bare min første tanke. :p

Ellers, så er jo 35-36 absolutt innafor, og man kan jo også ta en utvidet NIPT i DK for å teste for mye av disse "hva hvis"-ene.

Og.. med 3 barn, så går det enda fint med en vanlig 5-seters bil. Du trenger jo ikke tre bakovervendt i bilen, og de fleste har plass til to barnestoler bak i bilen.
Så det er ikke nødvendigvis så veldige omveltninger som må til, sånn sett. ❤️

Altså, haha, du bestemmer jo helt selv, jeg prøver ikke pushe deg til nr3, men jeg mener at hvis ØNSKET er på tre barn, så er det absolutt mulig på et eller annet vis ❤️❤️
Digger at du er så positiv, for det er jo i disse baner jeg selv tenker, at det ordner seg jo alltids og alt går! :laughing002 I mitt hode trenger vi ikke nytt hus og fire soverom, for de minste kan etterhvert dele og den største flytter vel ut etterhvert også:hilarious: Ny bil snuser vi på nå uansett, fordi vi kunne tenkt oss stasjonsvogn.

Det er det da, ØNSKER jeg det, eller ikke? Det er spørsmålet. Alt går, man overlever (altså mest sannsynlig:laughing002) en fødsel til og jeg er ganske sikker på (haha, herregud, ikke helt sikker visst) at jeg ikke ønsker fire barn. At tre holder. Jeg vil, men vil ikke om det gir mening.

Hvis jeg skal høste ut egg må jeg vel henvises på nytt tror jeg? Tenker jeg (eller VI, da) kan ta en ny vurdering etter 6 mnd og igjen etter ett år. Gudene vet når syklus er tilbake også. Prevansjon tror jeg ikke blir aktuelt fra etter 6ukers kontroll, for jeg vil ikke ha mer kluss i syklus enn nødvendig. Så får vi se da! Mange tanker:hilarious:
 
Back
Topp