Lekser!

Man skal ikke sitte i flere timer!

Men det var ei av værdamene (husker ikke om det var Siri eller Elin) som sa på et intervju at hun hadde dysleksi. Hun har lang høy utdannelse og har gjort det bra på skolen. Grunnen til det sa hun at hun kunne takke moren som sa enkelt og greit at hun måtte øve mer. Ja hun visste at hun hadde dysleksi men det betyr ikke at det ikke kan trenes opp. Dumt hvis dysleksi blir en hvilepute og en unnskyldning. Som med alt annet man er dårlig på så må man øve mer enn de som får det til lett. Sånn er livet.

Jeg tenker man må ta utgangspunkt i der barnet er og så legge til rette for hva som er riktig mengde og vanskelighetsgrad for det barnet for at det skal både være lystbetont og at barnet selv ser framgang. Å bare "kutte ut" og "unngå" alt som gir utfordringer blir for lettvint og gagner ikke barnet til slutt. Hvorfor låse seg til at "det er ikke bare å løse", men se mulighetene i hvordan hvert enkelt barn kan få best mulig læringsutbytte. Å ha lengre skoledag med klasseundervisning er nok ikke løsningen for et barn med dysleksi, mot å sitte i ro og fred hjemme en halvtime med en voksen til hjelp hele tiden.

Det er ingen som har sagt at dysleksi er en hvilepute, men det er en stor utfordring de det gjelder.
Jeg kjenner også at jeg blir litt provosert over at du skriver Eli Kari har dysleksi med høy utdanning da kan alle klare det. Du skal ha ganske flaks i skolen i dag om du blir oppdaget tidlig og får en god tilrettelegging der, det går også på ressursene til skolen og det går på foreldre.
Min far fullførte ikke mer enn 8 klasse, læreren kalte han dum!
I dag har han enormt god jobb, elsker teori ;) Han har klart å komme seg langt uten utdanning og tatt utdanning i voksen alder.
Å ha dysleksi er ikke fordi man er dum, men det er tøft.
Å si i samme innlegg de skal ikke sitte i mange timer og samtidig si i samme setning de må jobbe hardere.
Jeg kunne sitte i tre timer å pugge, alt var borte når jeg skulle bruke det. Jeg leste mine besvarelser om og om igjen for å finne feil. Fikk tilbake ett ark med bare røde streker. Spilte ingen rolle om jeg satt 30 min eller 3 timer..
Skolen har vært er mareritt og vet de fleste med dysleksi kan si det samme.
Jeg har i dag en flott jobb, en utdannelse, tjener veldig bra alikevel.
Men du jeg ønsker ikke at slik jeg har opplevd det vil mitt barn oppleve det, jeg kommer aldri til å legge stort press på han, han skal få bli det han ønsker og jeg håper at om han har arvet dette så vil vi finne det ut tidlig.
For det tror jeg vil hjelpe de med dysleksi at lærere ser eleven tidlig, finner ut hva det er og får god hjelp og tilrettelegging. Og da tenker jeg at lenger skoledager vil gjøre så læreren kjenner bedre elevene.
Jeg mener at en lærer er bedre skikket til å ta tak i slike utfordringer enn meg som mamma. En lærer har gått minimum 4 år høyere utdanning for å lære bort, jeg har ikke gått ett eneste år på skolen for å lære bort. Jeg har vært ærlig med læreren her om mine utfordringer, og at vi gjør vårt beste her hjemme. Jeg er veldig redd for å lære opp mine barn feil i forhold til skolen. For når man har utfordringer på skolen så lager man seg selv egene "triks" for å huske, lære og pugge.
 
Last edited:
Selv om jeg ser fordelene med leksefri, så synes jeg ikke at organiserte fritidsaktiviteter er en grunn til og skulle ha leksefri. Skolen og leksene går først, og er det vanskelig og få tid til disse og organiserte fritidsaktiviteter så får man kutte ned på fritidsaktivitetene da. Det går ann og være aktiv uten at det er organisert også, og da kan man være det når det passer inn i timeplanen, etter at leksene er gjort unna på en skikkelig måte!
 
Jeg er snart ferdig utdannet lærer og ikke spesielt glad i lekser. Selv har jeg ikke barn i skolealder enda, men det er mye forskning som viser at lekser ikke har noen effekt på læringsutbyttet. For de som sliter blir leksene en enorm byrde, og for de som har lett for det blir leksene en haug med lite motiverende oppgaver som de gjør i varierende grad.

Det er ett unntak her, og det er lesing. Da mener jeg skjønnlitterære tekster, ikke fagtekster. Da kan man sette tidsbegrensing istedet for antall sider, f.eks. at det skal leses 15 min hver dag i en valgt bok som er tipasset hver enkelt elev. Alle har utbytte av å lese (evt bli lest til), og det vil de tjene på i alle fag. :-)
 
Jeg er snart ferdig utdannet lærer og ikke spesielt glad i lekser. Selv har jeg ikke barn i skolealder enda, men det er mye forskning som viser at lekser ikke har noen effekt på læringsutbyttet. For de som sliter blir leksene en enorm byrde, og for de som har lett for det blir leksene en haug med lite motiverende oppgaver som de gjør i varierende grad.

Det er ett unntak her, og det er lesing. Da mener jeg skjønnlitterære tekster, ikke fagtekster. Da kan man sette tidsbegrensing istedet for antall sider, f.eks. at det skal leses 15 min hver dag i en valgt bok som er tipasset hver enkelt elev. Alle har utbytte av å lese (evt bli lest til), og det vil de tjene på i alle fag. :-)

Enig :) Legger merke til at det å lese på kvelden, som ein avslutning på dagen, i ei bok som ho har valgt sjølv er mykje meir interessant og ønske om å lese meir i boka er større enn leseleksene. Trur ho har meir utbytte av den lesinga. Dette gjelder også engelske bøker :)
 
Det er ingen som har sagt at dysleksi er en hvilepute, men det er en stor utfordring de det gjelder.
Jeg kjenner også at jeg blir litt provosert over at du skriver Eli Kari har dysleksi med høy utdanning da kan alle klare det. Du skal ha ganske flaks i skolen i dag om du blir oppdaget tidlig og får en god tilrettelegging der, det går også på ressursene til skolen og det går på foreldre.
Min far fullførte ikke mer enn 8 klasse, læreren kalte han dum!
I dag har han enormt god jobb, elsker teori ;) Han har klart å komme seg langt uten utdanning og tatt utdanning i voksen alder.
Å ha dysleksi er ikke fordi man er dum, men det er tøft.
Å si i samme innlegg de skal ikke sitte i mange timer og samtidig si i samme setning de må jobbe hardere.
Jeg kunne sitte i tre timer å pugge, alt var borte når jeg skulle bruke det. Jeg leste mine besvarelser om og om igjen for å finne feil. Fikk tilbake ett ark med bare røde streker. Spilte ingen rolle om jeg satt 30 min eller 3 timer..
Skolen har vært er mareritt og vet de fleste med dysleksi kan si det samme.
Jeg har i dag en flott jobb, en utdannelse, tjener veldig bra alikevel.
Men du jeg ønsker ikke at slik jeg har opplevd det vil mitt barn oppleve det, jeg kommer aldri til å legge stort press på han, han skal få bli det han ønsker og jeg håper at om han har arvet dette så vil vi finne det ut tidlig.
For det tror jeg vil hjelpe de med dysleksi at lærere ser eleven tidlig, finner ut hva det er og får god hjelp og tilrettelegging. Og da tenker jeg at lenger skoledager vil gjøre så læreren kjenner bedre elevene.
Jeg mener at en lærer er bedre skikket til å ta tak i slike utfordringer enn meg som mamma. En lærer har gått minimum 4 år høyere utdanning for å lære bort, jeg har ikke gått ett eneste år på skolen for å lære bort. Jeg har vært ærlig med læreren her om mine utfordringer, og at vi gjør vårt beste her hjemme. Jeg er veldig redd for å lære opp mine barn feil i forhold til skolen. For når man har utfordringer på skolen så lager man seg selv egene "triks" for å huske, lære og pugge.
Er det ingen som har sagt at det ikke skal bli en hvilepute? Jo jeg skrev det ;) Jeg mener med det at man ikke bare skal "gi opp" for det er umulig å lære dysletikere noe. Den negative holdningen til dysletikernes læreevner synes jeg er helt feil. Jeg vil denne "det er ikke noe å gjøre noe med-holdningen" til livs. Å kutte ut alt som er utfordrende er for meg å gi opp ungens evner. Og jeg jobber med barnegrupper lengre dager enn lærere, jeg mener fortsatt 1-1 er bedre selv med en ufaglært med veiledning av lærer. Men det er mange faktorer som spiller inn her, både læreren, eleven selv, foreldre, hverdagen generelt, så det er nok en bedre løsning for noen enn for andre som med alt annet.

Jeg er enig med det du skriver, skolen og lekser skal ikke være slik du beskriver her for deg eller din far. Tilrettelegging som du sier er veldig viktig!

Ang å ikke ha for mye lekser og allikevel jobbe mer. Jeg ser noen skriver 2 timer og da svarte jeg at det skal de ikke. Si hvis klassekammeratene bruker ca 10 minutter på leseleksen så bruker man 15 min. Ikke værre enn det:)
 
Enig :) Legger merke til at det å lese på kvelden, som ein avslutning på dagen, i ei bok som ho har valgt sjølv er mykje meir interessant og ønske om å lese meir i boka er større enn leseleksene. Trur ho har meir utbytte av den lesinga. Dette gjelder også engelske bøker :)
Enig. Synes denne type lesing er mye bedre. Leseleksene er noen ganger gørrkjedelige.
 
  • Liker
Reactions: EJ
Hvor mye lekser har han om det er ferdig på 5-10 min?
Sånn ca. 1-2 side lesing i norsk og en bitteliten tekst i engelsk, 1-2sider matte og innimellom litt pugging av engelske gloser eller gangetabell eller etpar oppgaver i engelsk. Så det er lesinga som tar mest tid egentlig han må lese 3 ganger sånn at det blir helt flytende :) kan sjekke ukeplanen hans etterpå så kan jeg skrive helt eksakt hvor mye det er hver dag :)
 
Er det ingen som har sagt at det ikke skal bli en hvilepute? Jo jeg skrev det ;) Jeg mener med det at man ikke bare skal "gi opp" for det er umulig å lære dysletikere noe. Den negative holdningen til dysletikernes læreevner synes jeg er helt feil. Jeg vil denne "det er ikke noe å gjøre noe med-holdningen" til livs. Å kutte ut alt som er utfordrende er for meg å gi opp ungens evner. Og jeg jobber med barnegrupper lengre dager enn lærere, jeg mener fortsatt 1-1 er bedre selv med en ufaglært med veiledning av lærer. Men det er mange faktorer som spiller inn her, både læreren, eleven selv, foreldre, hverdagen generelt, så det er nok en bedre løsning for noen enn for andre som med alt annet.

Jeg er enig med det du skriver, skolen og lekser skal ikke være slik du beskriver her for deg eller din far. Tilrettelegging som du sier er veldig viktig!

Ang å ikke ha for mye lekser og allikevel jobbe mer. Jeg ser noen skriver 2 timer og da svarte jeg at det skal de ikke. Si hvis klassekammeratene bruker ca 10 minutter på leseleksen så bruker man 15 min. Ikke værre enn det:)

Problemet er at det blir ikke oppdaget før seint i skolen i dag heller ;) Elever med lese og skrivevansker har i dag krav på spesialtilpasset undervisning, betyr det 1-1 så har de krav på det.
Men det hjelper svært lite når ressursene er dårlige, klassene blir større og det blir dårligere klassemiljø. Taperene blir de med utfordringer.
Jeg er som sagt ikke i mot lekser, bare det ikke blir for mye, tar for mye tid. En med utfordringer vil ofte "gi opp" lettere da hverdagen er tøff og ingen forstår egentlig hvorfor.
Og jeg er helt sikker på at min skolegang ville blitt lettere om jeg hadde lærere som la ting til rette for meg, hjalp meg, ga motivasjon.
Mine foreldre betalte for privatundervisninger ett par år, og med riktig hjelp så var skolen morsom.
Jeg elsker å lære, og har på mine år som elev lært mine egene måter å studere på selv om vgs gikk veldig dårlig. Skolen jeg gikk som voksen hengte seg ikke opp i hvordan jeg skrev rettskrivning, de la til rette slik at bruk av data og muntlig kunne brukes. På eksamen så hadde jeg som regel alt rett. Så ingen sier at vi med dysleksi ikke lærer, vi lærer. Ofte suger vi til oss all informasjon, men med engang det kommer i en bok med masse tekst så er det som om teksten bare forsvinner.
Leser jeg for min sønn så klarer jeg faktisk ikke å gjengi den teksten selv nå i voksen alder.
Så før man pålegger foreldre til å være lærere så bør skolene bli bedre for de personene som har utfordringer. Ikke bare de med lese/skrivevansker med med alle elever.
Og ha dysleksi er ingen unnskyldning til å sluntre unna, men man har en grunn til hvorfor det er som det er.
Så er jo også de med dysleksi forskjellige personer, som alle andre.
Ingen er like selv med samme "diagnose".
 
har ikke skolebarn enda, men tenker det må være greit med litt slik at de blir vandt med det å så øke litt etter litt, ikke bare hive på en masse liksom :p
 
Oj det var lite lekser ja.
Sånn ca. 1-2 side lesing i norsk og en bitteliten tekst i engelsk, 1-2sider matte og innimellom litt pugging av engelske gloser eller gangetabell eller etpar oppgaver i engelsk. Så det er lesinga som tar mest tid egentlig han må lese 3 ganger sånn at det blir helt flytende :) kan sjekke ukeplanen hans etterpå så kan jeg skrive helt eksakt hvor mye det er hver dag :)
 
Oj det var lite lekser ja.
og det er mer enn nok i følge han ;) men er enig, det trenger ikke være mer heller :) de kommer igjennom alle bøkene de skal på skolen i løpet av året :)
 
og det er mer enn nok i følge han ;) men er enig, det trenger ikke være mer heller :) de kommer igjennom alle bøkene de skal på skolen i løpet av året :)
Her har de veldig mye mer faktisk, noe av det skal gjøres på skolen men ikke alltidde får jobbe med de i timene likevel og da må det gjøres hjemme
 
Her har de veldig mye mer faktisk, noe av det skal gjøres på skolen men ikke alltidde får jobbe med de i timene likevel og da må det gjøres hjemme
er ofte de har egene lekse ark i matte som denne uka her. så er mye mer enn bare bøkene, men de kommer fint igjennom og siste uka er de kun på skolen for å hviske ut streker i bøkene... og evt gjøre noe de ikke rakk pga sykdom eller andre ting :)
 
er ofte de har egene lekse ark i matte som denne uka her. så er mye mer enn bare bøkene, men de kommer fint igjennom og siste uka er de kun på skolen for å hviske ut streker i bøkene... og evt gjøre noe de ikke rakk pga sykdom eller andre ting :)
Har de toukers plan eller en ukes?
 
Har de toukers plan eller en ukes?
1ukesplan. de får heller ikke "lov" til å gjøre alt på en gang før de har gått igjennom på skolen pga evt vranglære. ikke pga av at de er lenger enn de andre.
 
Problemet er at det blir ikke oppdaget før seint i skolen i dag heller ;) Elever med lese og skrivevansker har i dag krav på spesialtilpasset undervisning, betyr det 1-1 så har de krav på det.
Men det hjelper svært lite når ressursene er dårlige, klassene blir større og det blir dårligere klassemiljø. Taperene blir de med utfordringer.
Jeg er som sagt ikke i mot lekser, bare det ikke blir for mye, tar for mye tid. En med utfordringer vil ofte "gi opp" lettere da hverdagen er tøff og ingen forstår egentlig hvorfor.
Og jeg er helt sikker på at min skolegang ville blitt lettere om jeg hadde lærere som la ting til rette for meg, hjalp meg, ga motivasjon.
Mine foreldre betalte for privatundervisninger ett par år, og med riktig hjelp så var skolen morsom.
Jeg elsker å lære, og har på mine år som elev lært mine egene måter å studere på selv om vgs gikk veldig dårlig. Skolen jeg gikk som voksen hengte seg ikke opp i hvordan jeg skrev rettskrivning, de la til rette slik at bruk av data og muntlig kunne brukes. På eksamen så hadde jeg som regel alt rett. Så ingen sier at vi med dysleksi ikke lærer, vi lærer. Ofte suger vi til oss all informasjon, men med engang det kommer i en bok med masse tekst så er det som om teksten bare forsvinner.
Leser jeg for min sønn så klarer jeg faktisk ikke å gjengi den teksten selv nå i voksen alder.
Så før man pålegger foreldre til å være lærere så bør skolene bli bedre for de personene som har utfordringer. Ikke bare de med lese/skrivevansker med med alle elever.
Og ha dysleksi er ingen unnskyldning til å sluntre unna, men man har en grunn til hvorfor det er som det er.
Så er jo også de med dysleksi forskjellige personer, som alle andre.
Ingen er like selv med samme "diagnose".

Det at dysleksi ikke blir oppdaget ganske fort er så sinnsykt sløvt!! Mamma var på læreren til broren min allerede første skoledag fordi faren hans har dysleksi. Han måtte komme til 5.klasse og få ny lærer før han ble tatt seriøst :(
Mamma lot han enkelt og greit slippe å sitte til kvelden med lekser, han måtte jo sitte i 3-5 timer med lekser. Hun satt en grense på 45-60 minutter, alt ettersom hvor mye og hva, og det funka faktisk veldig bra her. Mamma satt med broren min da han gjorde lekser, hver eneste dag. Det han ikke rakk ble ikke gjort, enkelt og greit.

Jeg syns faktisk foreldre har et visst ansvar for barnas læring. For et ilandsproblem at man ikke skal kreve at foreldrene skal stille opp i skolesammenheng.
 
Det at dysleksi ikke blir oppdaget ganske fort er så sinnsykt sløvt!! Mamma var på læreren til broren min allerede første skoledag fordi faren hans har dysleksi. Han måtte komme til 5.klasse og få ny lærer før han ble tatt seriøst :(
Mamma lot han enkelt og greit slippe å sitte til kvelden med lekser, han måtte jo sitte i 3-5 timer med lekser. Hun satt en grense på 45-60 minutter, alt ettersom hvor mye og hva, og det funka faktisk veldig bra her. Mamma satt med broren min da han gjorde lekser, hver eneste dag. Det han ikke rakk ble ikke gjort, enkelt og greit.

Jeg syns faktisk foreldre har et visst ansvar for barnas læring. For et ilandsproblem at man ikke skal kreve at foreldrene skal stille opp i skolesammenheng.

Jeg har aldri sagt at foreldre ikke skal involvere seg i skolegang, men de er ikke utdannet lærere og mye vranglæring kan skje og så har du kanskje andre foreldre igjen som er dårlig i språket norske har aldri gått på skole osv. Om det er slik at skolen er lagt opp til at det er foreldre som skal undervise og ikke lærere så er det noe veldig feil ett sted. Det er ikke alle som har foreldre som er ressurssterke. Hva med de elevene?
 
Vranglære ja.. Som når læreren nekter å fortelle barna at dinosaurene hadde fjær (som er helt ny forskning) eller gir ut lese lekser om en gutt som blir mobba, men han fortjener det om han sladrer.
Her er jenta mi utrolig god i matte og lese.
Læreren mener hun er dårligere enn barna som ikke snakker norsk.
Skolen gir ut så mye lekser at det er ikke tid til noe annet. Hun er sliten når hun kommer hjem pga mye mobbing og slitsomme lærere på skolen. Og ingen tar meg seriøst på skolen, for jeg er en ung og alene.
Vi bytter skole til sommeren.
Leksene nå har jeg ordnet med at hun gjør 15 min om dagen. Rekker hun ikke å gjøre alt, så sier jeg ifra til skolen at hun har har gjort lekser. Men det var for mye på ukeplanen IGJEN.
 
Back
Topp