Agnete
Forumet er livet
Man skal ikke sitte i flere timer!
Men det var ei av værdamene (husker ikke om det var Siri eller Elin) som sa på et intervju at hun hadde dysleksi. Hun har lang høy utdannelse og har gjort det bra på skolen. Grunnen til det sa hun at hun kunne takke moren som sa enkelt og greit at hun måtte øve mer. Ja hun visste at hun hadde dysleksi men det betyr ikke at det ikke kan trenes opp. Dumt hvis dysleksi blir en hvilepute og en unnskyldning. Som med alt annet man er dårlig på så må man øve mer enn de som får det til lett. Sånn er livet.
Jeg tenker man må ta utgangspunkt i der barnet er og så legge til rette for hva som er riktig mengde og vanskelighetsgrad for det barnet for at det skal både være lystbetont og at barnet selv ser framgang. Å bare "kutte ut" og "unngå" alt som gir utfordringer blir for lettvint og gagner ikke barnet til slutt. Hvorfor låse seg til at "det er ikke bare å løse", men se mulighetene i hvordan hvert enkelt barn kan få best mulig læringsutbytte. Å ha lengre skoledag med klasseundervisning er nok ikke løsningen for et barn med dysleksi, mot å sitte i ro og fred hjemme en halvtime med en voksen til hjelp hele tiden.
Det er ingen som har sagt at dysleksi er en hvilepute, men det er en stor utfordring de det gjelder.
Jeg kjenner også at jeg blir litt provosert over at du skriver Eli Kari har dysleksi med høy utdanning da kan alle klare det. Du skal ha ganske flaks i skolen i dag om du blir oppdaget tidlig og får en god tilrettelegging der, det går også på ressursene til skolen og det går på foreldre.
Min far fullførte ikke mer enn 8 klasse, læreren kalte han dum!
I dag har han enormt god jobb, elsker teori
Å ha dysleksi er ikke fordi man er dum, men det er tøft.
Å si i samme innlegg de skal ikke sitte i mange timer og samtidig si i samme setning de må jobbe hardere.
Jeg kunne sitte i tre timer å pugge, alt var borte når jeg skulle bruke det. Jeg leste mine besvarelser om og om igjen for å finne feil. Fikk tilbake ett ark med bare røde streker. Spilte ingen rolle om jeg satt 30 min eller 3 timer..
Skolen har vært er mareritt og vet de fleste med dysleksi kan si det samme.
Jeg har i dag en flott jobb, en utdannelse, tjener veldig bra alikevel.
Men du jeg ønsker ikke at slik jeg har opplevd det vil mitt barn oppleve det, jeg kommer aldri til å legge stort press på han, han skal få bli det han ønsker og jeg håper at om han har arvet dette så vil vi finne det ut tidlig.
For det tror jeg vil hjelpe de med dysleksi at lærere ser eleven tidlig, finner ut hva det er og får god hjelp og tilrettelegging. Og da tenker jeg at lenger skoledager vil gjøre så læreren kjenner bedre elevene.
Jeg mener at en lærer er bedre skikket til å ta tak i slike utfordringer enn meg som mamma. En lærer har gått minimum 4 år høyere utdanning for å lære bort, jeg har ikke gått ett eneste år på skolen for å lære bort. Jeg har vært ærlig med læreren her om mine utfordringer, og at vi gjør vårt beste her hjemme. Jeg er veldig redd for å lære opp mine barn feil i forhold til skolen. For når man har utfordringer på skolen så lager man seg selv egene "triks" for å huske, lære og pugge.
Last edited: