Legging, når er det "greit" å la barnet gråte til det gir opp?

[Salvia]

Kan dere ikke finne en løsning sammen? Finne en metode som dere begge vet dere kan gjennomføre? Har ikke dere erfaring med opp/ned metoden før? Sånn halvveis fungerer sjeldent. Bra han i det minste skjønner man ikke skal drive søvntrening når han er syk da..mannfolk...( og er han i utviklingssprang nå i Tilegg?) PS. Skriver til deg på terminforumet. Tips

Jeg har erfaring ja, det er jeg som har måttet ta alt med legging fram til han var 14 mnd gammel. Kraftig forkjølelse, utviklingssprang. Ikke noe godt grunnlag for god søvn dette her.
Skal sjekke.

 

[Salvia]

Er det fast tidspunkt og lengde på dagdupp? Er det fast tidspunkt for når han står opp på morgenen? Er det lenge siden han begynte i bhg?

Edit: Ser du har svart ang dagdupp. Er det forskjell på kvelden på dager når han våkner av seg selv hjemme eller sover lengre og vekkes i bhg?

Når jeg er hjemme om morgenen våkner han ganske konsekvent 0630. En sjelden gang kan han sove til 7/0715, men det unntakene. Samboeren vil ikke stå opp så tidlig, så da sovner mini gjerne igjen etter hvert. Dette er også en frustrasjon, at han ikke skjønner at barnet ikke kan tvinges i søvn til et fast tidspunkt når han ikke står opp med ham til fast tid om morgenen heller. Det er som å være tobarnsmor, der den ene nekter å la seg oppdra...
Han begynte i bhg 10/8, 13,5 mnd gammel. Det gikk over all forventning. Han gråt ved levering den første mnd, etter dette har han strukket seg mot den som møter om morgenen og vil være med inn. Sambo leverer hver dag, jeg henter.
Det er ikke nevneverdig forskjell på legging i helger og på ukedager når han har vært i bhg. Det er naturlig nok roligere hjemme enn i bhg, så han trenger mindre søvn på dagtid, men selv om han våknet kl 13 både lørdag, søndag og i går da han var hjemme pga feber natt til søndag, var leggingen like tidkrevende. Urk. Det var som å slå på en vanskelig-knapp forrige helg, han var en drøm å legge i noen uker fram til da. Over natten ble det timeslange legginger igjen, og hyppige oppvåkninger om kvelden.

 

[spirelitens]

Ja fordi alle er ene og alene sammen med mannen kun pga engasjement på husarbeid. Og alle kan selvfølgelig forutsi hva man ønsker å gjøre i situasjoner som oppstår med ungene sine før man lager de.

Regner med du har vært misfornøyd med enkelte ting med mannen og klaget over det, uten at du søker skillsmisse med en gang. Det handler vel om å finne løsninger og feks be om tips her inne først

Jeg ser på oss som et team. Vi bidrar begge like mye til husarbeid og barn. Personlig hadde jeg ikke orker at alt ansvaret skulle bli lagt over på meg. Det har strengt tatt aldri skjedd heller. Hadde det skjedd hadde ikke forholdet holdt lenge heller.

Poenget var at TS kanskje bør si ifra til samboeren at hun trenger avlastning. Om de ikke blir enige om hvordan de skal gjøre det med sovingen, så får hun ta den delen og han ta husarbeidet i det minste. I mitt hode er vel det strengt tatt ikke mye å forlange.

Og hvis samboeren verken kan bli enig om det med sovingen eller bidra på andre måter, så spør jeg jo meg selv hvor lenge man holder ut i et slikt forhold da - hvis samboeren er som Ts selv sier - udugelig.

 

[spirelitens]

Fant flere tips her, takk.

Bare hyggelig det viktigste er iallfall å være konsekvent på hvordan man gjør ting hvis ikke så blir det veldig forvirrende for den lille.

 

[Junibarn84]

Tja, her kan hun noen ganger gråte når hun blir lagt. HUn protestere på at hun ikke synes det er ok å legge seg.
Gråter hun utover de vanlige 2-3 minuttene så går jeg inn, og gjentar den samme setningen som når hun ble lagt.
Slik fortsetter jeg til hun har sovnet, dette for å vise at hun ikke er forlat.

Hun vil aller helst sove i vogna, så er når hun skal sove i senga at hun i noen tilfeller gråter.
Hun gråter aldri når hun blir lagt i vogna.

 

[Miss_30]

Jeg syns man skal tenke seg om to ganger før man dømmer andre for hvordan de velger å gjøre ting.

Det er forskjell på en baby som må ammes i søvn, og som sover på egenhånd kanskje så mye som 1 time ++ etterpå, og en baby som er avhengig av å ammes i søvn hver halvtime gjennom natta.

Jeg har selv vært gjennom seks mnd med kolikk. Hun nektet å sove i vogna og i bilen. Hun sov kanskje maks 15 minutter på dagtid - av gangen. Noen ganger 30 min hvis jeg var ordentlig heldig.

På natta var hun avhengig av å ammes/bysses i søvn x antall ganger.

Dette gikk utover alle. Det gikk utover babyen selv fordi hun var konstant overtrøtt og grinete. Det gikk utover meg og min psykisk helse. det gikk utover parforholdet.

Med kolikkbarn er det ganske vanskelig faktisk å få inn gode rutiner. Det er strengt tatt umulig. Og har de vondt i magen så gjør man hva som helst for å lindre på det. Og det gjorde jeg.

Så fort den perioden var over var det allikevel vanskelig å bare bli kvitt disse "uvanene". Da ble løsningen å lære henne å sovne på egenhånd. Ja det innebar gråting. Jeg har ingen tro på at det er skadelig. Hun har sovet natta gjennom siden den gang. Sjeldent noe problem å legge henne. Fikk en helt annen unge på dagtid. Mer opplagt og tilfreds. Det bekreftet bare at det var verdt det. Så får andre mene hva de vil om hva som er unaturlig eller ei. Jeg mener det er unaturlig å frarøve dem søvnen de trenger fordi man er redd for å bli dømt av andre. For det er tydeligvis mange som dømmer her inne. Og det er stort sett de samme som klager over at de har barn som ikke sover om natta.

Er så enig i dette, spesielt den siste setningen.

 

[spirelitens]

Er så enig i dette, spesielt den siste setningen.

Jeg må nesten presisere litt også. Mange av de som dømmer er også de som ikke har peiling på hva søvnproblemer er for noe og som strengt har hatt få problemer med dette.

Hadde snuppa hatt perioder hvor hun slet med å falle til ro, men i det store og det hele faktisk sovet det hun skulle og vært opplagt og blid så hadde jeg pokker ikke klagd heller.

Men man blir jo vant med forskjellige ting da.

Poenget mitt er at man skal være forsiktig med å dømme andre før man har sett hele bildet.

 

[Sylvanas]

Jeg må nesten presisere litt også. Mange av de som dømmer er også de som ikke har peiling på hva søvnproblemer er for noe og som strengt har hatt få problemer med dette.

Hadde snuppa hatt perioder hvor hun slet med å falle til ro, men i det store og det hele faktisk sovet det hun skulle og vært opplagt og blid så hadde jeg pokker ikke klagd heller.

Men man blir jo vant med forskjellige ting da.

Poenget mitt er at man skal være forsiktig med å dømme andre før man har sett hele bildet.

Slik tenker jeg når det kommer til bilsikring, men der er det visst opplest og vedtatt at alle barn kan sitte bakovervendt uansett størrelse på bil og lengde på barn. Ikke kom og si at det ikke gikk for deg, for jeg fikk det til og da klarer alle det....
Vi dømmer alle sammen, det er bare forskjellig hva vi dømmer. Men det kommer fra et godt sted, nemlig kjærlighet for barna våre. Og da er det ikke lett å tenke at andre har mer rett, for vi gjør alt vi kan for at barna våre skal ha det bra og være trygge.

 

[spirelitens]

Slik tenker jeg når det kommer til bilsikring, men der er det visst opplest og vedtatt at alle barn kan sitte bakovervendt uansett størrelse på bil og lengde på barn. Ikke kom og si at det ikke gikk for deg, for jeg fikk det til og da klarer alle det....
Vi dømmer alle sammen, det er bare forskjellig hva vi dømmer. Men det kommer fra et godt sted, nemlig kjærlighet for barna våre. Og da er det ikke lett å tenke at andre har mer rett, for vi gjør alt vi kan for at barna våre skal ha det bra og være trygge.

Helt sant!!

 

[Nektarin]

Arg! Jeg som hadde skrevet det lange innlegget fra mobil og så greide jeg å klure det til så hele greia forsvant. :-/

Men i korte trekk så gikk det ut på at vi har en på 19mnd som omtrent fra fødselen har hatt lakenskrekk. Vi har nå holdt på en uke med et opplegg som han endelig virker å respondere på. Og ja, det innebærer gråting. Vi har måttet veid frem og tilbake og kommet frem til at det riktig løsning for oss i samarbeid med helsestasjonen. Vi har ei på 11år som har gått for lut og kaldt vann lenge da lillegutt har tatt all min energi. Vi venter baby i desember og i januar blir jeg alene med alle tre pga samboers jobb. Om vi ikke får stell på sovinga til da er jeg redd jeg blir depressiv og blir innlagt, eller bestiller en envegsbillett til Maldivene alene.

Du kjenner ditt barn best og ikke hør på de som mener at barn aldri skal gråte. Søvnmangel og frustrasjon sliter på hele familien og forholdet, så jeg mener man har all rett til å forsøke en metode med gråting uten å ha dårlig samvittighet.

Etter en uke så langt ser vi tydelig forbedring. Ungen er blidere, har bedre matlyst og er generelt roligere og mer harmonisk. Jeg og samboeren min har mer overskudd på kveldene, småkrangler ikke, og trenger ikke å legge oss så tidlig som vi gjorde. Og endelig tid til alenetid/kvalitetstid med hun på 11år.

Viss du vil vite hvordan vi har gjort det i detalj, si fra.

 

[Salvia]

Arg! Jeg som hadde skrevet det lange innlegget fra mobil og så greide jeg å klure det til så hele greia forsvant. :-/

Men i korte trekk så gikk det ut på at vi har en på 19mnd som omtrent fra fødselen har hatt lakenskrekk. Vi har nå holdt på en uke med et opplegg som han endelig virker å respondere på. Og ja, det innebærer gråting. Vi har måttet veid frem og tilbake og kommet frem til at det riktig løsning for oss i samarbeid med helsestasjonen. Vi har ei på 11år som har gått for lut og kaldt vann lenge da lillegutt har tatt all min energi. Vi venter baby i desember og i januar blir jeg alene med alle tre pga samboers jobb. Om vi ikke får stell på sovinga til da er jeg redd jeg blir depressiv og blir innlagt, eller bestiller en envegsbillett til Maldivene alene.

Du kjenner ditt barn best og ikke hør på de som mener at barn aldri skal gråte. Søvnmangel og frustrasjon sliter på hele familien og forholdet, så jeg mener man har all rett til å forsøke en metode med gråting uten å ha dårlig samvittighet.

Etter en uke så langt ser vi tydelig forbedring. Ungen er blidere, har bedre matlyst og er generelt roligere og mer harmonisk. Jeg og samboeren min har mer overskudd på kveldene, småkrangler ikke, og trenger ikke å legge oss så tidlig som vi gjorde. Og endelig tid til alenetid/kvalitetstid med hun på 11år.

Viss du vil vite hvordan vi har gjort det i detalj, si fra.

Send meg gjerne en PM med "oppskrift", når du har tid og mulighet.

 

[Junibarn84]

Jeg syns man skal tenke seg om to ganger før man dømmer andre for hvordan de velger å gjøre ting.

Det er forskjell på en baby som må ammes i søvn, og som sover på egenhånd kanskje så mye som 1 time ++ etterpå, og en baby som er avhengig av å ammes i søvn hver halvtime gjennom natta.

Jeg har selv vært gjennom seks mnd med kolikk. Hun nektet å sove i vogna og i bilen. Hun sov kanskje maks 15 minutter på dagtid - av gangen. Noen ganger 30 min hvis jeg var ordentlig heldig.

På natta var hun avhengig av å ammes/bysses i søvn x antall ganger.

Dette gikk utover alle. Det gikk utover babyen selv fordi hun var konstant overtrøtt og grinete. Det gikk utover meg og min psykisk helse. det gikk utover parforholdet.

Med kolikkbarn er det ganske vanskelig faktisk å få inn gode rutiner. Det er strengt tatt umulig. Og har de vondt i magen så gjør man hva som helst for å lindre på det. Og det gjorde jeg.

Så fort den perioden var over var det allikevel vanskelig å bare bli kvitt disse "uvanene". Da ble løsningen å lære henne å sovne på egenhånd. Ja det innebar gråting. Jeg har ingen tro på at det er skadelig. Hun har sovet natta gjennom siden den gang. Sjeldent noe problem å legge henne. Fikk en helt annen unge på dagtid. Mer opplagt og tilfreds. Det bekreftet bare at det var verdt det. Så får andre mene hva de vil om hva som er unaturlig eller ei. Jeg mener det er unaturlig å frarøve dem søvnen de trenger fordi man er redd for å bli dømt av andre. For det er tydeligvis mange som dømmer her inne. Og det er stort sett de samme som klager over at de har barn som ikke sover om natta.

Helt enig.

Har null tro på at gråting ved legging er skadelig.

 

[Vesten]

Synes ikke det er greit! hverken som baby ,barn eller voksen å gråte seg i søvn!
Da snakker vi om sår gråt (som baby er det ALL gråt selfølgelig)

MEN husker da minsten var 1 år-ish ...dreiv han å brølte og kasta ting ut av sprinkel-senga.
Han var rasende på meg som sto ved senga uten å ta han opp..han ville ikke sove og var overtrøtt.
Det som hjalp var å ha døra på gløtt å tusle litt rundt utfor på gangen å brette klær ol.
Da va det snakk om sinna fistel-hyling,,ikke sår gråt,
gikk inn og ut, uten å snakke..plukka opp tinga han kasta og så ut igjen.
Kunne lett bruke en halvtime

Jeg mener ved sånn type "grining" må det være greit å gå litt fra og til

 

[Lutzern]

Når jeg er hjemme om morgenen våkner han ganske konsekvent 0630. En sjelden gang kan han sove til 7/0715, men det unntakene. Samboeren vil ikke stå opp så tidlig, så da sovner mini gjerne igjen etter hvert. Dette er også en frustrasjon, at han ikke skjønner at barnet ikke kan tvinges i søvn til et fast tidspunkt når han ikke står opp med ham til fast tid om morgenen heller. Det er som å være tobarnsmor, der den ene nekter å la seg oppdra...
Han begynte i bhg 10/8, 13,5 mnd gammel. Det gikk over all forventning. Han gråt ved levering den første mnd, etter dette har han strukket seg mot den som møter om morgenen og vil være med inn. Sambo leverer hver dag, jeg henter.
Det er ikke nevneverdig forskjell på legging i helger og på ukedager når han har vært i bhg. Det er naturlig nok roligere hjemme enn i bhg, så han trenger mindre søvn på dagtid, men selv om han våknet kl 13 både lørdag, søndag og i går da han var hjemme pga feber natt til søndag, var leggingen like tidkrevende. Urk. Det var som å slå på en vanskelig-knapp forrige helg, han var en drøm å legge i noen uker fram til da. Over natten ble det timeslange legginger igjen, og hyppige oppvåkninger om kvelden.

Ja der er jeg enig. Han må stå opp på morgenen!

Kanskje leggingen har vært vanskelig fordi han brygget på noe som nå har slått ut i sykdom?

Hva med å prøve å legge en time senere da?

 

[Lutzern]

Jeg ser på oss som et team. Vi bidrar begge like mye til husarbeid og barn. Personlig hadde jeg ikke orker at alt ansvaret skulle bli lagt over på meg. Det har strengt tatt aldri skjedd heller. Hadde det skjedd hadde ikke forholdet holdt lenge heller.

Poenget var at TS kanskje bør si ifra til samboeren at hun trenger avlastning. Om de ikke blir enige om hvordan de skal gjøre det med sovingen, så får hun ta den delen og han ta husarbeidet i det minste. I mitt hode er vel det strengt tatt ikke mye å forlange.

Og hvis samboeren verken kan bli enig om det med sovingen eller bidra på andre måter, så spør jeg jo meg selv hvor lenge man holder ut i et slikt forhold da - hvis samboeren er som Ts selv sier - udugelig.

Jeg er enig med deg. Det går an å kritisere mannen her og be henne sette krav til han. Altså bidra til at det bedrer seg, ikke bare gi opp forholdet. Den avgjørelsen bør hun kunne få ta selv om det er så ille.

 

[KineLee]

Send meg gjerne en PM med "oppskrift", når du har tid og mulighet.

Fy søren den der Wonder weeks appen er skummel Dag 2 i spranget vi nå. Boooom! Nesten 2
Timer legging. Har gått på 2 min frem til nå. Ææ. Klarer jeg 30 dager med det her da

 

[Lutzern]

Jeg må nesten presisere litt også. Mange av de som dømmer er også de som ikke har peiling på hva søvnproblemer er for noe og som strengt har hatt få problemer med dette.

Hadde snuppa hatt perioder hvor hun slet med å falle til ro, men i det store og det hele faktisk sovet det hun skulle og vært opplagt og blid så hadde jeg pokker ikke klagd heller.

Poenget mitt er at man skal være forsiktig med å dømme andre før man har sett hele bildet.

Jeg syns man skal tenke seg om to ganger før man dømmer andre for hvordan de velger å gjøre ting.
(...)
Så får andre mene hva de vil om hva som er unaturlig eller ei. Jeg mener det er unaturlig å frarøve dem søvnen de trenger fordi man er redd for å bli dømt av andre. For det er tydeligvis mange som dømmer her inne. Og det er stort sett de samme som klager over at de har barn som ikke sover om natta.

Nå tror jeg ikke folk velger å frarøve barnet søvn fordi de er redd for å bli dømt - de gjør det som føles riktig/funker.

Og ang å dømme, så setter du folk i bås med at enkelte med en slik mening enten har feilet eller ikke vet hva de snakker om...?

Og du bruker ditt barn som eksempel på at det du gjorde ga barnet mest søvn. Andre barn får mer søvn totalt sett på andre måter. Eller at denne kampen rett og slett gir barnet mindre søvn - i ukesvis. Sånn mtp å "se hele bildet"

 

[spirelitens]

Nå tror jeg ikke folk velger å frarøve barnet søvn fordi de er redd for å bli dømt - de gjør det som føles riktig/funker.

Og ang å dømme, så setter du folk i bås med at enkelte med en slik mening enten har feilet eller ikke vet hva de snakker om...?

Og du bruker ditt barn som eksempel på at det du gjorde ga barnet mest søvn. Andre barn får mer søvn totalt sett på andre måter. Eller at denne kampen rett og slett gir barnet mindre søvn - i ukesvis. Sånn mtp å "se hele bildet"

Jeg sier ikke at det gjelder alle, men jeg ser at mange av de som mener at barn ikke skal gråte seg i søvn også er de som har problemer med å få barnet til å sove. Om det er tilfeldig eller ikke, kan man jo lure på. Men det er bare noe jeg har lagt merke til gjennom de utallige diskusjonene om søvn her inne.

Jeg trekker frem mitt eksempel fordi flertallet her inne mener det er unaturlig å la barnet gråte seg i søvn. Punktum.

Jeg tror ikke de hadde sagt det samme om de hadde vært i min situasjon, derfor trekker jeg det frem for å nyansere og for at kanskje folk får øynene opp for at ikke alle situasjoner er like.

 

[winterberry]

Helt ærlig så synes jeg aldri det er greit å la noe menneske måtte gråte seg i søvn uten trøst/omsorg. Uavhengig av alder.

 

[Lutzern]

Jeg sier ikke at det gjelder alle, men jeg ser at mange av de som mener at barn ikke skal gråte seg i søvn også er de som har problemer med å få barnet til å sove. Om det er tilfeldig eller ikke, kan man jo lure på. Men det er bare noe jeg har lagt merke til gjennom de utallige diskusjonene om søvn her inne.

Jeg trekker frem mitt eksempel fordi flertallet her inne mener det er unaturlig å la barnet gråte seg i søvn. Punktum.

Jeg tror ikke de hadde sagt det samme om de hadde vært i min situasjon, derfor trekker jeg det frem for å nyansere og for at kanskje folk får øynene opp for at ikke alle situasjoner er like.

Da ble det litt mer nyansert ja med det siste du skriver
Allikevel velger jeg å tro de fleste tar et bevisst valg begge deler, ikke fordi de har feilet eller bevisst driter i at barnet får mindre søvn.